Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg

Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg Innholdsfortegnelse Forslag til planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg... 1 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2.1. Avgrensninger... 3 3. Overordnede rammer og føringer... 3 3.1. Nasjonale føringer... 3 3.2. Regionale avtaler og føringer... 5 3.3. Kommunale føringer og strategier... 5 4. Målsetting og hensikt med planarbeidet... 7 4.1. Premisser for planarbeidet... 8 4.2. Oppfølging av planarbeidet... 8 5. Hovedtema for planen... 8 5.1. Utfordringsbilde for Stange kommune... 9 5.2. Tema som planen skal omhandle... 10 6. Utredninger... 11 6.1. Utredning av folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge... 11 6.2. Gjennomgang av helse- og omsorgstjenester... 12 7. Planprosessen... 12 7.1. Organisering og politisk forankring... 13 7.2. Medvirkning og informasjon... 14 7.3. Temadager for informasjon, inspirasjon og læring... 15 7.4. Milepæler og framdriftsplan... 15 Vedlegg: 1. Illustrasjon av "helse- og omsorgshuset" 2. Oversikt over interessenter og medvirkning 3. Oversikt over temadager for informasjon, inspirasjon og læring 4. Framdriftsplan Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 1

1. Innledning Vedtak om at det skal utarbeides en kommunedelplan for helse- og omsorg er forankret i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Nåværende helse- og sosialplan ble vedtatt i 2007 og skal være gjeldende til 2014. Rådmannen fant det nødvendig å rullere deler av planen allerede i 2011, på bakgrunn av innføring av Samhandlingsreformen og nye lover om helse- og omsorgstjenester og folkehelse som ble innført fra 01.01.12. Rulleringen ble gjort gjeldende for perioden 2012-2014 med målsetting om at arbeidet med ny helse- og omsorgsplan skulle starte i 2013 og være gjeldende fra og med 2014. Målet for planarbeidet som nå settes i gang, er at kommunen skal ha en ny kommunedelplan for helse- og omsorg gjeldende fra og med 2015 til og med 2020. Planprogrammet setter rammene for arbeidet og er en plan for planen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, tema som planarbeidet skal omhandle og behovet for utredninger. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammets rolle er å definere og begrense omfanget på planarbeidet, slik at kommunen kan klare å gjennomføre planprosessen innenfor rimelig tids- og ressursbruk. I planprogrammet er "helse- og omsorgshuset" brukt som en gjennomgående metafor for å visualisere hvilke tema kommunedelplan for helse og omsorg skal omhandle, hvilke føringer og premisser som skal ligge til grunn for planen og hvilke mål og verdier helse- og omsorgstjenestene skal bygge på. (Se vedlegg nr. 1). Helse- og omsorgshuset er samtidig et bilde på hele samfunnets ansvar for å ivareta de av våre innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester i kortere eller lengre perioder av sitt liv. Hva vil vi med framtidige helse- og omsorgstjenester i Stange kommune? Hvordan ønsker de som har behov for helse- og omsorgstjenester selv å bli møtt og ivaretatt? Hvor er "huset" plassert? Hvordan er omgivelsene og hvordan er det tilrettelagt for deltakelse for mennesker med ulik funksjon og alder? Hvor inkluderende og ivaretagende er befolkningen og hvilke muligheter finnes for å leve et aktivt liv gjennom livets ulike faser? Disse spørsmålene berører både kommunen som organisasjon og tjenesteyter (ikke bare de som er definert å tilhøre helse- og omsorgstjenestene) og kommunen som samfunn. Det er våre medmennesker som har behov for bistand for å reetablere helse og funksjonsevne og/eller har behov for bistand for å leve et meningsfullt og verdsatt liv med sykdom og funksjonshemming. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har ikke økonomi og personell til å løse fremtidens omsorgsutfordringer alene. Her er det behov for nytenkning og felles innsats og engasjement, slik at vi når målsettingen om at å utarbeide en kommunedelplan for helse- og omsorg som er i tråd med framtidens utfordringer og behov og som er bærekraftig i forhold til økonomi og personell med rett kompetanse. Stange den 14.03.14 Tove Nordli Selnes Kommunalsjef for helse og omsorg Kårhild Husom Løken Helsefaglig rådgiver og saksbehandler for planarbeidet Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 2

2. Bakgrunn for planarbeidet I Stanges kommunale planstrategi, vedtatt av kommunestyret 20.juni 2012, ble det vedtatt å utarbeide kommunedelplaner for helse- og omsorg og for oppvekst. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen, for å sikre samordning mellom den enkelte sektors utfordringer, prioriteringer og kommunens samlede utvikling. I innledningen til kommuneplanens samfunnsdel understreker ordfører Nils Røhne de grunnleggende verdiene som Stange kommune skal bygge på: Stange kommune skal være en attraktiv bostedskommune, med livskraftige lokalsamfunn, kjennetegnet ved velferdskommunens viktigste pilarer: En kommune med trygge og gode oppvekstvilkår, med barnehager og skoler som bringer fram det beste i oss. En utvikling av bygda vår preget av de viktigste byggesteinene for folkehelse: trygghet, tillit, rettferdig fordeling og likeverd. "Helsesamfunnets grunnmur er likeverd", som Per Fugelli har formulert det. En kommune som henger med i den teknologiske utvikling, og sikrer en effektiv og moderne infrastruktur. Kommunedelplan for helse- og omsorg og kommunedelplan for oppvekst vil kunne ha noen klare overlappende innsatsområder der tverrfaglig samarbeid er viktig. Barn og unge lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. For å sikre helhet og sammenheng i barn og unges oppvekst, vil administrasjonen sikre nødvendig tverrfaglighet også i planprosessene. 2.1. Avgrensninger Folkehelse: Folkehelsearbeid er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til folk flest i hver og en sin hverdag. I tråd med ny lov om folkehelse er temaet behandlet og forankret i kommuneplanens samfunnsdel som et overordnet ansvarsområde for alle sektorer. Folkehelse i alle livsfaser og fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, er et førende prinsipp for kommunedelplan for helse- og omsorg. Boligsosialt arbeid: En trygg bosituasjon er en forutsetning for gode levekår, helse og livskvalitet. På samme måte som folkehelse er dette et sektorovergripende ansvar, hvor folk selv også må ta et selvstendig ansvar for å ha et hensiktsmessig sted å bo gjennom livets ulike faser. Hvordan samfunnet er tilrettelagt og hvilke muligheter som finnes for å eie eller leie bolig i universelt utformede omgivelser, vil være av avgjørende betydning for hvordan hver og en vil kunne ta dette ansvaret. Bolyst og attraktivitet er et av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Planen påpeker at det er behov for å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Stange kommune. Temaet vil derfor ikke bli behandlet i kommunedelplan for helse- og omsorg, utover det som gjelder behandling, rehabilitering, omsorg og oppfølging i bolig. 3. Overordnede rammer og føringer Dette er "grunnmuren" i helse- og omsorgshuset som beskriver hvilke lover og føringer som er lagt til grunn for planarbeidet og for fremtidig kommunedelplan for helse- og omsorg. 3.1. Nasjonale føringer Sentrale dokumenter som legger føringer for planarbeidet: Stortingsmelding 16 (2011-2015), Nasjonal helse- og omsorgsplan. Stortingsmelding 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 3

Stortingsmelding 23 (2012-2013), Morgendagens omsorg. Stortingsmelding 34 (2012-2013), Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Lov og forskrifter; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om folkehelsearbeid og Lov om sosiale tjenester i NAV. Nye lover om folkehelse og helse- og omsorgstjenester i kommunene og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, trådte i kraft fra 01.01.12. Disse dokumentene er sentrale i realisering av folkehelsearbeidet i kommunen og Samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler. Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorer. Under ett omtales denne innsatsen som forebyggende og helsefremmende arbeid. Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet. Helsetjenesten skal etter ny lov om Helse- og omsorgstjenester 3-3 medvirke både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, herunder bidra i det kommunale folkehelsearbeidet. Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 og regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Lovens formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Loven skal også sikre kvalitet, likeverd og tilgjengelighet i tjenestetilbudet. Samhandlingsreformen er en retningsreform for utvikling av fremtidens helse- og omsorgstjenester. Reformen trådte i kraft 01.01.12. St.meld. nr. 47 om samhandlingsreformen tar opp følgende hovedutfordringer: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. I tråd med samhandlingsreformen skal helse- og omsorgstjenestene utvikles i en retning der det legges større vekt på å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Målet er at innsatsen skal settes inn tidligere, enten i form av forebyggende tiltak eller tidlig behandling. Fra 01.01.12 ble det også etablert en ny finansieringsmodell for sykehus og kommuner som innebærer at kommunene har fått medfinansieringsansvar for sykehusinnleggelser og poliklinisk behandling innen somatisk helsetjeneste. Finansieringsmodellen skal stimulere kommunene til å bygge opp nye tilbud som forhindrer, utsetter eller begrenser sykehusinnleggelse. Morgendagens omsorg. Aktiv omsorg er en av fem strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer i Omsorgsplan 2015. Det er behov for å få til en endring fra passiv pleie og omsorg til i større grad å stimulere til aktivitet og deltakelse. En slik strategi krever en tverrfaglig Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 4

tilnærming med flere yrkesgrupper og økt oppmerksomhet på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. I tråd med samhandlingsreformen, må helse- og omsorgstjenestene i større grad rettes mot tidlig intervensjon, forebygging og hverdagsrehabilitering på brukernes egne premisser og ønskemål. 3.2. Regionale avtaler og føringer Som et ledd i Samhandlingsreformen er det utarbeidet og inngått gjensidige forpliktende samhandlingsavtaler mellom kommuner og foretak. Stange kommune har inngått avtale med Sykehuset Innlandet (SI), som er likelydende med avtalene mellom SI og de øvrige kommunene i Hedmark og Oppland. 3.3. Kommunale føringer og strategier Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel og en arealdel. Det er i kommuneplanen politikerne legger premissene for hvordan Stange kommune skal utvikles framover, både som samfunn og organisasjon. Samfunnsdelen er således retningsgivende for all kommunal sektor- og temaplanlegging. Kommunestyret har vedtatt følgende satsingsområder for perioden 2014-2015: Folkehelse - Utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår. Bolyst og attraktivitet - Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. Barnehage, skole og utdanning - Kultur for læring og danning. Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur. Samfunnsdelen har som hovedmål å sikre en helhetlig planlegging og at vi - kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon - drar i samme retning. Dette innebærer blant annet å sikre best mulig samsvar mellom forventninger, behov, tjenestetilbud og ressurser mellom politikere, ansatte og innbyggere. For å synliggjøre dette tar samfunnsdelen for seg følgende sentrale tema for samfunnsutviklingen i Stange kommune: Kommunal forvaltning og kompetanse - innovativ og lærende organisasjon. Sentrale veivalg - langsiktig arealstrategi. Samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling. Kommunedelplanen og planhierarkiet - rasjonalisering av planbehovet. 1. Folkehelse - tilrettelegge for gode helsevalg gjennom hele livsløpet Folkehelse er et sentralt tema for kommuneplanens samfunnsdel og derved retningsgivende for all kommunal sektor- og temaplanlegging. Stange kommunes overordnede mål for folkehelse er å utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelseloven har til hensikt å møte de utfordringene som samfunnet står ovenfor, blant annet sykdomsutvikling, helseforskjeller og miljøutfordringer. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Folkehelseprofilen til Stange kommune samt status og utfordringsdokumentet, viser at sosial ulikhet er en betydelig utfordring også i vår kommune. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående utdanning spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse- og levekår i voksenlivet. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 5

Folkehelseloven gir også føringer om at kommunen til enhver tid skal ha oppdatert kunnskap om helsetilstanden og positive og negative påvirkningsfaktorer relatert til folks helse. I samarbeid med ny interkommunal, samfunnsmedisinsk enhet på Hamar, må det innarbeides rutiner for å utarbeide helseoversikter og sette i verk relevante og kunnskapsbaserte tiltak. I folkehelsearbeidet må vi tenke helse gjennom hele livsløpet og sikre gode overganger mellom ulike livsfaser. Også i eldre år skal vi oppleve oss som en ressurs i samfunnet og ha muligheter for en trygg og aktiv tilværelse. I følge lege og professor i sosialmedisin, Per Fugelli, er helse det som trengs for å gjøre livet verdt å leve. Sentralt i dette står tilhørighet, likeverd og det å finne mening i det en gjør, både i arbeid og i fritid. Viktigst av alt er følelsen av å ha rom for å ta beslutninger i eget liv. Det viktigste arbeidet kommunen kan gjøre er å styrke forholdene som gjør at folk føler tilhørighet, likeverd og mening med livet. Og gjennom dette styrke evnen til hver enkelt til å ta kontroll over eget liv. I tråd med samhandlingsreformen skal helse og omsorgstjenestene utvikles i retning der det legges større vekt å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Arbeidet med tidlig innsats for barn og unge og opprettelse av Familiehjelpa og Frisklivssentral er eksempler på dette. Stange kommune har valgt følgende satsingsområder for folkehelsearbeidet: Attraktive møteplasser og et livskraftig lokalsamfunn. Økt fysisk aktivitet og nærhet til naturen. En helsefremmende oppvekst - trivsel, mestring og motivasjon. Tilgjenglighet for alle! Satsingsområdene for folkehelse er beskrevet hver for seg og de er fulgt opp i de øvrige kapitlene i Kommuneplanens samfunnsdel. 2. Bolyst og attraktivitet - Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. Stange kommunens overordnede mål for å skape bolyst er å utvikle et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. I kapitlet sies det at et bomiljø hvor det er godt å bli gammel også er et godt miljø og vokse opp i. De personene som kommunen har et ansvar for å skaffe bolig, som selv ikke har mulighet til å eie, må tilbys gode boforhold. Det er behov for å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Stange kommune. Viktige prinsipper for stedsutvikling er: Gode oppvekstmiljø for barn og unge skal stå i sentrum. Tilgjengelighet for alle. Utvikling av gode møteplasser for alle. Estetikk og grønne lunger. Medvirkning. I størst mulig grad unngå nedbygging av områder for matproduksjon. 3. Barnehage, skole og utdanning - Kultur for læring og danning. Overordnet mål for barnehage, skole og utdanning er å skape en kultur for læring og danning gjennom kvalitet og tilpasning i oppvekstsektoren. Det skal utarbeides en kommunedelplan for oppvekst, der hele utdanningsløpet sees i sammenheng. En kultur for læring og danning må sees i sammenheng med satsingen på bolyst og gode oppvekstmiljø for barn og unge. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 6

Motivasjon, trivsel og mestring er en viktig delmål, der man blant annet vil styrke samarbeidet for å godt psykososialt og fysisk læringsmiljø for alle. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Dette betyr at alle som arbeider med barn og unge må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. 4. Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur. Overordnet mål for dette innsatsområdet er å legge til rette for en effektiv og moderne infrastruktur. Utbygging av et tilfredsstillende bredbåndsnett er en viktig del av denne satsingen både for samfunnsutviklingen generelt og for å nå målet om kvalitet og utvikling i oppvekst- og helse- og omsorgssektoren. Blant annet er det en målsetting å gjøre mer av kommunens tjenester tilgjengelige på nett. 5. Kommunal forvaltning og kompetanse - innovativ og lærende organisasjon. Kommunens overordnede mål på dette området er å få til innovasjon og utvikling gjennom en robust organisering og strukturelle tilpasninger. For helse og omsorgssektoren innebærer dette å utvikle nye måter å løse oppgavene på. Det må utvikles nye omsorgsformer gjennom ny kunnskap og kompetanse, nye faglige metoder og samarbeidsformer, bruk av velferdsteknologi, samt endring av organisatoriske og fysiske rammer. Gjennom en fleksibel tjeneste kan brukere og pasienter få mulighet til å mestre sin hverdag på områder de ikke trenger bistand, og kommunen kan yte tjenester på riktig nivå. Derfor finnes det et behov for å finne en systematisk tilnærming til tjenestebehovet som ivaretar prinsippet om riktig tjeneste på rett nivå. Videre må det satses på forskning, innovasjon og utviklingsarbeid på feltet. I tråd med samhandlingsreformen skal helse og omsorgstjenestene utvikles i retning der det legges større vekt å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonssvikt. Det må samtidig legges til rette for at hver og en tar større del av ansvaret for egen helse. Framtidens omsorgsutfordringer kan ikke løses bare av helse og omsorgssektoren ved hjelp av mer fagpersonell, flere institusjoner og nye hjelpeordninger. De fleste samfunnssektorer må bidra til å videreutvikle felles løsninger tilpasset nye behov og tilgjengelige ressurser og samarbeidet med frivillighet og innbyggere forøvrig må styrkes. 4. Målsetting og hensikt med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan for helse- og omsorg som er i tråd med framtidens utfordringer og behov og som er bærekraftig i forhold til økonomi og personell med rett kompetanse. Planen skal være i tråd med gjeldende lover og sentrale føringer og ivareta intensjonen i Samhandlingsreformen. Planen skal videre sikre at kommunes innbyggere gis riktige tjenester av god kvalitet til riktig tid. Helse- og omsorgstjenestene skal utøves i nært samspill med brukere og pårørende, interne og eksterne samarbeidspartnere og lokalsamfunn og frivillig sektor. Folkehelse i alle livsfaser vil bli lagt til grunn for planarbeidet. Det skal stimulere til at folk i størst mulig grad kan ivareta helse og funksjon og oppleve seg som aktive og likeverdige deltakere i samfunnet, gjennom hele livsløpet. Dette er "taket" i helse- og omsorgshuset. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 7

4.1. Premisser for planarbeidet Det er valgt ut noen sentrale verdier og grunnleggende prinsipper som skal være førende for alle områder som skal behandles i planen. Utover dette har rådmannen understreket behovet for å skape en robust og transparent organisasjon hvor det er fokus på fleksibilitet, effektivitet og faglighet. Dette er "pilarene" i helse- og omsorgshuset som er definert til å være: Informasjon - medvirkning - deltakelse. Etikk - holdninger - inkludering. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Samarbeid - samhandling - helhet. 4.2. Oppfølging av planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å utarbeide et styringsverktøy for helse- og omsorgssektoren framover. Kommunedelplaner skal i følge Pbl 11-2 ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen for kommunedelplan for helse- og omsorg skal vise strategier og føringer. Disse følges opp gjennom kommunens kvalitets- og styringssystem (EQS) ved at de innarbeides i virksomhetenes strategikart. Her gis det en årlig tilbakemelding om prioritering av tiltak og måloppnåelse til administrativ og politisk ledelse, slik denne modellen viser: 1- Årshjul 4- Årshjul Planstrat egi Daglig rapportering Budsjett - med tiltak og økonomiplan Planprogram Årsrapport Kommuneplan Kommunedelplaner 5. Hovedtema for planen I planprogrammet er det definert noen sentrale innsatsområder som planarbeidet vil bli organisert i forhold til. Før det gjøres rede for hvilke tema planen i særlig grad skal omhandle, beskrives noe av utfordringsbildet for Stange kommune. Den planlagte utredningen innen helse- og omsorg (Se punkt 6.2) vil gi oss et enda tydeligere utfordringsbilde og derved et bedre beslutningsgrunnlag. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 8

5.1. Utfordringsbilde for Stange kommune Figur 1. Folkemengde, gitt middelalternativ for vekst fordelt på aldersgrupper 6000 5000 4000 3000 2012 2020 2030 2040 2000 1000 0 0-14 år 15-24 år 25-44 år 45-64 år 65-74 år 75-79 år 80 år+ (Kilde SSB/Folkehelseinstituttet. Mellomalternativet middels fruktbarhet, middels levealder, middels netto innflytting. Reelt befolkningstall for 2012.) Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at Stange har flere eldre og færre yngre enn gjennomsnittet for landet. I 2012 hadde Stange 18 % flere eldre over 80 år enn Landet. Den samme tendensen vil forsterke seg i årene framover når de store etterkrigskullene blir eldre. Gruppen over 80 år vil øke fra ca 1000 i dag til hele 1500 i 2030 etter prognose for middels vekst. Når vi vet at sykdomsfrekvens øker ved alder, vil det være viktig med innsats for at eldre kan bo trygt i eget hjem lengst mulig, med tilstrekkelig tilgang til helsetjenester. Tall fra folkehelseinstituttet viser at Stange kommune også har en stor utfordring i forhold til levekår og helse. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet, andelen personer med husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet for øvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået og andelen barn med enslig forsørger er høyere enn landet som helhet. Frafallet i videregående skole er også høyere enn i landet som helhet. Samhandlingsreformen nevnes disse 3 hovedutfordringene, som også gjelder for Stange kommune: 1. Demografisk utvikling. I nasjonale utredninger er det pekt på at framtidig økning i antall eldre og redusert tilgang til arbeidskraft blir en dobbel demografisk utfordring, spesielt når vi vet at sykdomsfrekvens øker med økende alder. Utvikling i Stange vil følge dette mønsteret fra ca 2020. Hvis helse- og omsorgstjenestene fortsetter å være utformet som i dag, vil innbyggernes bistandsbehov på sikt overgå tilgjengelig arbeidskraft. 2. Behov for mer koordinerte tjenester. Nasjonal Statistikk (Iplos) viser størst økning i antall brukere i gruppen under 67 år de siste 10 år. Veksten er spesielt knyttet til tre brukergrupper: utviklingshemming, rus- og psykiske problemer og fysiske funksjonsnedsettelser, ofte med bakgrunn i nevrologiske lidelser. Disse brukergruppene har behov for omfattende og koordinerte tjenester. Det er ventet endring av tjenestene som Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 9

følge av endrede krav i samfunnet. Mangel på koordinering er funnet å være en utfordring også i Stange. 3. Behov for mer innsats for å begrense og forebygge sykdom. Når Stange har høyere negative skår på helseindikatorer knyttet til levekår og utdanningsnivå, må det tenkes nytt i forhold til påvirkningsfaktorer for helse i et bredt folkehelseperspektiv. Men også de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene må tenke mer i retning av tidlig innsats, forebygging og hverdagsmestring. Behovsvekst som følge av økende andel eldre krever utbygging av kapasitet og kompetanse, særlig med vekt på kognitiv svikt og sammensatte lidelser. Dette samlede utfordringsbildet vil kreve nytenking og innovasjon, endret organisering av tjenester, bruk av ny teknologi og nye samarbeidsformer med brukere, pårørende og frivillige. På denne måten kan vi gradvis utvikle nye bærekraftige måter å møte framtidens utfordringer på. Arbeid i tverrfaglige team og samarbeid på tvers må utvikles og styrkes. Verktøy for ressursoptimalisering og velferdsteknologiske løsninger vil være nødvendig for å støtte opp om behovet for bistand, selvstendighet og mestring, først og fremst for å bo lengst mulig i eget hjem. Helse- og omsorgstjenestene må gradvis ta del i den teknologiske og organisatoriske utviklingen som samfunnet ellers har utnyttet, tilpasset helsevesenets særpreg. Parallelt med dette må innbyggernes forventninger til tjenestene avklares, slik at det blir et rimelig samsvar mellom forventninger og rettferdig fordeling av tilgjengelige ressurser. 5.2. Tema som planen skal omhandle Følgende områder er valgt ut som hovedtema for kommunedelplan for helse- og omsorg. Undertemaene som er definert for hvert hovedområde, vil være gjeldende for flere. Dette definerer gruppene selv. Dette er "rommene" i helse- og omsorgshuset. Barn og unge. Habilitering. Helsefremmende oppvekst, tidlig innsats i et familieperspektiv, trivsel, mestring og utdanning. Målrettet miljøarbeid, bolig og selvstendighet, aktivitet, utdanning og arbeid. Psykisk helse og rus. Behandling. Rehabilitering. Omsorg. Mestring, aktivitet og arbeid, bolig og nettverk. Behandling av sykdom og skade, lindrende behandling, intermediær funksjoner og øyeblikkelig hjelp. Hverdagsmestring, tverrfaglig innsats, aktivitet og arbeid. Differensiert botilbud, aktiv omsorg, langvarig og omfattende bistand. Kognitiv svikt og demensomsorg. Pårørendesamarbeid, verdighet og omsorgsteknologi. Læring og mestring. Møteplasser, dagtilbud, kurs- og gruppetilbud, frisklivssentral. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 10

Stabs- og støttefunksjoner. Tjenestetildeling og koordinering av tjenester, dokumentasjon, kvalitet, kompetanse og teknologi. Vektlegging av å rekruttere og beholde personell med rett kompetanse. 6. Utredninger Her beskrives utredninger som legges til grunn for planarbeidet og for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene framover. 6.1. Utredning av folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge I forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025, ble det gjennomført en intern utredning av folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune. Arbeidsgruppa som gjennomførte utredningen bestod av Kårhild Husom Løken, helsefaglig rådgiver og leder for arbeidsgruppa, Venke Nystuen, skolefaglig rådgiver, Heidi Jorunn Austad, leder i Vallset barnehage og Kjersti Andersen, rådgiver på Stange ungdomsskole. Rapporten ble ferdigstilt 29.10.13. Arbeidsgruppas mandat: Definere hva som regnes som forebyggende arbeid i skoler og barnehager ut over normaldrift. Kartlegge eksisterende forebyggende tiltak i skoler og barnehager. Oppsummere tilbakemeldinger om opplevd effekt, evt. målinger av effekt av tiltakene. Gjøre en enkel behovsanalyse med bakgrunn i vurdering av hva som vil være naturlig å anbefale i et folkehelseperspektiv som grunnlag for neste punkt. Diskutere hvor dekkende for behovet eksisterende tiltak er i et folkehelseperspektiv (gapanalyse), både av type og i omfang. Konklusjonen fra arbeidsgruppa er at det foregår veldig mye aktivitet som viser at barnehager og skoler er opptatt av forebyggende arbeid og legger stor vekt på det i det daglige arbeidet. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående skole spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse og levekår i voksenlivet. For å lykkes med dette må fokus på tidlig innsats, grunnleggende ferdigheter og bredt samarbeid videreføres og styrkes. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Det barnet opplever på en arena, vil ha betydning for hvordan det har det på en annen. Alle som arbeider med barn og unge i kommunen, enten det er innenfor barnehage, skole, familieforhold, helse eller aktiviteter på fritiden må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. På alle nivåer i kommunen trenger man en åpenhet omkring arbeidet med barn og unge, og det bør være vanlig praksis at man kommer med innspill til hverandre og ønsker å lære av hverandre. Dette vil være berikende for alle og øke kvaliteten på tjenestene, fordi helheten i barnets liv kommer i fokus. Om den innsatsen som foregår er dekkende i et folkehelseperspektiv, mener vi det er behov for at diskuteres videre i forbindelse med arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel og delplaner til denne som Helse- og omsorgsplan og Oppvekstplan. Arbeidsgruppa har definert følgende områder som utfordringsområder for folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge: Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 11

1. Systematisk innsamling og analyse av tilgjengelig data for å ha oversikt over helsetilstanden i barnebefolkningen og sette i gang relevante tiltak. 2. Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er fortsatt behov for mer helhetlig og samtidig innsats for barn og unge med store utfordringer. Overganger må vies særskilt oppmerksomhet. 3. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 4. Det er behov for tiltak og flerfaglig innsats i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Det er viktig at tiltaket når hele familien og kan f.eks. etableres i regi av Frisklivssentralen. Rapporten legges til grunn for det videre arbeidet med Kommunedelplan for helse- og omsorg og Kommunedelplan for oppvekst. 6.2. Gjennomgang av helse- og omsorgstjenester Rådmannen har ved flere anledninger påpekt at det er nødvendig å skape handlingsrom i økonomien framover. Rådmannen ønsker gjennom en endringsprosess å skape en robust organisasjon hvor det er fokus på fleksibilitet, effektivitet og faglighet. I budsjett 2013 er et av satsningsområdene å tilstrebe en hensiktsmessig og robust organisering av kommunens virksomheter. Kommunestyret behandlet i mai 2013 kommunens årsregnskap for 2012, der det ble vedtatt avsatt penger av overskuddet til en gjennomgang av kommunens helse- og omsorgssentre og Lille Kjonerud bofellesskap samt Helsetjenester i hjemmet. I budsjettvedtak for 2013 sak nr 139/12 vedtok kommunestyret en utredning av Tjenesten for funksjonshemmede (TFF) med sikte på en mulig endringsprosess der. Oppdraget ble spesifisert til å gjelde: 1. Gjennomgang av organisering og ledelse i kommunens helse- og omsorgssenter og Lille Kjonerud bofellesskap. 2. Videre arbeid med organisasjonskultur og arbeidsprosesser i Helsetjenester i hjemmet. 3. Organisering og ledelse i Tjenesten for funksjonshemmede (TFF). Oppdraget med å gjennomføre gjennomgangen ble lagt ut på anbud for å få ekstern konsulentbistand til arbeidet. Oppdraget skal gjennomføres i løpet av første halvdel av 2014. Utredningen og påfølgende vedtak blir et viktig grunnlag for videre planlegging og utvikling av helseog omsorgstjenester i Stange kommune. 7. Planprosessen Arbeidet med forslag til planprogram for kommunedelplan for helse og omsorg ble påbegynt i desember i 2013, og blir etter planen godkjent av Driftsutvalget 13.03.14 og deretter lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planprosessen er planlagt gjennomført i perioden juni - oktober 2014, forslag til kommunedelplan legges fram for Driftsutvalget i januar 2015 og endelig plan godkjennes av kommunestyret i mai 2015. Det legges opp til en prosess som involverer tjenestene, politikere, brukere og pårørende, frivillige organisasjoner og samfunnet forøvrig på en måte som sikrer planen nødvendig oppslutning og legitimitet. Samtidig må det være en planprosess som er realistisk og gjennomførbar i forhold til bruk av tid og ressurser. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 12

7.1. Organisering og politisk forankring Arbeidet med kommunedelplan for helse og omsorg organiseres etter følgende modell: Styringsgruppe Driftsutvalget politisk referansegruppe Prosjektgruppe Gruppeledermøte Referansegruppe for frivillighet Arbeidsgrupper Administrativ styringsgruppe for prosjektet er Rådmannens helse- og omsorgsmøte med tillitsvalgtrepresentant. Styringsgruppa gir føringer for innhold og gjennomføring av planarbeidet, samt for deltakelse og ressursbruk i prosjekt- og arbeidsgrupper. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Politisk forankring: Driftutvalget er politisk referansegruppe for prosjektet. Prosjektleder rapporterer til Driftsutvalget ved milepæler i planprosessen. Kommunedelplan for helse- og omsorg skal sluttbehandles og godkjennes av kommunestyret. Prosjektgruppa består av 8 medlemmer og ledes av helsefaglig rådgiver Kårhild Husom Løken. Øvrige medlemmer: Helsefaglig rådgiver i stab, representant for barn og unge, for habilitering og for helsetjenester i hjemmet/tjenesteenheten og demenskoordinator. Kommuneoverlege for Stange kommune. En tillitsvalgtrepresentant. Det etableres åtte arbeidsgrupper på tvers av virksomheter og tjenester, som jobber med hver sitt tema for planen. Alle gruppene har en gruppeleder som er ansvarlig for framdrift i arbeidet og ledelse av møtene. Gruppelederne rapporterer til prosjektleder. Alle arbeidsgruppene har hver sin definerte ressursperson og samarbeidspartner i prosjektgruppa som deltar på arbeidsgruppemøtene etter behov. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 13

Arbeidsgruppene jobber i tråd med mål- og føringer gitt gjennom planprogrammet og ut fra definerte oppgaver, gitt av prosjektledelsen. Aktuelle problemstillinger for gruppene: Hvordan vil dere ivareta brukermedvirkning i planarbeidet? Hvordan er status og hvilke hovedutfordringer har vi på dette området? Hvordan blir sentrale føringer og "pilarene" for arbeidet i varetatt? Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne på dette området og hvordan er samarbeidet i varetatt? Hvilke mål og ambisjoner bør vi ha for dette området? Arbeidet med "Stabs- og støttefunksjoner" ledes av kommunalsjef for helse og omsorg, i samarbeid med virksomhetslederne. Referansegruppe for frivillighet. Det etableres en egen referansegruppe for frivillighet som ledes av prosjektleder. Gruppa er en ressurs- og samarbeidspartner i forhold til ideer og innspill til medvirkning i planprosessen og samarbeid og frivillighet i helse- og omsorgsarbeidet. Det arrangeres dialogkonferanser med bruk av bl.a. kafédialog underveis i planarbeidet, som arena for samarbeid og koordinering mellom arbeidsgruppene, referansegruppene, styringsgruppa og prosjektgruppa. Involvering fra fastlegene: Det har vært avholdt et møte med fastlegene ved deres tillitsvalgt for å bli enige om hvordan fastlegene kan involveres i planarbeidet. Konklusjonen er at fastlegene informeres via samarbeidsutvalget og at Allmennlegeutvalget er definert som høringsinstans i planprosessen. Kommuneoverleges blir med i prosjektgruppa og vil også være en kontaktperson til legene. 7.2. Medvirkning og informasjon Det er lovfestede krav til medvirkning i alle kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven kapittel 5. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning er nøkkelbegreper. Planleggingen skal bidra til å sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt har mulighet til å uttale seg. Brukeres og pårørendes rett og kommunens plikt til informasjon og medvirkning er også hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 3 og i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-10. Vedlegg nr 2 viser en oversikt over interessenter og hvordan de kan involveres i planarbeidet. Det er ønske om å etablere en egen referansegruppe for frivillighet som kan være en ressurs- og samarbeidspartner i forhold til ideer og innspill til medvirkning i planprosessen, og samarbeid og frivillighet i helse- og omsorgsarbeidet. Gruppa vil også kunne være en samarbeidspartner for prosjektgruppa for å arrangere møter for medvirkning og involvering i planprosessen. Høringsinstanser er definert til å være nabokommunene Hamar, Løten og Ringsaker, Sykehuset Innlandet, Allmennlegeutvalget i Stange kommune, Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Internasjonalt råd i Stange kommune. Informasjon og medvirkning vil ellers bli ivaretatt på følgende måte: Nyhetsbrev sendes ut jevnlig. Informasjon og innspill på nettsiden til Stange kommune. Annonsering i HA og Stangeavisa, samt informasjon ut til innbyggere ved fulldistribusjon av Stangeavisa og reportasjer i HA. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 14

Det skal være medvirkning i alle arbeidsgruppene. Fortrinnsvis brukes samarbeidsarenaer og møter som allerede er etablert. Innspill gitt av Barn og unges kommunestyre og møte med lag og foreninger forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, tas med i planarbeidet. Planprogram og kommunedelplan legges ut på offentlig ettersyn i 6 uker før godkjennelse. Samarbeid og involvering av barnehager, skoler, SFO og HIPPT. Informasjon på ledermøter. Samarbeidsmøter mellom Barn og familie og HIPPT på ledernivå. Samarbeid mellom Oppvekst og Helse- og omsorg på systemnivå. 7.3. Temadager for informasjon, inspirasjon og læring Underveis i planprosessen vil det bli arrangert temadager for informasjon, inspirasjon og læring. Se vedlegg nr 3. 7.4. Milepæler og framdriftsplan Se også framdriftsplan for kommunedelplan for helse- og omsorg. Vedlegg nr. 4. Milepæler: Aktiviteter: Dato: 1. Forslag til planprogram er Forslag til planprogram er utarbeidet og godkjent 13.03.14 godkjent gjennom innspill fra styringsgruppa og Driftsutvalget. 2. Offentlig ettersyn Annonsering i HA 21.03.14 19.03.14 Annonsering i Stangeavisa 20.03.14 3. Informasjon er iversatt Informasjon ved fulldistribusjon av Stangeavisa Informasjon på nett Mars 2014 Nyhetsbrev sendes ut Mars 2014 4. Planprogram godkjent Høringsfrist for forslag til planprogram 07.15.14 Forslag til planprogram sendes Driftsutvalget. 14.05.14 Planprogram godkjennes i Driftsutvalget 22.05.14 5. Utredninger er gjennomført Folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge 2013 Utredning av helse- og omsorg 6. Planprosessen er i gang Prosjektgruppa er etablert Mars 2014 Arbeidsgrupper er i gang Mars 2014 KICK - OFF for alle arbeidsgruppene, prosjektgruppa Juni 2014 og styringsgruppa Kafédialog for samkjøring av prosesser Sept 2014 Statusrapportering til Driftsutvalget 18.09.14 7. Medvirkning er iverksatt Referansegruppe for frivillighet er opprettet Mai 2014 Medvirkning i alle arbeidsgrupper Orientering til FUNKIS RÅDET Orientering til Eldrerådet Temamøter og folkemøter Sept - okt.14 Fortsetter på neste side. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 15

8. Kommunedelplan for helseog omsorg er ferdigstilt, godkjent og tatt i bruk Skriveperiode oktober 2014 - januar 2015 Jan 2015 Status og foreløpig forslag til drøfting i Driftsutvalget 20.11 Fortsettelse skriveprosess 01.15 1.gangs behandling i Driftsutvalget 01.15 Offentlig ettersyn/høring 02-03.15 2.gangs behandling i Driftsutvalget 04.15 Godkjenning i Formannskapet 04.15 Endelig behandling i kommunestyret 05.15 Planen er tatt i bruk Juni 2015 Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 16

Vedlegg 1. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 17

Vedlegg 2. Oversikt over interessenter og medvirkning Tema Interessenter / deltakere Ideer til medvirkning og arenaer Prosjektgruppe Innbyggere i Stange kommune generelt, brukere og Nyhetsbrev sendes ut jevnlig pårørende spesielt. Informasjon og innspill på nett Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Framlegg og drøfting på møter Eldrerådet Samarbeide om å arrangere temamøter, Internasjonalt råd gjestebud etc. Referansegruppe for frivillighet Referansegruppe for frivillighet Frivillige organisasjoner Skape engasjement for fremtidens helse- og Etablere en gruppe bestående av rep fra FUNKIS- og omsorg og få innspill til samarbeid og frivillighet Eldrerådet, Røde Kors, Pensjonister, Østgård, Home Start, Arrangere folkemøte/gjestebud Frivilligsentralen, Livslystkafé Temamøter på Østgård Barn og unge Foreldre generelt Samarbeid mellom Oppvekst og Helse- og Foreldreforeninger omsorg på systemnivå. Kommunalt foreldreutvalg KFU Skoler og barnehager Psykisk helse og rus Brukere og pårørende Fagrådsmøtene Foreldre, FAU, KFU Samarbeidsmøter med brukerorganisasjonene Fagrådet for rus- og psykisk helsearbeid Mental Helse Mental Helse Ungdom Landsforeningen for pårørende (LPP) Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ADHD foreningen Habilitering Brukere og pårørende ADHD foreningen Foreldreforening NFU Rehabilitering Brukere og pårørende Rehabiliteringsforum Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 18

Kognitiv svikt og demens Nasjonalforeningen for folkehelse Møter i samarbeid med Nasjonalforeningen Pårørendeforeninger Behandling Kreftforeningen Møter i samarbeid med Kreftforeningen LHL Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FUNKIS) Omsorg Brukere og pårørende Sykehjemsråd og "husmøter" Venneforeninger Læring og mestring Innbyggere Referansegruppe for frivillighet Temamøter, folkemøter etc Stabs- og støttefunksjoner Alle virksomhetene Politikere Innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 19

Vedlegg 3 Oversikt over temadager for informasjon, inspirasjon og læring Tema Målgruppe Tidspunkt Ansvar Informasjon om utredning og planarbeid Alle ansatte Tove Nordli Selnes SLT (Samordning av lokale, SLT gruppa 18.03.14 Else Bjørke, Kårhild HL, Jim Roger kriminalitetsforebyggende tiltak) Ansatte som jobber med ungdom Lillemo Seminar om samarbeid, rus- og psykisk helse Dialogkonferanse "Bruker spør bruker" Alle som er opptatt av psykisk helse og rus 25.03.14 Mari Skaven Seierstad og Kårhild Husom Løken God kvalitet og etisk bevissthet i alt vi gjør Etikkdag med forestillingen "Torbjørn" 28.03.14. Hanne Norum Hollekim Riktig tjeneste til riktig innbygger til riktig Tove/Kårhild tid Temadag om psykososialt krisearbeid Rus- og psykisk helse 20.05.14. Mari Skaven Seierstad i Alle som er involvert i psykososialt krisearbeid samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet. "Samarbeid i lys eller lys av taushetsplikten". Ansatte i Helse- og omsorg, Kultur og 22.05.14 Kårhild Husom Løken Temadag med Rikke Lassen fritid og skoler og barnehager KICK-OFF for alle arbeidsgruppene Alle som deltar i arbeidsgrupper og prosjektgruppe Juni 2014 Tove Nordli Selnes og Kårhild Husom Løken Helse- og omsorgsmøtet Temadag om aktivitet og arbeid Psykisk helse og rus Kårhild HL i samarbeid med NAV Samarbeid med Sagatun Brukerstyrt Senter Habilitering Lytte til og lære av dem som har positive Rehabilitering erfaringer med utdanning og/eller arbeid Behandling Lage "løyper" for god praksis Læring og mestring Samarbeid med brukere, pårørende og frivillige Alle Kårhild HL Livslystkafé med Trulte Konsmo Folkehelse i alle livsfaser Arrangeres i samarbeid med Hedmark Fylkeskommune og Samfunnsmedisinsk enhet Alle Kårhild HL Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 20

Psykisk helse og rus Alle Kårhild HL Et liv jeg ikke valgte - om unge uføre Barn og unge Kårhild Husom Løken og Venke «En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig Habilitering Nystuen samarbeid for å forebygge ung uførhet», Psykisk helse og rus Samarbeid med Oppvekst Aktiv omsorg Omsorg Hanne Norum Hollekim Behandling Kognitiv svikt og demens Hverdagsmestring/Hjemmerehabilitering Rehabilitering Mari SS Omsorg Rehabiliteringsforum Mangfoldskompetanse Alle Administrasjonen Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 21

Vedlegg 4. Framdriftsplan for kommunedelplan for helse- og omsorg Aktivitet 2013 2014 2015 Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Fase 1. Oppstart av planprogram 1. Styringsgruppe i drift 2. Skisse til planprogram 3. Behandling i Driftsutvalget 4. Offentlig ettersyn i 6 uker 5. Fastsette planprogram 6. Informasjon 7. Orientering til kommunestyre Fase 2. Utredninger 1. Forebyggende arbeid 2013 2. Helse- og omsorg Fase 3. Arbeidsprosess 1. Prosjektgruppe i gang 2. Arbeidsgrupper i gang 3. Samkjøring av arbeidet 4. Kafédialog 5. Info- og temamøter/dager 6. Medvirkning Fase 4. Ferdigstille planen 1. Utarbeide forslag 2. Behandling i Driftsutvalget 3. Offentlig ettersyn i 6 uker 6. Behandling i formannskapet 7. Behandling kommunestyret 8. Kommunedelplan godkjent Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 22

Møtedatoer Møtedatoer: Driftsutvalget 30 13 10 22 19 18 30 20 Styringsgruppe 12 16 14 20 24 5 28 25 23 27 Kommunestyret 12 21 18 17 29 17 Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg/khl/sist revidert 14.03.14 Side 23