Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig at politikere og andre beslutningstakere for god oversikt over konsekvensene vedtak om privatisering får for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjon. I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi inn en bestemmelse om at de individuelle konsekvensene av privatiseringen skal klargjøres, før vedtak om privatisering finner sted. Bestemmelsen finnes i Riksmeklerens møtebok fra oppgjøret i KS-området. 1
Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Den viktigste byggesteinen i det norske pensjonssystemet er folketrygden. Den består minimum av en garantipensjon, som er det samme som vi før kalte minstepensjon. I tillegg tjener man opp rett til pensjon fra folketrygden for all inntekt man betaler skatt av, mellom fylte 13 og 75 år. Disse pengene samles opp i en pensjonsbeholdning som kan tas ut etter bestemte regler fra de fyller 62 år. I tillegg til folketrygden kommer tjenestepensjon. I offentlig sektor sikrer tjenestepensjonen en samlet ytelse på 66 % av lønna for de som har minst 30 års opptjening i pensjonsordningene. Med pensjonsreformen er også denne ordningen endret ved at man har innført levealdersjustering. Det vil si at man må jobbe lenger enn før for å kunne få samme pensjon. På toppen av folketrygd og tjenestepensjon kommer eventuelle dekninger man kjøper selv gjennom en bank eller et forsikringsselskap, eller annen egen sparing. NB! Det er stor forskjell på reglene for pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Det kommer veldig tydelig fram når det gjelder tidligpensjon. Det kommer vi tilbake til. 2
Konkurransespiralen illustrerer hva som skjer ved privatisering av offentlige tjenester, og gjentatte anbud. Den ansatte har en trygg offentlig tjenestepensjon som kommunalt ansatt. Så velger kommunen å privatisere tjenesten, og første gang vinner en tilbyder med en 4 % innskuddsordning. Deretter går det fire år, så blir det nytt anbud. Og en ny tilbyder ønsker å vinne kontrakten. Den enkleste måten å komme med en lavere pris, er å legge inn en dårligere pensjonsordning. Noe de står fritt til, så lenge ikke pensjon er tariffavtalt for eksempel i NHO-området. Når alle kommunale tjenester har vært gjennom denne anbudsspiralen noen ganger, så har alle ansatte kommet ned på minimumsnivået! 3
De to hovedmodellene for pensjon er ytelsesbasert pensjon, (som vi har i offentlig sektor) og innskuddsbasert pensjon (som er den vanlige modellen i privat sektor). Det finnes mange varianter av dette, men her holder vi oss til disse to modellene, for ikke å gjøre det alt for vanskelig. Disse modellene er veldig ulike. En viktig forskjell er hvem som har risikoen. I den ytelsesbaserte er det arbeidsgiver som må betale for å dekke rettighetene som de ansatte har sikret seg, mens i den innskuddsbaserte er det den enkelte arbeidstaker som må bære risikoen. I den første modellen betyr det at arbeidsgiver risikerer å betale en veldig høy pensjonspremie, kanskje bortimot 20 % av lønna, men i det andre systemet er det arbeidstaker som tar risikoen, og risikerer å få en lavere pensjon enn han eller hun har trodd. Dette er en hovedforklaring på hvorfor det kan se ut som det lønner seg å privatisere. De som til slutt må betale regningen er de som taper, eller i verste fall mister rettigheter. 4
5
AFP i offentlig og privat sektor er fra 2011 helt ulike ordninger. I offentlig sektor er det AFP mellom 62 og 67 år, i privat sektor er AFP livsvarig. Konsekvensen av å ikke få AFP kan derfor være svært stor i privat sektor, da du kan gå glipp av en årlig utbetaling på kr 30 50 000,- resten av livet. Kravene for å få AFP er strengere i privat enn i offentlig sektor, og det kravet som har størst konsekvenser ved privatisering, er kravet om å ha minst 7 av de 9 siste årene før fylte 62 år i en privat AFP-tilsluttet virksomhet. Dersom den ansatte allerede er 55 år, vil man ikke rekke å opptjene rett til AFP og går dermed glipp av store utbetalinger. Når en virksomhet overdras fra en eier til en annen, gir Arbeidsmiljøloven de ansatte på visse vilkår rett til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver og rettspraksis gir dem i mange tilfeller rett å velge å fortsette hos tidligere arbeidsgiver. Dette er imidlertid ikke alltid enkelt for arbeidsgiver må i tilfelle har relevant arbeid å tilby. For mange kan valget bli å bli med til en ny arbeidsgiver og tape retten til tidligpensjon eller å bli i kommunen og risikere å få sparken. 6
I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi inn en bestemmelse om at de individuelle konsekvensene av privatiseringen skal klargjøres, før vedtak om privatisering finner sted. Bestemmelsen finnes i Riksmeklerens møtebok fra oppgjøret i KS-området. 7
De tillitsvalgte må fremme krav om en fullstendig gjennomgang av rettigheter og konsekvenser så tidlig som mulig når det blir diskutert privatisering eller lignende. 8
For å få mer kunnskap om APF og forskjellene på opptjeningskrav, sjekk gjerne hva som skal til for å oppfylle kravene på NAV sin pensjonskalkulator. 9
En person født i 1955, men en gjennomsnittlig inntekt i dagens kroner på kr 275 000,- i 35 år, oppfyller ikke vilkårene til å ta ut AFP ved 62 år. Vedkommende får AFP seinere, gitt at vedkommende oppfyller kravene om ansettelsestid, men mister fleksibiliteten til å fratre ved 62 år. 10