Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad
Research group
Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan forebygge lese- og skrivevansker gjennom tidlige tiltak? 1171 elever totalt Risiko- elever (143) Intervensjon: 98 Kontroll: 45 Intervensjonselevene får et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker Resultat etter 25 uker: Minoritetsspråklige barn i 1. klasse har bedre utbytte av treningsopplegget enn majoritetsspråklige barn
Hvordan ble elevene identifisert til å være i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker?
Spørreskjema til foresatte Demografiske forhold Helse Lesemiljø i hjemmet (HLE) Språkbakgrunn Lesevansker i familien
Identifisering av risikoelever 1 risikopoeng hvis skåre under 30 prosentil på: bokstavkunnskap hurtig benevning framlydsanalyse fonologisk syntese 1 ekstra risikopoeng dersom foreldrene rapporterte lesevansker i nær familie Elever som fikk 3 eller flere risikopoeng ble ansett for å være i faresonen for å kunne utvikle lesevansker
% Both parents speak Scandinavian to the child Whole sample One of the parents speaks Scandinavian to the child 75.0 7.0 17.4 At- risk 63.7 8.8 25.5 None of the parents speak Scandinavian to the child Not at- risk 77.8 6.5 15.4
Hva vet vi om minoritetsspråklige barn/flerspråklighet og språk- /leseutvikling? Flerspråklighet har både fordeler og ulemper Fordeler knyttet til minne, oppmerksomhet, utføringskontroll, mentalisering, språklig bevissthet Styrker som ser ut til å veie opp for minoritetsspråkliges svakere andrespråksferdigheter Jf at vi finner små/ingen forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige i avkodingsferdigheter og fonologiske ferdigheter på begynnertrinnet (Melby- Lervåg & Lervåg, 2011; Melby- Lervåg and Lervåg, 2014; Karlsen, 2014).
Ulemper knyttet til Talespråksutvikling i tidligalder (Stangeland mfl, 2014) Ordforråd, språkforståelse, leseforståelse i skolealder (Lervåg og Melby- Lervåg, 2009; Gabrielsen,2013; Kjærnsli & Olsen, 2013;) Minoritetsspråklige elever er overrepresenterte i spesialundervisning (Pihl, 2010)
Hva med skriftspråklige vansker (dysleksi)? Dersom flerspråklige har vansker av dyslektisk art, kan flerspråklighetens utfordringer bidra til større problemer (Fawcett, 2016) Men vi vet lite det er gjort lite forskning på flerspråklige og dysleksi Heller ikke mange intervensjonsstudier på minoritetsspråklige og dysleksi
ABC Les Skriv Forstå - ei hermeneutisk tilnærming til tidlig intervensjon i lesing og skriving
ABC
LES
SKRIV
FORSTÅ
Resultater etter 25 ukers treningsopplegg alle at- risk- elevene
Majoritetsspråklige vs minoritetsspråklige
Hvordan skal vi tolke disse resultatene?
Minoritetsspråklige risiko- elever trenger et opplegg hvor arbeid med ordforråd og språkforståelse også er i fokus De har dermed god nytte av den hermeneutiske tilnærmingen (ABC Les Skriv Forstå) i På sporet- prosjektet Struktur, variasjon og motivasjon ekstra viktig for minoritetsspråklige elever?
Referanser Ehri, L.C. mfl (2007). Reading Rescue: An Effective Tutoring Intervention Model for Language- Minority Students Who Are Struggling Readers in First Grade. American Educational Research Journal, vol 44. 414-448. Fawcett, A. (2016). Dyslexia and learning. Theory into practice. Multilingualism, Literacy and Dyslexia: Breaking Down Barriers for Educators. Chapter 2. Routledge. Gabrielsen, E. (2013). Leseferdigheten til minoritetsspra klige elever. Over kneiken? Leseferdighet pa 4. og 5. trinn i et tia rsperspektiv (Gabrielsen og Solheim, red). Trondheim/Oslo: Akademika. 77-94. Karlsen, J. (2014). Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål: en longitudinell oppfølging frå barnehage til andre klasse. Avhandling til phd- graden. Oslo: UiO. Kjærnsli, M. & Olsen, R.V. (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget. 287 ff. Lervåg, A. & Melby- Lervåg, M. (2009). Muntlig språk, ordavkoding og leseforståelse hos tospråklige: En sammenfatning av empiriske studier. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4. 264-279. Lovett, M. mfl (2008). Interventions for Reading Difficulties: A Comparison of Response to Intervention by ELL and EFL Struggling Readers. Journal of Learning Disabilities, Vol 41. 333-352. Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5. 330-343. Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2014). Reading comprehension and its underlying components in second- language learners: A meta- analysis of studies comparing first- and second- language learners. Psychological Bulletin, Vol 140(2). 409-433. Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen : det sakkyndige blikket. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stangeland, E.B., Wagner, Å.K.H., Reikerås, E.K. (2014). Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. Skriv! Les! 2. Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy 2014. Oslo/Trondheim: Akademika.