FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset, Lampeland Møtedato: TORSDAG 21.06.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 26/12 Meldinger, 21.juni 2012 PS 27/12 Kontrollutvalgets årsrapport 2012 Thomas Fosen PS 28/12 Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Thomas Fosen PS 29/12 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Thomas Fosen PS 30/12 Tertialrapport 1-2012 - budsjettjusteringer Jon Olav Berget PS 31/12 Nye vegnavn i Flesberg Anne Berit Ravnås PS 32/12 Flyktningplan for Flesberg og Rollag kommuner. Tom Roger Svendsrud PS 33/12 Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort g.nr.43 Egil Langgård b.nr. 3. PS 34/12 Delegasjon av saker som gjelder jakt og fangst Gunnar Grette (viltloven) PS 35/12 Felles barneverntjeneste i Numedal Sondre Kosmo Paulsen PS 36/12 Forslag til justering av SFO-vedtektene Anne Hay Simensen PS 37/12 Borgarting lagmannsrett - valg av meddommere Thomas Fosen 2013-2016 PS 38/12 Kongsberg tingrett - valg av meddommere 2013 - Thomas Fosen 2016 PS 39/12 Valg av jordskiftemeddommere 2013-2016 Thomas Fosen
FLESBERG KOMMUNE Meldinger, 21.juni 2012 Lampeland 13.06.2012 Arkiv Saksmappe 2012/65 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 21.06.2012 26/12 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: Saksopplysninger: a) Utskrift av protokoll kommunestyremøte 10.mai 2012 b) Skatteinngang for mai 2012: kr. 10.819.811, 57. Vurdering:
FLESBERG KOMMUNE Kontrollutvalgets årsrapport 2012 Lampeland 13.06.2012 Arkiv 210 Saksmappe 2012/438 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 21.06.2012 27/12 Kontrollutvalgets anbefaling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport om virksomheten i 2011 til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet i møte 23.mai 2012, sak 10/12 kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Saksutredning: I samsvar med etablert praksis legger kontrollutvalget å legge fram en årlig melding om hvordan oppdraget som kontroll- og tilsynsmyndighet er utført. Sekretariatet har laget et utkast til rapport som legges fram til drøfting. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget drøftet utkastet til årsrapport for 2011 og vedtok at den oversendes til kommunestyret for endelig behandling. Enstemmig innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport om virksomheten i 2011 til orientering.
FLESBERG KOMMUNE Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Lampeland 13.06.2012 Arkiv 144 Saksmappe 2012/439 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 21.06.2012 28/12 Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer i planen dersom dette etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Vedlegg: 1. Utskrift av møtebok 23.mai, sal 17/12- kontrollutvalget 2. Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandler i møte 23.mai 2012, sak 17/12 Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015. Det vises her til kontrollutvalgets utskrift av møtebok for nærmere saksopplysninger og vurdering. Vurdering:
FLESBERG KOMMUNE Plan for selskapskontroll 2012-2015 Lampeland 13.06.2012 Arkiv 216 Saksmappe 2012/440 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 21.06.2012 29/12 Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar Plan for selskapskontroll i Flesberg kommune 2012-2015. Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer i planen dersom dette etter kontrollutvalgets mening er nødvendig. Vedlegg: 1. Uskrift av kontrollutvalgets møtebok, 23.5.12, sak 18/12. 2. Plan for selskapskontroll 2012-2015. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet sak om Plan for selskapskontroll i Flesberg kommune i møte 23.mai 2012, sak 18/12. Det vises til kontrollutvalgets møtebok for nærmere saksopplysninger og vurdering. Vurdering:
FLESBERG KOMMUNE Tertialrapport 1-2012 - budsjettjusteringer Lampeland 23.05.2012 Arkiv 153 Saksmappe 2012/396 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 06.06.2012 10/12 kommunestyret 21.06.2012 30/12 Rådmannens anbefaling: 1. Rapporten for 1. tertial 2012 tas til etterretning. 2. Omdisponering i investeringsbudsjettet: a. Prosjekt 818 dusj og garderobeanlegg på brannstasjonen reduseres med 450.000 kroner. b. Innkjøp av bekledning 400.000 kroner c. Kurs/opplæring (First Responder) for mannskapene i FBV 50.000 kroner overføres driftsbudsjettet. Behandling i formannskapet 06.06.2012: Økonomisjef Anne Rudi var tilstede. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 06.06.2012: 1. Rapporten for 1. tertial 2012 tas til etterretning. 2. Omdisponering i investeringsbudsjettet: Vedlegg: a. Prosjekt 818 dusj og garderobeanlegg på brannstasjonen reduseres med 450.000 kroner. b. Innkjøp av bekledning 400.000 kroner c. Kurs/opplæring (First Responder) for mannskapene i FBV 50.000 kroner overføres driftsbudsjettet. Tertialrapport 1-2012 Saksopplysninger: Driftsregnskap Skatteinngang 2012 er anslått til 55,5 millioner kroner. Flesberg kommune har reduksjon i skatteinngangen med 1,7 % pr. 1. mai i forhold til samme tidspunkt i fjor, mens kommunene på landsbasis har økning på 2 %. Det knytter seg spenning til om skatteinngangen tar seg opp igjen i mai måned. Redusert skatteinngang vil bli kompensert med 60 % gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet.
I revidert nasjonalbudsjett 2012 er skatteinngangen oppjustert på årsbasis til 4,5 % for landet og 4,2 % for Flesberg kommune. Det vil si at nytt skatteanslag for Flesberg er på 56,5 millioner kroner som er en økning på 1 million kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2012. Rådmannen foreslår ikke endringer i budsjettanslaget på skatteinntekter nå, siden skatteinngangen pr. 1. tertial ligger under opprinnelig anslag for 2012, og fordi det ikke er budsjettert med buffer i form av positivt netto driftsresultat i 2012. Pr. 1. tertial har etatene samlet positivt avvik i driftsregnskapet. Avvik kan framkomme ved at inn- eller utbetalinger skjer på tidspunkt som ikke er fanget opp i periodiseringen av budsjettet, eller ved reelt mer- eller mindreforbruk. Det vises for øvrig til etatenes kommentarer til avvikene i rapporten. Kommentarene viser også at det er til dels store utfordringer innen enkelte etater. Investeringsregnskap Kommunen har total investeringsramme på 12,3 millioner kroner i 2012. Dette fordeler seg med 6 millioner som er overført fra 2011 og 6,3 millioner kroner i opprinnelig budsjett 2012. Investeringene finansieres ved bruk av låneopptak på 11,5 millioner kroner, og bruk av egne midler på 0,8 millioner kroner. Pr. 30.04 er det brukt 0,9 millioner kroner i investeringsregnskapet. Det bes om at bevilget midler på 500.000 kroner til dusj og garderobeanlegg på brannstasjonen omdisponeres til innkjøp av brannkledning, kurs og opplæring (First Responder) for mannskapene i FBV og prosjektering i egenregi av dusj og garderobe. Viser til egen oversikt med kommentarer på investeringsprosjektene fra side 23 i rapporten. Sykefravær Totalt sykefravær de 4 første månedene i år har økt fra 7,47 % til 9,38 % sammenliknet med de samme månedene i 2011. De største fraværene finner vi innen Helse- og omsorgsetaten og NAV-Numedal som har henholdsvis 14,7 og 15,67 % sykefravær pr. 30. april 2012. Vurdering: Det vises til rapporten. Side 7 av 33
FLESBERG KOMMUNE Nye vegnavn i Flesberg Lampeland 15.05.2012 Arkiv L32 Saksmappe 2011/63 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Knut Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012 10/12 kommunestyret 21.06.2012 31/12 Rådmannens anbefaling: Navneutvalgets forslag til vegnavn, slik de framkommer i kolonnen Forslag til vedtak i vedlagte sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser, vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Skrivemåten på grendenavnet Østskaugen vedtas i henhold til Lov om stadnavn 5. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: Saksbehandler Knut Letmolie var tilstede og orienterte og han ble invitert til å gjøre det samme på kommunestyremøte 21.juni. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: Navneutvalgets forslag til vegnavn, slik de framkommer i kolonnen Forslag til vedtak i vedlagte sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser, vedtas med hjemmel i matrikkellovens 21. Skrivemåten på grendenavnet Østskaugen vedtas i henhold til Lov om stadnavn 5. Vedlegg: Sammenstilling av navneforslag og høringsuttalelser. Høringsdokumentene og høringsuttalelser vil i sin helhet være tilgjengelig på partienes gruppemøter. Høringsdokumentene finnes og på www.flesberg.kommune.no Saksopplysninger: I henhold til Lov om Eiendomsregistrering ( Matrikkelloven) er kommunen adressemyndighet. Kommunen har ansvar for adressetildeling, da inkludert navnsetting og skilting av vegnavn på både offentlige og private veger. Det er to typer adresser som kan brukes: Matrikkeladresse - Er lik gnr/bnr/fnr på eiendommen bygget står på. Vegadresse Består av et vegnavn samt husnummer.
I Flesberg har kun boliger i boligfeltene vegadresse, resten av boligene, fritidsboligene, kontorbygg, industribygg, institusjoner osv. har matrikkeladresse. I forarbeidene til Matrikkelloven er det gitt sterke signaler om at matrikkeladresser skal fases ut, alle adresseverdige bygg skal nå få vegadresser. Statens kartverk følger opp dette, med kurs og veiledning til kommunene. Navnsetting av veger er første det av overgangen fra matrikkeladresser til vegadresser. Navneutvalget, (heretter NU) som ble opprettet av kommunestyret i sak 7/2011, kommer nå med forslag til vegnavn på alle veger i bygda der det er bygg som trenger adresse. Hytteområdene på Blefjell er ikke tatt med i denne omgang. I sitt forslag har NU i hovedsak tatt utgangspunkt i lokale navn, eks. navn på vegen som er i daglig bruk, bruksnavn, områdenavn. Det er gjort en vurdering på om den aktuelle veg har behov for eget navn, eller om de adresseverdige bygg på vegen kan adresseres direkte til hovedvegen. Ut i fra tilråding fra Statens kartverk har veger med fire eller flere adresseverdige bygg fått eget vegnavn. Det er gjort unntak fra denne rettledningen, eksempelvis der vegen er ekstra lang. Navneforslaga er lagt ut på høring med to måneders frist for å komme med høringsuttalelser. Lokale lag og foreninger, samt Statens navnekonsulenttjeneste er tilskrevet direkte i forbindelse med høringen. NU har etter høringen utarbeidet sitt endelige forslag til vegnavn. Selve vegnavnet vedtas av kommunen med hjemmel i Matrikkelloven. Når det gjelder skrivemåte på vegnavnet, følger denne reglene i Lov om Stadnavn. De betyr at kommunen ikke står fritt til å velge skrivemåte på vegnavn der et bruksnavn eller grendenavn utgjør en del av vegnavnet. Da må vedtatt skrivemåte av bruksnavnet/grendenavnet følges. På grunn av dette må vi utsette vedtak på en del vegnavn. Dette framkommer i sammenstillinga av forslag og høringsuttalelser. Dersom det gjøres vedtak på andre navn enn de som er foreslått fra navneutvalget, må Stednavntjenesten gi sin tilråing før navnet kan tas i bruk. Avvik fra stedsnavntjenesten sin tilråing kan påklages av Statens Kartverk. Vurdering: NU har i sitt forslag i all hovedsak tatt utgangspunkt i navn som er i bruk på den aktuelle veg, eller navn i området rundt vegen, eksempelvis navn på gårdsbruk vegen betjener. Adressenavnet bør følge lokal navneskikk, skal være lett å oppfatte, lokaliserende, ikke støtende. Etter navneutvalgets mening oppfyller de foreslåtte navn disse retningslinjer. Når det gjelder skrivemåte har NU tatt utgangspunkt i uttale av navnet på Flesbergmål. Utvalget foreslår en videreføring av forma veg, da det er denne forma som er brukt i Flesberg der vi har vegnavn allerede. veg er etter utvalgets mening den normerte skrivemåte som beskriver flesbergmålets uttale, veig, best. NU har i mange tilfeller tatt høringsuttalelsene til følge, men ikke i alle tilfeller. Mange av disse tilfellene gjelder ønsket skrivemåte på bruksnavn som ikke samsvarer med vedtatt form. Heller ikke alle tilråinger fra Stedsnavntjenesten er tatt til følge av NU, dette gjelder som oftest normeringer av skrivemåte. Vil til slutt nevne muligheten eier av gårdsbruk har til å kreve bruksnavnet som adressetilleggsnavn, slik at bruksnavnet ikke går ut av bruk. Eksempelvis: Eiendommen Nord - Letmolia får etter dette forslaget til vegnavn adressen Østskaugen yyy. Eier kan da kreve å få godkjent form av bruksnavnet med i adressen som adressetilleggsnavn. Adressen min blir da: Knut Letmolie Nord - Letmolia Østskaugen yyy 3624 Lyngdal Side 9 av 33
FLESBERG KOMMUNE Flyktningplan for Flesberg og Rollag kommuner. Lampeland 21.05.2012 Arkiv F30 Saksmappe 2011/776 Avd Flyktningekonsulenten Saksbehandler Sofie Skjold Skrudland MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012 13/12 kommunestyret 21.06.2012 32/12 Rådmannens anbefaling: De framlagte forslag til flyktningplan for Flesberg og Rollag flyktningtjeneste vedtas som grunnlag for flyktningtjenestens arbeid. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: Flyktningekonsulent Sofie Skjold Skrudland var tilstede og orienterte og svarte på spørsmål. Repr. Tom Roger Svendsrud, H, la fram følgende forslag til endring av punkt 9 førerkort i Flyktningetjenestens rutiner : Første forutsetning for å kunne ha nytte av føreropplæring er at språkkunnskapene er gode nok til at en har nytte av opplæringen. Øvelseskjøring er avhengig av at elev og lærer forstår hverandre godt, det kan ikke brukes tolk. Kommunene kan legge til rette for gjennomføring av trafikalt grunnkurs ved skolen til samme redusert pris som skolens elever har. Dvs. ca halve pris3en av hva en vanlig trafikkskole tar. Kommunene er behjelpelig med å finne personer som er villige til å drive øvelseskjøring. Og dekker kjøreutgiftene etter statens regulativer fr kjøring i arbeid, pt. 3,90 kr/km. Kjøp og drift av bil må den enkelte person/familie anskaffe med egne midler, men kommunene kan også være behjelpelige med det praktiske arbeidet rundt anskaffelsen. Det skal være likestilling også når det gjelder mulighet for å kjøre bil. Denne ordningen kan også vedtas for andre innbyggere om ønskelig. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med repr. Svendsruds endring i pkt. 9 førerkort. Repr. Ingunn Garås, Sp, la fram følgende nytt pkt. 2: En mottakssentral for møbler, utstyr, klær osv. vurderes etablert i kommunen Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garås sitt tilleggsforslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: 1. De framlagte forslag til flyktningplan for Flesberg og Rollag flyktningtjeneste vedtas som grunnlag for flyktningtjenestens arbeid inkl. endring av punkt 9 førerkort i Flyktningetjenestens rutiner :
Første forutsetning for å kunne ha nytte av føreropplæring er at språkkunnskapene er gode nok til at en har nytte av opplæringen. Øvelseskjøring er avhengig av at elev og lærer forstår hverandre godt, det kan ikke brukes tolk. Kommunene kan legge til rette for gjennomføring av trafikalt grunnkurs ved skolen til samme redusert pris som skolens elever har. Dvs. ca halve pris3en av hva en vanlig trafikkskole tar. Kommunene er behjelpelig med å finne personer som er villige til å drive øvelseskjøring. Og dekker kjøreutgiftene etter statens regulativer fr kjøring i arbeid, pt. 3,90 kr/km. Kjøp og drift av bil må den enkelte person/familie anskaffe med egne midler, men kommunene kan også være behjelpelige med det praktiske arbeidet rundt anskaffelsen. Det skal være likestilling også når det gjelder mulighet for å kjøre bil. Denne ordningen kan også vedtas for andre innbyggere om ønskelig. 2. En mottakssentral for møbler, utstyr, klær osv. vurderes etablert i kommunen. Vedlegg: Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Flesberg og Rollag kommuner. Retningslinjer ved bosetting og etablering av flyktninger. Flyktningtjenestens rutiner. Saksopplysninger: Det er nå tre år siden det ble vedtatt ny bosetting av flyktninger i Flesberg Kommune, og Flesberg flyktningtjeneste ble etablert. For et år siden ble det bosatt flyktninger i Rollag kommune, og flyktningtjenesten ble utvidet til også å omfatte Rollag. Arbeidet har vært drevet etter lover, forskrifter og føringer gitt fra staten og IMDi, Integrerings- og mangfolddirektoratet, og tidligere planer vedtatt i Flesberg og Rollag kommuner. Ved behov har nabokommunene blitt kontaktet, for føringer og felles praksis. Forslag til flyktningplan ble utarbeidet i oktober 2011 og sendt på høring i kommunene. Det har siden ikke vært kapasitet i flyktningtjenesten til å fortsette arbeidet. Det har ført til at forslaget har blitt prøvd ut i praksis, og blitt justert. Dette gjelder særlig punkta om ytelser ved familieinnvandring og flytting fra bofellesskap til egen bolig. Her har Nore og Uvdals praksis blitt lagt til grunn. Reglene er alt tatt i bruk, og har vært svært nyttige, diskusjonene har vært harde. Det er utarbeidet tre ulike plandokument. Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Flesberg og Rollag kommuner ses som grunnlag for arbeidet, og setter opp fordeling av de ulike etater og enheters deltakelse i arbeidet rundt bosetting og integrering. Her er også tatt inn oversikt over UDI (Utlendingsdirektoratet) og IMDi sine temahefter med god, men enkel veiledning på mange områder. Innledningen, sidene 3 7 er ny. Fordeling av ansvar s 8-14 bygger på godt arbeid gjort i Rollag kommune før bosetting der. Retningslinjer ved bosetting og etablering av flyktninger. Her er det definert nivå på ytelser ved bosetting, eventuell etablering i egen leilighet og familieinnvandring. Retningslinjene bygger på tidligere retningslinjer fra begge kommunene. Flyktningtjenestens rutiner er intern oversikt over oppgaver. Det meste er tatt fra Rollags flyktningplan, men samlet i eget dokument. Side 11 av 33
Vurdering: Ved utsendelse av planen på høring høsten 2011 kom det inn tre uttalelser: Fra Rollag kommune ved Else Berit Grette og Randi Halvorsen. Dette var en grundig gjennomgang og forslag til endring av planen, for å gjøre den enklere. I møte mellom saksbehandler og Else Berit Grette ble noe av endringene fulgt, andre ble forkastet. Flyktningtjenesten vil ha med tankene om Empowerment, hjelp til selvhjelp og ansvar for eget liv som grunnlag for arbeidet. Erfaringer fra samarbeid med andre instanser i kommunen syner at det er nødvendig grunnlag for alle. Fra Flesberg kommune kom to svar, Svein Foss ga full tilslutning til planen, og Anneline Mjøseng hadde konstruktive innspill til layout på planen. Ser en på Retningslinjer ved bosetting og etablering av flyktninger, kan en som er avhengig av ytelser fra NAV ved etablering si at dette er mye mer enn en vanligvis får. En deltaker vil si at det er alt for lite en må være lik andre og ha alt nytt, og få stor flatskjerm. Skal alt kjøpes brukt kreves stor innsats av tilsatte, tar en med lønn og kjøregodtgjøring blir det dyrt. Å få alt nytt lager mye for stor forskjell på etablering gjennom NAV og Flyktningtjenesten. Vi prøver å legge oss et sted midt mellom. Deltakerne i introduksjonsprogrammet venter spent på behandling av forslaget til hjelp til førerkort i Retningslinjer ved bosetting og etablering av flyktninger, s 4. I Nore og Uvdal får deltakere betalt førerkort. Gjennomføring av dette i Rollag og Flesberg kommuner ville føre til stor forskjellsbehandling mot andre som tar førerkort. Men skal en bli boende i Flesberg og Rollag er det å disponere bil for de fleste en forutsening. Det foreslås derfor en ordning som kan vedtas å gjelde flere, og som har forutsetning om at en må kunne spare penger. En slik gulrot kan mange trenge. Sparer en over tid til halve førerkortet, yter kommunen resten. Halvparten ytes som lån, resten som tilskudd. Maksimalt tilskudd fra kommunen er 7 500. Det samme kan ytes som lån. Side 12 av 33
FLESBERG KOMMUNE Søknad om konsesjon for oppdrett av hjort g.nr.43 b.nr. 3. Lampeland 21.05.2012 Arkiv V46 Saksmappe 2010/332 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012 26/12 kommunestyret 21.06.2012 33/12 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune ser det som positivt at det satses på ny næringsutvikling innen landbruket i kommunen, og innvilger søknaden om konsesjon for oppdrett av hjort på Bakkerud gård, gnr.43/3, på følgende vilkår: Produksjonen begrenses oppad til 18 mordyrenheter, slik den er definert i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter, men skal i en oppstartsfase være betydelig mindre for å sikre bærekraftig drift. Hegnet plasseres mest mulig estetisk i landskapet, og skal ellers tilfredsstille forskriftens krav til inngjerding, dvs minimum gjerdehøyde 2,4 meter. I tillegg skal gjerde utstyres med strømtråd på toppen for sikring mot gaupe, slik beskrevet i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter. Det etableres sikre drikkevannskilder som dekker dyrenes behov i alle innhegninger. Bygging av permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr skal godkjennes av Mattilsynet og Flesberg kommunes tekniske etat. Eier plikter å følge forskriftens krav, herunder meldeplikt ved rømming, innfanging av rømte dyr, og fjerning av anlegget ved evt.opphør av driften. Opplegg og rutiner i forbindelse med slakting må avklares med Mattilsynet i god tid. Merking av hjort skal skje i henhold til merkeforskriften, med tilhørende dyreholdjournal. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012: Flesberg kommune ser det som positivt at det satses på ny næringsutvikling innen landbruket i kommunen, og innvilger søknaden om konsesjon for oppdrett av hjort på Bakkerud gård, gnr.43/3, på følgende vilkår: Produksjonen begrenses oppad til 18 mordyrenheter, slik den er definert i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter, men skal i en oppstartsfase være betydelig mindre for å sikre bærekraftig drift. Hegnet plasseres mest mulig estetisk i landskapet, og skal ellers tilfredsstille forskriftens krav til inngjerding, dvs minimum gjerdehøyde 2,4 meter. I tillegg skal gjerde utstyres
med strømtråd på toppen for sikring mot gaupe, slik beskrevet i rapporten fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter. Det etableres sikre drikkevannskilder som dekker dyrenes behov i alle innhegninger. Bygging av permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr skal godkjennes av Mattilsynet og Flesberg kommunes tekniske etat. Eier plikter å følge forskriftens krav, herunder meldeplikt ved rømming, innfanging av rømte dyr, og fjerning av anlegget ved evt.opphør av driften. Opplegg og rutiner i forbindelse med slakting må avklares med Mattilsynet i god tid. Merking av hjort skal skje i henhold til merkeforskriften, med tilhørende dyreholdjournal. Saksopplysninger: Egil Dokken søker i brev av 10.05.10 om konsesjon for oppdrett av hjort på Bakkerud gård i Flesberg, med opplysninger om planene for oppdrettet. I tillegg følger en rapport av 25.07.2006, fra Stiftelsen Norsk Hjortesenter ved Ivar Lien. Rapporten gir et utfyllende bilde av området planlagt for inngjerding, en vurdering av områdets skikkethet for hjorteoppdrett,og til slutt en tilrådning. Søker har vært på kurs i hjorteoppdrett, arrangert av Stiftelsen Norsk Hjortesenter. Han gir følgende begrunnelse for søknaden: På Nordre Bakkerud drives i dag kun med kornproduksjon. Et hjorteoppdrett vil i tillegg til å produsere kjøtt være velegnet til å opprettholde et kulturlandskap på gården. Foredlet hjortekjøtt er etterspurt, og vi tror det vil være en økonomisk forsvarlig investering. Vi ser også et potensiale i å bruke gården som pedagogisk arena, hvor man kan ha nærkontakt med dyr i et naturlig miljø. Oppdrettets areal befinner seg i sin helhet på gnr.43 bnr.3 i Flesberg. Eneste bruksrett som berøres er at arealet inngår i et elgvald. Utover dette er det ingen bruksretter, festeavtaler eller lignende som berøres av etableringen. Området som planlegges inngjerdet er i dag et lite brukt område, og det avskjærer ingen ferdselsårer som er i bruk. Det er heller ikke registrert truede/sårbare arter eller spesielle kulturminner innenfor området. Det er planlagt å gjerde inn totalt ca115 da, hvorav 25 da innmark. Deler av arealet har tidligere vært dyrka mark, og kan om ønskelig ryddes for å øke beitetilgangen. Iflg.ekspertisen skal dette kunne dekke energibehovet for inntil 18 mordyrenheter (hjortekoller med ungdyr, kalver og bukker) i beitesesongen. Gården har i tillegg dyrka areal mellom FV 40 og Lågen som kan nyttes til produksjon av tilleggsfor og vinterfor. Besetningen skal bygges opp over 4-5 år, og planen er å kjøpe 6-7 drektige koller, samt 1 bukk fra etablert oppdretter. Videre skal oppdrettet bygges opp mot 18 mordyrenheter. Hegnets yttergjerde vil bestå av viltgjerde på 2,4 m, med en topptråd med alarmfunksjon slik at eventuelle uhell oppdages raskt. Innmarka er planlagt inndelt i 2 mindre avdelinger slik at det blir mulig å skille ulike grupper og drive effektivt beiteskifte og parasittbehandling. Utmarka er også planlagt inndelt i to fold for vekselsvis la arealet få noe beite-hvile. I det innhegnede området er det planlagt et permanent fangst- og håndteringsanlegg på ca 40 kvm, med mulighet for innfanging, sortering og eventuell oppstalling av grupper eller enkeltindivider. Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt av 15.02.1999, gir kommunen ansvar for konsesjonsbehandling av søknader om oppdrett av hjort, dådyr, elg, rådyr og villsvin. Søknaden er sendt på høring til div.offentlige instanser og til de nærmeste naboer, samt grunneierlag, og vi har mottatt 2 uttalelser: Fylkesmannen i Buskerud har ingen vesentlige merknader til søknaden, men forutsetter at friluftsinteresser ikke blir nevneverdig berørt, samt at naturlige trekkveier for vilt ikke blokkeres og at gjerdene er av slik beskaffenhet at de hindrer dyr å rømme, samt hindrer ville dyr å komme inn i hegnet. Fylkesmannen savner imidlertid en noe mer utfyllende Side 14 av 33
søknad i tillegg til rapporten fra Norsk Hjortesenter, herunder behov for eventuelle faste anlegg ut over gjerder, og om hvordan livdyr tenkes anskaffet. Fylkesmannen ber også kommunen vurdere inngjerdingen i forhold til største potensielle snødybde, og vurdere vilkår som sikrer viltlevende dyr, spesielt rovdyr, å ikke komme inn i hegnet. Kommunen bør i tillegg vurdere hvilke allmenne interesser som berøres av tiltaket, spesielt som leveområde for vilt, og annet biologisk mangfold, samt friluftsliv og allmenn ferdsel for øvrig. Mattilsynet understreker at hjorteoppdrett er en driftsform som baserer seg på hold av relativt sett lite domestiserte dyr i innhegning. Dette krever at det er tilstrekkelig areal pr dyr, og tilfredsstillende muligheter for å følge sine instinkter når det gjelder fluktmuligheter og søke ly mot ugunstige værforhold.o.l. Dyreholder skal sikre at for, beite og vann er av god kvalitet, og dekker dyrenes behov for næring og væske, og fremmer god helse og velferd. Opplegg og rutiner i forbindelse med slakting må avklares i detalj med Mattilsynet før slaktingen tar til, samt at merking av hjort skal skje i henhold til merkeforskriften. For å oppfylle kravene i denne forskriften er det avgjørende å kunne foreta trygg innfanging av dyr, og det bør vurderes å oppføre en sluse som benyttes i forbindelse med dette. Mattilsynet konkluderer til slutt med at de er positive til planene om hjorteoppdrett på Nordre Bakkerud i Flesberg, og at forholdene ligger godt til rette for å finne gode løsninger. Vurdering: Den generelle utviklingen i landbruket gjør at det er viktig å se seg om etter nye driftsformer, og sentrale myndigheter oppfordrer sterkt til satsing på nisjeproduksjon og lokale produkter. Etablering av hjortehegn må selvsagt følge de bestemmelser som ligger i forskriften om oppdrett av vilt i innhegnet område. Når anlegget kommer i drift vil også andre lover og bestemmelser gjelde for å ivareta dyrevernmessige, veterinærmedisinske og andre landbruksfaglige hensyn. Oppdrettsvirksomheten og kjøttproduksjonen skal skje i samsvar med aktuelle lover og bestemmelser, blant annet må hus og innredninger for slakting/omsetning godkjennes av Mattilsynet og av kommunens tekniske etat. Høringsuttalelsene er i hovedsak positive til planene, men ønsker litt mer konkretisert på gjerdehøyde, og anskaffelse av dyr. Søker har konkretisert dette med konkret plan for innkjøp av livdyr hos etablert oppdretter, og gjerdehøyde samt strømførende ledninger etter anbefalinger i rapporten fra Norsk Hjortesenter. Søker ønsker å starte med et lågt dyretall, og vurdere omfanget etter hvert. Dyr som har god plass og trives, gir best økonomi og trivelig produksjon. Etter hvert som en vinner erfaring, kan dyretallet forsiktig økes. Når forutsetningene som følger av rådmannens anbefaling følges, bør en produksjon på opptil 18 mordyrenheter på Nordre Bakkerud gård kunne godkjennes. En annen forutsetning må være at det etableres rikelig og godt drikkevann i alle innhegninger. Videre må bygging av et permanent fangst- og håndteringsanlegg for sortering og behandling av sjuke dyr planlegges i nær kontakt med Mattilsynet. Vilt som har rømt fra innhegning er å betrakte som viltlevende, og kan felles i ordinær jakt. Eieren har likevel både rett og plikt til å fange inn merkede, rømte individer under 5 km fra hegnet, innen 1 måned etter rømming. Rømming skal meldes til kommunen umiddelbart. Det samme gjelder innfanging av rømte dyr. Ved et eventuelt opphør av hjorteoppdrettet, plikter eier å melde fra til kommunen innen 3 måneder. Eier er da pålagt å fjerne alle gjerder og anlegg innen en bestemt frist. Vurderinger etter naturmangfoldlovens. 8-12: 8 om kunnskapsgrunnlag. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier ved gjennomsøking i databasen Kilden hos Skog og landskap. Det er ikke MiS-registreringer i eller ved traseen for innhegningen, ei heller viltregistreringer eller sjeldne naturtyper. Kommunen vurderer at kravene tilkunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter 8. 9. Føre var prinsippet. Vurdert til å få mindre betydning ut fra at det ikke er registrert Side 15 av 33
forekomster i forbindelse med registreringer nevnt under 8. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Ingen av tiltakene vurderes å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Et tiltak som det omsøkes om regnes som forsvarlig. Det er positivt at det satses på ny næringsutvikling i kommunen. En kan ikke se at den planlagte etableringen av hjorteoppdrett på Nordre Bakkerud gård har noen negative konsekvenser av betydning for den ville hjorteviltstamma eller for gaupebestanden i kommunen. Heller ikke for det biologiske mangfold eller for andre samfunnsinteresser. Søknaden bør derfor innvilges på de vilkår som er nevnt ovenfor. Side 16 av 33
FLESBERG KOMMUNE Delegasjon av saker som gjelder jakt og fangst (viltloven) Lampeland 22.05.2012 Arkiv 044 Saksmappe 2012/381 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012 20/12 kommunestyret 21.06.2012 34/12 Rådmannens anbefaling: Rådmannen delegeres myndighet til å behandle og fatte vedtak på følgende områder innenfor Viltloven og Naturmangfoldloven: Lov om jakt og fangst av vilt 37,38,48 (viltloven) 29.05.81 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og Hele forskriften bever 22.03.02 Forskrift om viltarter som gjør skade IIB 01.09.97 Forskrift om kommunale viltfond og Hele forskriften fellingsavgift for elg og hjort 23.05.01 Forskrift om forvaltning av hjortevilt Hele forskriften 10.02.12. Forskrift om jakt- og fangsttider samt Hele forskriften sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 av 01.03.12. Lov om forvaltning av naturens mangfold 19.06.09 Ny, aktuell var tidligere hjemlet i viltloven 18b, skadefelling av hjortevilt og bever. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs 05.06.2012: Rådmannen delegeres myndighet til å behandle og fatte vedtak på følgende områder innenfor Viltloven og Naturmangfoldloven: Lov om jakt og fangst av vilt 37,38,48 (viltloven) 29.05.81 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og Hele forskriften bever 22.03.02 Forskrift om viltarter som gjør skade IIB 01.09.97 Forskrift om kommunale viltfond og Hele forskriften fellingsavgift for elg og hjort 23.05.01 Forskrift om forvaltning av hjortevilt Hele forskriften 10.02.12. Forskrift om jakt- og fangsttider samt Hele forskriften
sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 av 01.03.12. Lov om forvaltning av naturens mangfold 19.06.09 Vedlegg: Ny, aktuell var tidligere hjemlet i viltloven 18b, skadefelling av hjortevilt og bever. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte 13.12.07, under sak 78/07, å legge ned Utmarksutvalgets oppgaver og overføre disse oppgavene til komiteen for Næring og ressurs. Utmarksutvalgets arbeidsoppgaver var de samme som i tidligere tider ble ivaretatt av viltnemnd og innlandsfiskenemnd. Etter avviklingen av politisk utvalg på dette området har i praksis sakene blitt behandlet delegert. Det er imidlertid ønskelig å få dette formelt ordnet. Følgende områder under Viltloven, og Naturmangfoldloven foreslås derfor delegert fra kommunestyret til rådmannen i Flesberg kommune: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 29.05.81 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 22.03.02 Forskrift om viltarter som gjør skade 01.09.97 Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 23.05.01 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 10.02.12. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 av 01.03.12. Lov om forvaltning av naturens mangfold 19.06.09 Ny, aktuell var tidligere hjemlet i viltloven 37,38,48 Hele forskriften IIB Hele forskriften Hele forskriften Hele forskriften 18b, skadefelling av hjortevilt og bever. Vurdering: Rådmannen har ikke foretatt andre vurderinger enn at man formelt bør få denne delegasjonen i orden. Saksbehandlingsmessig hører disse sakene inn under ansvarsområdet til skogbrukssjefen, og i likhet med andre kommuner, så er det liten grad av politisk skjønn knyttet til håndteringen av disse sakene. Side 18 av 33
FLESBERG KOMMUNE Felles barneverntjeneste i Numedal Lampeland 23.05.2012 Arkiv 026 Saksmappe 2012/320 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012 14/12 administrasjonsutvalget 21.06.2012 3/12 kommunestyret 21.06.2012 35/12 Rådmannens anbefaling: 1. Det opprettes en interkommunal barneverntjeneste for de 3 kommunene i Numedal. Den organiseres i en vertskommunemodell i henhold til 28b i Kommuneloven. Nore og Uvdal kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner, vedtas. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner innenfor barnevernloven, vedtatt i kommunestyret 11.09.2008, 3. Kommunestyret ber rådmannen om å delegere oppgavene i henhold til pkt. B i vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Nore og Uvdal kommune. 4. Det opprettes en ny 100 % stilling innen den felles barneverntjenesten. Stillingen vil, i tillegg til det formelle fagansvaret for tjenesten også inkludere personal- og budsjettansvar. Stillingen må samtidig være en nødvendig styrking av den totale saksbehandlerressursen i Numedal. Utgiftene for 2012 dekkes over disposisjonsfond, og innarbeides i økonomiplan fra 2013. 5. Fordeling av kostnader: I. Utgifter til driften av barneverntjenesten (lønnsutgifter, transport, kurs m.m) fordeles slik: Nore og Uvdal kommune 40% Rollag kommune 20% Flesberg kommune 40 % II. Utgifter til tiltak i og utenfor hjemmet, inkl. juridisk bistand og konsulentbistand: Nore og Uvdal kommune betaler utgiftene etter faktisk forbruk Flesberg og Rollag kommuner viderefører nåværende modell med en 60/40 fordeling. 6. I etterkant av opprettelsen av en felles barneverntjeneste må man få avklart flere momenter som belyses i rapporten, blant annet: a) Felles saksbehandlingssystem b) Barnevernvakt c) Behov for tjenestebiler
d) Ansettelsesforhold Alle ansettelsesforhold for barneverntjenesten overføres til, og ivaretas av, Nore og Uvdal kommune. Arbeidsgiveransvarlig er kommunestyret i Nore og Uvdal kommune. Ansatte, ved oppstart av samarbeidet i felles barneverntjeneste, beholder de samme rettigheter i sin opprinnelige arbeidsgiverkommune som de hadde ved overgang til prosjektperioden. Dette gjelder både hvis den ansattes opprinnelige arbeidsgiverkommune trer ut av samarbeidet, eller om samarbeidet opphører under/ved utløpet av prosjektperioden. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: 1. Det opprettes en interkommunal barneverntjeneste for de 3 kommunene i Numedal. Den organiseres i en vertskommunemodell i henhold til 28b i Kommuneloven. Nore og Uvdal kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner, vedtas. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner innenfor barnevernloven, vedtatt i kommunestyret 11.09.2008, 3. Kommunestyret ber rådmannen om å delegere oppgavene i henhold til pkt. B i vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Nore og Uvdal kommune. 4. Det opprettes en ny 100 % stilling innen den felles barneverntjenesten. Stillingen vil, i tillegg til det formelle fagansvaret for tjenesten også inkludere personal- og budsjettansvar. Stillingen må samtidig være en nødvendig styrking av den totale saksbehandlerressursen i Numedal. Utgiftene for 2012 dekkes over disposisjonsfond, og innarbeides i økonomiplan fra 2013. 5. Fordeling av kostnader: I. Utgifter til driften av barneverntjenesten (lønnsutgifter, transport, kurs m.m) fordeles slik: Nore og Uvdal kommune 40% Rollag kommune 20% Flesberg kommune 40 % II. Utgifter til tiltak i og utenfor hjemmet, inkl. juridisk bistand og konsulentbistand: Nore og Uvdal kommune betaler utgiftene etter faktisk forbruk Flesberg og Rollag kommuner viderefører nåværende modell med en 60/40 fordeling. 6. I etterkant av opprettelsen av en felles barneverntjeneste må man få avklart flere momenter som belyses i rapporten, blant annet: a) Felles saksbehandlingssystem b) Barnevernvakt c) Behov for tjenestebiler d) Ansettelsesforhold Alle ansettelsesforhold for barneverntjenesten overføres til, og ivaretas av, Nore og Uvdal kommune. Arbeidsgiveransvarlig er kommunestyret i Nore og Uvdal kommune. Ansatte, ved oppstart av samarbeidet i felles barneverntjeneste, beholder de samme rettigheter i sin opprinnelige arbeidsgiverkommune som de hadde ved overgang til prosjektperioden. Dette Side 20 av 33
gjelder både hvis den ansattes opprinnelige arbeidsgiverkommune trer ut av samarbeidet, eller om samarbeidet opphører under/ved utløpet av prosjektperioden. Vedlegg: Rapport Felles barnverntjeneste i Numedal Forslag til samarbeidsavtale Saksopplysninger: Pr. i dag er barneverntjenesten i Flesberg og Rollag organisert i et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b med Flesberg kommune som vertskommune. Tjenesten inngår i dag i NAV Numedal. I Nore og Uvdal er barneverntjenesten organisert i fagavdeling for helse, sosial og barneverntjenesten. Tjenestene har til sammen 6,7 årsverk (inkludert 2 årsverk opprettet med øremerkede midler, fra Fylkesmannen). 7 personer er ansatt i tjenesten. Disse skal betjene de tre kommunene med til sammen ca. 6500 innbyggere. Barneverntjenestene i Numedalskommunene er en del av barnevernsnettverket i Kongsbergregionen. Det ble gjennomført en mulighetsstudie i Kongsbergregionen i 2010 av Telemarksforskning (TF rapport 272). Her var en av konklusjonene å opprette et felles barnevern i hele Kongsbergregionen. Konklusjonene i rådmannsutvalget i Kongsbergregionen tidlig 2011 var at man foreløpig ikke ville gå videre med et foreslått prosjekt i forhold til felles barnevern i hele Kongsbergregionen jfr. mulighetsstudien fra Telemarksforskning. Numedalskommunene opprettet høsten 2011 en prosjektgruppe, med hovedmål å se på muligheten til en felles barneverntjeneste i Numedal for å kunne få et bærekraftig og framtidsrettet barnevern. Både ansatte og rådmenn har vært positive til dette prosjektet. Samtlige ansatte i barneverntjenestene i de 3 Numedalskommunene har deltatt i prosjektarbeidet, under ledelse av barnevernledere i Nore og Uvdal og Flesberg/Rollag. Alle aktuelle samarbeidspartnere har fått informasjon om prosjektet og har blitt forespurt om tilbakemeldinger. Rapporten av prosjektgruppen, med samtlige innspill fra samarbeidspartnere, vedlegges saken. Prosjektgruppen har tatt utgangspunktet i konklusjonen og anbefalingen fra mulighetsstudiet fra Telemarksforskning. Rapporten som prosjektgruppen har utarbeidet skisserer en sterk økning i antall barnevernssaker de senere år. Nore og Uvdal kommune hadde i snitt over en dobling i antall bekymringsmeldinger i 2011,antall omsorgsovertagelser er også nesten fordoblet i samme periode. Dette har selvsagt medført en betraktelig økning av arbeidsmengden innen barneverntjenesten. For Flesberg og Rollag er utviklingen tilsvarende med over 30 % økning i antall meldinger, økning i alvorlige saker og i antall plasseringer i en tjeneste som allerede over år har ligget langt over snittet i Buskerud på saker pr. saksbehandler. Tallgrunnlaget og økningene fremgår i tabellen: Forklaring av utviklingstall Rollag og 2010 2011 Flesberg (samlet) Antall gjennomgåtte meldinger 55 73 Avsluttede undersøkelser 41 44 Barn i tiltak (gjennomsnitt per år) 45 50 Side 21 av 33
Antall saker pr. stilling 37 39 Gj.snitt i Buskerud 22,7 Forklaring av utviklingstall Nore og 2010 2011 Uvdal Antall gjennomgåtte meldinger 10 29 Avsluttede undersøkelser 16 23 Barn i tiltak (gjennomsnitt per år) 24 30 Antall saker pr. stilling 17 24,5 Gj.snitt i Buskerud 22,7 Basert på Fylkesmannen i Buskeruds rapportering i 2012 I grunnlaget for å konkludere med en interkommunal barneverntjeneste i Numedal legges det i tillegg også stor vekt på de samtlige positive tilbakemeldingene alle samarbeidspartnerne uttaler til en interkommunal barneverntjeneste i Numedal. Rapporten trekker frem flere områder som kommunene må ta stilling til: 1. Opprettelse av en felles barneverntjeneste i Numedal; dokumentasjonen fra rapporten underbygger behovet for en større og mer robust tjeneste. Statlige føringer støtter dette og stimulerer til barneverntjenester med minimum 6 ansatte 2. Barneverntjenesten organiseres i en vertskommunemodell. Erfaringer med dagens organisering av barneverntjenesten i Nore og Uvdal viser seg å være en god modell for tverrfaglig samarbeid, både formelt og uformelt. Modellen har en stor grad av tilfredshet blant samarbeidspartnere; særlig den nære tilknytningen til helsestasjon for barn og unge trekkes frem som svært positiv. Nore og Uvdal kommune er villig til å ta på seg ansvaret som vertskommune, med de forpliktelsene dette innebærer, se forslag til samarbeidsavtale. 3. Behov og krav for en felles barnevernleder. Det vurderes at det er behov for å opprette en 100 % stilling innen den felles barneverntjenesten. Stillingen vil, i tillegg til det formelle fagansvaret for tjenesten, også inkludere personal- og budsjettansvar. Stillingen må samtidig være en nødvendig styrking av den totale saksbehandlerressursen i Numedal. 4. Fordeling av kostnader. Rollag og Flesberg kommuner har siden 2003 hatt en interkommunal barnverntjeneste. Man har fordelt utgiftene etter en 60/40 modell, og har hatt god erfaring med det. I de senere år har kommunene fått øremerkede midler til styrking av interkommunale stillinger, etter fordelingen: Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %. Rapporteringen av bruk av midlene følger denne fordelingen. Det foreslås dermed følgende: A. utgifter til driften av barneverntjenesten (lønnsutgifter, transport, kurs m.m) fordeles slik: Nore og Uvdal kommune 40% Rollag kommune 20% Flesberg kommune 40 % B. utgifter til tiltak, inkl. juridisk og konsulentbistand: Nore og Uvdal betaler utgiftene etter faktisk forbruk, Flesberg og Rollag viderefører nåværende modell med en 60/40 fordeling. 5. I etterkant av opprettelsen av en felles barneverntjeneste må man få avklart flere momenter som belyses i rapporten, blant annet: Side 22 av 33
Vurdering: a) Felles saksbehandlingssystem b) Barnevernvakt c) Behov for tjenestebiler d) Reforhandling av ansettelsesavtaler og arbeidsvilkår Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune går inn i den foreslåtte felles barneverntjenesten i Numedal. Det har vært en god prosess frem mot ferdig rapport med anbefalinger, og de ansatte har selv vært sterkt delaktige og ansvarlige for både fremdrift og resultat. I en tjeneste som er svært sårbar m.h.t. behov for riktig kompetanse, så er det etter rådmannens vurdering, svært viktig å få til en mer robust tjeneste. Dette oppnår man gjennom dette samarbeidet, og følgelig er det da heller ikke redegjort andre alternative løsninger. Man skal allikevel være oppmerksom på at tjenesten, også etter inngåelse av dette samarbeidet, fortsatt er relativt sett liten sett i forhold til kompleksitet og tyngden i saker. Likeledes vet man lite om fremtiden, utover at sakene neppe blir færre og lettere. Ei heller om barnevernet beholdes som en kommunal oppgave. Rådmannen vil derfor anbefale at man jobber videre i nettverkssamarbeide med de øvrige kommunene i Kongsbergregionen for å utvikle tjenesten. I dette arbeidet bør en også holde døren åpen for at flere kommuner på sikt kan vurderes inn i samarbeidet. Side 23 av 33
FLESBERG KOMMUNE Forslag til justering av SFO-vedtektene Lampeland 08.05.2012 Arkiv A22 Saksmappe 2012/358 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012 12/12 kommunestyret 21.06.2012 36/12 Rådmannens anbefaling: Forslag til endring av årlig åpningstid i skolefritidsordningen vedtas. Endringen trer i kraft 01.08.12. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: Repr. Ingunn Garås, Sp, gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring/tillegg: (i fet font): 8.2 Årlig åpningstid SFO er stengt 4 uker i juli, i romjula og påskeuka, samt 5 planleggingsdager i løpet av året, som sammenfaller med skolens planleggingsdager. Åpningstiden er kl. 07.15-16.45. Påmeldingsfristen opplyses i forkant av høst- og vinterferie. Barn som blir påmeldt etter fristen kan det ikke garanteres plass for. Ved færre en 10 påmeldte barn i feriene vurderes samarbeid med Flesberg barnehage, avdeling Lampeland. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garås sitt endringsforslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 05.06.2012: 8.2 Årlig åpningstid SFO er stengt 4 uker i juli, i romjula og påskeuka, samt 5 planleggingsdager i løpet av året, som sammenfaller med skolens planleggingsdager. Åpningstiden er kl. 07.15-16.45. Påmeldingsfristen opplyses i forkant av høst- og vinterferie. Barn som blir påmeldt etter fristen kan det ikke garanteres plass for. Ved færre en 10 påmeldte barn i feriene vurderes samarbeid med Flesberg barnehage, avdeling Lampeland. Saksopplysninger: Dagens vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) på Lampeland skole sier følgende om åpningstid: 8.2 Årlig åpningstid SFO er stengt 4 uker i juli, samt 5 planleggingsdager i løpet av året. SFO holder åpent i romjula og påskeuka hvis 10 barn eller flere trenger plass. Åpningstiden er kl. 07.15-16.45. Foreldre/foresatte må levere bindende påmelding til SFO-leder for de dagene i romjula og påskeuka de ønsker å benytte seg av SFO-tilbudet. Påmeldingsfristen
opplyses i forkant av hver ferie. Påmeldinger som blir levert etter fristen, er ikke garantert å få plass i den aktuelle ferien. Erfaring viser at få barn meldes på til SFO i romjula og påskeuka. I tillegg har det vist seg at flere barn som er påmeldt til ordningen disse dagene, faktisk ikke har møtt fram de aktuelle dagene. Dette har ført til at skolen ved flere anledninger har hatt for stor bemanning og høyere lønnsutgifter enn nødvendig. Ut fra disse erfaringene og krav om innsparing av lønnsutgifter på SFO/ferieavvikling foreslås det å endre åpningstiden i SFO. En har følgende forslag til åpningstid i skolefritidsordningen fra 01.08.12: 8.2 Årlig åpningstid SFO er stengt 4 uker i juli, i romjula og påskeuka, samt 5 planleggingsdager i løpet av året. Åpningstiden er kl. 07.15-16.45. Påmeldingsfristen opplyses i forkant av hver ferie. Barn som blir påmeldt etter fristen kan det ikke garanteres plass for. Ved færre en 10 påmeldte barn i feriene vurderes samarbeid med Flesberg barnehage, avdeling Lampeland. Vurdering: På bakgrunn av at få barn benytter seg av plassen på SFO i påske- og juleferien og krav om innsparinger av lønnsutgifter ved ferieavvikling vil det være hensiktsmessig å redusere åpningstiden i SFO. Side 25 av 33