MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for utvikling og drift

MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for utvikling og drift Møteinnkalling Møtested: Møterom 1 Møtetid: 03.04.2013, Kl. 09:00 Sakliste Saksnr. Saktittel 016/13 10/1390 Tilskuddsmidler 2013 til grøfting, SMIL og NMSK 017/13 13/277 Generelle tillatelser/ervervsløyver på barmark i Meldal 2013 018/13 12/914 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - gnr.154 bnr.10 019/13 13/189 Søknad om rammetillatelse - gnr.103 bnr.5 020/13 12/708 Søknad om tillatelse til tiltak - gnr.91 bnr.1 021/13 12/1193 Søknad om fradeling av boligtomt - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 022/13 13/361 Årsmelding Sektor Utvikling og Drift 2012 Delegerte saker Refererte skriv - Orienteringssak : Hege Loe fra Statens Vegvesen Region Midt, orienterer om Fylkets Trafikksikkerhetsplan og rullering av kommunens plan. Tidspunkt kl.10.00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, 26.03.2013

Leder Hovedutvalg for UD Lars Kirkholt Sektorsjef for UD Siri Eithun

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 016/13 Saksbehandler: Erling Revhaug Arkiv: FA-V18 Arkivsaknr: 10/1390 Tilskuddsmidler 2013 til grøfting, SMIL og NMSK Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune legger opp til å bruke tildelte midler etter ordningene for grøfting, SMIL og NMSK slik det går fram av saksframlegget.

Vedlegg: 1. Tildelingsbrev av 26.02.2013 fra fylkesmannen 2. Fordeling av tilskuddspotter til kommunene 3. Hjelpeskjema SMIL 4. Hjelpeskjema NMSK Saksopplysninger: Orkla Landbruk har mottatt tildelingsbrev fra fylkesmannen i forbindelse med årets fordeling av tilskuddsmidler til kommunene. Nytt av året er at det i tillegg til tidligere tilskuddspotter til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er avsatt en egen pott til grøfting av jordbruksarealer. Forskriften for grøftetilskuddet er ikke klar, mens de to andre ordningene styres etter egne eldre forskrifter. Noen ordninger i de gjeldende forskriftene forvaltes av fylkesmannen, eksempelvis veibygging, organisert beitebruk og skogsdrift i bratt og vanskelig terreng. For øvrig er det kommunene som forvalter ordningene innenfor forskriftenes rammer, herunder om enkeltordninger skal tas i bruk eller ikke. Til fordeling til kommunene har fylkesmannen fått en ramme på 6,16 mill. kr til NMSK, 8,70 mill. kr til SMIL og 7,10 mill. kr til den nye grøftetilskuddsordningen. Tildelingen fra fylkesmannen er gjort på grunnlag av tiltaksstrategier fra kommunene, historisk aktivitet og aktuelle satsinger etter innspill fra kommunene. Bruken av skog- og miljømidlene skal skje i nært samspill med landbruksnæringa. Sist høst var det et gjennomført et eget møte med bondelag, bonde- og småbrukerlag og Norsk landbruksrådgiving for å komme med innspill til fylkesmannen. Tilsvarende ble det i høst etablert et kontaktutvalg for skogbruket i de to kommunene som grunnlag for innspill på skogbrukssida. På vedlagte hjelpeskjema for henholdsvis SMIL og NMSK går det fram hvilke satsinger fra kommunens side som ble spilt inn til fylkesmannen. Det ble søkt om kr 1.150.000 til SMIL-tiltak og kr 400.000 til grøfting. Til kommunal NMSK-forvaltning ble det søkt om kr 790.000. Forbruket i 2012 var på kr 1.094.950 på SMIL og kr 456.984 på NMSK Kommunen har for 2013 fått kr 600.000 for NMSK, kr 800.000 for SMIL og kr 600.000 til grøfting. Det innebærer en økning på NMSK, men en nedgang på SMIL. Til grøfting er det innvilget et større beløp enn omsøkt, noe som baserer seg på en egen vurdering fra fylkesmannens side når det gjelder våre kommuners andel av fulldyrket mark. Når det gjelder SMIL-tildelingen har fylkesmannen lagt stor vekt på kommunenes strategier i forhold til forurensing og tiltak som øker matproduksjonen. Kulturlandskapstiltak er tonet noe ned i forhold til tidligere. Den viktigste årsaken til nedgangen er likevel at det for i år ikke foreligger overliggende ubrukte midler fra året før. I 2012 hadde fylkesmannen atskillig med ubrukte midler fra 2011 som kom i tillegg til friske budsjettmidler. Når det gjelder NMSKtildelingen har fylkesmannen lagt vekt på planting etter avvirkningen i 2012 og at det fra kommunens side signaliseres vekt på ungskogpleie, samt oppsøkende virksomhet og nettverksarbeid. Dette har nok slått positivt ut for Orkdal og Meldal. Fylkesmannen holder av 0,5 mill. kr av SMIL-midlene til senere fordeling mellom kommuner med innmeldt behov til høsten. Tilsvarende er det holdt tilbake vel 0,6 mill. kr på de lokale NMSK-midlene til en høstfordeling. Etter mottatt tildeling er det avholdt møte i kontaktutvalget for skogbruk 12.03.2013 og i kontaktutvalget for jordbruk 21.03.2013 for å gå gjennom føringer fra fylkesmannen og utarbeide endelig forslag til tilskuddsstrategi. På skogsida er det enighet om å satse mer offensivt på planting og innføre prosenttilskudd på nytt. Tidligere arealtilskudd på planting har tilsvart 20-25 % tilskudd, avhengig av bonitet og plantetetthet. Nå foreslås 35 % tilskudd

til planting og fortsettelse av tilskuddsnivå for øvrige tiltak. På jordsida er det enighet om å fortsette opplegget fra i fjor, med størst vekt på forurensingstiltak og tiltak for bruk i aktiv drift. Saksbehandlerens vurdering: Kommunen kan sjøl fordele de tildelte midlene på de ulike tiltakene og fastsette tilskuddssatsene. Orkla Landbruks generelle utgangspunkt er at midlene blir brukt på en måte som utløser mest mulig aktivitet innenfor de tiltaksgrupper vi ønsker å prioritere. Tilskudd skal ha en utløsende effekt, men trenger nødvendigvis ikke å innebære at en stor andel av kostnaden blir dekket av tilskudd. Orkla Landbruk legger også opp til å følge opp det som måtte komme av ønsker fra de to kontaktutvalgene. Det er fortsatt ønskelig med fokus på skogkultur, og mesteparten av midlene bør gå til planting og ungskogpleie (lauvrydding og avstandsregulering). Aktiviteten på planting har tatt seg mye opp i Orkdal, og Meldal har hatt bra økning på ungskogpleie. Det er ikke lenger et stort etterslep på planting i våre kommuner. Særlig Orkdal bør også få til mer ungskogpleie, og det er lagt opp til fortsatt oppsøkende virksomhet med bruk av tidligere skogbruksleder i regi av Orkla Skogforum. Tilskudd til ungskogpleie gis som før med satser pr. arealenhet. Disse foreslås holdt uendret fra året før. Erfaringsvis er det slik at skogeiere som trenger å få utført ungskogpleie i mange tilfeller har tømt sin skogfondskonto til planting. Det er derfor behov enten for en atskillig større tilskuddssats på oppfølgende pleie eller for å sørge for at ikke skogfondet tømmes ved planting. Orkla Landbruk foreslår derfor som kontaktutvalget at satsene til planting justeres noe opp, både for å hindre at det blir pengemangel på skogfondskontoene til ungskogpleie og for å komme mer på linje med andre kommuner når det gjelder satser for planting. Med dette opplegget satses det på å kunne øke skogkulturaktiviteten noe samlet sett for begge kommuner, men med noe høyere aktivitet i Orkdal på ungskogpleie og ellers noenlunde på samme nivå i begge kommuner. Ut fra hogstnivået de siste par åra ligger det an for en økning i plantingen i Meldal til neste år. Med noe tidsforskyvning bør skogkulturaktiviteten følge avvirkningsendringene fra år til år. Når det gjelder SMIL-ordningen må kommunen belage seg på nedgang i ressursbruken i og med at utgangspunktet i tildeling ligger rundt kr 80.000 lavere enn siste års tildeling og hele kr 294950 under fjorårets forbruk. Forbruket omfattet tildelte friske midler og del av inntrukne ubrukte midler fra tidligere år. Også i år kan det bli noe mer å rutte med enn de tildelte kr 800.000, dersom det trekkes inn midler fra tiltak som ikke blir gjennomført og som har mottatt innvilgning tidligere. Fylkesmannen har som nevnt også holdt tilbake kr 0,5 mill. til fordeling blant kommuner med stor aktivitet og som det kan søkes på før 1. september. Fylkesmannen har oppfordret til mer fokus på forurensingstiltak. Kommunen vil derfor som i fjor prøve å få fram gode søknader som går på utbedringer av hydrotekniske anlegg som vil bidra til å forhindre forurensing til vassdrag. Kommunen har også ønsker om å få planlagt gode tiltak for å bedre miljøtilstanden til sidebekker i Orkla. Fjorårets kontroller avdekket store mangler med hensyn til miljøplan hos mange søkere. Orkla Landbruk og andre tok opp dette med fylkesmannen og diskuterte mulige løsninger. I samarbeid mellom Fylkesmannen, Norsk Landbruksrådgivning og kommunene ble det i fjor arrangert subsidierte miljøplankurs og individuelle rådgivingstimer. Dette fortsettes i år. Kursene er subsidiert av fylkesmannen, og deltakerne betaler en mindre egenandel. Kommunen slipper å bruke SMIL-midler til tiltaket.

Til kulturlandskapstiltak på arealer ønsker kommunen først og fremst å prioritere tiltak som har betydning for bruken av gammel kulturmark i nærheten av gården/jordbruksarealet på eiendommen. For å gi tilskudd vil kommunen kreve at arealet blir fulgt opp med beiting eller slått. Tilsvarende prioriteres bygningsmasse som er i bruk for gårdsdrifta. Prioriterte tiltak bør ha en positiv virkning i forhold til kulturlandskap, kulturminnevern, friluftsliv eller forurensing. Bygninger på bruk som ikke er i drift og som likevel blir tatt vare på (f.eks. bygninger i tunet), bør få lavere prioritet hvis de ikke har spesielle verdier i kulturlandskapssammenheng. Følgende oppsett viser forslag til fordeling på enkeltordninger, tall i parentes gjelder tiltak der fylkesmannen er tilskuddsmyndighet. Kolonnen lengst til høyre viser kommunens prioriteringer for 2013, men her kan det bli behov for endringer dersom søknadsmengden skulle tilsi det: Tilskuddsbehov i 2012 i.h.t. tiltaksstrategi Budsjett for tilskudd etter tildelinga 2012 Forbruk 2012. 1) Realistisk tilskuddsbehov 2013 Fordeling etter tildeling, budsjett NMSK 4. Skogkultur 590.000 430.000 426.984 750.000 560.000 5, Veibygging (30.000) (2.920.757) (250.000) 6. Miljøtiltak 0 0 0 0 0 7. Taubane og hest (12.000) (21.390) (10.000) 8. Tynning 10.000 0 0 10.000 0 8. Andre tiltak 30.000 30.000 30.000 30.000 40.000 Sum NMSK, lokal 630.000 460.000 456.984 790.000 600.000 SMIL 4. Planl.- og 100.000 10.000 10.200 50.000 20.000 tilrettelegging 5. 650.000 250.000 255.550 300.000 230.000 Kulturlandskapstiltak - bygninger 5. 400.000 270.000 287.700 300.000 200.000 Kulturlandskapstiltak - kulturlandskap 5. Investering org. (0) (0) Beitebruk 5. 800.000 350.000 541.500 500.000 350.000 Forurensingstiltak Grøftetiltak - - - 400.000 600.000 Sum SMIL og grøfting, lokal 1.150.000 750.000 1.094.950 1.550.000 1.400.000 1) FORBRUKET ER HØYERE ENN TILDELTE MIDLER PGA. AT INNTREKTE MIDLER FRA PROSJEKTER SOM IKKE ER GJENNOMFØRT, ER DISPONERT PÅ NYTT. Forslag til tilskuddsatser fra skog- og miljømidler 2013:

Ordning Tiltak Tilskuddsats NMSK 4 Førstegangstynning på vinterføre Kr. 300 pr. dekar (maks. kr. 100 pr. m 3 ). Vilkår om ledige midler 4 Ungskogpleie og stammekvisting Kr. 250 pr. dekar (maks. 50% av godkjent kostnad). Ungskogpleie: kun bonitet > H40=8 4 Markberedning Kr. 200 pr. dekar (maks. 50% av godkjent kostnad) 4 Nyplanting ekskl. plantekjøp, boniteter ikke under H40=8 35 % av godkjente kostnader. Forutsettes plantetall iht. standard utplantingstall for Trøndelag. Tilskuddet gis til plantekjøp 4 Suppleringsplanting ekskl. plantekjøp, boniteter ikke under H40=8 og planting. 35 % av godkjente kostnader. Forutsettes plantetall iht. standard utplantimngstall for Trøndelag etter utført tiltak. Tilskudd gis til plantekjøp og planting. SMIL 4 Planlegging av fellestiltak Inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag 5 Kulturlandskap For bygninger: Inntil 35 % for bruk i aktiv drift. Inntil 25 % for bruk som ikke er i drift. Andre tiltak: Inntil 50 % for bruk i aktiv drift. Inntil 40 % for bruk som ikke er i drift. 5 Forurensningstiltak Normalt inntil 50%, unntaksvis inntil 70 % Grøfting Grøftetiltak I henhold til ikke fastsatt forskrift for ordningen. Økonomi: Ingen direkte betydning for kommunal økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Kun indirekte konsekvenser i og med at flere av tilskuddsordningene vil påvirke aktivitetsnivå på tiltak som kan ha positiv betydning for ytre miljø.

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 017/13 Saksbehandler: Odd Lykkja Arkiv: FA-K01 Arkivsaknr: 13/277 Generelle tillatelser/ervervsløyver på barmark i Meldal 2013 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, gis følgende firmaer tillatelse til å utføre transport på barmark med kjøretøy opplistet i tabellen: Navn Kjøretøy Trollheimen hytteservice Lett gravemaskin (3,5 t) med gummibelter og 6-hjuling Resell maskin 6-hjuling med belter Bygdeservice Meldal SA Gravemaskiner (6 t og 8 t) og 6-hjuling med belter Jordet grustak AS Lett gravemaskin og 4/6 hjuling m belter O. Lilleås grustak/transport Minigraver(1 t) og gravemaskin (8 t), beltedumper Dragset maskin Gravemaskin (8 t), 6-hjuling, traktor m tvillinghjul Drugli maskin Gravemaskin (1,5 t og 8 t), ATV Rindalshytter Lett gravemaskin og ATV Tillatelsen gjelder fram til og med 31.12.13, og på følgende vilkår: - Alle oppdrag skal på forhånd varsles og godkjennes av rådmannen både med hensyn til kjøretrase og omfang. - Tillatelsen gjelder ikke persontransport - Tillatelse fra grunneier må være innhenta før transporten blir utført. - Kjørerapport for hvert oppdrag skal utarbeides etter fastsatte rapporteringsrutiner.

Henvendelse fra: - Trollheimen hytteservice - Resell maskin - Bygdeservice Meldal SA - Jordet grustak AS - O. Lilleås grustak/transport - Dragset maskin - Drugli maskin - Rindalshytter Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Meldal kommune har i flere år hatt en ordning hvor et begrenset antall firmaer som driver med byggeoppdrag og transport til fritidsboliger har fått generelle løyver til motorisert ferdsel på barmark. Forutsetningene har vært at det gjelder transport som ikke kan utføres på vinterføre (f.eks. grunnarbeid/fundamentering av hytte), og at kommuneadministrasjonen skal varsles før hvert oppdrag. Saksbehandler og transportør gjør da en vurdering av kjøretrase enten via kart eller befaring. Kunnskapsgrunnlaget i forhold til naturmangfold skal også da vurderes. Mange oppdrag kan f.eks. gå etter eldre etablerte vegtraseer og lignende som ikke er å betrakte som «bilveg», og dermed pr. definisjon er utmark. En slik forenklet saksbehandling synes derfor hensiktsmessig, og ser ut til å fungere bra. Det er også innført rutiner som gir mulighet til å se hvordan oppdraget ble gjennomført og eventuelle uheldige konsekvenser. Pr 22.03.2013 har følgende firmaer søkt om å få benytte kjøretøy på barmark i 2013: Navn Kjøretøy Trollheimen hytteservice Lett gravemaskin (3,5 t) med gummibelter og 6-hjuling Resell maskin 6-hjuling med belter Bygdeservice Meldal SA Gravemaskiner (6 t og 8 t) og 6-hjuling med belter Jordet grustak AS Lett gravemaskin og 4/6 hjuling m belter O. Lilleås grustak/transport Minigraver(1 t) og gravemaskin (8 t), beltedumper Dragset maskin Gravemaskin (8 t), 6-hjuling, traktor m tvillinghjul Drugli maskin Gravemaskin, ATV Rindalshytter Lett gravemaskin og ATV Samtlige 8 firmaer hadde også tilsvarende løyve i 2012. Saksbehandlerens vurdering: Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Her kan det gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til å nå et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I kommunens retningslinjer for forvaltning av motorferdsel i utmark er det i pkt. 4.4 beskrevet forhold omkring barmarkstransport. «Etter søknad kan lett gummibeltegravemaskin og lett

breihjula/breibelta transportkjøretøy få dispensasjon til grave- og transportoppdrag i forbindelse med hyttebygging. Referanser fra tidligere utførte oppdrag vil være med på å avgjøre om nye søknader imøtekommes. Det skal føres kjørebok/-rapport for hvert oppdrag. Rapport skal innleveres hver andre måned. Hvis dette ikke blir fulgt opp kan løyvet inndras.» Dette må sees i sammenheng med retningslinjenes pkt 4.1: I utgangspunktet tillates ikke material- og utstyrstransport på barmark. Tillatelse til slik transport kan ikke påregnes uten i spesielle tilfeller. Det skal ikke gis tillatelse til transport av byggematerialer og varer på barmark som kan tas vare på i vinterhalvåret uten at de skades. Ved hyttebygging i veiløse områder må en påregne en lenger byggeperiode og benytte flere vinterperioder med tanke på frakt. Ved alle tidligere tillatelser er det satt som vilkår at administrasjonen på forhånd skal godkjenne alle oppdrag med hensyn til omfang og kjøretrase. I denne sammenhengen vil en vurdere transportbehovet opp mot faren for skader og ulemper. Herunder kommer vurdering om dette er et spesialtilfelle hvor sommertransport er nødvendig og om kjøretøyet er egnet for det konkrete oppdraget. Naturmangfold og eventuelle registreringer av sårbare arter eller naturtyper må også vurderes. Det er innført rutiner som vil gi en mulighet til å se hvordan oppdraget ble gjennomført og eventuelle uheldige konsekvenser. Det har tidligere blitt gitt tillatelser til bruk av lett gravemaskin og ATV. Dragset maskin søker i år også om å benytte traktor med tvillinghjul dersom forholdene ligger til rette for det. Dragset har benyttet dette ved tyngre oppdrag ifm utbygging av strømnett tidligere, og mener at det kan være mer hensiktsmessig og skånsomt ved enkelte oppdrag enn en mindre ATV. Saksbehandler mener derfor at det bør kunne åpnes for dette. Hva som er mest hensiktsmessig må selvfølgelig vurderes ved hvert enkelt oppdrag. Søkerne har et bredt utvalg av ulike maskiner som egner seg til forskjellige oppdrag.saksbehandler mener at samtlige søkere er godt skikket til å ta på seg slike oppdrag, og at de derfor bør få tillatelse også i 2013. Økonomi: Saken har ingen betydning for kommunal økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Søknaden har ingen direkte betydning for klima og energi så framt kjøreoppdragene blir gjennomført etter gjeldende retningslinjer.

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 018/13 Saksbehandler: Joachim Mæhlum Arkiv: GNBR- 154/010/00 Arkivsaknr: 12/914 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - gnr.154 bnr.10 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan og bygningslovens 19 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Delplan Storås, slik at eiendommen kan bli brukt til boligformål. Dispensasjonen gjelder eiendommen og ikke bygningene. Dispensasjonen er varig og gjelder eiendommen 154/10 i Meldal.

Henvendelse fra: Lo bedhus v/arnt Bjørkhaug Jåraveien 5 7334 Storås Vedlegg i søknad: Søknad om tiltak uten ansvarsrett Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan Saksopplysninger: Lo bedehus på Gnr 154 bnr10 søker om dispensasjon fra kommunedelplan for Storås. Etter dagens kommuneplan er eiendommen avsatt til tjenesteyting. Det søkes om dispensasjon fra dette til å bruke arealet til boligformål. Bedehusets er ikke lenger i bruk som forsamlingslokale. Deler av andre etasje av bygget er innredet som leilighet og er utleid. Bygningen har et behov for omfattende vedlikehold og ønskes derfor solgt. Ønskes derfor dispensasjon fra kommuneplanen for å selge eiendommen som boligeiendom. Nærliggende bebyggelse er boligbebyggelse. Saksbehandlerens vurdering: Siden behovet for et lokalt forsamlingslokale ikke lenger finnes ser ikke saksbehandler noen argumenter for å ikke godkjenne en dispensasjon for eiendommen. En dispensasjon vil gjelde for eiendommen og ikke bygningene. Om bygning skal bli tatt i bruk til boligformål må det søkes om bruksendring fra menighetshus/bedhus til boligformål. Bruksendring utløser krav til TEK10 på bygningen.

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 019/13 Saksbehandler: Joachim Mæhlum Arkiv: GNBR- 103/005/00 Arkivsaknr: 13/189 Søknad om rammetillatelse - gnr.103 bnr.5 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 19 gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Stensmoen slik at det kan oppføres bolighus med to etasjer og tak med ensidig fall over garasje som omsøkt. I henhold til samme lovparagraf gis avkjøringstillatelse som omsøkt. I medhold av plan- og bygningslovens 20.1 jfr. lovens 21.2, 6.ledd., gis rammetillatelse for oppføring av bolighus og garasje på eiendom 103/5. Bygningens areal er 193 m² BYA. DAFRO AS gis ansvarsrett som SØK og PRO for tiltaket i tiltaksklasse 1. Rammetillatelsen gis på flg. betingelser: 1. De vedlagte tegninger kan legges til grunn for videre prosjektering og utførelse. 2. Før tiltaket igangsettes må det søkes om ansvarsretter for de aktuelle funksjoner og ansvarsområder, og igangsettingstillatelse må være gitt av kommunen. 3. Er ikke tiltaket igangsatt 3 år etter at vedtaket er gyldig faller rammetillatelsen bort.

Henvendelse fra: DAFRO AS Solheim 7353 BØRSA Vedlegg Tegninger Saksopplysninger: Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig på eiendom 103/5. Eiendom er regulert av reguleringsplan Stensmoen med bestemmelser. Det søkes bolighus med to etasjer uten kjeller med en gesimshøyde på 5,2 meter og med saltak på 22 med møneretning øst/vest. Garasje er sammenbygd med bolighus. Garasje har en etasje og er sammenbygd mot hoveddelens langvegg. Garasje har ensidig takfall med takvinkel på 10. Takvinkelen på garasje er vinkelrett på boligens tak/møneretning. takretning sør/øst. Bygning BYA BRA Nytt tiltak 193 m² 247 m² Grad av utnytting på 18,61 % Bygning over 2 plan og tak med ensidig fall (pultak) over garasje er ikke i henhold til reguleringsbestemmelsen pkt 1 og 2 for Stensmoen. På reguleringsplan er det registrert felles adkomst mellom 2 tomter. I planbestemmelsene står det : 1. Området skal bebygges med ene- og tomannsboliger i en etasje eller i en etasje med sokkel. Høyden fra terreng til gesims må ingen steder overstige 6,0meter. 2. Bebyggelsen skal i hovedtrekk plasseres som vist på planen og må ikke komme nærmere off. vei enn de vistebyggelinjer. Ingen tomt må bygges med grunnflate( garasje inkludert) større enn ¼ av tomtens nettoarela. Garasjen skal oppføres i sammenheng med våningshuset og tilpasses dette i form og utseende. Bygningsrådet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra disse bestemmelser. Reguleringsplan og bestemmelser er fra 1973. På bakgrunn av dette søkes det om dispensasjon fra planbestemmelsene slik at det kan oppføres to etasjes bolig på eiendommen, som endrer avkjørsel. Saksbehandlerens vurdering: Tiltaket er innenfor reguleringsbestemmelsene for gesimshøyde og takvinkel. Bolig vil dermed ikke hindre for utsyn eller bli ruvende i boligområdet. Alle tilgrensende eiendommer har bebyggelse over to etasjer. Garasje er sammenbygd med bolighus, men har ikke lignende form og utseende med tanke på takkutforming, flere av boligene i området har lignende løsninger på garasje. Slik saksbehandler ser det er huset tilpasset dagens krav til størrelse og utforming og er med det mer tidsriktig utseendemessig enn reguleringsbestemmelsene fra 1973 tillater. Uten å være sjenanse eller bryte arkitektonisk med omkringliggende bebyggelse.

Vurdering av tiltaket: Plassering: Bygget er søkt plassert innenfor regulert byggegrense. Eiendommen har adkomst fra kommunal vei. Tiltaket gir ny endret adkomst. Avkjøringstillatelse er ikke gitt. Tekniske og funksjonelle forhold: Tomt er tilknyttet kommunale vann- og avløpssystemer. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede: Tiltak er tilpasset for bevegelseshemmede og har alle funksjoner på ett plan. Vurdering av foretakene: DAFRO AS søker om ansvarsrett for funksjonene: SØK Hele prosjektet PRO Hustegninger og situasjons-/bebyggelsesplan Kontroll av situasjonsplan, stikingsplan Har sentral godkjenning som dekker funksjoner og ansvarsområder. Dokumentasjonen vurderes å være i samsvar med søknad og oppgaver. Søknaden godkjennes. Konsekvenser for Klima og Energi: Det forutsettes at bygning skal oppføres innenfor gjeldende byggeforskrift (TEK10) gitte klima og energikrav.

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 020/13 Saksbehandler: Arnljot Ovesen Arkiv: GNBR- 091/001/00 Arkivsaknr: 12/708 Søknad om tillatelse til tiltak - gnr.91 bnr.1 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19 gis dispansasjon fra gjeldende reguleringsplan slik at det kan opparbeides deler av regulert veg samt parkeringsplass som omsøkt. I medhold av plan og bygningslovens 20.1 gis tillatelse til anleggelse av veg og parkeringsplass som omsøkt. Tiltakshaver gis ansvarsrett som selvbygger for hele veg- og parkeringsanlegget. Tillatelsen gis på flg. vilkår: 1. Parkeringsplass må ha en størrelse som rommer 1,5 biloppstillingsplasser pr. regulert hytte. 2. Veg og parkeringsplass må opparbeides i vegklasse 5 (sommerbilveg for tømmerbil uten henger)

Henvendelse fra: Ola O. Rikstad Vedlegg: Kart Saksopplysninger: På eksisterende reguleringsplan som inneholder 6 nye tomter på eiendommen 91/1 er det regulert ca. 400 m veg fra eksisterende veg og fram mot de regulerte tomtene. Det er ikke vegutløsning til hver enkelt tomt. Tomtene ligger fra 35 til 200m fra regulert parkeringsplass. Av den regulerte veien ligger ca. 50 m på fastmark. Mens den retsterende delen ligger på blaut myr. Grunneier har vurdert vegbygging som regulert som svært vanskelig da myra langs planlagt veg er svært blaut og at drenering av vegtraseen vil medføre store inngrep i naturen. I og med at hver enkelt tomt ikke har vei helt fram, og at myra må krysses til fots selv om veg blir opparbeidet etter planen, vil det etter søkers mening være bedre å opparbeide parkeringsplassen på tørr grunn med langt mindre inngrep i terrenget. Det søkes om opparbeidelse av en mindre vegstrekning samt parkeringsplass i vegklasse 5- (sommerveg for tømmerbil uten tilhenger) langs regulert vegtrase. Tiltakshaver søker om oppførelse av veg og parkeringsplass som selvbygger. Saksbehandlerens vurdering: På bakgrunn av at de opplysninger som er framlagt med hensyn til forholdene på stedet, det faktum at regulert veg ikke er regulert fram til hver enkelt tomt, at all transport til hyttene allikevel må foregå på annen måte enn etter veg virker det fornuftig at parkeringsplass opparbeides som omsøkt for å unngå unødvendige inngrep i naturen. Dispensasjon fra plan er derfor å anbefale. Opparbeidelse av veg i vegklasse 5 (sommerveg for tømmerbil uten tilhenger) er tilstrekkelig for slik veg. Det forutsettes at parkeringsplass tilfredsstiller krav i reguleringsplanen (1,5 biloppstillingsplasser pr. tomt) Tiltakshaver er utdannet agronom og har tidligere deltatt i opparbeidelse av veger av lignende type. Tiltakshaver har gjennom søknad dokumentert at han har den nødvendige kompetanse for opparbeidelse av veg og parkeringsplass som omsøkt. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 021/13 Saksbehandler: Arnljot Ovesen Arkiv: GNBR- 095/001/00 Arkivsaknr: 12/1193 Søknad om fradeling av boligtomt - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningslovens 19 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel slik at det kan fradeles et areal på 1,5 da grunn av eiendommen 95/1 som tomt for ny bolig. I medhold av jordlovens 9 og 12 gis tillatelse til omdisponering og fradeling av ca. 1,3 da fulldyrka mark samt 0,2 da jorddekt fastmark av eiendommen 95/1 slik at arealet kan nyttes til boligformål. I medhold av plan og bygningslovens 20.1 pkt m gis tillatelse til fradeling av ca. 1,5 da grunn av eiendommen 95/1 som tomt for ny boligenhet.

Henvendelse fra: Per Magne Hoset Vedlegg: Kart Saksopplysninger: Søknaden gjelder fradeling av ca. 1,5 da grunn som tomt for ny bolig. Søknaden omfatter også rekvisisjon av oppmålingsforretning. Det er grunneieren selv som skal bebygge tomta. Arealet ligger ca. 200 m fra våningshus på gården. Arealet som søkes fradelt ligger innenfor LNFR1-område, og det må derfor gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for et en fradeling kan skje som omsøkt. Landbrukseiendommen gnr. 95 bnr. 1 m. fl. har i følge gårdskartet et totalareal på 3.980 daa. Av dette er 394 daa fulldyrka jord, 112 daa innmarksbeite og 1.793 daa produktiv skog. Eiendommen drives med melk- og kjøttproduksjon på storfe. Arealet består i henhold til jordregisteret av 1,3 fulldyrka jord og 0,2da jorddelt fastmark, og det må derfor gis tillatelse etter jordlovens 12 for å kunne foreta fradeling som omsøkt. Arealet har over flere år vært benyttet som sommerbeite for melkekyr. Omsøkte boligtomt ligger inntil en eksisterende bolig. Stordelen av arealet er fulldyrka, men har i mange år vært benyttet til beite. Avstanden til driftsbygningen på eiendommen er ca. 160 meter. Arealet ligger inntil eksisterende bolig i nordvest, og fylkesvei 501 i sørvest. Statens vegvesen har gitt tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel til naboeiendom, samt at bygninger kan oppføres inntil 20m fra midtlinje av fylkesveg. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har hatt søknaden til uttalelse og har flg. merknader: Miljø: Ingen merknader Jordvern: Med bakgrunn i den jordbruksfaglige vurderingen fraråder Fylkesmannen omsøkte fradeling av boligtomt. Sør-Trøndelag fylkeskommune har flg. merknader: Kulturminneloven: Ingen, men viser til kulturminnelovens 8 om aktsomhet og varslingsplikt hvis man under opparbeidelse skulle støte på noe spesielt i grunnen. Naturmangfoldloven: Minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal behandles etter prinsippene i naturmangfoldslovens 8-12. Saksbehandlerens vurdering: Jordloven: Søknaden skal behandles etter jordlovens 9 og 12. Ved avgjørelse etter 9 skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. I medhold av jordlovens 12 kan det gis tillatelse til fradeling dersom det er samfunnsinteresser av stor vekt, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller

miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som foreligger for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. En omdisponering og fradeling av boligtomt med beliggenhet på areal som med dagens driftsmetoder er lite egnet til maskinell høsting og inntil eksisterende bolig, vil ikke medføre store ulemper for landbruket i området. Vilkår for fradeling etter jordlovens 12 er til stede. Deling er forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Videre er boligbygging en samfunnsinteresse av stor vekt i denne delen av Meldal. Faren for drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området er liten.

Vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12. I forhold til 8 - Kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernområder og registreringer fra Artsdatabankens artskart. Innenfor området er det ikke funnet registrerte funn. På bakgrunn av dette kan ikke kommunen se at lovens 9 Føre-var prinsippet - kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal man vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Den samlede belastningen vil ikke øke i noen vesentlig grad da dette er et område med bebyggelse, veg og jordbrukslandskap så framt en velger løsninger på bl. a. avløp som ikke medfører økt belastning. 11 og 12 om kostnader og teknisk løsning er vurdert, men vurdert til å være lite relevante i denne saken. Søkeren ønsker å bygge seg bolig i nærheten av eget bruk i forbindelse med forestående generasjonsskifte på bruket. En fradeling vil være en naturlig utvidelse av eksisterende bebyggelse langs f.v.501 på stedet. Fordelene med at søkeren får oppføre ny bolig som omsøkt i nærheten av gårsdsbruket vil etter saksbehandlers mening være langt større enn de ulempene dette medfører. Avkjørselstillatelse og dispensasjon vedrørende avstand til veg i henhold til veglovens bestemmelser er avklart med Stratens vegvesen. På bakgrunn av ovenforstående vurderinger anbefales søknaden innvilget. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen

Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 03.04.2013 022/13 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: FE-150, TI-&14 Arkivsaknr: 13/361 Årsmelding Sektor Utvikling og Drift 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg Utvikling og Drift tar den framlagte årsmeldinga for programområdene 41 49 til orientering.

Vedlegg: Årsmelding for programområde 41 49. Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet 2012. Saksopplysninger: Rådmannens årsmelding programområdene 41-49 legges fram som orientering til hovedutvalg Utvikling og Drift.

Side 1 av24