Folkehelseperspektiver ved anleggelse av nye Brøset bydel Trondheim kommune v/ Guttorm Eilertsen, Miljøenheten Juni 2009
Folkehelseperspektiver ved anleggelse av nye Brøset bydel De store helseutfordringer fremover er: Sosial ulikhet i helse Psykiske lidelser Overvektsproblematikken Måten vi innretter våre byer på har avgjørende betydning for i hvilken grad vi skal kunne møte disse helseutfordringene. Miljøbydelen Brøset med et uttalt ambisiøst klimamål har innebygget mange forutsetninger for å være helsefremmende. Bilfrihet, vektlegging av grønne, hyggelige uterom som innbyr til sosialt fellesskap, rikelig soltilgang og gode gang- og sykkelveier er eksempler på dette. Skal klimamålene nåes, må bydelen i stor grad også være selvforsynt med tilbud innenfor utdanning, idrett og kultur, eldreomsorg etc. Det bør også legges til rette for noen arbeidsplasser, slik at noen kan velge å arbeide og bo innefor området. Sosial diversitet er positivt for folkehelse. Det bør ideelt sett bygges for ulike sosiale klasser, ulik etnisitet, ulik alder. Skape en god miks. Dette er spesielt viktig i forhold til å utjevne sosial ulikhet i helse, hvilket er et hovedsatsningsområde innenfor nasjonalt og internasjonalt folkehelsearbeid. Den observerte dramatiske forskjellen i helse viser seg i sin mest outrerte form i Oslo hvor 40-årige menn på deler av vestkanten lever i snitt 12 år lengre enn tilsvarende på deler av østkanten av byen. Mønsteret er det samme i hele den industrialiserte delen av verden, og det antas at segregering bidrar til å øke disse forskjellene. I byplanlegging er det derfor påkrevd å legge til rette for en variert bosetting med unge og gamle, alle sosialklasser og for etnisk norske og innvandrere. Det forutsetter varierte boliger i størrelse og pris bl.a. Bosetting følger ikke alltid klare mønstre. Det er et komplekst sett av variabler som skal tilfredsstilles for at en skal oppnå en bosetting som ønsket. Byforskning har blitt et stort fag. Det bør foretas en konsekvensutredning på hvorledes en skal oppnå det viktige målet med variert bosetting. En viktig funksjon ved uterommene er at de fungerer som uformelle møtesteder for beboerne i området( uteromsnormen) Nest etter hjerte/karsykdommer er psykiske lidelser av WHO antatt i 2020 å være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning for begge kjønn på verdensbasis. Ensomhetsproblemene øker i byene. Psykisk helse, sosial ulikhet i helse og sosial integrering av fremmedkulturelle er områder hvor en kan oppnå mye ved tilrettelegging for sosialt samkvem. Flere undersøkelser hevder å påvise at det sosiale nettverks betydning for utvikling av hjerte- og karsykdommer kan sidestilles med velkjente risikofaktorer som røyking, alkoholmisbruk, usunt kosthold, høyt blodtrykk og mangel på mosjon.
Bygge uterom som oppfordrer til fysisk aktivitet. Det ideelle rekreasjonsareal har innebygget kulturelle opplevelser/steder. De ulike uterommene skal være store nok til å kunne romme ulike, arealkrevende aktiviteter ( uteromsnormen) Det finnes omfattende dokumentasjon på den gunstige effekten av fysisk aktivitet på helsa. Uterom som fremmer fysisk aktivitet er derfor viktige. Handlingsplanen Sammen for fysisk aktivitet 2004 2009 ble utviklet og følges opp av i alt 8 departement. Det sier noe om viktigheten av strategier og tiltak. Planen understreker nødvendigheten av tverrsektorielt samarbeid for visjonen om bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Hovedmålet er å: Øke andelen barn / unge som er moderat fysisk aktive mer enn 60 minutter pr. dag Øke andelen voksne som er moderat fysisk aktive mer enn 30 minutter pr.dag Dette kan bare oppnås med å legge til rette for både planlagt fysisk aktivitet som lek og trening, men like viktig ikke planlagt fysisk aktivitet knyttet til daglige gjøremål. Her skiller den danske arkitekten Jan Gehl mellom - nødvendige aktiviteter som å gå til jobb, gjøre innkjøp, besøke pårørende etc.tilrettelegging med gang- og sykkelveier er her alfa og omega. - valgfrie aktiviteter som å gå en tur for å trekke frisk luft - sosiale aktiviteter. De har som forutsetning at uteområdene er sånn at folk fristes til å være der og møtes, for eksempel barns lek med andre barn. For små barn er det viktig at det utfordrer motorikken, d.v.s. har terrengelementer. Forskning viser at norske barns motoriske ferdigheter blir stadig dårligere, både grovmotorisk og finmotorisk. Norske rekrutter har dårligere fysisk form år for år. Uterom for de større barna og ungdommen må ha tilstrekkelig store arealer til at de kan drive med arealkrevende aktiviteter som ballspill, freesbee, skøyter etc. Skal klimamålene nåes, må området være selvforsynt med fritidstilbud også for ungdommen. I år 1993 var forekomsten av overvekt og fedme ( BMI over 30 ) hos norske 9 åringer henholdsvis 4% og 0,9%. I år 2000 var de samme verdiene 18,5% og 3,6%. Skal vi kunne endre denne utviklingen, må vi jobbe bevisst for endret kosthold. Men vi må også øke den fysiske aktiviteten til folk. Det er tett sammenheng mellom for liten fysisk aktivitet og fedmebølgen som skyller innover landet. En halv times daglig gange kan gi inntil åtte års forlenget levealder. Dette tyder en undersøkelse blant 2014 middelaldrende, friske menn i Norge på. Også for eldre er det svært viktig at forholdene er lagt til rette for fysisk aktivitet. Forskning viser at det er klart bedre helse hos eldre som bor nær parker enn hos eldre som ikke har tilgang på parker. Men det synes å være helt avgjørende hvor nær parken ligger, og det synes som en grense går ved ca. 100 meter.
Grønne omgivelser ser ut til å redusere stress og gi lavere blodtrykk hos eldre, bl.a. sannsynligvis ved at de er mer fysisk aktive. Dette er uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet, viser forskningen, og tilrettelegging for fysisk aktivitet gjennom parker kan dermed også redusere den sosiale ulikheten i helse. Av I. G. Klepps doktoravhandling fra 2008 framgår det at folk flest vektlegger og setter pris på tilstedeværelsen av historiske spor i turområdene. Det kommer også tydelig fram at brukerne ikke setter noe skille mellom natur- og kulturopplevelsene, men at begge aspekter oppfattes som integrerte og verdifulle aspekter ved rekreasjonsområder som oppfattes som attraktive. Maks 3-4 etasjes bebyggelse er å foretrekke av hensyn til barn i området. Barns deltagelse i lek utenfor boligen uten følge av voksenperson er omvendt proporsjonal med antall etasjer i huset, viser forskning. Dess høyere oppe i boligen de bor, dess mindre deltagelse i lek utenfor boligen.. Høye hus vil også lett gå ut over solforholdene. Uteromsnormen i Trondheim vektlegger gode solforhold sterkt. Bakgrunnen for uteromsnormen kan kanskje spores tilbake til Sundhetsloven av 1860, den som altså har 150- årsjubileum til neste år. Den understreket behovet for sollys ved boligbygging.vi hadde den gang en relativt stor forekomst av rakitt ( engelsk syke ) som skyldes for lavt nivå av vitamin D i kroppen. Vitamin D-mangel kan repareres med inntak av tran eller annen D-vitaminkilde i maten, men huden lager vitamin D ved soleksponering, og det er fortsatt den mest potente kilden til vitamin D. Fortsatt har vi relativt store grupper av innvandrerkvinner og noen av deres barn som har rakitt i Norge. Helsedirektoratet har gående en kampanje for tranbruk blant innvandrerbarn av den grunn. Fra forrige århundreskifte søkte en å løse problemene med trangboddhet, manglende soleksponering og dårlig kosthold blant barn i storbyene ved å anlegge feriekolonier og kolonihager. Senere har bygningsloven av 1875 i Christiania brukt helse som argument for å sikre lys og luft til bebyggelsen. Bakgrunnen for krav til sol har variert. Den første systematiske utredningen i Sverige fra 1965 viste at den bakteriedrepende effekten av sol i boligen finnes der, men man mente det var vanskelig å vurdere hvor mye sol i boligen hadde å si sammenlignet med andre forhold som fattigdom, underernæring og lignende. Men sollyset har betydning for rengjøringsstandarden og dermed også konsekvenser for hygienen Forskning om sammenhenger mellom sollys og helse viser at sollysets ultrafiolette stråler bl.a. påvirker dannelsen av vitamin D i huden, som igjen medvirker til kalsium- og fosforomsetningen i kroppen. For å motvirke beinskjørhet, anbefalte Verdens helseorganisasjon allerede i 1979 at man burde ferdes mer utendørs. En tur på ca. 30 min. daglig skal være tilstrekkelig for å ivareta kroppens behov for sollys/dagslys ved bestråling av hender og ansikt. Sollyset skal også ha gunstig virkning på en rekke andre kroppsfunksjoner som kretsløp, immunforsvar, regulering av hormoner etc.
I tillegg er dårlig vitamin D-status antatt å ha en medvirkende årsak til utvikling av en rekke andre tilstander som blant annet kreft. Sollys reduserer også risikoen for depresjoner og angst. Lite bilbruk, prioritering av gang og sykkeltrafikk har positiv helsegevinst. Sykling som alternativ til bilkjøring medfører en åpenbar miljøgevinst. Sykling gir i tillegg god helse. Dansk forskning viser at syklister lever lengre, i snitt to år. Ta hensyn til støyproblematikken Det er økende oppmerksomhet omkring støyproblematikken som genereres av fortettingsstrategien i store byer. Støy i byer gir sjelden hørselsskader, men den hemmer hvile, restorasjon og psykososialt velbefinnende og forårsaker økt stressnivå og derigjennom økt blodtrykk og hjerte/karsykdommer. Spesielt uheldig er støy som forårsaker dårlig søvnkvalitet med mye oppvåkning. Forurensningsforskriften setter krav til støykartlegging av hele Trondheim. Kartleggingen inkluderer også stille områder i byen med tanke på at folk må ha mulighet til å oppsøke uterom for rekreasjon med lavt støynivå. Dette skal skje før 30.06.2012, med krav til en påfølgende handlingsplan. Oslo har allerede gjennomført kartleggingen og arbeider med handlingsplanen. Ved planlegging av miljøbyen Brøset, forutsettes det at det stilles miljømål som strekker seg litt lenger enn det som ligger i gjeldende forskrifter. Det kunne bety at en i bydel Brøset legger seg på en standard for lydisolering av husene ( NS 8175, lyklasse B ) som er noe bedre enn det som er vanlig i dag ( lydklasse C ). Støyskjerming mot Omkjøringsveien kommer i tillegg. Deltakelse og aktivitet bør tenkes for alle. Mennesket er et sosialt vesen. Vi tiltrekkes av områder med andre mennesker. Enhver restaurantdriver vet at det er viktig å få inn de første gjestene og holde på dem. De tiltrekker nye gjester. Benker i parker og kafestoler utendørs som er orientert mot ferdselsårer og åpne plasser med liv og røre, foretrekkes av langt de fleste fremfor benker og kafestoler som er vendt mot henholdsvis vegetasjon og interiørfasader. Samtidig er det slik at vi liker å ha ryggdekning. Benker i parker bør ha et vegetasjonsbelte rett bak. Det har med trygghet å gjøre. I planleggingen av uterom er dette viktig å ta hensyn til. Benker som er plassert ute på en åpen plass, rygg mot rygg, og gjerne slik at bakhodet på brukerne nesten har kontakt, oppleves som ubehagelige å sitte i av mange. De utfordrer vår intimsfære. Jo lenger vekk fra husene bilene står, jo mer vil det foregå av aktivitet mellom husene fordi langsom trafikk ( les fotgjengeri ) betyr livlige byer. Og aktivitet genererer ny aktivitet. Også barn tiltrekkes til områder med aktivitet, viser forskning. Om de får leke fritt, leker de gjerne
på veier, parkeringsplasser, torg etc. hvor det foregår mye. Lekearealer for barn bør derfor ikke isoleres mer enn det som er nødvendig for sikkerhetshensyn.