PSYKOLOGSPESIALIST JOACHIM HAARKLOU AS HISØY PSYKOLOGSENTER KURSTILBUD 2012 Del 1: Tilknytningsforstyrrelse Del 2: Tilknytningsterapi Del 3: Tilknytningstrening Del 4: Tilknytningstiltak i familien Del 5: Nettverkstilknytningsterapi Del 6: Tilknytningstrening for foreldre Del 7: Betydningen av tilknytning De fleste kurs går i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo og Kristiansand. Alle kurs gis med forståelsesgaranti: Alle skal skjønne alt! Jeg er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen fra 1985 og spesialist i klinisk psykologi med fordypnings-området barne- og ungdomspsykologi. Jeg har arbeidserfaring fra PPT, BUP, som sakkyndig for barnevernet og retten, og nå med privatpraksis siden høsten 2001, der jeg har 50% driftstilskudd. Min spisskompetanse gjelder undersøkelse og behandling avbarn og ungdom med tilknytningsforstyrrelse. Jeg er forankret i utviklingspsykologisk teori og tilknytningsteori. Dermed står jeg for en overgang: Fra atferdsteori til tilknytningsteori og fra atferdsterapi til tilknytningsterapi. Dvs. fra atferdsregulering til trygg tilknytning; fra fokus på atferd til fokus på person; fra du er flink til du er god ; fra oppdragelse til kjærlighet; fra straff og fratakelse av goder, til kom til meg når livet blir vanskelig ; dvs. fra time- out til time- in! Hos meg skal barnet ikke oppdras, men elskes, dvs. trygg tilknytning skal fremmes. Sagt av kursdeltakere om kursene til Joachim Haarklou: Jeg har vært på mange kurs i mitt liv, dette er det beste av de! På kurs del 1 har jeg ikke bare lært noe om mitt barn, jeg har også lært meg mye om meg selv! Til tross for at du er psykolog, har jeg skjønt alt du har sagt. Dette kurset burde ha vært obligatorisk for alle som har barn og for alle som jobber med barn! Dette kurset bare må man ha vært på - jeg har ikke kjedet meg et eneste minutt! Skoler og øvrig hjelpeapparat skulle ha hatt mer kompetanse om dette Et fantastisk kurs en skikkelig vitaminbombe! I denne brosjyren finner du også informasjon om mine andre tjenester. Joachim Haarklou Skrivergården E-post: joachim@haarklou.no Psykologspesialist Noroddveien 2 Mob.: 92 29 44 38 Internett: www.haarklou.no MNPF 4816 Kolbjørnsvik Org.nr.: 989 261 029
KURSOVERSIKT FOR 2012 Kurs del 1 i 2012: Den gode mor og Emma tvert imot: Adoptiv- og fosterbarn og andre barn og ungdom med tilknytningsforstyrrelse Kurs del 2 i 2012: Elsk meg frisk, og mest når jeg fortjener det minst Du kan ikke snakke et barn til tilknytning, du må knytte det. Tilknytningsterapi og terapeutisk omsorg Kurs del 3 i 2012: Når kjærlighet ikke er nok Tilknytningstrening Kurs del 4 i 2012: Familietilknytningsterapi: Et tilknytningsfokusert familiemøte Tilknytningstiltak i familien Kurs del 5 i 2012: Elsk barnet friskt alle sammen Nettverkstilknytningsterapi Kurs del 6 i 2012: Terapeutisk omsorg ved dyktige foreldre som elsker barnet mest når det fortjener det minst. Tilknytningsterapeut-trening Et revidert selvutviklingskurs Kurs del 7 i 2012: Knytt meg! Akkurat adoptert eller fosterhjemsplassert og hva nå? Betydningen av tilknytning Et viktig supplement til adopsjons- og fosterhjemsforberedende kurs.
Kursoversikt 2012 Dato: By: Kurstittel: Kurssted: 10.09.2012 Bergen del 1: Tilknytningsforstyrrelse Rica Hotel Bergen 11.09.2012 Bergen del 2: Tilknytningsterapi: Elsk meg frisk Rica Hotel Bergen 12.09.2012 Bergen del 3: Tilknytningstrening Rica Hotel Bergen 13.09.2012 Bergen del 4: Tilknytningstiltak i familien Rica Hotel Bergen 14.09.2012 Bergen del 5: Nettverkstilknytningsterapi Rica Hotel Bergen 15.09.2012 Stavanger del 6: Tilknytningstrening for foreldre Sola Strand Hotell 17.09.2012 Stavanger del 1: Tilknytningsforstyrrelse Sola Strand Hotell 18.09.2012 Stavanger del 2: Tilknytningsterapi: Elsk meg frisk Sola Strand Hotell 19.09.2012 Stavanger del 3: Tilknytningstrening Sola Strand Hotell 20.09.2012 Stavanger del 4: Tilknytningstiltak i familien Sola Strand Hotell 21.09.2012 Stavanger del 5: Nettverkstilknytningsterapi Sola Strand Hotell 12.11.2012 Trondheim del 1: Tilknytningsforstyrrelse Nova kurs og konf.sent. 13.11.2012 Trondh. del 2: Tilknytningsterapi: Elsk meg frisk Nova kurs og konf.sent. 14.11.2012 Trondheim del 3: Tilknytningstrening Nova kurs og konf.sent. 15.11.2012 Trondheim del 4: Tilknytningstiltak i familien Nova kurs og konf.sent. 16.11.2012 Trondheim del 5: Nettverkstilknytningsterapi Nova kurs og konf.sent. 19.11.2012 Oslo del 1: Tilknytningsforstyrrelse Rica Oslo Hotel 20.11.2012 Oslo del 2: Tilknytningsterapi: Elsk meg frisk Rica Oslo Hotel 21.11.2012 Oslo del 3: Tilknytningstrening Rica Oslo Hotel 22.11.2012 Oslo del 4: Tilknytningstiltak i familien Rica Oslo Hotel 23.11.2012 Oslo del 5: Nettverkstilknytningsterapi Rica Oslo Hotel 24.11.2012 Oslo del 7: Betydningen av tilknytning Rica Oslo Hotel 03.12.2012 Kristiansand del 1: Tilknytningsforstyrrelse Rica Dyreparken 04.12.2012 Kristiansand del 2: Tilknytningsterapi: Elsk meg frisk Rica Dyreparken 05.12.2012 Kristiansand del 3: Tilknytningstrening Rica Dyreparken 06.12.2012 Kristiansand del 4: Tilknytningstiltak i familien Rica Dyreparken 07.12.2012 Kristiansand del 5: Nettverkstilknytningsterapi Rica Dyreparken
Kurs del 1 i 2012: Den gode mor og Emma tvert imot: Adoptiv- og fosterbarn og andre barn og ungdom med tilknytningsforstyrrelse Målgruppe: Alle: Adoptiv- og fosterforeldre, beredskapshjem, besøkshjem, avlastningshjem, helsestasjon, barnehage, skole, SFO, PPT, barnevern, barnevernsinstitusjon, familiekontor, kommunehelsetjeneste, BUP, BUF-etat og barnets øvrige nettverk. Kursinnhold: Normalutvikling med beskrivelse av god og trygg tilknytning og betydningen av denne, symptomer på tilknytningsforstyrrelse. Se også program for kurs del 1. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Det anbefales alle å begynne med dette kurset. Kurset presenterer utviklingspsykologisk teori innenfor normalutvikling og danner dermed grunnlaget for å skjønne kurs del 2, dvs. kurset om behandlingen av tilknytningsforstyrrelse. Tilknytningsforstyrrelse som diagnose presenteres de siste to timer og her har du muligheten til å finne ut om det er dette ditt barn strever med, og i tilfelle i hvilket omfang. Kurset har fått gode kritikker. Kurset holdes i: Bergen (10.09.2012) Stavanger (17.09.2012) Trondheim (12.11.2012) Oslo (19.11.2012) og Kristiansand (03.12.2012). Les artikkel: Emma tvert imot? - eller noe mer: Adoptivbarn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse eller tidlig følelsesmessig skade
KURS DEL 1 i 2012: Den gode mor og Emma tvert imot: Normalutvikling med beskrivelse av god tilknytningskvalitet og betydningen av denne. Tilknytningsforstyrrelsessymptombeskrivelse med eksempler. Klokken 09:00 til 10:00 Innledning: Metodikk: Hypotesedannelse: Ikke påstander, men felles høyttenkning. Tilknytning i den prenatale fasen, dvs. i mors mage: Aniseksperimentet. Hjernen utvikler seg i henholdt til type omsorgserfaringer. Utviklingspsykologisk teori, dvs. normalutviklingen som det tilknytningsskadede barnet ikke har fått. Transaksjonsmodell. Betydningen av fokusert tilknytning. Emosjonell utvikling før sosial og kognitiv utvikling. Sensomotorisk (kropps-) hukommelse Klokken 10:15 til 11:00 Stern: Den førspråklige selvfornemmelse. Den første dialogen: Gjensidighet. Bowlbys indre arbeidsmodeller (IAM): Har jeg hatt plass på mitt mors fang, føler jeg meg velkommen i denne verden og det er lov å være meg. Trygghetssirkelen: Trygg base før og trygg havn etter utforskningsatferd. Erikson: Grunnleggende tillit versus mistillit. Trøst og evnen til å trøste seg selv. Winnicott: Holding: Å tenke på barnet. Klokken 11:15 til 12:00 Mentalisering. Inntoning: Å se og bekrefte barnets følelser. Regulering av nærhet og avstand. Containing. Intersubjektivitet: Den gode erfaringen av å dele sine følelser. Blikkontakt og regulering av nærhet og avstand. Fungering på barnets premisser. Empatutvikling og speilnevroner, Utvikling av samvittighet og konsentrasjon. Klokken 12:00 til 13:00: Lunsj Klokken 13:00 til 14:00 Betydningen av tilknytning for resten av livet: Et utviklingspsykologisk perspektiv. Beskyttelsesfaktorer. Separasjonsatferd. Adskillelsessyndrom. Tilknytningssirkel og brudd på tilknytningssirkel. Tilknytningskontinuum. Avvikende tilknytningsformer: Unnvikende, ambivalent og desorganisert. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RTF) tidlig følelsesmessig skade og udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse (UTF) eller institusjonssyndromkarakteravvik. Skadelige oppvekstbetingelser: For dårlig kvalitet og tilknytningsbrudd/tap av mor. Samspillsfeil. Klokken 14:15 til 15:00 Kartleggingsskjema: Symptombeskrivelse: Motvirker psykisk og fysisk nærhet. Virker fjern. Gir seg ikke hen. Opplever nærhet som truende. Ensomhetssøkende. Usynlig. Empatiskade. Tidlig følelsesmessig skade. Tenker ikke på andre. Overreagerer. Søker ikke trøst. Svak sosial fungering: Strever med samlek. Plassering av barnets psykiske smerte utover (projeksjon/overføring) og innover (selvbeskadigelse og depresjon). Emma tvert imot som gjenskaper avvisning og er i fare for å sprenge seg ut. Klokken 15:15 til 16:00 Symptomer: Skinntilpasning. Lyving og stjeling. Materialistisk og egosentrisk. Atferdsregulering hjelper ikke. Ikke til å stole på. Avvikende kommunikasjon. Urimelig, usakelig, skylder på andre, kranglete, mister. Mangler skyld og føler ikke ansvar. Lavt eller grandiost selvbilde. Ingen-bunn-syndrom : Ikke nok av noe. Søvnproblemer og spiseproblemer. Forstyrret i fysiologisk utvikling.
Kurs del 2 i 2012: Elsk meg frisk, og mest når jeg fortjener det minst Du kan ikke snakke et barn til tilknytning, du må knytte det. Tilknytningsterapi og terapeutisk omsorg Målgruppe: Alle: Adoptiv- og fosterforeldre, beredskapshjem, besøkshjem, avlastningshjem, helsestasjon, barnehage, skole, SFO, PPT, barnevern, barnevernsinstitusjon, familiekontor, kommunehelsetjeneste, BUP, BUF-etat og barnets øvrige nettverk. Kursinnhold: Behandling av tilknytningsforstyrrelse med Joachim Haarklou`s tilknytningsfremmende aktiviteter (TIFA) og tilknytningsfremmende hjelpemidler (TIHMI), som bygger på utviklingspsykologisk teori og tilknytningsteori. Time-in og ikke time-out: Det er nærhet som helbreder og ikke avstand. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Kurset er en fortsettelse av kurs 1. Det anbefales derfor å ha tatt del 1 forut del 2. Går du på kurs del 1 og 2, har du fått en god grunnforståelse av tilknytningsproblematikken og behandlingen av denne. Kurset holdes i: Bergen (11.09.2012), Stavanger (18.09.2012), Trondheim (13.11.2012), Oslo (20.11.2012) og Kristiansand (04.12.2012). Les artikkel: Emma tvert imot? - eller noe mer- 10 år senere: Hun trenger TIFA:de tilknytningsfremmende aktiviteter
KURS DEL 2 i 2012: Elsk meg frisk: Behandling av tilknytningsforstyrrelse med Joachim Haarklou`s tilknytningsfremmende aktiviteter (TIFA) og hjelpemidler (TIHMI) som del av terapeutisk omsorg og tilknytningsterapi. Du kan ikke snakke et barn til tilknytning, du må knytte det. Det betyr handling fremfor ord, i form av tilknytningsfremmende aktiviteter. Barnet må oppleve trygg omsorg en gang til. Det betyr aktivering av tilknytningshormet oxytocin i følelseshjernen. TIFA (Tilknytningsfremmende aktiviteter) 1. Grunnleggende tillit: Trygg base før og trygg havn etter utforskningsatferd o Å være til å stole på: Utvikling av røtter og vinger 2. Berøring o Massasje, fangsitting og kos, klapp og klem 3. Blikkontakt o Øyekontakt, mimikk og smil 4. Sensitivitet, inntoning, responsivitet, gjensidighet og intersubjektivitet o Følsomt få tak i barnets følelser, bekrefte, speile og dele de med barnet 5. Traumebearbeidelse og trøst o Deling og dermed lindring av smerte, og ladning av sjelens batterier 6. Ubetinget kjærlighet o Elske barnet for det det er, ikke for det det gjør 7. Psykisk holding o Tenke på barnet 8. Forutsigbarhet o Barnet vet hva det går til 9. Tilgjengelighet o Være tilstede for barnet dag og natt 10. Holding (Holdingterapi) o Holdetid som inneholder TIFA 1 til 9 TIHMI (Tilknytningsfremmende hjelpemidler) 11. Tid o Det finnes ingen fast attachment 12. Sang og musikk og dans o Skape felles intersubjektive opplevelser 13. Visualisering/synliggjøring o Bruk av tegning og figurer for å skjønne noe sammen 14. Dyr, datadyr og kosedyr o Overgangsobjekt og følgesvenn over tid 15. Familietilhørighet o Gir oppgaver i huset 16. Bøker, leker og spill o Les sammen, lek sammen og spill sammen 17. Dagbok, fotografering og filming o Skriv ned barnets historie. Ta bilder og film barnet. 18. Bevegelse og sansetrening o I en sunn kropp bor en sunn sjel 19. Metaforer, ordtak og parallellhistorier o Delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg 20. Defokusering fra det materialistiske o Reduser tekniske leker og gaver
Kurs del 3 i 2012: Når kjærlighet ikke er nok Tilknytningstrening Målgruppe: Primært adoptiv- og fosterforeldre, beredskapshjem, samt de som veileder foreldre til barn med tilknytningsvansker. Kursinnhold: Re-læring av emosjonelle og sosiale ferdigheter, tydelig og konsekvent ledelse av barnet, regelmessighet, rutiner, rytme, struktur, forutsigbarhet, rammer, grenser, logiske konsekvenser fremfor straff - som ikke virker, ikke-materiell belønning. Systemteoretisk behandlingstenkning som del av tilknytningsterapi. Se også program for del 3. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Kurs del 3 kan i utgangspunktet tas uten å ha gått på del 1 eller/og 2. Mens del 2 dreier seg om behandling av tilknytningsforstyrrelse med trygg tilknytning, dreier dette kurset seg om oppdragelse og grensesetting av det tilknytningsskadete barnet. Prinsipielt vil jeg alltid anbefale del 1 først, og deretter del 2, dvs. i angitt rekkefølge. Den som opplever at kjærlighet (trygg tilknytning) ikke er nok for å gjøre barnet friskt, og har vansker med å holde ut med barnets problematiske atferd, vil kunne dra nytte av dette kurset. Kurset søker å tilpasse atferdsterapeutisk tenkning og systemteoretisk tenkning til den tilknytningsskadetes behov. Kurset holdes i: Bergen (12.09.2012), Stavanger (19.09.2012), Trondheim (14.11.2012), Oslo (21.11.2012) og Kristiansand (05.12.2012).
KURS DEL 3 i 2012: Når kjærlighet ikke er nok: TT: Tilkytningstrening: Behandling av tilknytningsforstyrrelse med trening av emosjonelle og sosiale ferdigheter, tydelig ledelse, regelmessighet, rutiner, likhet over tid, struktur, orden, innramming og naturlige konsekvenser. Begrensninger ved atferdsregulerende tiltak ved tilknytningsforstyrrelse: Time-in fremfor time-out. Identitetsproblematikk. Selvoppfatning hos det tilknytningsskadete barnet. Bruk av humor. Barn med tilknytningsforstyrrelse og seksualitet. Typiske spørsmål fra foreldre. Klokken 09:00 til 10:00 21. Empati- og følelsestrening Å lære seg å føle en gang til. Hvordan fremstår man empatisk. 22. Sosial trening Hvordan man gjør når man er sosial 23. Tydelig ledelse av barnet Vinner barnet, taper begge: Vinner de voksne, vinner begge. Sterke, tydelige, ledende voksne. Ledelse på tur, ved bilkjøring og under måltider. Hvordan å oppnå respekt ved tydelig ledelse. Tydelig ledelse ved telefonbruk og i butikken Klokken 10:15 til 11:00 24. Regelmessighet, rutiner, rytme, konsistens Likhet over tid 25. Struktur og orden Orden som indre arbeidsmodell 26. Innramming (framing) For å markere og tydeliggjøre. En god samhandling som indre arbeidsmodell Klokken 11:15 til 12:00 27. Konsekvent ledelse av barnet Motvirk mas 28. Oppgjør Hvorfor straff ikke virker, men naturlige konsekvenser 29. Belønning Helst ikke-materiell Klokken 13:00 til 14:00 30. Systemteoretisk behandlingstenkning Skill observasjon fra vurdering. Handle ut fra en positiv forståelse av barnet. Klokken 14:15 til 15:00 Bruk av humor Identitetsproblematikk Selvoppfatning Klokken 15:15 til 16:00 Barn med RTF og seksualitet Typiske spørsmål fra adoptivforeldre Andre tilknytningsfremmende programmer COS, BAAF, Marte Meo og ICDP Andre behandlingsmetoder: EMDR, tankefeltterapi 40. Avknytningssamfunnet: Vårt ansvar for å snu utviklingen
Kurs del 4 i 2012: Familietilknytningsterapi: Et tilknytningsfokusert familiemøte Et behandlingsforløp i samarbeid mellom familien og ABUP Tilknytningstiltak i familien Målgruppe: Adoptiv- og fosterforeldre og andre som arbeider med barn med tilknytningsforstyrrelse, samt ABUP. Kursinnhold: Erfaringer med hjelpeapparatert, å finne riktig tilknytningsterapeut, kartlegging, terapilek som del av familietilknytningsterapi, behandlingsplan og oppfølging hjemme. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Gjør det selv knytt barnet trygt til deg selv. En folkeliggjøring av behandling av barn og unge med tilknytningsforstyrrelse i det psykiske helsevern for barn og ungdom (ABUP). Barnet skal primært knyttes til de nye omsorgspersoner og ikke behandleren. Dette kurset folkeliggjør den terapien, som opprinnelig blir sett på som en spesialisthelsetjenesteoppgave. Kurset dreier seg dermed om en endring fra spesialisering til alminneliggjøring av terapi av barn med tilknytningsforstyrrelse. Dette gjør det selv tilknytningsprogrammet er ikke evidensbasert, men meget effektivt, fordi det er DU som er terapeuten! Yes I can: Klart du kan knytte barnet! Kurset gir en innføring i hva som skjer i en familietilknytningsterapi på mitt kontor og hvordan du kan gjøre dette selv hjemme, eventuelt følge opp behandlingen. Kurset holdes i: Bergen (13.09.2012), Stavanger (20.09.2012), Trondheim (15.11.2012), Oslo (22.11.2012) og Kristiansand (06.12.2012).
Program kurs del 4 i 2012: Klokken 09:00 til 10:00 31.Tilknytningsterapi hjemme, i adoptiv- og fosterhjem samt andre hjem. Brukernes erfaringer med hjelpeapparatet og utfordringene. Fagpersonell og foreldre med barn med tilknytningsforstyrrelse: Hvem lærer mest av hvem? Krav til tilknytningsterapeuten. Kanskje det er deg selv? Hvordan å finne en tilknytningsterapeut? Kanskje det også er deg selv? Klokken 10:15 til 11:00 Kartlegging av tilknytningsfunksjoner: Sjekklister til eget bruk. Reaktiv- eller udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse? Nabodiagnoser: Kan det være atferdsavvik i familien? Kan det være ADHD, PTSD, FAS eller bipolar lidelse? Behandlingskonsekvenser. Hvem henvises spesialisthelsetjenesten og bør mitt barn det? Klokken 11:15 til 12:00 Tilknytningsterapi i motsetning til tradisjonell terapi. Individualterapi eller familietrapi? Leketrapi eller terapilek (theraplay)? Foreldreveiledning eller parterapi? Klokken 13:00 til 14:00 Hva som virker i terapi. Tilknytningsfokusert behandling ved tilknytningsterapeuten, dvs. deg! Felles forståelse av barnets historie med påfølgende problematferd. Traumebearbeidelse. Gjør det selv: Lag din egen tilknytningsterapi for ditt barn. Klokken 14:15 til 15:00 32. Et tilknytningsfokusert familiemøte: Familietilknytningsterapi. Et behandlingsforløp i samarbeid mellom hjem og ABUP Terapitema: Å miste, tilhørighet, takknemlighet, skyld og ansvar. Narrativ (historiefortellende), psykoedukativ (lære om tilknytning) og intersubjektiv (skjønne sammen betydningen av barnets tilknytningshistorie). Behandlingsplan. Erfaringer fra terapirommet. Klokken 15:15 til 16:00 Familieoppstilling og oppstilling av familiefigurer. Å være søsken til barn med tilknytningsforstyrrelse. Behandling av den nyvoksne med opprinnelig tilknytningsforstyrrelse. Psykoedukative tiltak: opplæring i tilknytningsforstyrrelse i befolkningen.
Kurs del 5 i 2012: Elsk barnet friskt alle sammen Nettverkstilknytningsterapi Målgruppe: Primært helsestasjon, barnehage, skole, SFO, PPT, barnevern, barnevernsinstitusjon, familiekontor, kommunehelsetjeneste, BUP, BUF-etat og barnets øvrige nettverk. Adoptiv- og fosterforeldre, beredskapshjem og avlastningshjem velkommen. Kursinnhold: Nettverkstilknytningsterapi: Bruk av de tilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler på helsestasjon, i barnehage, skole, PPT, barnevern, barnevernsinstitusjon, BUP. Samarbeid mellom instansene. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Dette kurset har de offentlige instanser som hovedmålgruppe. Samtidig er undervisningsspråket tilpasset alle målgrupper og det vurderes også som nyttig for foreldre å ha en innsikt i den tilknytningsterapeutiske tenkningen i barnehage, skole, med mer. Å ha tatt del 1 og 2 forut for dette kurset er nyttig, og vil gjøre det lettere å skjønne behandlingstenkningen i instansene. Dette gjelder spesielt de som jobber i barnehage og skole. Del 3 er ingen forutsetning for dette kurset. Kurset holdes i: Bergen (14.09.2012), Stavanger (21.09.2012), Trondheim (16.11.2012), Oslo (23.11.2012) og Kristiansand (07.12.2012). Les artikkel: Meningskartet (se: www.haarklou.no)
KURS DEL 5 i 2012: Nettverkstilknytningsterapi. Elsk meg frisk alle sammen. Behandling med tilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler (del 2) i hjem (del 4), og i del 5 på helsestasjon, i barnehage, på skole og SFO, PPT, i barnevern og barnevernsinstitusjon. Nettverkstilknytningsterapi: Å være enig om at barnet skal elskes høyt sammen: Meningskartet som hjelpemiddel. Klokken 09:00 til 10:00 33. Helsestasjon Tilknytningsfokusert helsestasjonsarbeid Fra Ferbermetoden til samsoving Klokken 10:15 til 11:00 34. Barnehage Tilknytningsfokusert førskolepedagogikk for de under to år Tilknytningsfokusert førskolepedagogikk for barn med tilknytningsforstyrrelse Krav til de som arbeider i barnehagen Barnehagemodenhetstest. Utsatt skolestart i barnehagen. Klokken 11:15 til 12:00 35. Skole Intensiv tilknytningsterapi hjemme og skolegang. Utsatt skolestart? Terapeutisk undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse Assistent versus spesialpedagog versus kontaktlærer (klassestyrer) Råd til lærere Klokken 13:00 til 14:00 35. Skole Lekser Motivasjonsarbeid. IOP. Krav til skolens personale SFO Suksessmåling Klokken 14:15 til 15:00 36. PPT Undersøkelse Vurdering Ttilrådning og veiledning 37. Barnevern Tilknytningsfokusert omsorg i omsorgssviktfamilier. Avlastning og samvær Det biologiske prinsippet Klokken 15:15 til 16:00 38. Barnevernsinstitusjon Tilknytningsfokusert offentlig omsorg Å motvirke defokusert tilknytning i institusjon Institusjon er kontraindisert ved tilknytningsforstyrrelse Krav til institusjonspersonell Samarbeid mellom instansene: Nettverkstenkning: Meningskartet 39. NAV: Trygdeytelser. Hjelpestønad, grunnstønad, omsorgslønn, pleiepenger, mv.
Kurs del 6 i Stavanger 15.09.2012: Terapeutisk omsorg ved dyktige foreldre Hvordan å elske barnet mest når det fortjener det minst Tilknytningsterapeut-trening Målgruppe: Adoptiv- og fosterforeldre og andre som arbeider med barn med tilknytningsvansker. Kursinnhold: Krav til omsorgsterapeuten. Bli kjent med din fortids spøkelser og gjør deg fri fra dem, slik at du kan være en trygg base for ditt barn. Om overføring og faren for motoverføring. Hvordan å unngå å svare på barnets avvisning med avvisning. Kursmetodikk: Dette er et kurs med mye egenarbeid i grupper og små undervisningsbolker: 15 minutter forelesning og 45 minutter gruppearbeid. Dette gjentar seg gjennom dagen. Et kurs for meg? Kurset forutsetter ingen andre kurs. Eventuelt vil del 1 være hensiktsmessig å ha gått på forut, da det gir en innsikt i hvorfor vi mennesker handler som vi gjør. Kurset er en revidert utgave av selvutviklingskurset fra 2009. Kurset holdes i: Stavanger (15.09.2012), Les artikkel: Når mitt adoptivbarn eller fosterbarn avviser meg og er sint og sur på meg hva gjør jeg da? Skjønn meg, ikke oppdra meg.
Kurs del 7 i Oslo den 24.11.2012: Knytt meg! Akkurat adoptert eller fosterhjemsplassert og hva nå? Betydningen av tilknytning Målgruppe: For alle nybakte og ikke minst foreldre til nyadopterte og nyfosterhjemsplasserte barn. De som veileder disse er velkommen. En oppfølging av et adopsjons- og fosterhjemsforberedende kurs, og samtidig et svangerskapsforberedende kurs. Kursinnhold: Hvordan å skape en trygg tilknytning og å være en trygg base for barnet. Utviklingspsykologisk teori og de tilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler. Kurset er et resultat av det mange foreldre til barn med tilknytningsvansker har sagt til meg: At det er så viktig med tilknytning, det skulle jeg ha visst da jeg fikk barnet! På dette kurset får du vite hvorfor trygg tilknytning er så viktig. Kursmetodikk: Forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Et kurs for meg? Dette kurset er for deg som har tatt til deg et barn eller er på vei til å gjøre det. Kurset forutsetter ingen andre kurs, heller ikke del 1 eller 2. Dersom du vet at barnet ditt strever med tilknytning eller har kjente tilknytningsvansker, bør du heller gå på del 1 og 2. Har du gått på del 1 og 2, trenger du ikke gå på dette kurs. Kurset holdes i: Oslo (24.11.2012) Les artikkel: Emma tvert imot? - eller noe mer- 10 år senere: Hun trenger TIFA: de tilknytningsfremmende aktiviteter
Priser i 2012 (uendret siden 2007): Kr. 1500.- per kursdag inkl. hefte med kopi av overhead, kursbevis, lunsj og pauseservering. Påmeldingsfrist for alle kurs: 6 uker før kursstart Betaling: Mot faktura med betalingsfrist senest 2 uker før kursstart. Kursbekreftelse og innbetalingsgiro vil bli tilsendt 4 uker før kursstart. Påmeldingen er bindende og eventuell avbestilling må skje 3 uker før kursstart. Dersom du avbestiller 2 uker før kursstart, belastes 50 % av kursavgiften. Ved avbestilling senere enn en uke før kursstart, belastes full deltakeravgift. Hvis du blir forhindret fra å delta, kan du overlate plassen til en kollega. Påmelding: Fyll ut påmeldingsskjema på www.haarklou.no bestill kurs: påmelding kurs, og trykk på Send.
På www.haarklou.no Artikler og foredrag og Nettbutikk selger jeg følgende: Hefte med kopi av overhead fra kurs del 1 "Tilknytningsforstyrrelse" for kr. 70.- Hefte med kopi av overhead fra kurs del 2 "Tilknytningsterapi" for kr. 100.- Hefte med kopi av overhead fra kurs del 3 "Tilknytningstrening" for kr. 60.- Hefte med kopi av overhead fra kurs del 4 "Tilknytningstiltak i familien" for kr. 80.- Hefte med kopi av overhead fra kurs del 5 "Nettverkstilknytningsterapi" for kr. 80.- Hefte med kopi av overhead fra kurs del 6 "Selvutviklingskurs" for kr. 30.- Barnebok "Elsker deg for alltid" til Munsch for kr. 180.- Fagbok "Holdingterapi" til Claesson og Idorn for kr. 520.- Du kjøper dette ved å sende en epost til joachim@haarklou.no der du skriver hva og hvor mye du ønsker, samt din postadresse. Du vil da få det du har bestilt hjem til deg i din postkasse, med en giro der porto for forsendelsen kommer i tillegg. Ingen administrasjonsgebyr.
På www.haarklou.no finner du mye nyttig informasjon: Kurstilbud gir en oversikt over mine 7 dagskurs med innhold. Kurskalender forteller hvilke kurs som finner sted i hvilke byer og når. Kurs privat: Her kan du se på de kurs du kan melde deg på. Kurs grupper: Dette er de kurs jeg kan holde hos deg. Bestill kurs: Påmelding kurs: Her kan du melde deg på til mine kurs. Kurs for grupper: Her kan du bestille meg til å holde kurs for din kommune/institusjon/med mer. Artikler og foredrag. Jeg holder foredrag på bl.a. foreldre- møter i barnehage og skole med 10 forskjellige tema: Foredrag. Du kan lese mine artikler og se på mitt kartleggingsskjema og mestringsskjema: skjema. Under litteraturanbefalinger finner du faglitteratur, barnebøker og bøker for foreldre med barn med tilknytningsvansker. Nettbutikk: Her kan du kjøpe mine hefter med kopi av overhead fra mine dagskurs, samt utvalgte bøker. Konsultasjon. Privatpraksis: Jeg driver privatpraksis i 50% og tar imot henvisning av barn og ungdom (Se også forrige side). Veiledning: Jeg gir veiledning til psykologer under spesialisering, samt til andre yrkesgrupper. Telefonkonsultasjon: Jeg tilbyr telefonkonsultasjon der du betaler for den tiden vi har snakket sammen. Les hvordan. Prislisten redegjør for mine priser i 2010. Hyppige spørsmål kan du her få svar på. Om Joachim Haarklou. Her kan du lese om min faglige bakgrunn og kompetanse som er basert på utviklingspsykologisk- og tilknytningsteori. Mediaomtale og CV forteller mer om meg. Kontakt. Om hvordan du kan ta kontakt med meg, samt kart.
PRIVATPRAKSIS Jeg driver en privatpraksis med 50 % driftstilskudd, hvor jeg primært tar imot barn og ungdom under 18 år til undersøkelse og behandling etter henvisning fra lege eller barnevernleder. Jeg har spesialisert meg på adoptiv- og fosterbarn med tilknytningsforstyrrelse, slik at det er disse som prioriteres og som utgjør min hovedmålgruppe. Hva koster det? Jeg har 50 % driftstilskudd. Barn og unge under 18 år betaler ikke egenandel i det psykiske helsevern. Dette gjelder all form for undersøkelse og behandling. I dette kan alt fra fremmøte på mitt kontor, foreldreveiledning per telefon (telefonkonsultasjon), observasjon av barnet i barnehage eller skole, hjemmebesøk, samt deltakelse på tilbakemeldingsmøte og deltakelse på ansvarsgruppemøte, inklusive reise, inngå. Dette gjelder for pasienter som hører til Sørlandet sykehus, dvs. bor i Aust- eller Vest-Agder. Voksne pasienter henvist meg betaler en egenandel på for tiden kr. 307.- per time som føres på egenandelskortet til frikort er oppnådd. Hvem kan søke behandling hos meg? I utgangspunktet alle. Imidlertid prioriterer jeg barn og unge, og da primært de der det ønskes vurdering i forhold til tilknytningsvansker. For pasienter som ikke bor i Aust-Agder eller Vest-Agder gjelder følgende: All form for undersøkelse og behandling av barn og unge under 18 år, er kostnadsfritt ved fremmøte på mitt kontor. Pasienten, ved foresatte, må selv avklare med hjemmekommunens NAV eller barnevern om de får refundert reiseutgifter til og fra mitt kontor. Foreldreveiledning per telefon (telefonkonsultasjon) i etterkant av undersøkelse koster heller ikke noe. Dersom henviser ved henvisningstidspunktet vet at det er ønskelig med eksempelvis hjemmebesøk, observasjon i barnehage eller skole, deltakelse på tilbakemeldingsmøte etter undersøkelse, eller deltakelse på ansvarsgruppemøte, må henvisende instans (lege eller barnevernleder) ved henvisning allerede avklare om mine reiseutgifter dekkes, og av hvilken instans (NAV, barnevern, mv.). Dette gjelder fra 2012 og da også de pasienter som allerede er henviste. Dvs. at der det er ønskelig at jeg stiller på et møte lokalt, utenfor Aust og Vest- Agder, må reiseutgifter til meg være avklart på forhånd. For beregning av reiseutgifter gjelder offentlige satser (kilometergodtgjørelse, bompenger, kostpenger, og losji ved overnatting) samt min reisetidsgodtgjørelse på kr. 400.- per klokketime. Selve tiltaket, for eksempel møtedeltakelsen, vil ikke koste kommunen noe. Jeg tar ikke imot pasienter utenom min driftstilskuddsdel. Er det venteliste? Jeg har bare 50 % driftstilskudd og har de siste årene jobbet over det dobbelte. Jeg har dermed fått en altfor stor pasientgruppe som jeg nå må redusere til de 50 % driftstilskudd jeg får. I følge Helse Sør-Østs retningslinjer bør jeg ikke ha pasienter på min venteliste lengre enn 1/2 år. Dermed er det svært vanskelig for meg å ta imot nye pasienter for tiden.
Skjønn meg, ikke oppdra meg Et paradigmeskifte fra atferdsterapi til tilknytningsterapi for adoptiv- og fosterbarn og alle andre barn Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou, Hisøy Psykologsenter, Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik. Barn ber om å bli forstått, ikke om å bli oppdratt. Trygg tilknytning og kjærlighet er synonymer. Den som elsker barnet høyt, knytter det trygt til seg. Det trygt tilknyttete barnet gjør ikke noe galt. Barnet er jo godt. Det er mange måter å regulere atferd på. EN FORTSATT ATFERDSDOMINERT TENKNING Overgangen i det nye årtusenet har videreført en atferdsorientert tenkning. I barnehage og skole er man opptatt av barns atferdsvansker og søker disse regulert med atferdsterapi. Det er de sinte guttene som er vanskeligst å forholde seg til. De stille jentene gjør ikke så mye ut av seg. Samtidig er det ikke alltid mindre grunn til bekymring for disse. Barn med atferdsvansker omtales som uoppdragne og som umulige. Senere omtales de som drittsekker, og når de atferdsvanskelige barn blir voksne, er overtredelsene deres så alvorlige, at det skrives om dem i avisen. Barn med atferdsvansker skaper mange problemer i både barnehage og skole. For andre, og for seg selv. De finner ikke roen i relasjon med andre, og de finner ikke roen i seg selv. ET ATFERDSAVVIK HAR EN ÅRSAK Atferdsregulering betyr fjerning av uønsket atferd, uten å fokusere på hva som er årsaken til atferdsavviket. Det er den ytre atferden som søkes endret. Denne har antatt en grunn. Uten å bry seg om denne, vil atferdsregulering bare ha en effekt mens den pågår. Opphører atferdsreguleringen, fortsetter gjerne atferdsvanskene. Dette ses i flere sammenhenger. Et eksempel er medikamentell behandling med antidepressiva, som gir en midlertidig symptomlindring. Har man dog ikke gjort noe med årsaken til depresjonen, kommer den tilbake når den medikamentelle behandlingen opphører. Målet med atferdsregulering er internalisering, dvs. at barnet omgjør den gamle, uønskede atferden til ny, ønsket atferd som skal bli varig. For å få til en slik varig atferdsendring, bør man få tak i årsaken til barnets atferdsavvik, dvs. at man bør skjønne barnet: Skjønn meg, ikke oppdra meg. UOPPDRAGNE ELLER UTRYGGE BARN? Uoppdragne barn har ikke fått en god oppdragelse. God oppdragelse er først og fremst et resultat av at foreldrene selv er oppdragne. Dette utgjør den sterke modelleffekten. Barn gjør som sine foreldre gjør, og ikke som de sier. Foreldre som røyker og sier jeg håper at du aldri begynner å røyke, får røykende barn. Nylig refererete Aftenposten til en undersøkelse som fant at barn gjerne lyver og stjeler fordi foreldrene gjør det samme. En annen undersøkelse har vist at barn i neste generasjon vil tjene omtrent som sine foreldre, uavhengig av tilegnet utdannelse. Barnet er et speilbilde av sin erfaringshistorie og gjør med andre det livet, dvs. foreldrene, har gjort med barnet. Ordtaket den beste måten å oppdra andre på, er å oppdra seg selv understreker betydningen av dette. Konsekvensen av dette blir at veloppdragne voksne får veloppdragne barn. De blir veloppdragne fordi de har veloppdragne foreldre. Slike veloppdragne foreldre trenger heller ikke hjelp med atferdsregulerende foreldreskoleringsprogrammer. ATFERDSREGULERENDE PROGRAMMER Det finnes mange atferdsregulerende programmer på markedet, eksempelvis PMT-O (Parent Management Training-Oregon), MST (Multi Systemisk Terapi), Webster Strattons De utrolige
årene, Dinosaurskolen og Endringspatruljen. Disse programmene er primært atferdsregulerende. Norge, samt andre skandinaviske land, har kjøpt inn slike programmer for millionbeløp og sertifisert fagfolk innenfor disse. Man kan lure på i hvilken grad dette har vært velinvesterte penger. En studie av Turner, MacDonald og Dennis i 2007 viste for eksempel at kognitiv atferdsterapi og atferdsterapeutiske metoder har fra lite til ingen effekt på behandling av barn i fosterhjem, når det gjelder å minske vanskelig atferd hos disse barn. Metaanalyser av MST, utført av Littell, Popa & Forsythe (2005), konkluderte med at denne metoden verken bidrar til redusering av plassering i institusjon, eller redusering av barnets plassering av psykisk smerte utrover (utagering oppfattet som atferdsproblem) eller innover (selvskading). Metaanalysen fant heller ikke at MST førte til en bedre sosial fungering for disse barna. Både unngåelse av institusjonsplassering, og bedre sosial fungering, var målsettinger med MST, som ikke ble oppnådd. At barn utagerer like mye etter at tiltak som MST har vært gjennomført, gjør at man kan spekulere i hvorvidt man med denne tilnærmingen tar hensyn til årsaken til barnets atferdsavvik, dvs. hvorfor barnet gjør som det gjør. Fjernsynsprogrammer som Supernanny, SOS-barnevaktene og Våre små englebarn er atferdsregulerende, og utgjør hyppig sette programmer. Dette viser at atferdsregulering som tiltakstenkning er dypt forankret i det norske samfunnet. Den som oppfører seg dårlig, må veiledes, rettes på, snakkes til og sanksjoneres. Straff, som negativ konsekvens, er forankret i vår kultur. Fedre ber meg finne frem til straff som svir for sine barn, når de ikke rår med dem lenger. Når det ses økende atferdsavvik hos samfunnsborgere, ropes det straks om høyere og lengre fengselsstraffer. Mitt kurs om behandling av barn med tilknytningsvansker og tilknytningsforstyrrelser heter ikke Straff meg frisk, det heter Elsk meg frisk. Altså er det forankret i en tanke om at kjærlighet er mer effektivt enn atferdsregulering. DU KAN BELØNNES FOR DET DU GJØR, MEN IKKE FOR DEN DU ER Innenfor atferdsregulerende programmer belønnes atferd, dvs. handling. Er barnet flinkt, noe det ofte roses for, da har det gjort noe bra. Er barnet godt, kan det ikke belønnes for det. Du gir ikke barnet en klinkekule i et glass eller et brakort, fordi han eller hun er så god i dag. Du belønner heller ikke kjærlighet. Du kan ikke lønne din partner for at denne skal elske deg mer. Du kan gi blomster av ren kjærlighet men ikke som et middel for å bli elsket høyere. Når belønning får den funksjonen at den skal få den andre til å gjøre noe mer, da dreier det seg ikke om kjærlighet lenger. Kjærlighet kan ikke kjøpes. Du kan ikke kjøpe din partner i håp om å bli elsket mer, men du kan selv elske din partner mer, og slik oppnå å bli elsket mer tilbake. Du kan ikke oppdra din partner, men du kan skjønne ham eller henne. Også en partner trenger å bli forstått fremfor å bli oppdratt: Skjønn meg, ikke oppdra meg. Ekte kjærlighet er ubetinget. Barnet elskes for det det er, og ikke for det det gjør. Person elskes, handling belønnes. ATFERDSREGULERENDE METODER Aferdsregulering benytter seg i utgangspunktet av positiv metodikk, som belønning for å regulere atferd, uten å reflektere omkring mulige årsaker til atferdsavviket. Er årsaken harmløs, og belønningen virker og gir et varig resultat, er det jo bare å være fornøyd. Dessverre byr atferdsregulerende tiltak også på annen metodikk, som straff, fratakelse av goder, bortvisning (time-out) og ignorering. Straff fører ikke til varig atferdsendring og bidrar sterkt til et negativt forhold mellom den som har makten og midlene til å straffe, og den som blir straffet. Fratakelse av goder utgjør også en negativ konsekvens, som skaper et negativt forhold mellom den voksne og barnet. Dessuten har adoptiv- og fosterbarn allerede opplevd tap av mor, slik at det å miste mor er deres primærtraume. Å frata disse noe, er å retraumatisere de. Time-out er atferdsterapiens klassiker. Hjemme kan barnet sendes på rommet. I barnehagen settes det umulige barnet på tenkestolen, som tidligere het skammekroken. Skolen sender barnet ut på gangen, til rektor eller utviser barnet i tre dager. Samfunnets siste konsekvens er fengsel, en form for bortvisning av de aller verste. Adoptiv- og fosterbarn har en subjektiv opplevelse av å ha blitt kastet ut av sine første omsorgsgiveres liv. For disse er time-out retraumatiserende. Ignorering betyr å overse barnet, dvs. igjen å overse den avvikende atferden som står for noe. Barnet vil bare ha oppmerksomhet sier de voksne, uten å ha skjønt at oppmerksomhet er kjærlighet. Den som ikke får positiv oppmerksomhet, søker den negative. Adoptiv- og fosterbarn
ble allerede sett for lite i tiden forut for omplassering. Igjen vil det være retraumatiserende å overse disse. Eksperimenter bekrefter at barn trenger oppmerksomhet for å overleve, uavhengig av om den er positiv eller negativ. Uten noe oppmerksomhet, overlever barnet ikke. En god måte å finne ut av om man som forelder er fornøyd med metode og resultat ved et oppdragelsestiltak, er å tenke seg inn i hvordan man ville ha opplevd det dersom ens egen sjef hadde det gjort det samme. Når man gjør en tabbe på jobben og sjefen søker å oppdra den ansatte med å redusere lønnen med tusen kroner i slutten av måneden (fratakelse av goder), får den ansatte til å jobbe en søndag ekstra, uten lønn (straff), eller forbyr vedkommende å delta på felles lunsj i en uke fremover (time-out), har sjefen benyttet klassiske atferdsterapeutiske prinsipper i sin tilnærming. Er man er fornøyd med sjefens velvalgte metodikk, holder man på med tilsvarende riktige tiltak ovenfor sitt eget barn. Er man ikke det, vil man kanskje heller bli forstått enn oppdratt med slike atferdsregulerende metoder: Skjønn meg, ikke oppdra meg. ET PARADIGMESKIFTE Tiden er inne for et paradigmeskifte fra oppdragelse til kjærlighet; fra å få orden på barnet, til å elske barnet. Fra fokus på atferd, til fokus på trygg tilknytning. Hva angår behandlingstenkning; Fra atferdsregulering, til tilknytningsterapi. Fra å snakke til barnet, til å snakke med barnet. Fra time-out, til time-in. Fra fratakelse av goder og det å miste, til å få. Fra ignorering, til å bli sett og hørt og bekreftet. Fra å gå fra til å gå til der omsorgspersonens signal er kom til meg når livet blir vanskelig. Fra å tukte, til å elske. Fra det materialistiske, til det mellommenneskelige og relasjonelle. Fra straff i fengsel, til behandling. Fra betinget kjærlighet, til ubetinget kjærlighet. Fra oppdragelse, til forståelse: Skjønn meg, ikke oppdra meg. NÅR BARN UTTRYKKER SIN UTRYGGHET MED AVVISNING OG AMBIVALENS Noen barn er ikke uoppdragne, de er utrygge. Eksempler er adoptiv- og fosterbarn som har opplevd utrygghet pga. tap av mor og/eller pga. for dårlige omsorgsbetingelser forut for omplassering. Det kan også være andre barn som har opplevd for dårlig omsorg. Når disse barn viser atferdsavvik, er det enda en gang viktig å gjøre seg noen tanker om hvorfor barnet gjør som det gjør. Kanskje dreier det seg ikke primært om uoppdragenhet, men om utrygghet. Den som skjønner det, mentaliserer. MENTALISERING Mentalisering innebærer fokus på fem punkt samtidig. Du skal skjønne barnet innenfra, skjønne barnet utenfra, skjønne deg selv innenfra og utenfra, og da skjønner du også relasjonen dere imellom. Når barnet kjefter ut en forelder med ord forelderen ikke visste at barnet behersket, og denne svarer med streng tone sånn snakker du ikke til meg, da oppdras barnet. Når forelderen søker å skjønne barnet, sier denne med rolig stemme et eller annet er vanskelig for deg, ellers hadde du ikke snakket slik til meg. Det gjelder å forsøke å skjønne hvorfor barnet gjør som det gjør, dvs. skjønne barnet innenfra. Er grunnen til uoppdragenheten uoppdragne foreldre, som banner hjemme på samme måte som barnet? Eller er barnet utrygt og har vanskelige følelser inni seg som følge av frustrasjonsopplevelse? Barnet skal også skjønnes utenfra: Hvordan virker barnet på meg som forelder når det kjefter meg ut? Som forelder skal man også skjønne seg selv innenfra: Hvorfor svarer jeg som jeg gjør? Sier jeg sånn snakker du ikke med meg fordi det var slik mine foreldre verbalt irettesatt meg? Eller svarer jeg et eller annet er vanskelig for deg, ellers hadde du ikke svart meg slik fordi jeg skjønner at barnet ikke er uoppdragent, men har vanskelige følelser inni seg, som det plasserer over på meg ved å kjefte? Og hvordan virker jeg som forelder på barnet i min måte å svare på? Har man som forelder skjønt de fire ovennevnte punkter, da har man også skjønt det femte, nemlig relasjonen mellom barnet og en selv. Det er mentalisering. God mentaliseringsevne innebærer en god psykisk helse. DEN SOM IKKE HAR VÆRT ELSKET; MÅ ELSKES EN GANG TL De fleste adoptiv- og fosterbarn har forut for omsorgsplassering ikke fått den gode omsorgen barn så sterkt er i behov for i begynnelsen av livet. Den beste behandlingen av disse barn, er at de nå får det de ikke opplevde forut for plassering: God omsorg med ubetinget kjærlighet. Da må barnet elskes - en gang til. Det betyr å bli forstått og bekreftet på sine følelsesmessige opplevelser.
Innenfor utviklingspsykologisk teori og påfølgende tilknytningsteori påpekes betydningen av at hovedomsorgspersonen toner seg inn på barnets subjektive følelsesmessige opplevelse og bekrefter denne, slik at barnet opplever å dele denne med omsorgspersonen, og slik kjenner seg forstått. Forfølt kunne vært et bedre begrep, dvs. bekreftet på sin følelsesmessige opplevelse. Det er omsorgspersonens oppgave å sikre seg at barnet har skjønt at omsorgspersonen har skjønt hvordan barnet har det. Denne forståelsen blir til i den første dialogen som barnet opplever i forhold til sin omsorgsperson. Det kan være barnets smil, som omsorgspersonen sensitivt besvarer med blikkontakt på en slik måte at barnet føler seg forstått. I en slik dialog sikrer omsorgspersonen seg at barnet har skjønt at omsorgspersonen har skjønt at barnet er blidt og fornøyd, da opplever barnet seg emosjonelt forstått og bekreftet. Det føler seg elsket og ikke oppdratt. Skjønn meg, ikke oppdra meg. Når barnet opplever den ubetingede inntoningen fra omsorgspersonen det er å få bekreftet alle sine følelser, blir det kjent med sitt følelsesrepertoar og får validert sine følelser. Det fører til utvikling av gjenkjenning av egne følelser hos barnet, samt et avslappet forhold til disse. På fagspråket heter denne gyldiggjøringen av følelser for barnet, for affektregulering, og fører til at barnet føler seg forstått. Og det gjør godt å bli forstått. Vi mennesker leter alltid etter det å bli forstått, og søker dem som forstår oss; I parforhold, vennerelasjoner, og i terapi. Vi leter ikke etter de som overøser oss med råd, eller setter oss på plass. Skjønn meg, ikke oppdra meg. ALLE HAR ET BEHOV FOR Å BLI FORSTÅTT Denne tidlige opplevelsen av å kjenne seg forstått, søker vi alle tilbake til igjen og igjen: Skjønn meg! Den som sørger for at barnet opplever seg forstått, har samtidig kommet i posisjon ovenfor barnet. Barnet gir seg hen til slike voksne, og knytter seg trygt til dem. Partneren ønsker å bli skjønt av sin partner, og omvendt. Venner har behov for å bli forstått av hverandre. Ansatte har behov for å bli forstått av sjefen. Pasienten vil bli forstått av sin terapeut, og den terapeutiske prosessen er ikke i gang før dette er tilfellet. Det verste for en terapeut, er dersom pasienten etter timen uttrykker at han skjønte ingen ting. Terapeuter skal forstå. Og barnets omsorgsperson skal forstå barnet. Skjønn meg, ikke oppdra meg. SKJØNN MEG, IKKE OPPDRA MEG Barnet har et behov for å bli forstått. Barnet kommer løpende, skrikende, med skitne støvler på, inn i huset. Skjønner du barnet, tar du det imot, trøster det og søker å skjønne hva det opplevde der ute som gjorde det så oppgitt. Når du oppdrar barnet, ber du det ta av seg de skitne støvlene før det kommer inn i huset. Barnet er sint og smeller med døren. Skjønner du det, sier du jeg skjønner du er sint. Noe må ha skjedd som har gjort deg så sint. Når du oppdrar barnet, sier du til barnet at det må slutte å smelle med dørene. Barnet sutrer. Når du skjønner barnet, sier du jeg ser du er lei deg. Jeg lurer på hvorfor. Når du oppdrar barnet ber du det holde opp med å sutre. Barnet klenger seg til deg når det skal leveres i barnehagen. Skjønner du barnet, sier du jeg skjønner at du synes det er vanskelig å gå fra meg for å måtte være i barnehagen i dag. Oppdrar du barnet, ber du det om å ikke lage et sånt oppstyr under leveringen. Atferd står for noe. Barnet holder ikke på med det det gjør for ingenting. Det finnes en grunn. Barnet trenger ofte hjelp til selv å forstå denne grunnen. Som forelder må man gjerne gjette hva det kan dreie seg om. Prøv å forstå hva barnets atferd dreier seg om! Vær sensitiv og skjønn barnet innenfra! Skjønn meg, ikke oppdra meg! BARN TRENGER KJÆRLIGHET OG GRENSER Det å elske og å skjønne barn, betyr ikke at de ikke skal oppdras og ikke få grenser. Men opplæring i grenser går ofte av seg selv, og internaliseres som en følge av de voksnes måte å være modeller og oppføre seg på. Derfor bør man ikke klage på sine egne barns oppførsel, den er i stor grad et resultat av foreldrenes oppførsel.
BARN TRENGER KJÆRLIGHET FØR GRENSER Det er så mye lettere å følge grenser, når man føler seg forstått først. Barn skal selvfølgelig ha grenser, men kjærligheten må alltid komme først. At jeg har holdt 365 foredrag om grensesetting, betyr at også jeg har sans for at barn får grenser. Men kjærligheten må komme først: Barn trenger kjærlighet og grenser, ikke barn trenger grenser og kjærlighet. Dette er lettest å praktisere med de minste. Gråter babyen fordi den er sulten og våt i bleien, sier moren jeg skjønner du er sulten, men vi må vente litt til flasken er varm. Moren skjønner barnet først og setter grensen etterpå. Det samme skal omsorgspersonen gjøre når barnet er 17 år og vil ut klokken 23.00 på kvelden. Igjen sier forelderen jeg skjønner du vil ut på denne tiden. Det ville jeg også i din alder. Men det er for sent å gå ut nå. Grenser, men med forståelse først. Grensene blir da så mye lettere å forholde seg til. Derfor skjønn meg, ikke oppdra meg. KANSKJE FINNES DET FLERE UTRYGGE ENN UOPPDRAGNE BARN OG MENNESKER Kanskje er en del av det som oppfattes som uoppdragenhet egentlig et tegn på utrygghet. Ikke bare hos barnet, men muligens også hos voksne. Kanskje er de umulige barna egentlig utrygge og drittsekkene vi leser om i avisen ikke tilstrekkelig elsket. Kanskje er tiden moden for å skjønne mer, og veilede mindre. Det finnes mange pedagoger, men antatt for få av dem som bare skjønner. Skjønn meg, ikke oppdra meg! Elsk meg frisk, Bjørnemor En barnebok under skriving Bjørnen som opplever en god barndom og hareungen som opplever en dårlig barndom. Han blir adoptert av bjørnefamilien som elsker han frisk. Tekst Joachim Haarklou og tegninger Stefan Spanglerp