Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust
Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast mot, og korleis skal det skje? Grunnlova 105 Grunnlova 110 b) Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.... Grunnlova 110 c) Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.» Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger. 1
Krav på erstatning også ved råderettsavgrensing? Rt. 1970 s. 67, Strandlovdommen. «Slik jeg vurderer strandlovens byggeforbud, fører det således som alminnelig regel ikke til noe krav på erstatning for dem det rammer. Jeg kan ikke se at denne tidsbegrensede båndleggelse med det formål å få under nødvendig kontroll en stadig uheldigere utvikling går noe lenger i å legge bånd på eierrådigheten enn mange av de rådighetsbegrensninger som i praksis er akseptert uten erstatning.»
Vern av eigedomsretten etter EMK art. 1 (P-1-1) «Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.» Eit vern også om eigedomsretten (ikkje berre vern om rett til erstatning), krav om heimel i lov og proporsjonalitet.
Samfunnsoppgåver som det kan planleggjast til: 11-7.Arealformål i kommuneplanens arealdel 12-5.Arealformål i reguleringsplan 1.Bebyggelse og anlegg. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 3 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 1. bebyggelse og anlegg, 2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, 3. grønnstruktur, herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker, 4. Forsvaret, herunder areal for ulike typer militære formål, 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, 6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,
Planlegging kan innebere råderettsavgrensing Pbl: 11-6.Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 11-16. Pbl. 12-4.Rettsvirkning av reguleringsplan En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 12-13. Tiltak etter 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter 31-2, jf. også 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser.
Plan- og bygningslova sin ekspropriasjonsheimel: 16-2.Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter 12-12 fjerde og femte ledd.» «Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt eier eller fester 4 en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet.»
Prinsipp for korleis oppheving av rettar kan skje: Krav om fuld Erstatning jf. Grl. 105 Legalitetsprinsippet: Inngrep må ha heimel i lov (t.d. pbl. 16-2) Krav om at proporsjonalitet: EMK P 1-1) Prinsipp om at inngrep er tvillaust til meir gagn enn skade, jf. orl. 2.
Kva for krav gjeld til interesseovervekt? Presisjon av norma: Rt. 2009 s. 1142: (34) Begrunnelsen for å tilføye ordet «tvillaust» var altså (lovførearbeid) å stille et beviskrav, et klarhetskrav, ikke å innføre et krav om kvalifisert interesseovervekt.. (39) Min konklusjon blir at oreigningsloven 2 annet ledd ikke oppstiller et krav om kvalifisert interesseovervekt.
Når skal avveginga mellom fellesinteresser og eigarinteresser, skje? Ved kommuneplanen? Ved reguleringsplanen? I sak om ekspropriasjon? (pbl. 16-2 fjerde ledd)
Rt. 1998 s. 416: Interesseavvegingar ved arealplanlegging «Fra kommunens side er det imidlertid anført at ekspropriasjonsvedtak etter plan- og bygningsloven 35 nr 1 ikke forutsetter en selvstendig interesseavveining og vurdering av inngrepets nødvendighet fordi de tilstrekkelige vurderinger er foretatt i og med vedtakelsen av reguleringsplanen. Jeg er enig i at det normalt neppe vil bli plass for en ny selvstendig vurdering i forbindelse med ekspropriasjonsvedtak til gjennomføringav planen. Men situasjonen kan ligge slik an at det på grunn av spesielle forhold må foretas en ny vurdering når ekspropriasjonsvedtaket treffes.»
Kor inngåande vurderingar må ein gjere? Det avgjerande er kravet til forsvarleg sakshandsaming, jf. fvl. 17. Store samfunnsinteresser > mindre inngåande vurderingar. Tilsynelatande likearta private interesser > inngåande vurderingar, sml. t.d. Rt. 1981 s. 745, Isene dommen
Rt. 1981 s. 745, Isene-dommen «A som trengte tilleggsjord, fikk kjøpe et bruk (bnr. 1) som lå i nærheten, men ikke hadde felles grense med hans tidligere eiendom. A hadde i flere år leiet bnr. 1. Fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gjøre forkjøpsrett gjeldende ble stadfestet av Landbruksdepartementet. Da A's tidligere eiendom ikke alene ga eksistensgrunnlag, mistet A og hans sønn sin levevei i jordbruket. Jorden skulle istedet legges til tilgrensende bruk som tilleggsjord. Høyesterett kjente forkjøpsvedtaket ugyldig. Departementets avgjørelse etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveiet, jfr. formålsbestemmelsen i jordloven 1. Jordloven måtte forståes slik at det ikke kunne gripes inn med forkjøpsrett i et salg medmindre det måtte ansees rimelig klart at man derved oppnådde et bedre resultat vurdert ut fra lovens formålsbestemmelse. Et så inngripende vedtak som det foreliggende, skjerpet kravene til begrunnelsen.»
Stor valfridom ved arealbrukspriorietering kontradisjon viktig: 12-10.Behandling av reguleringsplanforslag «Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig.» Bør grunneigar også kontaktast pr. brev i samband med kommuneplan?