Internasjonale utviklingstrekk i høyere utdanning

Internasjonale utviklingstrekk i høyere utdanning Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole 9 Sem gjestegård, Asker 10. oktober 2013 Peter Maassen Universitetet i Oslo

Internasjonal utviklinger: Finanskrise og (økende) kostnader av HU Kunnskapsøkonomi og HU som sentralt kunnskapsinstitusjon New World Order og rangering av universiteter Konkurranse om fremragende akademiker ( forsker ) og studenter IKT MOOCs / On-line utdanning Etc.

Politisk konsekvens: Høyere Utdanning som politisk område mer sentralt - men mindre spesiell

HU politikk: Nasjonalt fokus først og fremst på: HU kostnader / finansiering HU systemstruktur Forhold stat HU institusjoner (autonomi/ihr) Styring / ledelse av universiteter og høyskoler Forhold mellom HU (og FoU), kunnskap og innovasjon HU og arbeidsmarked Utgangspunkt: økende fokus på global økonomiske utviklinger og rolle av HU i styrking av konkurranse evne av egen økonomi (innovasjon og arbeidsplasser)

Eksempler av nye HU policy temaer 1. Diversitet/differensiering: Profilering av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom stimulering av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 2. Horisontalisering : Koordinering av kunnskapspolitikk, dvs. områder som høyere utdanning, teknologi, innovasjon, arbeid, yrkesutdanning, og forskning. 3. Kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbytte: Stimulering av annerkjennelse av uformell læring/kvalifikasjoner, og ikkeformelle utdanningsstrukturer (inkl. næringsliv).

1. Diversitet av HU systemer Tradisjon: Binær HU systemer Univ Høyskoler

Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet HU system: intra institusjonelle diversitet

Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet Europa: Storbritannia, Sveits (føderalt) USA; Japan; Canada, Australia; Brasil; Kina HU system: intra- institusjonelle diversitet Norge (?) Blandet system diversitet, men: mål er mellom-institusjonelle diversitet : Europa: Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Portugal, Russland, Sverige, Sveits, Tyskland,

2. Horisontalisering av kunnskapspolitikk Mer effektiv kunnskapspolitikk gjennom integrasjon av departementer (for eksempel Danmark, Storbritannia) eller formelle koordineringsstrukturer (for eksempel Finland)

3. Kvalifikasjonsrammeverket Europeisk initiativ (EQF) Nasjonal implementering og utfordringer (Pandoras boks?)

HU politikk på europeisk nivå EUs interesse: Utvikle kompetanse på en illegalt politisk område Europeisk felles politisk fokus først og fremst på: Rolle av HU i sosioøkonomisk utvikling

After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20 th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world? (Commission 2003: 22)

HU politikk på europeisk nivå (kont.) Siden 2000 felles politiske arenaer viktigere Forskning: ERA Utdanning: Bologna/EHEA; Education 2020; LLL Men, politisk utgangspunkt mht HU har endret seg: Fra: HU må reforms og EU må ta over ansvar for HU (2006) Til: HU må reforms, men nasjonalstaten har ansvar for styring og finansiering av HU (2011) Argument: HU må reforms fordi Europa taper konkurranse med resten av OECD (sp. USA) og BRIC land (Brasil, Russland, India og sp. Kina)

EU Modernisation Agenda for Higher Education (2011): There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities. The main responsibility for delivering reforms in higher education rests with Member States and education institutions themselves. In order to maximise the contribution of Europe's higher education systems to smart, sustainable and inclusive growth, reforms are needed in key areas: 1.increase the quantity of higher education graduates at all levels; 2.enhance the quality and relevance of human capital development in higher education; 3.create effective governance and funding mechanisms in support of excellence; 4.strengthen the knowledge triangle between education, research and business. 5.the international mobility of students, researchers and staff, as well as the growing internationalisation of higher education, have a strong impact on quality and affect each of these key areas.

Knowledge Triangle / Kunnskapstrekant Innovasjon Utdanning Forskning

Hvordan forholder utviklinger i norsk høyere utdanningspolitikk seg i forhold til utviklinger i resten av Europa/verden? Attraktivitet av norsk HU? Skolepenger i andre nordiske land Norske PhD stipendiater høyeste lønn i verden Norske høyskole sektor mest forskningsorientert i verden Økende HU- og forskningsbudsjetter

Nasjonalt HU politikk; europeiske eksempler Nederland: 80-tallet reformer og ny styringsmodell (HOAK) 2002-2005 Univ. Utrecht innovasjon: university / honors colleges http://www.uu.nl/university/college/en/whyucu/pages/messagefromthedean.aspx Nasjonal utvalg (2010): trefoldig differensiering 1. av struktur; 2. mellom institusjoner; og 3. i utdanningstilbud Prestasjonsavtaler mellom HU institusjoner og regjering (2012-2013): 1. Forbedring av utdanningskvalitet og prestasjoner av studenter 2. Differensiering og profilering av utdanning 3. Profilering ( utvikling av tyngdepunkter ) av forskning 4. Mer oppmerksomhet for kunnskap-valorisering 7% av HU budsjett for finansiering av prestasjoner

Nederland: Prestasjonsavtaler i praksis Universitetet i Utrecht (UU) Kvalitet og eksellense Eksellense: deltakelse av studenter på honors utdanning øker fra 5% i 2006, og 9% i 2010 til 12% i 2016 Kvalitet: UU er blant de beste 3 utdanningsuniversiteter i Nederland Studiekvalitet (frafall, flytting, resultater) Frafall blant førsteårets Bachelor studenter synker fra 20% (2006) og 18% (2010) til 15% (2016). Flytting: % studenter som flytter etter førsteårets Bachelor studie til en annen program på UU synker til 6% Resultater: antall Bachelor studenter som blir ferdig med Bachelor studie innenfor 4 år øker fra 69% (2006) og 74% (2010) til 77% (2016) Utdanningsintensitet og lærerkvalitet Utdanningsprofilering (avslutting av 6 studieprogrammer) Profilering/Tyngdepunkter i forskning Valorisering Effektiv bruk av midler (overhead max. 20% av budsjett) Investering av minst 15 million per år for realisering av prestasjonsavtaler (20% utdanning; 80% forskning)

Nederland: Prestasjonsavtaler i praksis Høyskole i Utrecht (HU) Studiekvalitet (frafall, flytting, resultater) Frafall: totalt i 2015 33% (samme nivå som 2008) Flytting: antall studenter som flytter etter 1. år Bachelor studie til en annen program på HU er 4,2% i 2015 (samme nivå som 2009) Resultater: antall Bachelor studenter som blir ferdig med Bachelor studie innenfor 4 år blir stabilt på 63% i 2015 Kvalitet og eksellense Eksellense: deltakelse av studenter på honors utdanning øker fra 1,5% i 2010 til 6% i 2015 Kvalitet: tilfredshet av HU kandidater (alumni) Utdanningsintensitet og lærerkvalitet Effektiv bruk av midler (overhead max. 24,8% av budsjett 1 2015)

Tyskland Excellence initiativ i universitetssektor Mål: o Stimulering av diversitet & institusjonell profilering o Stimulering av utvikling av Tyske elite universiteter Regional samarbeid initiativer (inkl. universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv) EQF/NKR: egen fokus på læringsutbytte i næringsliv Politisk bekymring om bruk av institusjonell handlingsrom i universitets og høyskole praksis Hochschulpakt 2020 : avtaler mellom bundesregjering og HU institusjoner om økning av antall studieplasser; og premie for ekstern finansierte forskningsprosjekter Valg (23 september): fokus på finansiering av HU

Tyskland Exzellenzinitiativ

UK/England Forslag Cameron regjering: Fokus på STEM Skolepenger som viktig del av HU finansiering ( 9000 p.s. per år) Ingen offentlig finansiering lenger for studieprogrammer i humaniora og samfunnsvitenskappen Nedgang av antall søkere i humaniora Endring i adgangskriteria for nye studenter (ikke lenger cap on ABB students ). Resultat: konkurranse mellom universiteter om 1 milliard skolepenger. Forslag: fra kontrakter til strategiske forhandlinger

Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Finland som Europas innovasjonsforbilde Offentlig FoU finansiering (2012): Universiteter: 583.3 million (29%) Tekes: 552.4 million (28%) Academy of Finland: 320.7 million (16%) Government research institutes: 306.3 million (15%) Universitetssykehus: 36.0 million (2%) TOTALT 2.012 milliard (100%)

Finland: Reform (2010) av universiteter, fokus på: HU struktur, fusjoner Eierskap av HU institusjoner, public corporations eller private stiftelser Finansiering Personal status Resultat, bl. a. : To private universiteter, inkl. Aalto Universitet (Stiftelse, 1 januar 2010; med over 700 million i endowment ) Eksperimenter med studieavgifter Personal ikke lenger statsansatte

Finland: AMK institusjoner (Polytechnics; Universities of Applied Science) Endringsdynamikk: HU struktur, fusjoner Finansiering (innsparing-30% istedenfor nye midler) Uklar rolle i FoU & Innovasjonssystem Nye indikatorer Reformer forventet i 2014 (preget av fianskrise)

Finland: Innovasjonskrise! 1. Mistet utvikling av smartphone (NOKIA s nedgang) 2. Finske Paradox: merkelig fravær av høyvekst grundere (Erkko Autio 2009) 3. Uklare FoU og innovasjonsroller av HU institusjoner og forskningsinstitutter 4. Finanskrise (P. Hymanen 2013) 5. Oppkomst av true Finns (P. Hymanen 2013) Konsekvenser for HU institusjoner: Nytenkning om forhold mellom HU og innovasjon 1. Forskningsbasert undervisning viktigere for innovasjon i SMEs enn FoU 2. Forbi triple helix tenkning. Forskningsintensive universiteter skal ha en annen rolle enn vanlige universiteter og høyskoler. I tillegg: Fusjoner av offentlige forskningsinstitutter i 2015 Fornyelse av forskningsfinansiering i instituttsektor

Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Danmark Universitetsreformer: 2003: universitets autonomi og ledelsesstruktur 2004-07: forskningskonsentrasjon og spissing, bl. a. gjennom fusjoner og økning av forskningsbudsjett: fra 12 til 8 universiteter

Danmark: evaluering av universiteter i 2009 Lovendring (2011) Politiske spørsmål: 1. Endelige HU struktur i Danmark? For eksempel, antall universiteter; integrasjon universitet- og høyskolesektor? 2. Forskning vs utdanning? 3. Akkrediteringssystem? 4. Finansiering i framtiden?

R&D resources R&D data Nordic countries, OECD, EU15 Year Norway DK Sweden Finland OECD EU15 R&D expenditure as part of GDP (%) 2009 1.81 3.02 3.62 3.96 2.33 2.05 R&D expenditure per capita NOK 2009 8 675 10 070 11 890 12 360 6 905 6 275 Source: NIFU Public R&D expenditure as % of total R&D expenditure Industry R&D expenditure as % of total R&D expenditure R&D expenditure in HE sector as % of total R&D expenditure 2009 47 28 27 24 28 34 2009 44 60 59 68 64 55 2009 32 30 25 19 17 24

Europa: Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) Fellesstrukturer Utdanning: Bologna 2020 / European Higher Education Area (EHEA) Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR) Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus) Kvalifikasjonsrammeverket (EQF) European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7/HORIZON 2020, inkl. ERC; EIT) FET /FET Flagships (DG Digital Future/CONNECT) http://cordis.europa.eu/fp7/ict/programme/fet/flagship/

Marble cake federalism No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities (Donahue 1996)

Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om forskningsfinansiering HORIZON 2020 3 pilarer: 1. Fremragende forskning (inkl. ERC); budsjett 24,3 milliard 2. Forskning for å håndtere Store Utfordringer (Grand Challenges); budsjett 30,9 milliard 3. Forskning for å forstyrke næringslivs ledelse i innovasjon (inkl. EIT); budsjett 17 milliard

ERC 2007-2013 ERC: 3710 stipender/kontrakter (Okt. 2013) Relativt best: Storbritannia: 823 stipend Nederland: 307 stipend Sveits: 277 stipend Israel: 204 stipend Norden: Sverige: 140 stipend Danmark: 70 stipend Finland: 58 stipend Norge: 35 stipend Island: 1 stipend http://erc.europa.eu/pdf/memo.pdf

ERC: Fokus på topp av pyramide 5th anniversary seminar of ERC José Manuel Barroso, The ERC has become a remarkable story for Europe in such a short time. Five years dedicated to supporting 2,500 of the very best, brilliant minds not least the younger talent have played a key role in stimulating competitiveness and growth, in the challenging times we are going through. Helga Nowotny (President of ERC): If 50% of the ERC grants go to 50 institutions across Europe, it is obvious that they are extremely attractive to some of the best researchers.

EU og diversitet i HU U-Map (http://www.u-map.eu/) U-Multirank (http://www.u-multirank.eu/)

Utviklinger utenfor Europa Fremgang høyere utdanning i BRIC land (Brazil, Russland, India, Kina)? 1. Rangering 2. Adgang/deltakelse ( participation ) 3. Forskningsvolum 4. Forskningskvalitet 5. Konkurranse om studenter og ansatte Hvor viktig er BRIC land for norsk HU?

country Scientific publishing in selected countries (2010) Nr of articles % of world production Nr of articles per 1000 inhabitants Relative change in nr of articles 2002-2010 USA 338 784 22.17% 1.10 27% China 135 375 8.86% 0.10 243% UK 93 092 6.09% 1,51 32% Germany 88 420 5.79% 1.08 29% Japan 72 882 4.77% 0.57-1% India 40 905 2.68% 0.03 114% Brasil 31 639 2.07% 0.17 145% Netherlands 30 948 2.03% 1.87 55% Source: National Science Indicators/ Thomson Reuters/ NIFU Russia 26 836 1.76% 0.19 3% Poland 20 617 1.25% 0.54 38% Switzerland 19 976 1.46% 2.85 59% Denmark 11 836 0.77% 2.14 50% Czech Rep. 9 741 0.59% 0.93 49% Hungary 5 892 0.36% 0.59 18% 37 Total world 1 180761 100% 0.17 48%

Country Citation index Relative citation index (2008-2010) Difference in points 2005-2007 Switzerland 166 12 Denmark 157 17 Netherlands 153 11 UK 141 11 USA 137 3 Germany 130 10 Hungary 99 7 Czech Republic 98 9 Japan 91 4 Source: National Science Indicators/ Thomson Reuters/ NIFU China 91 7 India 69-2 Poland 68-7 Brasil 65-10 Russia 51-1 Average world 100 0.0 EU15 117 6 OECD 111 3

Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Nasjonal strategi for høyere utdanning og FoU? 2. Norge eneste OECD-land med en teknisk definisjon av universitet. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6. Profesjonsutdanning på bachelor-nivå problematisk? 7. Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8. Lavt maks. lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9. Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 10. Demografisk utvikling 11. Ungdom som flytter til storbyer 12. Bekymring om toppforskning : fragmentering, finansiering, rekruttering og kvalitet 13. Ingen klar forskningspolitikk 14. Ingen effektive institusjonell eller nasjonal støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (FP7/ERC/NSF)

Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 15. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt nok: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke gjennomsiktig og for stor; kontroversiell resultatbasert del 16. SAK politikk ikke effektiv 17. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 18. Overser betydningen av den internasjonale dimensjonen. Fokus på nasjonale/regionale dynamikk 19. Økende byråkratisering av UH sektor (bl. a. Riksrevisjonen)

Politisk Plattform Høyre/FRP Høyere utdanning Regjeringen vil: 1. Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene. 2. Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes. 3. Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler. 4. Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning. 5. Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag. 6. Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst. 7. Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA. 8. Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private. 9. Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene. 10. Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.

Politisk Plattform Høyre/FRP Forskning Regjeringen vil: 1. Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030. 2. Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise. 3. Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). 4. Øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning. 5. Arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer. 6. Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere. 7. Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner. 8. Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-phder. 9. Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.

Utfordringer for faglig-administrative ledere ved norske universiteter og høyskoler 1. Strategi utvikling: Faglig profil Lokal/regional; nasjonal; internasjonal aktiviteter, mål og fokus Basis for samarbeid/arbeidsdeling og avtale med departement (opp- og nedprioritering av fagområder i institusjonene) 2. Personalpolitikk Bruke internt handlingsrom mer strategisk 3. Finansiering Fra 0 20% til 20 50% eksterne inntekter?

Utfordringer for faglig-administrative ledere (kont.) 4. Organisasjon, administrasjon og styring/ledelse Klar fordeling av ansvar mellom nivåer 5. Akademisk og administrasjon samarbeid: Mer fleksibilitet og teambygging i stedet for separate domener, reglerdominans og firkanthet 6. Bygging av internasjonale konkurranse ekspertise Hvordan kan man forbedre konkurranseevne på alle nivåer?

Tusen takk for oppmerksomhet!