Hvordan gjøre transport mer miljøvennlig? Lasse Fridstrøm instituttsjef Transportøkonomisk institutt 3. september 2012 05.09.2012 Side 1
Hva betyr miljøvennlig? Null/liten lokal forurensning? Sot, salt, partikler, NO 2? Null/lite bidrag til global oppvarming? CO 2, metan, N 2 O mv? Null/lite støy? Ingen/liten trussel mot artsmangfold, flora, fauna? Vassdragsvern/klassisk naturvern? Kulturminnevern? Sikkerhet? 05.09.2012 Side 2
Mekanismer for redusert CO 2 -utslipp fra transport 1. Mindre transportomfang (personkm, tonnkm) a. Tettere arealbruk b. Bedre logistikk c. Elektronisk kommunikasjon d. Mindre handel e. Lavere inntekt 2. Mindre utslipp per personkm/tonnkm a. Overgang til andre transportmidler b. Bedre energieffektivitet c. Klimanøytralt drivstoff EUs white paper anbefaler ikke redusert transportomfang. God mobilitet er et mål. Frakopling! 05.09.2012 Side 3
Comparing climate impacts per passenger. GWP 100 = Global Warming Potential on the 100 years horizon Source: Fuglestvedt, Borken-Kleefeld and Bernsten (in press) 05.09.2012 Side 4
Klimavirkninger av transport når alle utslippskomponenter tas med Klimaeffekten vil variere med hvilke type utslipp man ser på (historiske utslipp, puls-utslipp på dagen nivå eller fremtidsscenarier for utslipp) og når man måler effekten. På kort sikt virker f.eks. skipsfart med dagens utslipp avkjølende. 10.06.2012 kal@cicero.uio.no 5
Mill personkm 70000 Innenlands persontransportarbeid Kilde: TØI-rapport 1227 60000 50000 40000 30000 20000 Bilferger NSB Busser Taxi MC Bil Fly 10000 0 05.09.2012 Side 6
Mill personkm 6000 Innenlands persontransportarbeid Kilde: TØI-rapport 1227 5000 4000 3000 2000 Bilferger Andre skip NSB Andre tog Sporvei Busser Taxi MC Fly 1000 0 05.09.2012 Side 7
Hvorfor vi elsker bilen (kjenn din motstander) 1. Dør-til-dør-transport 2. Lang rekkevidde 3. Uendelig høy avgangsfrekvens ingen ventetid 4. Uendelig finmasket rutenett direkteruter overalt 5. Lav marginalkostnad 6. Høy komfort: behagelig temperatur, alltid sitteplass! 7. Enkel bagasjehåndtering 8. Paraply på fire hjul 9. Statussymbol 10. Konsertlokale 11. Et rom for meg/oss selv 05/09/2012 Institute of Transport Page 8
Hva virker (nesten) IKKE (mot CO 2 )? Gratis kollektivtransport: tiltrekker gående og syklende, fjerner ressurser fra kollektivsystemet, fører til kutt Raskere veger: øker reiseomfanget, øker bilens konkurransekraft, øker spesifikt drivstofforbruk, flytter kanskje flaskehalser Køprising: fjerner kø, men har marginal betydning for nasjonalt klimagassutslipp (for lite kø å fjerne!) Økt vrakpant 05.09.2012 Side 9
Økt vrakpant Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp pr kjøretøykm går jevnt nedover, så lenge nye biler har lavere utslipp enn gamle. Det tar 20 år før en endring i nye bilers utslippsrate har penetrert bestanden av biler. (Midlertidig) økt vrakpant vil gi (midlertidig) økning i utskiftingsraten. Den nedadgående kurven for gjennomsnittlig utslipp vil forskyves mot venstre (få en bulk). I beste fall vil vi få utslippsreduksjonen et par år før vi ellers ville fått den. Økt vrakpant gir bare midlertidig reduksjon i CO 2 -utslipp. Det avgjørende er at nye biler må være vesentlig mer utslippsfattige enn gamle
Hva virker (nesten) IKKE (mot CO 2 )? Gratis kollektivtransport: tiltrekker gående og syklende, fjerner ressurser fra kollektivsystemet, fører til kutt Raskere veger: øker reiseomfanget, øker bilens konkurransekraft, øker spesifikt drivstofforbruk, flytter kanskje flaskehalser Køprising: fjerner kø, men har marginal betydning for nasjonalt klimagassutslipp (for lite kø å fjerne!) Økt vrakpant Overgang til bruksavgifter 05.09.2012 Side 11
Skatt på eie (kjøp) eller bruk av bil Nær sammenheng mellom eie og bruk av personbil. Tilgang til bil er i stor grad styrende for reisemiddelvalget og for valget av reisemål og reisehyppighet. Ved en avgiftsomlegging fra eie til bruk vil effekten av billigere biler langt på veg oppveie effekten av dyrere drivstoff/vegbruk (forutsatt budsjettnøytral avgiftsendring). Det spiller i praksis liten rolle for bilbruken om avgiftene kreves opp på eie eller bruk av bil. Men kjøpsavgiftene virker bedre som miljøtiltak, fordi forbrukerne er nærsynte.
Hva virker KANSKJE? Sykkelveger: liten kunnskap Lyntog: regionforstørring? Mobilitetsplanlegging: myk tilnærming Lavutslippssoner: forbud eller avgift Ladestasjoner: på steder med lengre opphold Elbil-privilegier: kollektivfelt, parkering, strøm, avgiftsfritak Hybridbil-privilegier: som for elbil? NB! Rekkevidderedsel! Hydrogenteknologi: infrastrukturbarriere Biodrivstoff: innblanding, avgiftslette 05.09.2012 Side 13
Er biodrivstoff løsningen? Pro: Ja, det er pr definisjon klimanøytralt. Men det er i alle fall bedre enn fossile kilder. Ja, men albedoeffekten gjør snauhugst gunstig i Norge. Kontra: Nei, det kommer an på produksjonsmetoden. Nei, bare hvis rotasjonstiden er kort. Vi må ta hensyn til virkninger i energimarkedet og til indirekte arealbrukseffekter. 20.3.2012
Hva virker SANNSYNLIGVIS? Parkeringsrestriksjoner: pris, tilgjengelighet Fortetting/knutepunktutbygging. Litt mindre strengt jordvern? Dobbeltspor på jernbane. = 10 x kapasitet Effektiv godsterminal. Jernbane = intermodalitet God kollektivtransport: direkte, punktlig, hyppig, rask, sitteplass Vegprising: gradert etter utslipp, vegslitasje, risiko, kø 05.09.2012 Side 15
Vegprising som klima- og miljøtiltak Avgift som utlikner forskjell mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk kostnad ved vegbruk, dvs som internaliserer de alle de eksterne kostnadene: vegslitasje, støyplage, lokal/global forurensing, ulykker, kø. Riktig vegprising vil ha marginal effekt på norske klimagassutslipp, men muligens stor effekt på lokalmiljøet. Riktig vegprising er trolig det mest kostnadseffektive klimatiltaket en kan bruke innenfor samferdsel: tiltakskostnaden er negativ.
Hva virker SANNSYNLIGVIS? Parkeringsrestriksjoner: pris, tilgjengelighet Fortetting/knutepunktutbygging. Litt mindre strengt jordvern? Dobbeltspor på jernbane. = 10 x kapasitet Effektiv godsterminal. Jernbane = intermodalitet God kollektivtransport: direkte, punktlig, hyppig, rask, sitteplass Vegprising: gradert etter utslipp, vegslitasje, risiko, kø Avgifter på bilbruk, særlig hvis CO 2 -gradert. Avgifter på kjøp, særlig hvis CO 2 -gradert. Mest effektivt? 05.09.2012 Side 17
140 160 180 200 CO 2 -utslippsrater for nye biler i Norge The CO2 Emission Rate of New Cars Sold in the Norwegian Car market Januray 2002-November 2008 Before Carbon Tax After Carbon Tax 0 20 40 60 80 Month [0 is January 2002 & 82 is November 2008] Source: Holden Linnerud and Schlaupitz(2009) 05.09.2012 Side 18
Kilde: Samferdselsdepartementet Nye bilers energiforbruk 05.09.2012 Side 19
Hva virker SANNSYNLIGVIS? Parkeringsrestriksjoner: pris, tilgjengelighet Fortetting/knutepunktutbygging. Litt mindre strengt jordvern? Dobbeltspor på jernbane. = 10 x kapasitet Effektiv godsterminal. Jernbane = intermodalitet God kollektivtransport: direkte, punktlig, hyppig, rask, sitteplass Vegprising: gradert etter utslipp, vegslitasje, risiko, kø Avgifter på bilbruk, særlig hvis CO 2 -gradert. Avgifter på kjøp, særlig hvis CO 2 -gradert. Mest effektivt? Informasjon og kunnskap: dashborddisplay, reiseplanleggingsportaler, forskning. Fakta framfor formaning! 05.09.2012 Side 20
Horizon2020: Divisjon for samfunn og helse Divisjon for energi, ressurser og miljø Temaene i EUs 8. rammeprogram Horizon2020 har, med ett unntak, parallelle satsinger innenfor Norges forskningsråds struktur. Unntaket er samferdsel, som er EUs nest største område, med 21 % av midlene.
Målene i Nasjonal transportplan (NTP) Regjeringens overordnede mål: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Her er det Betydelige mangler ved infrastrukturen Store målkonflikter og vanskelige avveininger Betydelige klima- og miljøproblemer (støy, NO 2, CO 2 ) Behov fra frakopling mellom økonomisk vekst og transport(utslipp) Uvisshet om virkemidler Problemer med implementering og samordning stat/fylke/kommune Rivende teknologisk utvikling Press på ressursene, kraftig befolkningsvekst Avstandsulempe: Høye kostnader grunnet perifer lokalisering og spredt bosetting Vanskelig å forstå hvorfor Norge legger så mye mindre vekt på kunnskap om samferdsel enn EU. Ett hovedområde mangler i norsk forskningsstrategi. 05.09.2012 Side 22
Takk for oppmerksomheten! 05.09.2012 Side 23