Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar (CSR) til bruk for næringslivet og myndighetene. Forskningen skal bygge videre på empirisk kunnskap i bedrifter og konsulentselskaper, og satsingen vil stimulere til nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom forskere fra ulike fagdisipliner, næringsliv, næringslivets organisasjoner, konsulentselskaper, forvaltingen og NGOer. Et delmål for satsingen er å framskaffe kunnskap om rettsregler og andre virkemidler som kan bidra til å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. Virkeperiode: 2005-2008 Økonomi Programmets finansieringskilder: FIN, JD, UD Disponibelt budsjett: 4,84 mill kr Forbruk: 2,82 mill kr Lavt forbruk skyldes at prosjektene i programmet ble igangsatt i 2006. De midler som er budsjettert til programmet for 2007 og 2008 vil gå til å dekke kontraktsforpliktelser på forskningsprosjekter. Aktiviteter Forskningsrådet gjennomførte i 2005, med samtykke fra Finansdepartementet og Justisdepartementet, en sammenslåing av Økonomisk kriminalitet og den nye satsingen Bedriftenes samfunnsansvar (2005-2008). Prioriterte områder for satsingen er forskning om bruk av virkemidler for å sikre innsyn og offentlighet og oppnå ansvarlighet i bedrifters virksomhet, samt forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Viktige virkemidler i denne sammenhengen er rettsregler, etiske retningslinjer og revisjons- og verifikasjonsprosedyrer. Satsingen finansieres av FIN, JD og UD. Utlysning av midler fant sted i 2005, og det er satt i gang tre prosjekter i programmet innenfor en total ramme på 7,5 mill kroner for 2006-2008. Prosjektene blir utført ved NTNU/ Handelshøyskolen BI (samarbeidsprosjekt), IRIS/Universitetet i Stavanger samt Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
Nøkkeltall, aktiviteter i året Antall prosjekter: Antall dr.gradsstipendiater: Antall postdoktorstipendiater: Antall deltakende bedrifter: Administrasjon Antall møter i programstyret: Administrative kostnader: 3, alle nye 2, hvorav 1 kvinne. Prosjektet ved Universitetet i Stavanger/IRIS har i tillegg til bevilgningen fra Forskningsrådet tilknyttet en doktorgradsstipendiat, finansiert av UiS. 1 (kvinne) Prosjektene samarbeider med flere bedrifter, men ingen bedrifter er kontraktspartnere i forhold til Forskningsrådet Satsingen er for liten til å ha status som ordinært program med et eget styre. Administrasjonen av aktiviteten ivaretas av Divisjon for innovasjon. 0,025 mill kroner Resultater Høydepunkter og funn CSR i klesindustrien I et prosjekt ved Universitetet i Stavanger/IRIS studeres hvilken betydning debatt og beslutninger i internasjonale fora har for implementering av prinsipper, standarder og praksis for bedriftenes samfunnsansvar i norske bransjeorganisasjoner, i norske bedrifter og i deres verdikjeder. Eksempler på aktuelle internasjonale fora er FNs menneskerettighetsutvalg, OECD og World Business Council for Sustainable Development. Prosjektet fokuserer spesielt på små og mellomstore bedrifter. Forskerne ser det som viktig å studere norske virksomheters forståelse og praksis av bedriftenes samfunnsansvar, spesielt nå som nesten alle klærne folk i Norge kjøper er importert og produsert i ikke-vestlige land. Mange av disse landene har en svakere lovgivning enn det vi er vant til i Norge når det gjelder helse, miljø, sikkerhet og menneskerettigheter. Forskerne vil studere hvilke holdninger norske bedriftsledere har til bedriftens samfunnsansvar, deres synspunkter på reguleringer, og hvilken praksis og hvilke krav de stiller til bedrifter de importerer klær fra. Fram til nå har det vært store bedrifter som har satset mest på bedriftens samfunnsansvar. Innenfor klesindustrien gjelder dette for eksempel IKEA og Hennes & Mauritz. Forskerne er interessert i å se hvilke barrierer som finnes for de små selskapene og hvilken erfaringsoverføring som finner sted mellom små og store selskaper også på tvers av bransjer når det gjelder samfunnsansvar. Prosjektet vil gjennomføres i perioden 2006 2008, og i tillegg til bevilgningen fra Forskningsråder det knyttet en doktorgradsstipendiat til prosjektet, finansiert av Universitet i Stavanger.
Økonomisk kriminalitet i taxinæringen I et postdoktor-prosjekt ved Institutt for kriminologi, Universitetet i Oslo, analyseres økonomisk kriminalitet i taxinæringen. Det er gjennomført intervjuer med tre grupper av respondenter: - Bileiere (løyvehavere) og sjåfører tilknyttet Oslo Taxi AS og Asker og Bærun Taxi AS, - Ledelsen Oslo Taxi AS og Asker og Bærum Taxi AS samt med Oslo Drosjeeieres Innkjøpslag og Norges Taxiforbund - Kontrollerende og administrative myndighetspersoner, fra Oslo likningskontor, lokal Aetat, Arbeidstilsynet, Økokrim og Rikstrygdeverker Intervjuene med bileiere og sjåfører viser at disse har relativt god kjennskap til ulike former for økonomiske lovbrudd som gjøres i yrkessammenheng, har konkrete eksempler, og til en viss grad har gjort enkeltstående lovbrytende handlinger selv. De tar likevel bestemt avstand fra personer som er tatt for registrerte lovbrudd og fra handlinger som de mener setter dem selv og næringen i et dårlig lys. Gruppeintervjuer med 2-5 sjåfører/bileiere indikerer at bransjeaktørene mener at politiske og administrative myndigheter må gjøre endringer i rammevilkår og konkurransesituasjon, konkret gjennom å senke avgifter og endre vilkårene for tildelinger av løyver. Selv bør bileiere og sjåfører arbeide for en kultur og tradisjonsendring, men en slik endring fra ukultur til kultur må også inkludere endringer i tradisjoner som videreføres i sentralenes ledelse. En kulturendring kan oppnås ved økt bevisstgjøring rundt markedsverdien av å drive legalt og ordentlig, og opprettholdes ved å ekskludere det som blir omtalt som uønskede elementer, altså personer som bryter normer for hva som kan ansees som akseptabelt i bransjesammenheng. De intervjuede representantene for kontrollerende og administrative myndigheter framhevet følgende kontrolltiltak: Utvikling av rapporterings- og tilsynsrutiner med taksameterregistrert kjøring, kontroll av taksametre, telleverk på drosjebilene, økt stikkprøvekontroll, samt økt vekt på at kravene til løyve oppfylles for drosjebiler som er i drift. Corporate social responsibility (CSR) og bedrifters samhandling med frivillige organisasjoner I et doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkes det hvorfor bedrifter velger å samhandle med frivillige organisasjoner (NGO-er), og effektene av samhandlingen med frivillige organisasjoner på de ansatte i bedriftene. Basert på årsrapporter og CSR-rapporter gjøres det en analyse av 80 internasjonale bedrifters samhandling med frivillige organisasjoner. I tillegg utføres det litteraturstudier. Funnene i studien indikerer at de fleste bedriftene faktisk samhandler med frivillige organisasjoner. Mesteparten av samhandlingen er imidlertid basert på veldedighet, dvs. at bedriftene ikke har en strategi for samhandlingen. Videre er det svært få bedrifter som rapporter om effektene av samhandlingen. På bakgrunn av de store pengesummer som overføres fra bedrifter til frivillige organisasjoner synes dette å være en arena hvor bedre kunnskap kan lede til bedre resultater og fordeler for begge parter. Rapporteringssystemer i globale verdikjeder En doktorgrad ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved NTNU er tilknyttet prosjektet C(S)R in Global Value Chains. Tema for doktorgraden er CSRkommunikasjon i verdikjeder. Forskningen er basert på case-studier i norsk industri, og formålet er å utvikle et rammeverk for aggregering av prestasjonsindikatorer i verdikjeder.
En del av studien vil være å undersøke hvilken informasjon fra intern rapportering i bedrifter som er relevant for verdikjeden som en enhet. I forbindelse med dette er det etablert et samarbeid til Marintek-prosjektet Shipping KPI, som har gitt tilgang til Marinteks omfattende gjennomgang av prestasjonsindikatorer som benyttes i shippingindustrien. PhD-studenter fra IØT ved NTNU har bidratt både med metode og rent praktisk til en systematisk evaluering av Shipping KPIs utvalgte prestasjonsindikatorer. Samarbeidet bidrar til å synkronisere valg av prestasjonsindikatorer internt i bedrifter og på verdikjedenivå. Dette vil gjøre det lettere å få frem informasjon for en verdikjede som en enhet. Bedrifters samfunnsansvar - Hva motiverer de beste bedriftene? I et doktorgradsprosjekt ved faggruppen for HMS, Norges Teknisk-Naturvitensskapelige Universitet (NTNU), studeres det hva som motiverer de beste bedriftene til å satse på CSR. Dette gjennomføres som en case-studie av et stort internasjonalt maritimt selskap med hovedkontor i Norge. Et problem med de fleste studier av CSR er at CSR er lite konkretisert. Utgangspunktet for denne studien er derfor først å kartlegge hvilke CSR tiltak bedriften gjennomfører, m.a.o. hvilke tiltak iverksettes for å bedre bedriftens sosiale, økonomiske og miljømessige påvirkning utover lovpålagte krav. Deretter blir toppledelsen intervjuet med hovedfokus på hvorfor disse tiltakene er iverksatt. Resultatene viser at toppledelsen iverksetter disse CSR tiltakene fordi de tror de vil resulterer i noe som er av verdi for bedrifter, uten nødvendigvis å kunne sette opp et økonomisk estimat av dette. Men samtidig vil toppledelsen også kreve at CSR tiltakene skaper verdi for bedriften. Dermed settes det en ramme rundt bedriftens handlingsfrihet i forhold til å iverksette CSRtiltak. Dette viser at CSR har potensial til å bidra til bærekraftig utvikling, men at dette potensialet begrenses av kravet om at det må skape verdi for bedriften. Resultatindikatorer for året Avlagte doktorgrader: 0 Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee: 5 Andre artikler, rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter: 14 Samlet vurdering og utfordringer framover De tre prosjektene i satsingen ble valgt ut i skarp konkurranse med andre, og har kommet godt i gang. Med tre egne doktorgradskandidater, en postdoktorstipendiat og en universitetsfinansiert doktorgradsstipendiat knyttet til et av prosjektene vil satsingen med begrensete midler kunne gi et godt tilskudd til kompetanseoppbygging på feltet. Omfanget av satsingen er likevel marginalt i forhold til andre virkemidler i Forskningsrådet.
Framover kan satsingen gå to veier: - Sluttføre de prosjektene som er startet opp uten å sette i gang ny aktivitet - Utvide virksomheten og etablere prosjekter innenfor et bredere spekter av CSR De nåværende prosjektene i satsingen vil bli fullfinansiert dersom FIN, JD og UD opprettholder bevilgningen i 2008 på samme nivå som i 2006 og 2007 (totalt kr 1,5 mill pr. år). Forskningsrådet vil vurdere en eventuell utvidelse av virksomheten i nært samspill med de finansierende departementer. Et vendepunkt i forhold til satsing på CSR i Norge kan ha blitt markert gjennom den internasjonale konferansen "Partnerships for Sustainable Development", som fant sted i Oslo i mars 2007 med Utenriksdepartementet som hovedarrangør. Flere av forskningstemaene som ble foreslått av Planutvalget for bedriftenes samfunnsansvar (Sydnesutvalget) sto sentralt på konferansen. Enkelte av temaene fra Sydnesutvalget er ikke dekket inn i den nåværende prosjektporteføljen i Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet. Dette gjelder blant annet temaene Bedriftenes samfunnsansvar og kampen mot fattigdom, og Demokratiutvikling og godt styresett hva er bedriftenes ansvar og legitime handlingsrom?