Handlingsprogram 2015



Like dokumenter
«Kommunen som pådriver og. samordner»

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Planprogram for. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ,

Den kommunale beredskapenfungerer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Den norske atomberedskapsmodellen

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskap i Jernbaneverket

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

Vestoppland politidistrikt

Fagdag smittevern og beredskap

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09

FLOM OG SKREDHENDELSER

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Overordnet beredskapsplan

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Beredskap rammeverket

FLOM OG SKREDHENDELSER

Skadeforebyggende forum

Fagforum beredskap 2015

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

HANDLINGSPROGRAM 2016

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Nødnett for tilleggsbrukere i Vestfold. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Ny pbl og samfunnssikkerhet

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Hedmark. Innbyggere ( ) Areal km 2 Dyrket areal 4 % Produktiv skog 47 % Myr og fjell over 900 m.o.h 27 %

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

/8749-4

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Kommunal beredskapsplikt

Transkript:

Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE

Innhold 1. Innledning... 3 2. Hensikt og mål med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke... 3 3. Organisering av arbeidet med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017... 4 4. Handlingsprogram... 5 5. Status samfunnssikkerhet og beredskap... 5 6. Utfordringer og behov... 6 7. Økonomi... 7 8. Tiltak... 8

1. Innledning Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013 ble bestemt revidert i Mulighetenes Oppland Regional planstrategi 2012-2016, jf. s 14: «Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhet og konsekvenser av klimaendringene følges opp gjennom revisjon av regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap (2010-2013). Sikring av drikkevann, tiltak mot forurensning, støy, radonfare og trygg lokalisering av utbyggingsområder vil være del av en slik gjennomgang. Revisjonsarbeidet bør startes opp i 2012». Revisjonsarbeidet har i tillegg vært påvirket av behovet for analyse av samfunnssikkerheten på bakgrunn av tragediene 22. juli 2011. Erfaringene fra flommene i Gudbrandsdalen både i 2011 og 2013 har også vært et vesentlig grunnlag for revisjonen. Revidert plan skal gjelde for perioden 2014-2017. 2. Hensikt og mål med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Hensikt Den regionale planen skal kunne anvendes som et grunnlag i arbeidet med videreutvikling av ROS- analyser og beredskapsplanverk for fylkesog kommunenivået,, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner. Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland fylke Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland skal i størst mulig grad avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Målet skal nås ved å: Identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart ovenfor. Integrere samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging (arealbruk, helse, samferdsel, miljø eller annet planarbeid). Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder med særlig vekt på ansvarsprinsippet som ligger i at de som har daglig driftsansvar også har et særskilt beredskapsansvar.

Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- og erfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Koordinere den kommunale beredskapen mellom kommunene regionvis og i hele fylket. Videreutvikle samarbeidet med nabofylker og naboregioner. 3. Organisering av arbeidet med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Oppfølging og revisjon Fylkesmannen i Oppland skal, sammen med andre sentrale beredskapsaktører, utarbeide årlige handlingsprogram der tiltak, økonomi, øvelser og trening, ressurser, ansvarsfordeling osv. klargjøres. Neste revisjon av denne planen bør initieres senest i 2016. Prosjektet er organisert etter denne modellen: Tiltak som framkommer av denne regionale planen vil danne grunnlag for de årlige handlingsprogrammene for samfunnssikkerhet og beredskap. Når den regionale planen for forvaltning av Gudbrandsdalslågen foreligger bør handlingsprogrammene for begge disse regionale planene sees i sammenheng.

4. Handlingsprogram I henhold til Plan- og bygningsloven 8-1 skal alle regionale planer ha et handlingsprogram. Fylkeskommunen som regional planmyndighet vedtar handlingsprogrammet som en del av den regionale planen. Det er også fylkeskommunen som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til årlig rullering. Ved denne rulleringen fornyes inngåtte avtaler med andre regionale og kommunale aktører om gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet viser hvilken oppfølging planen krever og utpeker en hovedansvarlig med samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Det er også til en viss grad utpekt hvor det er et ressursbehov. Tiltakene som er listet opp i kapittel 8 er basert på de hendelsene med vurderinger av aktuelle tiltak som er behandlet i Fylkes-ROS. Handlingsprogrammet er utarbeidet med medvirkning fra kommunene, regionale organer og statlige etater slik at de oppførte tiltakene skal framstå som mest mulig realistiske og omforente i forhold til hensikt og mål med samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017 med Risiko og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke er utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vedtatt av Fylkestinget i FT-sak 13/14. 5. Status samfunnssikkerhet og beredskap Grunnberedskapen (brann, helse, politi) materiell- og personellressursene sett under ett i fylket, er tilfredsstillende når det gjelder kapasitet, tilgjengelighet og utrykningsevne. Risiko- og sårbarhetsanalyser samtlige kommuner har helhetlige ROS-analyser. Krisehåndteringsevnen kommunene har til dels meget god krisehåndteringsevne bevist gjennom flere store naturpåkjenninger de siste årene. Øvingsmodellen med 2 kommuner som øver 1 hvert år gir god effekt. På det regionale nivå (fylkesberedskapsrådet) er evnen til krisehåndtering blitt effektivt og rasjonelt gjennom bevisst bruk av table-top øvelser og vekt på utvikling av gode relasjoner aktørene i mellom.

6. Utfordringer og behov Risikobildet for Oppland Konsekvens Fig 1 Sammenstilling av alle 28 uønskede hendelser i en risikomatrise Utfordringene slik de er definert i Fylkes-ROS (se risikomatrise i Fig 1) er hendelse nr 1, 2, 3 og 28 som alle faller inn under risiko RØD. Det innebærer at det må gjennomføres avbøtende tiltak som krever store ressurser og som involverer alle nivåer i forvaltningen sentralt, regionalt og kommunalt. Dette gjelder hendelsene nr 1, 2 og 3. Mens hendelse nr 28 innebærer å samle kompetansemiljøer innenfor IKT/Cyber for en tilleggsvurdering av cybertrusler mot hendelser I Fylkes-ROS, med kritiske samfunnsfunksjoner. Fig 2: Oversikt over alle 28 uønskede hendelser som har vært vurdert i Fylkes-ROS.

7. Økonomi I forbindelse med oppfølging og gjennomføring av foreslåtte tiltak følger det ikke med midler avsatt i noe budsjett. Utgangspunktet er at samtlige beredskapsaktører uansett nivå, må finne midler innenfor egne budsjetter og hvor det i fellesskap mellom flere aktører går an å gjennomføre forskjellige tiltak særlig innenfor øvelse- og treningsområdet. Større tiltak som utløses gjennom prosjekter f.eks Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag følger det normalt med øremerkede midler fra sentralt hold. Beredskapsprinsippene ligger til grunn for alt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid - inklusive økonomi/budsjettering. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvar for å håndtere uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser på det samme området. Likhetsprinsippet Den organiseringen man opererer med til daglig og den organiseringen som benyttes under uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser, skal være mest mulig lik. Nærhetsprinsippet Uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Unntatt fra dette er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres på sentralt nivå. Samvirkeprinsippet Det er et krav at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (Nytt prinsipp jf. meld st. nr. 29 (2011-2012)).

8. Tiltak Handlingsprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 TILTAK: Basert på Fylkes-ROS, gjennomføre aktuelle risikoreduserende tiltak, som er forankret hos kommuner, etater og organisasjoner. Tiltakene kan være både funksjons- og prosessrettede. Nr Type tiltak Risiko Hovedansvar Medansvar 2015 2016 2017 Ressursbehov 2015 ØVELSER Full skala øvelse - 1 Jernbaneulykke og EPS senter Hadeland hotell 2 3 4 5 6 Table Top øvelse Snøskred Kvitfjell Full skala øvelse Snøskred - Kvitfjell Table Top øvelse Større vegtrafikkulykke og ulykke med farlig gods i Biri Full skala øvelse Større vegtrafikkulykke og ulykke med farlig gods i Biri Table Top øvelse Skoleskyting/PLIVO Nord- Virksomhetseier/Jernbaneverket, Gran, Lunner, Vestre Toten og Gjøvik kommune, Sykehuset Innlandet, Sivilforsvar og FORF Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, FORF, Ringebu kommune og virksomhetseier Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, FORF, Ringebu kommune og virksomhetseier Statens vegvesen, Mesta, Gjøvik kommune VTS Oslo, Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, FORF. Statens vegvesen, Mesta, Gjøvik kommune VTS Oslo, Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, FORF. Sykehuset Innlandet, Nord-Aurdal kommune, Sivilforsvaret, Frivillige Markører, transport, samband, forpleining Transport, forpleining Markører, transport, samband, forpleining Transport, forpleining Markører, transport, samband, forpleining Transport, forpleining

7 8 9 Aurdal Table Top øvelse Flom Nord Dalen I Vågå Full skala øvelse Skoleskyting/PLIVO Nord- Aurdal Full skala øvelse Flom Nord Dalen I Vågå organisasjoner Vågå kommune, Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen og FORF Sykehuset Innlandet, Nord-Aurdal kommune, Sivilforsvaret, Frivillige organisasjoner Vågå kommune, Sykehuset Innlandet, Sivilforsvaret, Luftambulansen og FORF Transport, forpleining Markører, transport, samband, forpleining Markører, transport, samband, forpleining EKSTREMVÆR, FLOM og SKRED Ferdigstilling av Regional plan for 10 Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder: Vannlinjemodell for A tre deler av Gudbrandsdalslågen Massetransport i sideelver B «Sedimentkildeprosjektet» Flomsikringstiltak ved Otta «Otta elv sør» 11 og «Otta elv nord» Oppland fylkeskommune Fylkesmannen, NVE, Jernbaneverket, Statens vegvesen Eget budsjett NVE Eget budsjett NVE Eget budsjett NVE Eget budsjett

12 13 Flomsonekart Dokka sentrum Digitalisering av gjennomførte farsonekartlegginger av flom og skred, der dette kun er tegnet på papirkart fra tidligere kartlegginger. Innlegging av digitale data i NVE atlas. NVE Eget budsjett Kartverket Kommunene, NVE Egeninnsats hos aktørene CYBERSIKKERHET Etablere en gruppe fra kompetansemiljøer innen digitale trusler/cyberhendelser. Fylkesmannen NorSis, Cyberforsvaret, HIG, Telenor,, Eidsiva Nett AS og Oppland fylkeskommune Ingen spesielle ressursbehov 14 15 Formål: Vurdere aktuelle hendelser i fylkes- ROS, som bør ha en tilleggsanalyse mht. digitale trusler. Med ref. til nr 13 vurdere cybersikkerhet ifm oppstart av revisjon av Fylkes- ROS 2014-2017 Fylkesmannen NorSis, Cyberforsvaret, HIG, Telenor,, NVE og Oppland fylkeskommune Ingen spesielle ressursbehov AKUTT FORURENSNING 16 Ferdigstille for Fylkesmannen DSB, Kartverket Hamar Ingen spesielle ressursbehov

operativ bruk av digitalt kart MOB- Land i Innlands-GIS RADIOAKTIV STRÅLING Opprettholde og utvikle kompetanse på atomulykkes- 17 beredskap i statlige regionale etater og kommuner i fylket Gjennomføre en 18 varslingsøvelse ifm. en atomulykke Fylkesmannen Mattilsynet, Sivilforsvaret og kommunene Fylkesmannen Kommunene Ingen spesielle ressursbehov Ingen spesielle ressursbehov