Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan ppbevares 2) det er dannet en felle, slik at petrleum hldes tilbake g akkumuleres i reservaret 3) det finnes en kildebergart sm innehlder rganisk materiale sm ved tilstrekkelig temperatur g trykk er mdannet til petrleum 4) det finnes en migrasjnsvei, slik at petrleum kan bevege seg fra kildebergarten til reservarbergarten Det er sjelden at alle disse faktrene er ppfylt samtidig. Hvis én eller flere ikke er ppfylt, vil det ikke finnes ppsamlede mengder av lje g gass i mrådet. Det er alltid knyttet usikkerhet til m det kan finnes petrleum, g det må bres brønner fr å kunne fastslå dette. Sannsynligheten fr å finne petrleum kalles fr funnsannsynlighet, g den anslås ved å vurdere sannsynligheten fr at faktrene ver inntreffer. Kartlagte prspekter OD har kartlagt g beregnet utvinnbare petrleumsressurser i 5 prspekter i Nrdland V, Nrdland V g Trms (figur 9 g 1). Betegnelsen prspekt brukes m en kartleggbar mulig petrleumsfelle. ODs arbeid er basert på seismisk kartlegging g på data fra bring g funn i nærliggende mråder. Ressursmengden fr hvert prspekt kan ikke fastslås nøyaktig, frdi det er knyttet str usikkerhet til alle de gelgiske parameterne sm inngår i estimatet. Derfr angis ressursene i prspektene med et frventningstall g et usikkerhetsspenn sm viser et høyt g et lavt estimat sm representerer henhldsvis 1 prsent g 9 prsent sannsynlighet. Funnsannsynligheten varierer fra tre til 25 prsent. Nen av de viktigste faktrene sm vurderes fr å fastslå funnsannsynligheten er: reservarkvaliteten kartlegging av felle med bakgrunn i datatetthet, datakvalitet g gelgisk kmpleksitet mulighet fr at petrleum har lekket ut av reservaret sm følge av ppsprekking av verliggende bergarter migrasjnsvei fr lje g gass fra kildebergarten til fellene kildebergartens begravningsdyp heving g etterfølgende ersjn Detaljert kunnskap m sandsteinene g vekslingen mellm sand-, silt- g leirstein gir gelgene mulighet til å vurdere hvilke frhld sedimentene ble avsatt under. Letebring gir infrmasjn m tykkelse på reservarsandstein, prøsitet g hydrkarbnmetning, i tillegg til kunnskap m type g kvalitet på hydrkarbnene. mråder der det er bret mange letebrønner, er det et gdt datagrunnlag fr å anslå hvr stre lje- eller gassmengder det kan frventes å finnes i et nytt prspekt i mrådet. Usikkerheten i estimatene øker med avstanden fra kjente mråder. Figur 9. Frventningsverdi g usikkerhetsspenn fr utvinnbare ressurser i prspekter sm OD har kartlagt i mrådene Nrdland V, Nrdland V g Trms. (Srtert på mråde g størrelse). 16
1 15 - - - - Harstad Narvik - - 68 - - 4 8 12 - Prspekter Prspekter Figur 1. Prspekter kartlagt av OD i mråder sm ikke er åpne. Prspekter i utvinningstillatelser er ikke vist. OD 1329 17
Lang avstand til brønner med relevant infrmasjn m reservar- g væskeparametre er en utfrdring fr kartlegging g ressursevaluering i Nrdland V g Trms. Nrdland V ligger nærmere brønner, funn g felt i Nrskehavet, g det er antatt at de juraiske/triasiske prspektene i Nrdland V vil ha likhetstrekk med de påviste reservarene av samme alder lenger sør. Mengden av lje eller gass sm kan finnes i et kartlagt prspekt avhenger av mange fysiske parametere. Gelgene vil kartlegge petrleumsfellens gemetriske frm g vlum, estimere en frventet sandsteinstykkelse, beregne mengden lje eller gass sm kan ha migrert inn i prspektet g vurdere hvr mye petrleum sm eventuelt kan ha lekket ut i frbindelse med senere ersjn g reaktivering av frkastninger. Disse faktrene gir grunnlag fr estimat av tilstedeværende hydrkarbnvlum i prspektet. ODs kartlegging g data fra grunne bringer viser at reservaret i mange av de største strukturene i Nrdland V g Nrdland V er blitt erdert før de senere er blitt dekket av yngre sedimenter. Reservaret vil da ligge i kilefrm nedenfr tppen av strukturene. En slik reservarfrm gir vesentlig mindre vlum enn m sanden var blitt bevart i de pprinnelige parallelle lagene. En faktr sm har str betydning fr beregning av vlumet, er høyden på petrleumsklnnen i prspektene. Denne avhenger av hvr sterk frsegling det er ver prspektet, men gså hvr mye lje g gass sm har migrert inn i prspektet g hvr mye sm eventuelt har lekket ut. OD har analysert 45 funn i Nrskehavet g det vestlige Barentshavet g laget en versikt ver lje- g gassklnner sm er funnet der. Disse varierer fra nen få meter pp mt 4 meter, der 2 meter utgjør en middelverdi. deler av de vurderte mrådene regner OD med nenlunde tilsvarende gelgiske frhld, g at det er sannsynlig at prspektene her har tilsvarende høye lje- g gassklnner sm i Nrskehavet g det vestlige Barentshavet. deler av mrådet der det har vært str heving g ersjn, frventer vi lavere klnner sm en følge av at frseglingsegenskapene svekkes. Letemdeller Det finnes ulike metder fr å anslå hvr mye lje g gass sm kan være dannet g ppbevart i et mråde. Metdene avhenger av hvr mye kunnskap sm finnes m mrådet. ODs fretrukne metde, letemdellanalyse, er en beregningsmetde sm går ut på å definere gelgiske mdeller, letemdeller, innenfr et avgrenset gegrafisk mråde sm mfatter prspekter med felles egenskaper. Fr hver letemdell vurderes sannsynligheten fr at både reservarbergart, felle, kildebergart g migrasjnsvei er til stede. Dette kalles letemdellsannsynligheten. Det er usikkert m letemdellen faktisk fungerer før det blir gjrt funn i et prspekt sm tilhører letemdellen. Dersm det ikke er påvist prduserbar petrleum i en letemdell er den ubekreftet. Når det er gjrt et funn, er letemdellen bekreftet. Da er det ikke lenger usikkert m letemdellen fungerer, g letemdellsannsynligheten settes til én. Dette vil nrmalt ha sm effekt at ressursanslaget fr letemdellen øker. Det kan finnes flere letemdeller innenfr samme gegrafiske mråde, de kan fr eksempel ha ulik gelgisk alder g derfr ligge ver hverandre på ulike dyp i lagrekken. Når det er gjrt funn, er det frtsatt usikkert hvr str del av de påviste ressursene det er teknisk g øknmisk mulig å prdusere. Det er altså usikkert hvr mye ressurser sm finnes innenfr de ulike gegrafiske mrådene, m disse ressursene vil ligge i små eller stre funn, g m det hvedsakelig er lje eller gass. J mer infrmasjn sm er tilgjengelig, j sikrere er evalueringen av letemdellene g muligheten fr å gjøre funn. nnenfr de kartlagte mrådene har OD definert letemdeller sm i alder faller innenfr seks hvedgrupper. Den enkelte letemdell kan strekke seg ver flere av mrådene. Alle ressursanslag er beregnet på grunnlag av en statistisk (stkastisk) metde sm tar hensyn til usikkerheten i alle faktrene. Ressursanslaget er vist med frventningsverdi g usikkerhetsspenn. Anslått funnsannsynlighet er i gjennmsnitt 12 prsent fr de kartlagte prspektene, det vil si at det statistisk frventes at det blir gjrt funn i hvert åttende prspekt. Når det blir gjrt funn, vil dette fte øke funnsannsynligheten i liknende prspekt i nærheten. 18
14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 EOCEN 34 PALEOCEN 74 718/4 U 2 75 698/1 U 1 74 NORDKAPPBASSENGET BJØRNØYA VEST 73 BJØRNØYA ØST 698/1 U 2 73 BPC-1 698/12 U 1 LOPPARYGGEN ØST 72 BJØRNØYA SØR EGGAKANTEN TROMS FNNMARK ØST BEO -1 72 71 FNNMARK VEST Hammer fes t 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 71 NHPC-2 Alt a 33 Trmsø 669/5 1 661/7 2 668/8 2,668/8 1 14 16 18 12 12 6 2 22 669/6 1 669/7 1 661/3 1 661/2 1S 22 671/1 1 4 12 24 8 Figur 12. Letemdeller i palecen (ransje farge). Figur 11. Letemdell i ecen (gul farge). OD 1321 OD 1325 Ecen g palecen Det er videre definert t letemdeller i palecen (figur 12) sm begge er ubekreftet. Den største g best kartlagte ligger i ytre del av Vestfjrdsbassenget. Reservaret antas å være sandstein med svært gd reservarkvalitet sm er påvist i flere brønner sørvest fr mrådet. Dette er sandsteinsvifter sm ble avsatt i havet mt sør fra et landmråde i Lften. Kildebergarten er ventelig av senjura alder. T prspekter er kartlagt i Nrdland V, g flere prspektmuligheter er identifisert. Trms er det kartlagt sekvenser sm er svært like de sm er tlket sm palecen letemdell i Nrdland V. Det er ikke identifisert palecene prspekter i Trms. Den yngste letemdellen er definert å ligge lengst vest i Barentshavet, inkludert Eggakanten (figur 11) g mfatter reservarsandstein av ecen alder. Det er bret én undersøkelsesbrønn i mrådet, men mdellen er ikke bekreftet. Det har ikke vært mulig å kartlegge prspekter, men det er identifisert flere prspektmuligheter. Vi mener likevel at det kan være mulig å kartlegge prspekter g påvise petrleum ved bring. Denne letemdellen bidrar derfr i de beregnede ressursmengdene. 19
ØVRE KRTT UNDRE KRTT 718/4 U 2 718/4 U 2 698/1 U 1 698/1 U 2 698/1 U 1 BKU-1 698/12 U 1 B JU,KL-3 698/12 U 1 NHKU-3-1 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 698/1 U 2 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 22 22 671/1 1 33 NHKU- 5 661/3 1 661/2 1S 669/5 1 669/5 1 669/7 1 4 8 12 4 8 12 661/7 2 668/8 2,668/8 1 669/6 1 661/3 1 661/2 1S 661/7 2 668/8 2,668/8 1 669/6 1 669/7 1 NHKL-2-6 671/1 1 33 Figur 13. Letemdeller i øvre kritt (lys grønn farge). Figur 14. Letemdeller i undre kritt (mørk grønn farge). OD 1324 OD 132 Kritt Jura Letemdellene i øvre g undre kritt (figur 13 g 14) består av sandvifter avsatt langs kanten av de sedimentære bassengene. Trms -mrådet finnes det betydelige mektigheter med sedimenter i kritt. Kildebergarten er rganisk rik leirstein av tidlig- g senjura alder. Letemdellen i undre kritt sm strekker seg inn i Nrdland V g Vestfjrden, er bekreftet ved funn på Haltenbanken, men det har ikke vært mulig å definere prspekter her. Nrdland V g V er det tykke lag av kritt alder, men letemdellen er ikke bekreftet. Grensen mellm undre kritt g øvre kritt er kartlagt i Nrdland V, men kan ikke bestemmes med sikkerhet i Nrdland V. Det er kartlagt 14 prspekter av kritt alder, ett prspekt i Nrdland V, sju i Nrdland V g seks i Trms. Jura-letemdellen sm ligger i Nrdland V g V er ubekreftet (figur 15). Det er påvist sandstein i jura i grunne stratigrafiske bringer, g tilsvarende bergarter er kjent fra Andøya. Kildebergarten antas å kunne danne lje i de dypere deler av Ribbebassenget, mens den trlig danner gass i de dypere delene av Trænbassenget (figur 4). Heving g ersjn har trlig redusert frseglingsegenskapene g kan ha gitt lekkasje. Dette, sammen med tynn verdekning av yngre sedimentære lag sm kan ha dårligere frseglingsegenskaper, ansees sm en betydelig risik ved letemdellen. Letemdellen, sm strekker seg inn i Nrdland V g Vestfjrden, er bekreftet ved funn på Haltenterrassen. Ressursptensialet i kritt letemdeller er betydelig. Trms er letemdellen bekreftet med flere funn i Barentshavet (719/1-1 g 7119/12-3). Det er kartlagt 15 prspekter i Nrdland V, 1 i Nrdland V g t i Trms av antatt jura alder. Letemdellene i jura bidrar med de største ressursene i hele det kartlagte mrådet. 2
PREJURA JURA 718/4 U 2 718/4 U 2 B JL, JM- 6 698/1 U 1 698/1 U 2 698/12 U 1 698/1 U 1 698/12 U 1 NH JL, JM-1 NHRL-1 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 698/1 U 2 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 22 33 661/3 1 NH JL, JM-2-2 661/2 1S 669/5 1 669/5 1 661/7 2 668/8 2,668/8 1 4 8 661/3 1 669/6 1 669/7 1 668/8 2,668/8 1 NHPP, RR-1 661/2 1S 661/7 2 669/7 1 12 4 8 12 NH JL, JM-3 671/1 1 33 669/6 1 22 671/1 1 Figur 15. Letemdeller i jura (mørk blå farge). Figur 16. Letemdeller i prejura (indig farge). OD 1326 OD 1323 Prejura GRUNNFJELL 718/4 U 2 698/1 U 1 698/1 U 2 698/12 U 1 T letemdeller i prejura er definert i den østre delen av Nrskehavet (figur 16). Disse antas å ha sandsteinsreservar sm er avsatt på land sm skredvifter, elveavsetninger g sm delta g grunnmarine avsetninger. Det er gså mulig at det kan frekmme kalksteinsavsetninger dannet på grunt vann. Disse letemdellene er ikke bekreftet. Det er ikke kartlagt prspekter sm tilhører denne letemdellen. Ressursptensialet anses sm lavt. NHPE-1 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U 1 22 671/1 1 33 661/2 1S 669/5 1 661/3 1 669/6 1 669/7 1 661/7 2 668/8 2,668/8 1 4 8 12 Figur 17. Letemdell i grunnfjell (rødbrun farge). OD 1322 21 Letemdell i grunnfjell Det er definert en ny letemdell der ppsprukket g frvitret grunnfjell er frventet reservar. Letemdellen strekker seg fra Nrdland V inn i Nrdland V (figur17). Det er kartlagt i alt sju prspekter i denne letemdellen, men ressursptensialet anses sm lavt.