Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag 1. Rettsmekling ved grensegang og rettsutgreiing I fjor ble det levert en bacheloroppgave om mekling ved jordskifte. Jeg antar det gjaldt saker etter jskl 2. Mekling i tvistelovens forstand er mest aktuelt ved grensegang og rettsutgreiing etter jskl 88 og 88a. Jordskifterettene har lang tradisjon for mekling, men de fleste sakene blir meklet etter tvisteloven kap. 8 I, det vil si 8-1 og 8-2. Rettsmekling etter kap 8-II er ikke så vanlig. Vi har noe blandet erfaring med det. Rettsmekling etter kap 8-II er gjennomført med hell i saker om fiskeretter. I grensegangssaker er vi mer usikre på om rettsmekling etter kap 8 II er tjenlig. Dersom mekling ikke fører fram blir det ny dommer og en ekstra runde. Ved tvist om små arealer med liten verdi vil rettsmekling etter kap 8 II med påfølgende brudd føre til ekstra ressursbruk som ikke uten videre står i forhold til tvistegjenstandens verdi. Dersom en også, av gode grunner, skal følge rådet fra forsker Solfrid Mykland om tilbakeholdenhet med særmøter, mister også rettsmekling etter kap 8 II et av sine fortrinn sett fra et effektivitets synspunkt. Spørsmål kan være når rettsmekling etter kap 8 II kan være tjenlig, hvordan meklingen bør gjennomføres (særmøter? Gi betenkningstid? og hvor langt dommeren bør gå i å legge fram konkrete løsningsforslag, press på partene m.v. Andre spørsmål kan være om vi i det hele tatt bør legge fram løsningsforslag ved mekling etter kap 8 I. 2. Grenser i elv Vi har grensegangssaker for hele Lågen i Gudbrandsdalen. Tidligere har Nedre Buskerud avslutta en stor sak i Drammenselva. Spørsmål om forståelsen av begrepet "midtstrømslinjen" etter eldre vassdragsrett, da grensa i elva ble etablert lenge før vassdragsloven av 1887. Grenser mellom eiendommer på samme side av vassdraget. Tvist om eiendomsrett til øyer og grenser forbi øyer. Har grenser i vassdrag noen økonomisk verdi? Betydning for vassdragsregulering, fiske, vannuttak og grusuttak. En annen vinkling kan være grad av klarlegging og spørsmålstillinger fra jordskifterettens side kontra ressursbruken. Det legges nok opp til en mer summarisk behandling i Lågen- sakene enn i saka om Drammenselva. Fokus i Lågen- sakene så langt er midt(strøms)linjen, mens en søker å holde utenfor mulige interne tvister mellom partene. Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73 56 70 01. Tlf. brukerstøtte 815 33140. E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr. 984 195 796.
2 3. Tinglysing av jordskiftesaker med omforming av eiendom Sentralisering av tinglysingen og ny matrikkellov har skjerpet kravene til tinglysing av jordskiftesaker. Saker etter jskl 2a, 2b og 2f krever som regel flytting, påhefting eller avlysing av servitutter, tinglysing oppmålingsforretning ved deling eller arealoverføring, sletting eller endring av pengeheftelser, sammenslåing m.v. Det oppstår ganske ofte spørsmål og saker kommer fort i retur fra tinglysingen. Se på praksis og løsninger for noen store jordskiftesaker. Jordskifteloven 91 etablerer pant i eiendommen for pålagt andel i fellestiltak. Det samme gjelder skyldig beløp ved standskogoppgjør. Må eller bør disse beløpene angis med et kronebeløp under pengeheftelser i grunnboka for å stå seg i enhver sammenheng? Hvordan anmerke uthogstretter? Hvordan tinglyse oppløsning av sameie? Dette er eksempler på spørsmål som har dukket opp. 4. Prosjektstyring i jordskiftesaker De store sakene med samferdselsjordskifte, skogskifte og rettsutgreiing i fjellsameier med hundretalls parter, krever god prosjektstyring. Studere noen saker. Hvordan har framdriften vært? Hvor mye ressurser er brukt? Har vi god kultur og metoder for prosjektstyring? Se på aktuelle prosjektstyrings-verktøy. Oppgaven er best egnet for studenter som har noe arbeidserfaring og interesse for prosjektstyring. 5. Kartografi i jordskiftesaker Oppgaven avgrenses til saker med omforming av eiendom. En historisk oversikt over bruk av symboler, litra og farger i jordskiftekart. Praksis og retningslinjer i dag. GIS og mulighetenes verden. Foreligger det en ensartet praksis for bruk av symboler, litra og farger på jordskiftekart? Går før og etter situasjonen klart fram? I fall ikke, er det noe problem? Eventuelt forslag til retningslinjer for symbol og farge på gamle og nye grenser, bruk av litra m.v. 6. Ansvaret for feil i matrikkelkart Oppgaveforslag fra jordskifterettsleder Torbjørn Mykland, Marnar Vi ser stadig at det er feil i kartverkets kart noe som til tider tvinger folk til jordskifteretten fordi matrikkelmyndigheten ikke vil eller kan rette kart ofte ser vi grove feil. Dette er nok noe som gjør seg gjeldende også andre steder.
3 Et aktuelt tema kan da være: Feil i kart/retting av matrikkelen en oppgave for jordskifteretten? Grunneier må betale fordi kartet er feil, noen ganger ser vi grove feil. Hvorfor er det slik? Bør Statens kartverk belastes utgiftene som grunneiere påføres som følge av rene feil i kartet? Vi kan bidra med eksempler herifra og regner med at en analyse kan belyse at dette er et stort problem som er skjøvet over på grunneierne, fordi det er et stort problem å få til retting i matrikkelen. Andre kontor kan sikkert også vise til lignende eksempler. 7. Prosesskostnader og jordskifte Oppgaveforslag fra jordskifterettsleder Oddmund Roaldkvam, Haugalandet og Sunnhordland Jordskifteretten skal avklare rettsforhold om det er nødvendig av omsyn til jordskifte. Disse avgjørelsene kan påankes til lagmannsretten. De samlede kostnadene til juridisk bistand kan samlet sett bli mye høyere enn de verdiene som blir utløst ved jordskifte. På Varaldsøy i Kvinnherad har det vært flere runder i rettssystemet for å avklare grunneiendomsretten i fjellet. Dette har hatt sin pris. Disse sakene kan kaste lys over hvor store samlede kostnader som kan påløpe. 8. Rettskraft og dokumentasjon Oppgaveforslag fra jordskifterettsleder Oddmund Roaldkvam, Haugalandet og Sunnhordland Lagmannsretten har som regel ingen dokumentasjon i form av grenseskildringer og kart på sine avgjørelser som gjelder fast eiendom. Dette kan skape uvisshet om hva lagmannsretten har ment. Sak 1210-2009-0034 Varaldsøy er et eksempel på at det kan såes tvil om hva som er rettskraftig avgjort. 9. Forenkling/effektivisering På den politiske dagsorden har jeg inntrykk av at forenklinger og effektiviseringer er et svært aktuelt tema. Bruker vi tildelte ressurser på en god måte? Kan det finnes studenter som med noen friske "masterblikk" kan ta for seg/undersøke noen sakstyper hvor det kan være grunn til forenkling? Flere av de temaene som ble foreslått av Hogne Hove i 2011 berører forholdet forvaltning/domstol. Matrikkelmyndighet, planmyndighet og andre myndigheter skal ofte uttale seg i visse sakstyper..
4 Kanskje kunne det være en oppgave å undersøke hvilke saker etter 2 hvor forvaltningsorganer/myndigheter skal høres/uttale seg og om dette har noen betydning for saksgjennomføring løsning, kostnader, tidsbruk m.m. Etter en liten runde i domstolen er det ikke tvil om at det går med svært mye tid på en del av disse oppgavene. Kan det gjøres noe med dette? 10. Bruk av rettsmidler i jordskiftesaker Gjennomgang av ankesaker både til lagmannsrett/høyesterett og til jordskifteoverrett f.eks de siste 10 år. Undersøke hva ankes det på. Er det saksbehandling, rettsbruk eller realitet? Hvor ofte skjer det endringer? Saker som blir avvist p.g.a ankesum. Bruk av gjenåpning. 11. Jordskiftedomstolen, Eiendomsfag juss teknisk arbeid Hvilken betydning har kompetanse og samspill mellom disse fagområdene for oppgaveløsningen? 12. Verdsetjingsprinsipp ved avløysing Ved avløysing av bruksrettar skal det som hovudregel utmålast eit erstatningsareal med tilsvarande verdi som bruksretten, jf jordskiftelova 37. Eventuelt kan bruksretten avløysast i pengar, jf 38. Kva verdsettingsprinsipp nyttar jordskifteretten i slike saker? 13. Val av avløysingsvederlag ved avløysing Ved avløysing av bruksrettar skal det som hovudregel utmålast eit erstatningsareal med tilsvarande verdi som bruksretten, jf jordskiftelova 37. Eventuelt kan bruksretten avløysast i pengar, jf 38. Kva er den mest vanlege måten å avløyse på og kvifor? Har bruken av pengar i slike saker auka eller minka?
5 14. Kvinnelege eigarar som partar i jordskiftesaker Når ein eigedom er eigd av kone og mann er det ein viss trend i at det er mannen som møter/fører ordet i jordskiftesaker. Det kan sjå ut som om kvinnelege eigarar er mindre aktive som partar i jordskiftesaker. Stemmer dette? Dersom dette stemmer, kvifor er det slik?