Igangsetting av planlegging av ny gang- og sykkelveg langs Fv. 152 Skiveien

Transkript

1 Igangsetting av planlegging av ny gang- og sykkelveg langs Fv. 152 Skiveien Statens vegvesen ønsker velkommen til åpent møte på Grendehuset! 14. februar 2012

2 Agenda for møtet: Ny gang- og sykkelveg langs fv.152 Skiveien v/anne Boger Tøgard, Statens vegvesen Planprosessen v/anne-grethe Nordahl, Statens vegvesen og v/torun Hellen, Oppegård kommune Grunnerverv v/eirik Wannebo, Statens vegvesen Støy v/ratab-ul-lissan Malik, Statens vegvesen Framdrift v/anne-grethe Nordahl, Statens vegvesen

3 Ny gang- og sykkelveg, samt innfartsparkering ved Oppegård stasjon o Strekningen Greverud - Ski grense o Lengde ca. 1200m o ÅDT = 8300 o Forventer ikke vekst i trafikken

4

5

6 Dagens situasjon o Mangler helhetlig løsning o Uoversiktlig avkjørsler og kryss o Utrygg skoleveg

7 Mål med prosjektet o Gjennomgående gang- og sykkelveg langs hele Skiveien o Økt trafikksikkerhet og sikrere skoleveg o Vurdere eksisterende avkjørsler og kryss o Kryssløsning for Skiveien x Sætreskogveien o Etablere innfartsparkering ved Oppegård stasjon o Plassering av busslommer

8 Utfordringer i prosjektet: o Valg av standard Vanlig bredde: 3m rabatt mellom veg og gang-/sykkelveg + 3m gang- /sykkelveg Utvidet profil: 3m rabatt + 3m gang- og sykkelveg + 2m fortau

9 Utfordringer i prosjektet: o Valg av standard Hva må vurderes: Størrelsen på terrenginngrep Økonomi Behov og helhet i prosjektet

10

11

12 Utfordringer i prosjektet o Flere uoversiktlige kryss og avkjøringer Krysset med Sætreskogveien er spesielt utfordrende Jernbanebrua er kommunal veg Planlegging av krysset skal gjøres i nært samarbeid med kommunen og Jernbaneverket

13 Utfordringer i prosjektet o Innfartsparkering ved Oppegård stasjon Parkering for biler og sykler for de som skal reise videre med kollektivtransport Anlegges mellom Skiveien og Oppegård stasjon Legge til rette for oppstilling av buss

14

15 Oppsummering o Planen vil omfatte: Etablering av gang- og sykkelveg som skaper god sammenheng til eksisterende gang- og sykkelvegnett og til lokalveger Trafikksikre løsninger for alle trafikanter Vurdering av avkjørsler og kryss God terrengtilpasning Innfartsparkering ved Oppegård stasjon Bussholdeplasser

16 Planprosessen Når en veg skal bygges, er det kommunepolitikerne som vedtar endelig vegtrasé og detaljløsninger i utbyggingen. Politikerne gjør vedtak på grunnlag av vurderinger og anbefalinger fra Statens vegvesen og offentlige høringer. Kort fortalt Statens vegvesen anbefaler, politikerne beslutter.

17 Planprosessen Plan- og bygnings loven sier hvordan en slik prosess skal foregå.

18 Reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En detaljering av det som er vedtatt i kommuneplanen. Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringsplan, mens det er politikerne i den berørte kommunen som til slutt vedtar planen.

19 Reguleringsplan Hva inneholder reguleringsplanen? En reguleringsplan omhandler vegens utforming i detalj: Hvilket areal Statens vegvesen trenger til den framtidige vegen og hvordan arealene inntil vegen er tenkt brukt Utforming av veg med kryss, støytiltak, adkomster til enkelteiendommer, miljøtiltak, vilttiltak, eventuelle gangog sykkelveger eller andre tiltak på eller langs lokalveger, områder for deponi og rigg samt prinsipper for vannavrenning.

20 Reguleringsplan forts. Hva kan det gis innspill på? Relevante innspill kan være: plassering av vegen lokale adkomstforhold støytiltak krysningsmuligheter vannavrenning og stikkrenner forholdet til brønner og lignende

21 Reguleringsplan forts. Hvem kan gi innspill? Offentlige etater Grunneiere Andre interesserte Når og hvordan ønsker Statens vegvesen innspill? Innspill ønskes ved varsel om oppstart av reguleringsplanen, og i avslutningsfasen når reguleringsplanen legges ut til offentlig høring. Innspillene skal være skriftlige.

22 Reguleringsplan forts. Trinnene i en reguleringsplanfase Varsel om oppstart av planarbeidene (ble gjort 2. februar 2012) Informasjonsmøte (i dag 14. februar 2012) Statens vegvesen utarbeider forslag til plan Kom gjerne med innspill i denne perioden og helst innen 1. mai Forslaget leveres til Oppegård kommune

23 Kommuneplan Alle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for virksomheten i kommunen. Planen skal ivareta: Kommunale mål Regionale mål Nasjonale mål Interesser og oppgaver i kommunen.

24 Fra Oppegårds kommuneplan Mål for samferdselspolitikken: Økt kollektivandel på reiser til/fra og i kommunen Kollektivtilbud som er tilpasset alle brukergrupper Kolbotn som effektivt og trivelig kollektivknutepunkt med funksjonell jernbanestasjon Flere går og sykler Trygg ferdsel for alle

25 Oppegård kommunes arealplan

26 Utsnitt fra Greverud

27 Reguleringsplan forts. Oppegård kommune legger planen ut til offentlig ettersyn. Dette blir annonsert, og berørte varsles med brev Du har da 6 uker til å komme med uttalelser til planen Oppegård kommune behandler planen og de uttalelser som er kommet Oppegård kommune vedtar planen

28 Reguleringsplan forts. Planen blir godkjent hva skjer da? En godkjent reguleringsplan gir hjemmel til å starte et evt. grunnerverv

29 Om grunnerverv GSV fv. 152 Greverud Ski grense Åpent møte Grendehuset,

30 Grunnervervsprosessen Godkjent reguleringsplan Grunneiermøte og forhandlinger Befaring på hver eiendom, registrering av grunn og tomteobjekter Kartlegging av uklare grenser Kjøpekontrakt eller avtale om tiltredelse Evt. ekspropriasjonsvedtak og forhåndstiltredelse Evt. avtaleskjønn eller ekspropriasjonsskjønn Utbetaling av deloppgjør Anleggsdrift Oppmålingsforretning Utbetaling av sluttoppgjør/renter

31 Etiske retningslinjer ved grunnerverv i Statens vegvesen (Håndbok 218) 1. Grunnervervet skal skje på et faglig grunnlag etter gjeldene regelverk verdsettingsfaglig basis tilstrebe rettferdighet og likhet 2. Vise respekt for enkeltmenneske ærlighet åpenhet toleranse god kommunikasjon 3. Legge vekt på å være hjelpsomme og positive overfor berørte grunneiere 1/binary/14188

32 Grunnerverv 3 veger 1. Kjøpekontrakt (minnelig) 2. Avtale om tiltredelse (minnelig) Tillatelse til å sette arbeidet i gang Vederlag fastsatt ved senere kjøpekontrakt eller avtaleskjønn 3. Ekspropriasjon (tvang) Vederlag fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn

33

34 Fastsetting av erstatning Grunnlova 105 Fordrer Statens Tarv at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen. bør betyr skal Krav på økonomisk kompensasjon (økonomisk tap) Full erstatning - mer et rettslig enn et økonomisk spørsmål

35 Fastsetting av erstatning Vederlagslova (Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984) Eigaren skal ha vederlag for avståing av eigedom og for skade eller ulempe på attverande eigedom, (i samsvar med prinsippene i vederlagslova) Det skal ikkje gjevast vederlag for skattekrav som er venta utløyst av det oreigningsvederlaget som vert tilkjent. 5 Salgsverdi 6 Bruksverdi avkastningsverdi 7 Gjenerverv (bestemte vilkår)

36 Verdsetting ved delavståelser Metodikk for verdsetting av: -areal - vegetasjon - småbygninger - andre objekt på boligeiendommer ved "stripeavståelser" 26/binary/374208

37 Boliginnløsingsveileder (Håndbok 272) Vegvesenet ønsker at alle som må avstå sin bolig får: - respektfull og rettferdig behandling - bistand ifm. reetablering - tilstrekkelig og rettferdig økonomisk erstatning 4/binary/14211

38 Krav om innløsning Av og til oppstår den situasjon at en reguleringsplan blir godkjent en tid før det er avsatt midler til grunnerverv Dersom en reguleringsplan viser at boligeiendommen må innløses i sin helhet har eier på visse vilkår rett til å kreve eiendommen innløst umiddelbart, selv om det ikke er bevilget midler til gjennomføringen av vegprosjektet I en slik innløsningssituasjon vil boligens markedsverdi være førende for erstatningen

39 Bruk av advokat i grunnervervsprosessen Ikke plikt til å dekke advokatkostnader ved forhandlinger Statens vegvesen dekker nødvendige utgifter til bruk av advokat ved innløsing av boligeiendommer Utgifter til bruk av advokat i forbindelse med planprosess dekkes ikke

40 Støy - Regelverk - Grenseverdier - Unntak fra regelverket - Statens vegvesen praktisering mht støy - Støysonekart for fv. 152 Ratab-Ul-Lissan Malik Ressursavdelingen Transportanalyse og miljøseksjonen

41 Støy Regelverk Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen T-1442) Gjelder for alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven Retningslinjen angir anbefalte grenseverdier som ikke er juridiske bindende.

42 Støy Grenseverdier Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden, Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden, kl kl Veg L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

43 Støy Unntak fra regelverket Støyretningslinjen T-1442: Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel bygging av gang- og sykkelvei.

44 Støy Statens vegvesen praktisering mht støy Miljø- og sikkerhetstiltak langs eksisterende veger: I rød sone (støynivå over Lden 65 db) gjennomføres det tiltak slik at det utenfor rom til støyfølsom bruk blir < 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For boliger og institusjoner i rød sone, der innendørs støynivå i tillegg er over Leq 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. For boliger og institusjoner i gul sone, Lden > 55 db, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under Lden 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy.

45 Støyvarselkart fv. 152, Beregningshøyde 4 m, Basert på trafikkprognose i år 2025

46 Framdrift Mai 2012: Starter prosjektering Februar 2013: Første gangs behandling i kommunen Mars/april 2013: Forslag til reguleringsplan ligger ute til høring (krav om min. 6 uker) I denne perioden er det viktig å komme med evt. merknad! Høst 2013: Andre gangs behandling i kommunen og vedtak Prosjektet er meldt inn til NTP

47 Framdrift forts. Skjær i sjøen? Konsulentmarkedet Vi håper å kunne tegne kontrakt i begynnelsen av mai og komme i gang med prosjekteringen Uenighet om planen

48 Du finner mer informasjon her: Om prosjektet: Om prosessen:

49

50