Basiskurs 21.08.15 Frambu

Basiskurs 21.08.15 Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Nesten alle barn lærer å spise, og de lærer det på tilnærmet samme måte i alle kulturer.

Noen barn har ekstra utfordringer. Kunnskap om hvordan barn flest lærer å spise, gir grunnlag for å forstå hvilke tiltak som kan hjelpe den enkelte som har utfordringer.

Hva er vi opptatt av? To tanker samtidig: 1.Ernæring som grunnlag for fysisk utvikling og vekst i sped- og småbarnsperioden 2.Spiseutvikling et godt forhold til variert og sunn mat, som grunnlag for god fysisk og psykisk helse i et utviklingsperspektiv

Hva er spiseutvikling? En utviklingsprosess, modning og læring Barnet tilegner seg motoriske ferdigheter (munn/svelg, fin/grov motorikk) sensoriske tilvenning( matens utseende, tekstur, lukt og smak) mat- og måltidskultur, måltidsrytme reguleringsmekanismer og motivasjon som er nødvendig for å spise tilstrekkelig variert, og å innta tilstrekkelig mengde, av mat og væske til å sikre Trivsel og generell utvikling (motorisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling), samt vekt- og vekstutvikling tilpasset alder og genetisk disposisjon

Er det medfødt å kunne spise? Før fødsel (til termin) Øver barnet på å suge på fingre/tær Øver barnet på å svelge fostervann smaker barnet på fostervannet, som preges av mors kosthold Ved fødsel (til termin/normale forhold) Har barnet et sett av reflekser Søke-, suge-, svelgerefleks Refleksene er koordinert i en sug-svelg-pust rytme Mor tolker barnets reaksjoner som sult og gir mat

Normal spiseutvikling i småbarnsalderen Hva må barn lære for å kunne spise? 1. Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. 2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. 3. Regulering av hvor mye, hva og når barnet bør spise. 4. En god måltidsrytme. 5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. 6. Å like mat. 7. Å trives i måltider. 8. Å spise selv, og å velge ut egen mat.

1.Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. Munnen og svelget blir styrt gjennom et komplekst samvirke mellom ulike muskelgrupper og nerver i tungen, leppene, kjeven, kinnet, ganen, halsen og svelget. I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og pustsug svelg-rytmen er dominerende. Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen, selv om tygging av mer avansert mat, som rå gulrøtter, kan være vanskelig helt opp til femårsalderen Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.

2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. Indre signaler/holdepunkter: Romling i magen Blodsukkernivå kroppstemperatur, svimmel/ slapp Hypothalamus langtidsregulering av næringsinntak og vekt Ytre signaler/holdepunkter: Lukt, syn, smak Sosiale holdepunkter Emosjonelle tilstander

3. Selvregulering: lære å ta ansvar for hvor mye, hva, og når man har behov for å spise Hvor mye? Hvor mye barnet trenger å spise i det enkelte måltid? Aktivitetsnivå Tid fra forrige måltid Hva? dekke kroppens behov rett konsistens, kulturbetinget Hva har barnet lært å like? Når? Sulten? Måltidsrytme? Indre eller ytre holdepunkter? Hvem styrer måltidsrytme, porsjonsstørrelse, maten som er tilgjengelig?

4. En god måltidsrytme. Tilpasset slik at barnet er sulten før måltidet blir passe mett i måltidet rekker å være normalt aktiv mellom måltidene Antall måltider varierer fra mange (gjennom døgnet) i nyfødtperioden, til en kulturbestemt rytme i skolealder og videre; oftest 4-5 måltider.

5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. Indisk mat Japansk mat Italiensk mat Norsk mat

5. Lære å like maten Smakstilvenning og utvikling av et variert kosthold Barn er naturlig skeptisk til ukjent mat fra ca 1 år og opp til 5 års alder, med topp rundt 18 24 mnd. (Food neophobia) Barns kognitive utvikling påvirker hvordan de oppfatter og tenker om mat og måltider; sensorisk og perseptuell utvikling, tanker og holdninger påvirker forholdet til maten. Det er en viss arvelighet mht barns åpenhet for å utforske nye smaker, antagelig relatert til medfødt sensitivitet for bitter smak (tvilling studier) (Litteraturgjennomgang: Gillian Harris, 2008)

7. Trivsel i måltidene: Måltidet: kanskje vår viktigste sosiale arena Gjentas flere ganger hver eneste dag Markerer skillet mellom hverdag, helg og fest Tradisjonsbærende i alle kulturer Deltakelse bekrefter inklusjon i fellesskapet Ramme for identitetsutvikling bekrefter tilhørighet og selvilde Peder S. Krøyer «Hipp Hipp Hurra»

7. Trivsel i måltidene, en erfaringsavhengig tilstand God atmosfære Samspill og dialog som ivaretar barnets forutsetninger Gode rollemodeller Måltider en viktig sosial arena som gjentas flere ganger daglig Sosialisering, inklusjon, læring, kommunikasjon Ikke press, stress eller tvang (Scaglioni et al. 2008 Galloway et al., 2005 & 2006; Birch LL 2003)

8. Egenaktivitet: Å spise selv, og å velge ut egen mat Å spise vs. å bli matet/foret Lære gjennom erfaring Sensorisk og motorisk utprøving Nye utfordringer ettersom forutsetninger øker; utfordringer til rett tid Valg innenfor det utvalg som tilbys Tilbud om variasjon i smak og konsistens Ivareta variert kosthold innenfor rammen av hva barnet har forutsetning for å spise Rollemodeller for variert kosthold gir trygghet for å velge selv Spiser det barnet kan mestre og som vi ønsker at det skal like Viser med mimikk og kroppsholdning, samt dialog ved bordet at maten er god og trygg

Sensitive perioder i spiseutviklingen I en sensitiv periode er barnet spesielt åpen for å tilegne seg spesielle ferdigheter. Et åpent vindu for å lære. Barnet er disponert for å like søtt fra fødselen, og salt fra 4 mnd alder, surt 1. 4 7 mnd.: Sensitiv periode for å lære å like et variert utvalg smaker. (Smak kombinasjon av 3 distinkte sanseopplevelser: smak, lukt og kjemosensorisk irritasjon). 2. 6 10 mnd.: Sensitiv periode for introduksjon av mat med klumper. Tygging begynner vanligvis når barnet får jeksler.

1. Smaksvinduet Spedbarn introduseres for smak helt fra mors mage gjennom å svelge fostervann som endres avhengig av mors kosthold (Schaal et al. 2000; Menella et al. 2005) Medfødt disposisjon for å like søte smaker fra fødsel. Morsmelk har smaksvariasjon, men i mindre grad morsmelkerstatninger. Disposisjon for å like salt smak fra 4 mnd. alder. Sur, og spesielt bitter, smak må læres gjennom eksponering. Lukt og syn av mat ikke tilstrekkelig for å lære å like en matvare. Barnet må smake på maten, ofte flere ganger. (Birch og medarbeidere, 1998, 1999, 2002) Én presentasjon kan være tilstrekkelig for å få barn til å like en ny smak innenfor denne perioden, mens 10 eksponeringer eller mer kan være nødvendig når barn blir eldre enn 10 mnd (Birch LL, 1998; Harris G 2000; Beauchamp & Mennella, 2009)

Introduksjon av mat med mer avansert konsistens og variert smak Barnet må lære å flytte maten rundt i munnen Bør ha erfaring med fast føde før 7 mnd alder Northstone et al, Hum Nutr Diet 2001;14:43-54 Barn som introduseres for klumper i maten etter 9 mnd alder spise færre matvarer ved 7-års alder Coulthard et al, Maternal and Child Nutrition 2009;5:75-85 Barn som fikk hjemmelaget frukt/grønnsaker ved 6 mnd alder spiste mer frukt/grønt ved 7 års alder Coulthard et al, Pub Health Nutr 2010; 13(12):2044-2051

Alternativ til tradisjonell matpakke Kroppen trenger næringsstoffer, ikke matvarer!

Observasjon av barn i måltid er en forutsetning for å vurdere spiseutviklingen Direkte, deltakende observasjon Eller fra video

MÅLTIDSOBSERVASJONER GIR INFORMASJON OM: Medisinske faktorer Spisefunksjon Selvhjelpsferdigheter Grov- og finmotorikk Matpreferanser Kognitiv fungering Språk og kommunikasjon Samspill Sosial fungering Trivselsfaktorer Familiens situasjon Refluks, brekninger/oppkast, epilepsi/anfall, sanseutfall (syn/ lukt/smak/hørsel/taktil sans), smerter og ubehag, diagnostiske forhold (symptomer) Munnmotorikk (suge-, tygge-, svelgefunksjon), sensorisk toleranse (syn, lukt, smak, berøring), sensorisk interesse, motivasjon Aktivitet og deltakelse, selvstendighet, hjelpebehov, hjelpemidler og tilrettelegging Hodekontroll, stabilitet i bolen, sittestilling, øye-hånd koordinasjon, grep, hjelpemidler og tilrettelegging Smakspreferanser, konsistenspreferanser, sensorisk årvåkenhet, fleksibilitet og variasjon, emosjonelle variabler: angst og tvang ved mat Oppmerksomhet og konsentrasjon, utholdenhet, trettbarhet, eksekutiv fungering Språkforståelse generelt og spesielt relatert til mat og måltider, ikke-språklig formidling, gester/ tegn, talespråk, ASK Både konstruktive og negative samspillsmønstre Kontaktfunksjon, samhandling, deltakelse, initiativ og responsivitet Matglede, motivasjon og nysgjerrighet, trygghet, stress, unngåelse, vegring Mat og måltidskultur, overskudd og motivasjon, stress/ belastning

Oppsummering Spiseutvikling er en kompleks og sårbar prosess. Omfatter sensorisk-motorisk-, sosial-, emosjonell-, perseptuell- og kognitiv utvikling. Matglede, opplevelse av selv å klare gradvis mer i måltider, tilhørighet i fellesmåltider, og trivsel, er viktige stikkord Forutsetter riktig mat, samme mat, hyggelig stemning i måltider, og trygge grenser i og rundt måltidene, samt fravær av stress, press og tvang. Det er grunnleggende å kunne spise med glede for å være med i det sosiale fellesskap Nyere forskning støtter betydningen av å fokusere på tilvenning til varierte smaker, sunne matvarer og mat med varierte konsistenser i løpet av barnets to første leveår! Viktig å ta tak i det tidlig dersom det ser ut til at barnet er i ferd med å utvikle et spesielt vanskelig forhold til å spise, til mat og/eller måltider!

Litteratur: Birch L L & Doub A E (2014) Learning to eat: birth to age 2 y. Am J Clin Nutr; 99 (suppl): 723S-8S Blisset J & Fogel A (2013) Intrinsic and extrinsic influences on children s acceptance of new foods. Physiology & Behavior. (in press) Coulthard et al (2010), Long-term consequences of early fruit and vegetable feeding practices in the United Kingdom.Public Health Nutr; 13(12):2044-2051 Coulthard H, Harris G, Fogel A (2014) Exposure to vegetable variety in infants weaned at different ages. Appetite. Jul;78:89-94.. Hetherington M.M. (2011) Feeding Infant and young children. From guidelines to practice. Appetite 57:791-795 Hetherington MM et al (2015) A step-by-step introduction to vegetables at the beginning of complementary feeding. The effect of early and repeated exposure. Appetite, 84:280-290. Lange C et al (2013) Maternal feeding practices during the first year of life and their impact on infant s acceptance of complementary foods. Food Quality and Preferance 29: 89-98. Mitchell GL et al. (2013) Parental influences on children s eating behavior and characteristics of successful parent-focused interventions. Appetite 60; 85-94 Nehring I. et al. (2015) Impacts of In Utero and Early Taste Experience on Later Taste Acceptanse: A Systematic Review. The Journal of Nutrition. Published ahead of print April 2015. DOI: 10.3945/jn.114.203976 Nicklaus S (2011) Children s acceptance of new foods at weaning. Role of practice of weaning and food sensory properties. Appetite 57; 812-815