Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre verdenskrigen. Ser du at disse historiske periodene er knyttet sammen på noen måte? Eller kanskje til og med forskjellige meninger om hva som skjedde i løpet av en historisk periode? I dette kapitlet skal du lære om hvordan historie er fortellinger om en fortid som er forbi. Det eneste som er tilbake er spor og minner om denne fortiden, og så må historikere bygge opp de fortellingene som vi kaller historie. Tror du fortellinger om den andre verdenskrigen vil ha forskjellig innhold ut i fra hvem som forteller og hvorfor historien fortelles? Kompetansemål fra læreplanen: Eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene.
Uke 10 Årsakene til den andre verdenskrigen 1. Lag ny tittelside, Den andre verdenskrigen 1939-1945. Finn bilder, sitater, stikkord eller fakta DU mener hører hjemme på en tittelside om den andre verdenskrigen. 2. Førlesefase! Du skal aktivere kunnskapen du har om dette emnet fra før av. Strategi: A B C idémyldring 3. Lesebestilling til s. 156-160! For å lære om den andre verdenskrigen, må du lese ulike tekster og du må være aktiv i din egen lesing. Derfor skal du gjøre følgende punkter når du leser (BRUK BLYANT!): a) Tegn en happy smiley i margen når du leser noe du kan fra før. b) Sett utropstegn i margen når du leser noe du syns er interessant/spennende. c) Sett spørsmålstegn når du leser noe du ikke forstår. d) Sett sterk under faguttrykk. 4. Arbeid skriftlig med lærebokteksten, s. 156-160. For å bearbeide teksten må du arbeide skriftlig med sidene. Velg metode selv. (Tips: stikkord, tankekart, tidslinje, faktasetninger, spørsmål eller tegning/tegneserie, Finn svar i teksten.) 5. Lær deg nøkkelordene: nazisme, Münchenavtalen, forsoningspolitikk, lynkrig, ikke-angrepsavtale, aksemakt, alliert, de baltiske landene, framrykking og kapitulere. 6. Viktige personer: Adolf Hitler (Tyskland), Neville Chamberlain (Storbritannia), Benito Mussolini (Italia), Josef Stalin (Sovjetunionen) og Winston Churchill (Storbritannia). Lag et to-kolonneskjema med navn og en kort informasjon om politisk syn til personen. 7. Kontrafaktisk historietenkning. Gjør Tenk selv oppg. 3, s. 161. Jobb i par. Diskuter muntlig, men skriv ned det dere kommer frem til. 8. Krigsreporteroppgave: Gjør Tenk selv oppg. 5 eller 6, s. 161. 9. Historisk puslespill: Fyll ut brikkene om Vinterkrigen i det historiske puslespillet. 10. Delmål: Jeg kan forklare Hitler og nazismens politiske syn om ulike raser og det tredje rike. Jeg kan forklare hvordan Hitler og Tyskland bryter avtalen Versaillesfreden. Jeg kan gjøre rede for de alliansene før/under den andre verdenskrigen. Jeg kan forklare hvorfor den andre verdenskrigen starter. Jeg kan forklare årsakene til den andre verdenskrigen. 11. Skrivebestilling! Formål: Stille spørsmål til den andre verdenskrigen. (Denne oppgaven gjør vi sammen i norsktimen på torsdag.)
Uke 11 Krigsforløpet 1. Hva lærte du forrige uke? Strategi: Karusell idémyldring. 2. Førlesefase! Strategi: Tidslinje. Lag ei tidslinje som strekker seg fra 1939 til 1945. Plasser de historiske hendelsene under den andre verdenskrigen som du allerede kjenner til. Du skal lage videre på denne tidslinja senere i uka. 3. Lesebestilling! Du skal lese s. 162-165 og 167-169. Når du leser skal du gjøre følgende punkter: a) Sett fyll -setninger i parentes, slik at bare det viktigste, faktainformasjonen, står igjen. Bruk blyant! b) Sett strek under faguttrykk. c) Skriv 3-5 stikkord til hver overskrift på en post-it lapp. Husk det er ikke vits å bruke tid på å skrive ned det du kan fra før fokus på det som er ny informasjon! Legg lappen inn i leseboka der den hører hjemme. 4. Lær deg nøkkelordene: Luftwaffe, Royal Air Force (RAF), luftkamp, Blitzen, The Battle of Britain, Barbarossa, radar, Pearl Habor, Stalingard, den røde armé, offensiv, partisan, D-dagen, attentat og atombombe. 5. Kontrafaktisk historietenkning: Gjør Tenk selv oppg. 4 a), s. 166. Jobb i par. Diskuter muntlig, men skriv ned det dere kommer frem til. 6. Krigsreporteroppgave: Gjør Tenk selv oppg. 7 eller 8, s. 166. Skriv minst ½ side. 7. Viktige personer: Vjatsjeslav M. Molotow (Sovjetunionen) og Harry S. Truman (USA). Skriv tre faktasetninger om hver av dem. 8. Historisk puslespill: Fyll ut brikkene om D-dagen og slaget om Stalingrad i det historiske puslespillet. 9. Tidslinje: Fyll ut tidslinja du laget i oppgave 2 (førlesefase) sett på nye punkter du nå har lært deg. 10. Delmål: Jeg kan forklare hvorfor Tyskland tapte slaget om Storbritannia. Jeg kan forklare hvorfor Tyskland angrep Sovjetunionen. Jeg kan forklare hvorfor USA går inn i krigen på de alliertes side. Jeg kan gjøre rede for avslutningen av den andre verdenskrigen. Jeg kan forklare hvorfor atombomber slippes over Hiroshima og Nagasaki. Jeg kan gjøre rede for naziledernes og Tysklands skjebne etter krigen. 11. Skrivebestilling! Formål: Informere. Skriv en tekst der du informerer om hendelsesforløpet i den andre verdenskrigen utspilte seg. Bruk femavsnittsmetoden.
Uke 13 Nazisme og Holocaust 1. Førlesefase! (For å aktivere kunnskapen du har om dette emnet fra før av.) Lag et skjema der du viser hva du kan om nazisme og Holocaust og hva du ønsker å lære mer om. Skriv stikkord. Tema Kan fra før Ønsker å lære Nazisme En ideologi Hvorfor forfulgte nazister jøder? Holocaust Mange jøder ble drept under den Hva skjedde med jøder som levde i andre verdenskrigen Norge under krigen? 2. Lesebestilling! Du skal lese s. 169-171. Dette handler om utviklingslinjene i forfølgelse av uønskede elementer, mennesker nazistene var mindre verd enn den ariske rase. Når du leser skal du gjøre følgende: a) Sett inn nummer i margen når du finner hvordan forfølgelsen gradvis trappes opp. For eksempel er første markør nazistenes beskyldninger mot jødene som kriminelle (s. 169, første avsnitt). Merk deg av boka ikke nødvendigvis forteller rekkefølgen kronologisk. 3. Lær deg nøkkelordene: den ariske rase, terror, uønskede elementer, Nürnberglovene, raseskillepolitikk, holocaust, Holocaust (med stor H), Den endelige løsningen, utryddelsesleir, konsentrasjonsleir, Zyklon B, 4. Historisk bevisføring: Sett opp bevis for følgende påstand: Holocaust var et planlagt folkemord på uønskede grupper. Se mal lenger bak i heftet. 5. Krigsreporteroppgave: Auschwitz er nettopp blitt frigjort av den røde armé, og du er til stede. Hvilke spørsmål stiller du de overlevende i leiren og de russiske soldatene? Lag minst 10 spørsmål til hver. Diskuter med en medelev hvilke svar dere tror dere hadde fått på spørsmålene. 6. Delmål: Jeg kan forklare hvordan nazistene begrunnet jødehatet. Jeg kan gjøre rede for den gradvise utviklingen i forfølgelsen av folkegrupper nazistene så på som uønskede elementer i samfunnet. Jeg kan skildre hvordan livet i konsentrasjonsleirene må ha vært. Jeg kan diskutere hvordan det var mulig å planlegge og gjennomføre et folkemord under den andre verdenskrigen. Jeg kan reflektere over om det ville vært mulig å planlegge og gjennomføre et folkemord i dag. 7. Skrivebestilling! Formål: Diskutere og reflektere over hvordan et folkemord kunne planlegges og gjennomføres. Vi bruker femavsnittsmetoden og
A B C IDÉMYLDRING TEMA: DEN ANDRE VERDENSKRIGEN A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å SAMMENDRAG:
Historisk puslespill Å sette sammen/fylle ut rutene vil hjelpe deg til å få overblikk over historiske hendelser. Tittel på hendelse: Nøkkelaktører: Problem eller mål: Hvor: Når: Viktige hendelser/epsioder: Utfall: Hva lærte vi av historien?
Historisk bevisføring Påstand: Holocaust var et planlagt folkemord på "uønskede grupper". Nazistene vedtok i 1942 planen om "den endelige løsningen".
Vi introduserer noen nye arbeidsstrategier i dette emnet. Arbeidsstrategi vil si en måte å jobbe på for å oppnå læring. Det finnes mange veier til Rom! Lesebestilling: Læreren bestiller en bestemt type lesing fra deg, med klare oppgaver/oppdrag som skal gjøres i lesingen. Dette gjør vi for at du skal være aktiv i teksten når du leser! Skrivebestilling: Læreren bestiller en skriftlig tekst fra deg, med klare instrukser om hvem du skriver til (en mottaker) hva innholdet i teksten skal være og funksjonen med skrivingen er (for eksempel skriving for kunnskapsutvikling, diskutere, huske.) Lytteposisjonering: Ved undervising i klassen vil du få et oppdrag som skal utføres i løpet av gjennomgangen, for eksempel skrive ned faguttrykk som brukes eller spørsmål som kan stilles til det som ble fortalt. Kontrafaktisk historietenkning: Dette er et verktøy for å utfordre deg til å bruke dine historiske kunnskaper og se hvordan fortellinger om fortiden kunne vært annerledes om én hendelse endres litt på. (Eks: Hva hvis Tyskland hadde vunnet den første verdenskrigen?) Krigsreporter: Du skal forestille seg at du er der det skjer i krigen, og skrive ned det du opplever. Historiske pulsespill: Her skal du fylle ut viktig informasjon om en historisk hendelse. Dette er for å hjelpe deg å få et overblikk over hendelsen. A B C Idémyldring: Her må du ta i bruk hele alfabetet for å skrive stikkord om et emne. Karusell idémyldring: Hele klassen skal sammen ha idémyldring gruppevis med ark som går rundt fra gruppe til gruppe. Historisk bevisføring: Innenfor historiefaget er det mye som kan diskuteres, og derfor er det viktig å kunne sette opp argumenter. Du skal øve deg på å bevise/motbevise påstander.