NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Like dokumenter
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Kreativitet gjennom utdanningsløpet

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Gratulerer med dagen

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Fagovergripende kompetanser

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

2 Anbefaling om kompetanser for fremtidens skole

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

1 Om delutredningen, utvalget og mandatet

Hva skal elevene lære i fremtidens skole? Debatthefte om fremtidens skole.

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fremtidens kompetanser

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høyring NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Overordnet del og fagfornyelsen

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 ( )

Fornyet generell del av læreplanverket

Ledelse i fremtidens skole

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Rådgivernettverk 2-3 april 2014

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

1 Kompetanser i fremtidens skole

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 14. oktober 2015

Brüssel Europa vs. Norge hørt og lært hva gjør vi Norge?

Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring?

NOU2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

5 ELEVVURDERING I FREMTIDENS SKOLE 1

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Transkript:

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem

Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Delutredning 3. september 2014: Historisk utvikling i fagene Sammenlikning med andre land Anbefalinger knyttet til krav til fremtidig kompetanse Hovedutredning 15. juni 2015: Vurdere fagenes innhold ift fremtidige kompetansebehov Vurdere fagenes struktur ift fremtidig kompetansebehov

Om utvalgets mandat Hva slags kompetanse vil elever trenge i et samfunns- og arbeidsliv om 20-30 år? Forbereder dagens skole i tilstrekkelig grad elevene på livet etter skolen?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag for hovedutredningen Kap 1 Om delutredningen, utvalget og mandatet Kap 2 Dagens norske skole Kap 3 Elevens læring Kap 4 Læringsresultater Kap 5 Kompetanse Kap 6 Fag i grunnopplæringen Kap 7 Læreplaner og vurderingssystemer Kap 8 Kompetanser for det 21. århundre

Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Internasjonale undersøkelser Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

Evaluering av kunnskapsløftet Læringsresultat Bedring - optimisme (trass i litt nedgang igjen) Strukturtrekk Stabilitet frafall, gjennomstrømming, valg av studier, sosial ulikheter Styring og innhold Kommuner og skoler i ulikt tempo ulik endringskapasitet og kompetanse Kompetansemål - lærerkompetanse Ludvigsen-utvalget 6

Evaluering av kunnskapsløftet, forts- Undervisningspraksis I studier av klasserom: Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er for tilfeldig, svak dybdeorientering Lærernes planlegging Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevene sin tilegnelse av grunnleggende ferdigheter over tid på tvers av fag Vurderingspraksis Vurderingspraksis er endra etter Kunnskapsløftet Forutsetter kollektiv normering Ludvigsen-utvalget 7

Læringsresultat - status Ludvigsen-utvalget 8

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Et bredt kompetansebegrep Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger Kompetanse inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring

Kunnskaper + ferdigheter +holdninger= kompetanser Kunnskaper: Kjennskap til fakta, forståing for teorier og prinsipp. Ferdigheter: Evne til å bruke kunnskaper til å løyse problem og oppgaver, både kognitive, praktiske og kommunikative Utvidet forståing av literacy (lese- og skriveferdigheter) Holdninger knyttet til seg selv og «å ta den andres perspektiv», ta samfunnsperspektiv, mm Ludvigsen-utvalget 10

Kunnskapar ferdigheiter kompetansar Kompetanse «evnen til å meistre ei kompleks utfordring eller utføre ein kompleks aktivitet eller oppgåve» (DeSeCo) Funksjonell definisjon som knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringar på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv, eller på det personlig plan» DeSeCo = «The Definition and Selection of key Competencies» Ludvigsen-utvalget 11

Kognitive og sosiale og emosjonelle kompetanser Grunnleggende kognitive evner - Gjenkjenne mønstre - Prosessere informasjon -Hukommelse Tilegne seg kunnskap - Innhente - Trekke ut - Fortolke Kognitive kompetanser Anvende kunnskap - Reflektere - Resonnere - Forestille Sosiale og emosjonelle kompetanser Håndtere følelser - Ro - Optimisme - Selvtillit Oppnå mål - Utholdenhet - Selvkontroll - Motivert for å nå mål Samarbeide med andre - Vennlighet - Respekt - Omsorg Ludvigsen-utvalget 12

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Læringsforskning som viser at: dybdelæring har betydning for elevens utvikling i og på tvers av fag dybdelæring skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Dybdelæring: Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde De relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse En motsetning til overflatelæring som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Læringsforskning som viser at: elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen sosial og emosjonell læring kan bidra positiv til elevenes læringsresultater et godt læringsmiljø bidrar til økt mestring av fag og fagovergripende kompetanser

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Stofftrengsel i skolen Mange av skolefagene er brede i omfang En utfordring å legge til rette for dybdelæring og god progresjon i elevenes læring

Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Et samfunns- og arbeidsliv i raskere endring Kunnskapssamfunnet Globalisering Individualisering Endrede kompetansebehov i arbeidslivet Teknologiske endringer Demokrati og deltakelse Demografi og mangfold Miljø

Utvalget vil i hovedutredningen Vurdere konsekvenser av et bredt kompetansebegrep for læreplaner i fag herunder hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes Vurdere hvordan læreplaner for fag i fremtiden kan legge til rette for dybdelæring hva skal ut

Utvalget vil i hovedutredningen Vurdere hvilke fagovergripende kompetanser som bør vektlegges sterkere enn i dagens læreplaner herunder om og hvordan de fagovergripende kompetansene metakognisjon og selvregulert læring kan bli gjennomgripende i læreplanverket Vurdere hvordan fagovergripende kompetanser skal nedfelles i læreplaner for fag Herunder en vurdering av dagens grunnleggende ferdigheter

Utvalget vil i hovedutredningen Vurdere hvordan norske læreplaner bør videreutvikles i lys av: Et bredt kompetansebegrep Dybdelæring og progresjon Faglig fornyelse Forholdet mellom fag- og fagovergripende kompetanser Fremtidige kompetansebehov

Utvalget vil i hovedutredningen Vurdere overordnede prinsipper for implementering av utvalgets forslag Læreplaner og støtte/veiledning Lærekompetanse Elevvurdering Kvalitetsvurderingssystemer

Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Journalist Morgenbladet, Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Rektor Pia Elverhøi, Tromsø Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark

Les mer på bloggen Fremtidens skole: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/