Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre
Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere som er villige til å satse Vi må satse systematisk på infrastruktur bygging med moderne virkemiddler Forskning og utvikling må i stor grad være næringsrettet Vi må ha næringsvennlige politikere, nasjonalt og lokalt
Verdiskapning Nord-Norge 8 % Østfold 4 % Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 7 % Trøndelag 7 % Oslo og Akershus 32 % Hordaland og Rogaland 20 % Buskerud, Telemark og Vestfold 11 % Oppland og Hedemark 6 % Agderfylkene 5 %
Høyres næringslivspakke -budsjettet 2011 Veinvesteringer (midtdelere), Fylkesveier, planleggingsmidler til OPS offentlig-privat-samarbeid (en raskere måte å bygge vei på) 1 mrd. kr. Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner 250 mill. kr. Redusere formuesskatten. (Satsen reduseres med 0,1 prosentpoeng, i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 700 000 til 1 mill, og en reduksjon av takstgrunnlaget for boligskatt fra 25 til 20 prosent). 3, 28 mrd. kr. Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d 1,1 mrd. kr. Lokal næringsutvikling, forvaltes av kommunene 400 mill. kr. Forskning og utvikling. Vi styrker BIA med 25 mill, vi styrker SkatteFunn-ordningen med 380 mill, vi bevilger 15 mill. til satsing på miljøteknologi i maritim næring, 250 mill i økte frie midler til Forskningsrådet, 25 mill til FoU-kontrakter, 90 mill. til petroleumsforskning (PETROMAKS)
Høyres næringslivspakke -budsjettet 2011 forts. Det skal lønne seg å jobbe! Vi øker innslagspunktet for toppskattens trinn 1 fra 471 000 til 480 000 kr, vi øker den øvre grensen for minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og vi øker satsen for minstefradrag til 37 pst. 3,69 mrd. kr. Arveavgiften fjernes helt 1,23 mrd. kr. Petroleum i Nord, en satsing som også vil styrke det nasjonale miljøet i olje og gass- næringen 200 mill. kr. Ungt entreprenørskap 10 mill. kr. Øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge med 100 mill. 33 mill. kr. Innovasjon møbel 10 mill. kr. Satsing på miljøteknologi, maritim næring 15 mill. kr. Reiseliv 10 mill. kr. Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige innkjøp (KOFA) 6 mill. kr. Tilskudd til markedsføring av fisk i Norge 10 mill. kr. Likestilling av snøscooter og traktor 16 mill. kr. Fond for miljøvennlig teknologi (fondskapital) 5 mrd. kr. Økning i forskningsfondet 10 mrd. kr. Infrastrukturfond, hvor avkastningen løpende brukes til veiinvesteringer 50 mrd. kr. Fond for vitenskapelig utstyr 5 mrd. kr.
Norske politiske dilemmaer Vi har gass, men vil ikke bruke den Vi har uutnyttet vannkraft, men har stoppet/utsatt utbygging, inkl mikrokraftverk Vi mangler kompetent arbeidskraft, men det synes vanskeligere å importere denne enn å gi opphold til tvilsomme asylsøkere. Vi mangler sykehjemsplasser og har sykehuskøer, men vil ikke benytte private løsninger. Vi tar ikke i bruk moderne prosjektfinansieringsmetoder innen for utbygging av infrastruktur
Geografisk arbeidsdeling
Hva har skjedd? Offentlige investeringer har sakket akterut, fra 8% - 2% Hemmer effektivitet og konkurransekraft i privat sektor Behovet for samferdselsinvesteringer drives opp av veksten i privat sektor (f.eks.: 30% flere biler siste ti år) Vei investeringer konkurrerer ikke med private investeringer som vekstfremmende tiltak. Tvert imot : utgiftspost!
Vekst i offentlige utgifter Høyres transportplan Personlig frihet og livskvalitet Konkurranseevne og produktivitet Et grønt samfunn
Vi må ha bedre og sikrere veier Brukbar standard 39 % Fullgod standard 5 % Ikke brukbar standard 56 % Standard på riksveinettet Kilde: Statens Veivesen
Påstander : Ressursene til samferdselsinvesteringer styres paradoksalt nok av den aktiviteten disse skaper, - ikke ut fra den økte lønnsomhet det vil bety med bedre veier! Total mangel på sammenheng mellom hvordan etterspørsel etter bedre veier skapes, - og hvordan investeringene besluttes!
Løsning? Samferdselsinvesteringer må i større grad frikobles fra statsbudsjettet, bør kunne konkurrere med privat sektor. Samferdsels investeringer blir da på linje med andre investeringer en del av pengepolitikken, og ikke som i dag, - en tapende part i finanspolitikken. Samferdsels etatene må reformeres Flere typer finansieringsløsninger, fond, OPS m.m.
Personlig frihet og livskvalitet Mennesker må ha frihet til å bo og jobbe der selv ønsker, og de må kunne reise effektivt og uten unødige hindringer. Det skal være trygt å reise innenlands i Norge og til utlandet. Vi skal velge løsninger som gir menneskene færrest mulige helseplager som følge av støy og redusert luftkvalitet. Høyres transportplan Personlig frihet og livskvalitet Konkurranseevne og produktivitet Et grønt samfunn 16
Konkurranseevne og produktivitet For at norske bedrifter skal være konkurransedyktige må de ha gode transportløsninger. Veiene og jernbanenettet skal oppgraderes og utbygges betydelig. Vi skal satse på flere og mer effektive knutepunkter hvor det er enkelt å veksle mellom ulike transportmidler. Høyres transportplan Personlig frihet og livskvalitet Konkurranseevne og produktivitet Et grønt samfunn 17
Et grønt samfunn All transport og utbygging av infrastruktur skal skje på en måte som tar hensyn til naturen og miljøet. Transportavgiftene skal oppfordre til miljøvennlig transport, og til fornying av fly-/båt-/tog-/buss- og bilparken. Høyres transportplan Personlig frihet og livskvalitet Konkurranseevne og produktivitet Et grønt samfunn 18
Høyres transportplan Raskere frem sikkert hjem Fra drift til investering Kraftig økning av investeringsrammen Samferdselsfond Helhetlige planer for stam- / flerfeltsveier Prosjektfinansiering, OPS, BOT mfl Finansieringsbetingelser Kollektivsatsing i byene Trafikk- og rassikring
Midtrekkverk - flerfeltsveier. Framkommelighet og trafikksikkerhet også i distrikts Norge
Høyres Transportplan 2014 2023