Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling REGN MED OSS Kirkenes 07. - 08. mars RSK-ØST 1

Et åpent sinn Minds are like parachutes they only function when open!!! (Thomas Dewar) 2

Regn med oss 3

Kremen. 4

Hva er dette P(X)=8!/4!(8-4)!*(0,146)^4*(0,854)^4 4)!*(0,146)^4*(0,854)^4 P(X)=40,320/576*(0,000454)*(0,542) P(X)=0,017 P(X)=1,7% 5

Skolen i ei ny tid Skolen vår viktigste samfunnsinstitusjon, som i betydelig grad påvirker samfunnsutviklingen, samtidig påvirkes skolen av de endringer som skjer i samfunnet Utviklingstrekk som har særlig stor betydning for utformingen av grunnopplæringen. kunnskap fått økt betydning som ressurs og drivkraft i samfunnsutviklingen. opplever vi at det norske samfunnet blir stadig mer komplekst og mangfoldig. 6

Forutsetninger for å lykkes Skal skolen tilpasse seg kunnskapskrevende og mangfoldig samfunn, er det tre forhold som må ligge til rette: lærere og skoleledere må ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte skolen må ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan føre til forbedring skolen må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling 7

Om realfag og matematikk Del av den globale kulturarven vår og har til alle tider brukt og utvikla matematikk for: å utforske universet for å systematisere erfaringer for å beskrive og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet Sentral for vår velstand og får ytterligere og enda større betydning i framtiden 8

Regn med oss - Kvinner og økonomi 9

Kultur for læring - grunnlaget 10

Nasjonalformuen mellom ørene Kunnskapsløftet, en reform for et framtidig samfunn som vi vet litt, men ikke alt om. Kan være sikre på at endringene i vårt århundre vil gå enda raskere og kraftigere enn i det århundre vi har forlatt for seks år siden. Om lag 80 % av norske nasjonalformue er plassert mellom ørene våre 11

Bruk av humankapital Som nasjon og folk skal vi overleve på hvor flinke vi er til å utnytte vår humankapital - oppgaven er formidabel. Det norske utdanningssystemet forvalter en stor og viktig del av vår felles formue ute på skoler, i lærebedrifter og i barnehagene. Som skolemenneske kjenner jeg et stort ansvar for at vi skal ta vare på og utvikle vår nasjonalformue 12

Å lære... Mange mennesker tar ingen sjanser Særlig ikke hvis det er sjanser for å lære noe (Henrik Holt Larsen) 13

Kilder til kunnskap om norsk skole TIMSS 1995 og 2003 PISA 2000 og 2003 Evalueringen av R97 Norsk Matematikkråd Nasjonal og internasjonal skoleforskning Nasjonale prøver 2004 2005 Avgangsprøver 14

PISA/TIMSS 2003 Stadig svakere faglige resultater Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra 1995 2003 (TIMMS) Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15- åringer fra 2000 2003 (PISA) Lærere har høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU, men lite fordypning i undervisningsfag og lite relevant EVU 15

PISA/TIMSS 2003 Elever arbeider mer på egen hånd enn i andre land og leksene følges mindre opp God tilgang på IKT men brukes lite Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen enn elever i andre land 16

Dette har gått galt For dårlig kompetanse i skolen Utydelige læringsmål For liten vekt på læring i skolen For lite kunnskap om skolen 17

Mye er bra i skolen. Store ressurser God tilgang til utdanning Høyt utdanningsnivå Som regel godt læringsmiljø: Høyere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt læringsutbytte for mange Små forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Mye utviklingsarbeid pågår nå 18

Nye læreplaner - rammeplan Nye gjennomgående læreplaner i alle fag Tydelige mål for elevenes kompetanse Lokal metodefrihet Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy Ny rammeplan i barnehager Antall, rom og form matematikk. 19

Karakterstatistikk 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 Norge 3,4 3,3 3,2 3,1 3,1 Finnmark 3,3 3,1 3,0 2,6 2,8 Berlevåg - - 2,6 - - Båtsfjord 4,2 3,6 2,5 2,8 3,2 Deatnu - Tana 4,2 3,0 3,4-3,1 Sør-Varanger 4,2 3,6 2,5 2,8 3,2 Unjárgga - Nesseby - - - - - Vadsø - - - - 3,3 Vardø 3,1 - - 2,7 2,2 20

Nasjonale prøver 4. trinn 7.trinn 10. trinn 04 05 04 05 04 05 Finnmark 44 48-41 41 39 Berlevåg 38 - - - - - Båtsfjord 53 - - - - - Deatnu - Tana 46 45-39 53 - Sør-Varanger 44 54-38 - 37 Unjárgga - Nesseby Vadsø 49 48 40 - Vardø 52 55 - - - - 21

Elevundersøkelsen 2006 Ikke i det hele tatt I mindre grad I noen grad I stor grad Snitt Nasjonalt 7,1% 19,9% 34,3% 37,6% 3,0 SVK 6,2% 14,9% 37,7% 40,2% 3,1 Nasjonalt 16,2% 33,4% 34,1% 14,1% 2,5 SVK 9,9% 29,0% 40,4% 18,8% 2,7 Nasjonalt 17,0% 35,7% 33,3% 11,7% 2,4 SVK 11,9% 33,5% 36,8% 16,0% 2,6 Nasjonalt 15,5% 38,0% 33,9% 10,3% 2,4 SVK 11,2% 37,2% 38,3% 11,9% 2,5 22

En matematiker En matematiker studerer ikke matematikken fordi det er nyttig; han studerer den fordi han fryder seg over den, og han fryder seg over den fordi den er vakker. Henri Poincare 23

Leseferdighet. Prosentandel under kritisk grense Standard 2000 2003 2007 Test 1 20,00% 26,60% 8,59% 0,00% Test 2 19,00% 21,50% 7,81% 3,00% Test 3 21,00% 29,10% 15,63% 6,00% Test 4 23,00% 30,30% 17,19% 3,00% 24

Gamle menn stor betydning Muḥammad ibn Mūsā al-khwārizmī Arkimedes Pytagoras 25

Tallenes betydning Fundamentalt prinsipp som den objektive verden oppstår av; de er alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni Aristoteles: alle tings opprinnelse og substans og likesom deres følelser og tilstander Platon: universets harmoni Pythagoras: alt er ordnet i samsvar med tallene Man skal ofre til de himmelske gudene med oddetall og til de underjordiske med like tall 26

Et praktisk eksempel egentlig er alt rundt oss matematikk Hvordan kan eleven forstå hvor langt en kilometer er før de har gått en? Therese Hagfors 27

Kompetanse for utvikling 28

Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 Overordnet kompetanseutviklingsstrategi for reformen, med definerte mål og målgrupper Prioriterte områder i strategien er: Kompetanseutvikling for skoleledelsen Reformrelatert kompetanseutvikling/nye læreplaner for det pedagogiske personalet og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole skolen som lærende organisasjon bedre tilpasset opplæring fysisk aktivitet utdannings- og yrkesrådgivning..basert på skolens behov. Videreutdanning, med følgende prioriterte områder; mattematikk, naturfag, norsk/samisk, engelsk, 2. fremmedspråk, tilpasset opplæring 29

Om læring og lærende organisasjoner Det er tre typer virksomheter: De som aldri oppdaget hva som skjedde. De som ser tingene skjer. De som sørger for at tingene skjer. 30

Stortingets KUF-komité uttaler.. behovet for å utvikle skoler som lærende organisasjoner og at det kun kan gjøres ved at skoleeier og skolene selv tar ansvar. skoleeier skal utforme lokale planer for kompetanseutvikling. Slike planer legges til grunn for utforming av nasjonale tiltak. Komiteen mener derfor at det er skoleeier som skal prioritere og vedta kompetanseutviklingsplanene. 31

Skolelederen, handler om å oppnå resultater. Lærende organisasjoner stiller særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap med evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid Overordnede ansvaret for opplæringen og arbeidet med å utvikle, organisere og forbedre skolens læringsmiljø og elevenes læringsutbytte Godt lederskap gjør at lærernes kompetanse brukes slik at målene i læreplanene kan realiseres og kvaliteten i læringsarbeidet sikres Åpenheten rundt skolens resultater stiller rektor overfor nye oppgaver 32

Arbeid med mål. Det viktigste i livet er ikke å nå sine mål, men alltid å være underveis mot dem. (Frithjof Frithjof Nansen) 33

Intensjoner og mål for opplæringen Vårt viktigste felles oppdrag er forbedring av læring og resultater i den offentlige fellesskolen Forbedringsarbeid er i hovedsak et ansvar for den enkelte skole Utgangspunkt for forbedringsarbeidet er informasjon om skolens resultater og vurdering av virksomhetens arbeid 34

Hvordan realisere gode intensjoner? Skoler er forskjellige, men alle kan bli bedre Den enkelte skole må ha et system for å vurdere sin virksomhet Hva er skolens læringsresultater? Hvordan er skolens læringsmiljø, brukertilfredshet? Hva sier elev- og lærerundersøkelser? Hva er status i forhold til generell del av læreplanen, læringsplakaten og læreplanene for fag? Hvordan fungerer skolen som organisasjon? 35

Hvordan realisere gode intensjoner? Skoler er forskjellige, men alle kan bli bedre Den enkelte skole må ha arenaer for analyse og dialog Hva kan vi bli bedre på? Hvilke grep må tas? Forbedringer i skjæringspunktet mellom struktur, ressurser og praksis Arbeidstidsavtalen regulerer den viktigste ressursen bruk av lærernes tid Finnes det bedre måter å bruke tidsressursen på enn det vi har gjort til nå? 36

Målsettinger med ny arbeidstidsavtale Bedre læring - Bedre resultater Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Økt kvalitet i møtet mellom lærer og elever Regulering av lærernes arbeidstid slik at det gir gode arbeidsvilkår og fremmer et godt arbeidsmiljø for lærerne 37

Kunnskapsløftet 38

Regn med oss 39

Skolen i ei ny tid II Skal inn som side 7 40

Om realfag og matematikk II Fortsettelse, skal inn som side 9 41

Rammeplan for barnehagen 3.7 Antall, rom og form Tillegg til side 19 42