Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak
Hvor mye kan bydel/ kommune spare på tiltak i barnehagen?
Familiene betaler mye for behandling 100 ganger så dyrt for en familie som har ett skole barn som må i behandling som å delta i intervensjon i barnehage (kr. 150 000 vs 1500) (Forster, 2005; Knapp, 2008; Romeo et al. 2006)
Ekstrem lønnsomhet ved å intervenere i barnehager: Utgift kommune Utgift foreldre Vondt for barnet Redusert utgift Bedre familieøkonomi Bedre for barn Bedre som unge og som voksne Buhs and Ladd 2001 Coie and Ladd 2003, Ladd and Troop-Gordon, 2003; Rubin et al 2004; Pedersen, Barker, Vitaro & Borge, 2007)
Eks. :Kommune 12 000 innb. 106 433 000 kr grunnskole utgift per år 14 270 000 kr spesped + ppt utgift 4 898 000 kr barnehage utgift Hvis intervensjon i barnehagen: 10% reduksjon av spesped tiltak: da tjener kommunen 1.4 mill per år Hvorfor gjør ikke noen dette?
0 til forebygging 695 mill til behandling Kilde: PSYKISK: Nyhetsbrev nr 6 2008
0 kr til barn/intervensjon 695 000 000 kr. til voksne/ behandling Kr? Mer til forebygging og tidlig intervensjon Kr.? Barn og unge er satsningsområde Kr.?Pårørende er en ressurs 20 mill kr: stim. av psykologer i kommunene. 24 mill kr: tverrfaglig utd. 20 mill kr: ambulante tj. 30 mill kr:org. modeller. 44 mill kr: brukertiltak 12 mill kr: selvhjelpstiltak 545 mill kr: info arbeid, handlingsplaner, drift av kompetansesenter
3 konklusjoner Resiliens forskning ekstra,ny kunnskap Store studier av små barn ny kunnskap Moderne forebygging befolkningsrettet eller målrettet intervensjon 2-6 åringer? (Gjelsvik, Vitaro & Borge, submitted)
Politikere må bestemme: Det er en kjedelig dag hvis ikke politikere får presentert en årsak til psykiske problemer hos barn som: stress på jobb, tidsklemme, tv, mobil, sukker, mangel på vennskap, osv. Politikere må være mer kritiske til hva de gir penger til.
Resiliensbaserte intervensjoner Reduser antall risikofaktorer i miljøet Risikofaktorer er farligst når de er mange Styrk individuell teflon mot stress - via individuelle og familiemessige mestringstrategier Skap positive kjedereaksjoner Styrk sterke sider over flere domener Motvirk uhensiktsmessige mestringsstrategier (rus, skoleskulk, tenåringsgraviditeter) Tilrettelegg for erfaringer som åpner nye muligheter vendepunkter
Omsette resiliens til tiltak I 1. Erfaringer etter barndom kan bety mye. 2. Det går imot forventingen om at alt må gjøres tidlig i livet. 3. Det viser vendepunkt effekten virker. 4. Det viser resiliente individ er aktive og gjør noe med situasjonen (pos mestring) 5. Både de erfaringer individet har og hva han/hun gjør med det, er viktig
Om å omsette resiliens til tiltak II 6. Det er kognitive/affektive prosesser og hva de gjør for å håndtere utfordringer vi må undersøke og 7.Intervensjoner må fokusere på dette 8. Ekteskap beskytter individ som er antisosial i barndom, men ekteskap er ikke i seg selv en beskyttelse mot utvikling av antisosialitet 9. Tilsvarende, adopsjon fordel for de med ekstrem riski bakgrunn, ikke beskyttende for ordinær bakgrunn
. igjen, vekten er på prosess og subgrupper der prosessene er relevante 10. Tvert i mot det folk tror, ser effektene ut til å være størst hos de med genetisk risiko. 11. Mange tror derfor at intervensjoner bør målrettes mot de ikke i genetisk risiko fordi virkningen av genetiske faktorer er så sterk at intervensjoner vil streve med å ha effekt 12. Dette er ikke det man finner. Det er heller for de i genetisk risiko at miljø intervensjoner er viktig. 13. Igjen, fokus er på prosess, men i genetiske tilfelle, med hensyn på biologi snarere enn kognitiv og affektiv prosess
Oppsummert: 1. Erfaringer før, under og etter eksponering av vanskeligheter virker inn 2. Folk er ikke generelt genetisk resiliente. Andre trekk er viktige i forhold til hva de opplever og hva slags utfall men ser etter 3. Gode tette relasjoner er beskyttende i alle aldre. I barndom, foreldre-barn, i voksenalder, ekteskap og partner sentralt 4. Å mestre vellykket beskytter mot senere problemer og gir selvtillit og tro på at man kan gjøre noe
Oppsummert II 5. Kognitiv og følelsesmessig vurderinger av erfaringer kan endre påkjenningenes effekt 6. Kvalitet på barnehage og skole og kommune kan bistå med viktig beskyttelse
Alt dette kommer fra resiliensforskning Det er ikke bare spørsmål om risiko og beskyttende prosesser, men hva du gjør med det, enten det er kognitive prosesser, hva miljøet gjør med det, eller genetiske prosesser. Å være resilient er ikke bare å gi og ta. Resiliensprosesser filtereres gjennom tankene om hva det å gi og motta betyr, hva det betydde før, og hva det kan bety i framtida!
Et moderne resiliensbegrep Vi må videre fra risiko og elendighet Resiliens består av mange fasetter. Det tilfører noe nytt og viser mulighetene i forebyggende intervensjoner Fokus er på livsløp og variasjoner mellom og i individ innen forskjellige risikogrupper I dag gir dette viten om kausale sammenhenger om både gode og dårlige resultat
Farer knyttet til resiliensbegrepet 1 Å trivialisere risiko begrepet: de kan da ikke være så farlige siden så mange kommer seg gjennom det allikevel... Å tro at resiliens er et generelt fenomen som virker uten å spesifisere det og derfor tro at man kan lage generelle program som gjør alle barn motstandsdyktige mot all elendighet
Farer knyttet til resiliensbegrepet2 Å tro at resiliens kommer fra personlighet i stedet for å tro at det kommer fra erfaringer i en sosial kontekst vi trenger ikke forbedre samfunnet, vi kan bare akkseptere risiko og i stedet styrke personlige kvaliteter Å tro at resiliens må utvikles tidilig i livsløpet vi må lage resiliensprogram mens barnas hjerner er plastiske
Tilslutt 4 prinsipper for å omsette resiliens til tiltak Prinsipp 1: Forandringer over livsløpet: se etter vendepunkt effekter Prinsipp 2: Se etter handlinger hos resiliente individ Prinsipp 3: Se etter faktorer som har liten eller ingen effekt når det er fravær av risiko Prinsipp 4: Se etter genetiske funn der effktene er større eller mindre i subgrupper.20