Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Transkript

1 Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Berit Rokne Institutt for Global helse og samfunnsmedisin Universitetet i Bergen Stavanger 2.juni 2014

2 The big change - from dr philos to phd dr philos phd Time frame from 1990 Lengths of study no limits 3 or 4 years Working conditions employee fellowship Training no training structured programmes Supervision by chance contract Age 40 to 60 years +/- 30 Future prosperities end of career start of career

3 Phd utdanning i Norge Bruen Olsen, Nifu, 2013 Økt antall 187 i 1980 til 1461 i 2012 Flere kvinner Fra ca 10% i 1980 til nesten 50% i 2012 Gjennomsnittsalder rundt 37 år

4 Phd utdanning i Norge Bruen Olsen, Nifu, 2013 Flere med utenlandsk statsborgerskap ved disputas Fra under 10% i 1990 til over 30% i 2012 Flest fra Asia (31%) i perioden «de gamle universitetene» utdanner flest, men flere gradsgivende institusjoner UiO, UiB og NTNU utdannet 79% i perioden 1980 til 2012

5 Phd utdanning i Norge Bruen Olsen, Nifu, 2013 Fordeling på fagområde 75% innen medisin og helsefag, teknologi, matematikk/naturvitenskap og landbruksfag/veterinærmedisin og 25% innen humaniora og samfunnsvitenskap i perioden

6 Evaluering av Phd utdanningen i Norge Norway has a highquality PhD educational system. It is well-funded, well-organised and offers very good working and learning conditions for Phd candidates as well as good career prospects for PhD graduates.

7 Evaluering av Phd utdanningen i Norge Nifu report no25,2012 Men fortsatt utfordringer Gjennomføringstid og fullføringsgrad Ca 40% etter 4 år og 80% etter 10 år Alder Kvalitet på PhD seminarer Kritisk masse

8 Evaluering av Phd utdanningen i Norge Nifu report no25,2012 Forskerskolenes status Veiledning Tid til å gjennomføre forskningsdelen av Phd graden Internasjonalisering Synliggjøring av kompetanse

9 Evaluering av næringsphd ordningen Nifu 2013 Ordningen (etablert i 2008) ut til å virke godt som kompetanseutviklingstiltak for både kandidater og bedrifter. For kandidatenes del er det både en praktisk og en vitenskapelig gevinst ved deltakelse. Det anvendte perspektivet i prosjektene oppleves som en viktig tilleggsverdi ved Nærings-ph.d.- ordningen.

10 PhD ved UiB kandidatundersøkelsen (2012) Hovedfunn Antall kandidater i det private næringsliv øker mest Kandidater foretrekker å jobbe i akademia, men ikke alle får jobb der Kandidater blir i stor grad ansatt i den sektoren de forventer For lite kunnskap om kandidatenes kompetanse i det private næringsliv Arbeidsgivere verdsetter metodiske og analytiske kompetanser høyest Kandidatene er lite synlige på arbeidsmarkedet

11 Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020 Oslo rapport 2012

12 Konklusjon Det argumenteres for økte behov for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som følge av økte kompetansekrav i FoU-systemet, næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner og stiftelser. En begrunnet og moderat antatt vekst i etterspørselen, som varierer med fagområdene, gir et underskudd på mellom doktorer per år frem til Behovene er særlig store innen MNT-fagene, mens det er rom for noe vekst i Samfunnsvitenskap og Medisin og helsefag.

13 Oppsummert i Norge Oversiktlig system Antall Struktur Behov for den type kompetanse MEN.

14 Men Norge er og en del av verden..

15 Doktorgradsutdanning i Europa European University Association (EUA) EUA-CDE ( Council for Doctoral Education)

16 The European University Association (EUA) is the representative organisation of universities and national rectors conferences in 46 European countries. EUA plays a crucial role in the Bologna Process and in influencing EU policies on higher education, research and innovation. Thanks to its interaction with a range of other European and international organisations EUA ensures that the independent voice of European universities is heard wherever decisions are being taken that will impact on their activities. The Association provides a unique expertise in higher education and research as well as a forum for exchange of ideas and good practice among universities. The results of EUA s work are made available to members and stakeholders through conferences, seminars, website and publications. 16

17 Doktorgradsutdanning i Europa Europa ledende i reformen av doktorgradsutdanning European Higher Education Area European Research Area Prinsipper om doktorgradsutdanning uttrykt i Salzburg I fra 2005 og videreført i Second Salzburg Declaration i 2010 Prosess med dialog mellom medlemsinstitusjoner i EUA Council for Doctoral Education Bekreftelse av prinsippenes betydning og en konkretisering

18

19 Second Salzburg Declaration Doktorgradsutdanning må knyttes til forskning 2. Anbefalinger til universitet og andre «policymakers» for konkret implementering av strukturelle endringer 3. Institusjonell autonomi og finansiering

20 Forskning er basis Doktorgradsutdanning må knyttes til forskning og er dermed ulik første og andre syklus Men og en anerkjennelse av betydningen av karriere utvikling og «transferable skills»

21 Forskning er basis Doktorgradsutdanning er basert på forskning Kreativitet Nysgjerrighet Intellektuell autonomi Doktorgradsutdanning må skje i nær tilknytning til der hvor forskningen skjer Doktorgradsutdanning må være gjennomsyret av kvalitet

22 Struktur på Phd utdanningen Kvalitetssikring Karriere utvikling Veiledning Kritisk masse Rekruttering og opptak Veiledning Studiepoeng Kvalitet Internasjonalisering Resultatmål

23 Institusjonell autonomi Finansiering av doktorgradsutdanning Lover og retningslinjer MEN samarbeid mellom ulike sektorer

24 Hva har skjedd etter Salzburg II Mye hos mange institusjoner, men ikke alle Strukturelle endringer Opptak, ulike program, forskerskoler, veiledning, registrering av framdrift og vurdering av avhandlingen

25 ARDE project (2011) - quality management

26 EUA survey as a part of Memorandum of Understanding with the European Commission (2014)

27 Handlingsplan for forskerutdanning ved UiB

28 Betingelser for god forskerutdanning Gode forskningsmiljø Veilederkompetanse opplæring Forskerskole Støtte til utenlandsopphold Framdriftsrapportering midtvegsevaluering Synliggjøring av kompetanse kvalifikasjonsrammeverk Karriereplanlegging - kandidatundersøkelse

29 Hva er dagens og morgendagens utfordringer? KVALITET Salzburg principles under press?

30 Kvalitet? Økende antall ( og et ønske om fler) Ca kandidater i EU hvert år ( flere enn i USA, men færre enn i Asia) Kina har hatt en økning i 400 % fra 1998 til 2008, Brasil 100% økning mellom 2000 og 2009 og (Sabic & kemmerling 2014) Drivkrefter er bedre kvalifisert arbeidskraft og behov for innovasjon for å løse samfunnsproblemer og unngå arbeidsledighet?

31 Kvalitet? Gjennomføringsprosent i Europa ca 50 %? Vanskelig mål på kvalitet

32 Kvalitet? Rekruttering Alle vil ha de beste hodene Opptaksgrunnlag varierer BA eller MA? Åpenhet i utvelgelse???? Blir valgt ut av veileder? Norge attraktivt på grunn av finansiering Ofte vanskelig for de norske å konkurrere med utenlandske søkere

33 Kvalitet? Veiledning Veilederkompetanse Flere veiledere Ulik institusjonstilknytning støttesystemer seminarer

34 Kvalitet? Mange aktører mange interesser «Triple i approach» International Interdisciplinary Intersectoral

35 Kvalitet? Hvem skal tildele Phd grad? Universitet og høgskoler Andre? Forskningsinstitutter? Private aktører?

36 Kvalitet? Selvstendig forskning eller forskeropplæring? Strukturerte program? Forskerskoler?

37 Kvalitet? Hvilken innhold skal en PhD utdanning ha? Dannelse? Spisskompetanse? «Transferable skills»? Etikk? NB Kvalifikasjonsrammeverket

38 Kvalitet? Relevans Forberede til yrkesliv? I Europa 50% utenfor akademia Innovasjon? Skeiv fordeling mellom fag

39 Kvalitet? Avhandlingen Selvstendig forskning? Vurdering intern eller ekstern?

40 Kvalitet? Finansiering Student eller ansatt?? Forutsigbarhet?

41 Kvalitet? Internasjonalisering Utenlandsopphold fellesgrader

42 Avslutning minne om Vitenskapelig virksomhet som systematisk og sosialt organisert søken etter, ervervelse og produksjon av, og forvaltning og kommunikasjon av kunnskap og innsikt (Tranøy 1986: 59) Normer for vitenskapelig virksomhet Kvalitet, åpenhet og etterrettelighet (Kaiser, 2010)

43 Takk for oppmerksomheten

44