Hvordan fåf. et langt og godt liv om livstil,, arv og miljø. Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med, Diakonhjemmet sykehus,



Like dokumenter
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Sjømat og helse hos eldre

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

personlig

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Fysisk aktivitet, aldring og helse

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Hva er egentlig (god) helse?

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Mal for vurderingsbidrag

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Intensiv trening ved spondyloartritt

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Fettstoffer og kolesterol

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Vil du være med i en undersøkelse?

Hva bør pasienten teste selv?

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Helse for hele mennesket. Ikigai. Dualisme Mer enn gulerøtter og trening. Platon ( )

Styrketrening i rehabilitering NSH

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på Lærer-cd. Cappelen Damm

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Lev sunt men hvordan?

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent

Strategiske satsinger på Helsefak

Ordenes makt. Første kapittel

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Naturfag for ungdomstrinnet

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Stiftelse for helsetjenesteforskning


Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Transkript:

Hvordan fåf et langt og godt liv om livstil,, arv og miljø Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med, Diakonhjemmet sykehus, Forskergruppen i geriatri, Ullevål l Universitetsykehus

Hvorfor blir noen mennesker I enkelte folkegrupper er det mange som oppnår r svært høy h alder I enkelte familier er det vanlig å bli svært gamle Enkeltindivider kan bli svært gamle svært gamle?

Okinawa, Japan Mild form for Kalorirestriksjon i mer enn halvparten av sitt liv Willcox DC, Biogerontology 2006

Iran, Armenia, Kaukasus Yoghurt?

Sardinia Pecorino? (ost av sauemelk)

Limone, Gardasjøen Drikkevannet?

Antall personer 100+ 600 500 400 Menn Kvinner Begge kjønn 300 200 100 0 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010

Hvorfor blir det stadig flere personer over 100 år? Seleksjon når n r det gjelder arv Bedre ernæring ring og livsstil Medisinsk behandling Bernhard Jeune, Aging 2002

Biologisk potensiale DNA Programmert aldring Mutasjoner, feil Aksellererer aldring endogene eksogene Endringer i organsystemer: Cerebralt, sensorisk, cardiovaskulært, respiratorisk, immun, kollagen, metabolske, fordøyelse, enzymatisk, hud, hematologisk, renalt, muskelskjelett, molekylært Effekt av frie radikaler Negativ livsstil: Inaktivitet fysisk og mentalt, røyking, alkoholmisbruk, feilog underernæring, stress Miljøgifter Medikamenter

Livshistorier fortalt av 17 personer over 100 år Åshild Ulstrup: Jeg har alltid jobbet mye og holdt meg aktiv Jeg har stått på og ikke gitt meg så lett selv om det har vært tungt og vanskelig Jeg har levd forsiktig, ikke spist eller drukket for mye Jeg har aldri røyket eller jeg bare puffet litt Jeg har hatt en god familie

Viktige faktorer Arv: Molekylært (genotype) Livstil: Biologisk (fenotype) Psykologisk (fenotype) Fysisk og mental aktivitet Kost Røyk Alkohol Stress Miljø: Psykososialt Forurensning (luft, vann, mat, støy) Medisinsk behandling

ARV = biologisk potensiale står r for ca 20-30% av variasjonen i livslengde. Liten innflytelse av gener før f r fylte 60 år. Paraoxonase-aktivitet aktivitet og genotype er assosiert med langt liv. Marchegiani & Franceschi,, J Gerontol 2006 Feil i genetisk materiale kan gi for tidlig aldring Werners syndrom. Chen Sletvold, Lancet 2003 Chen & Eneggede tvillinger følger f hverandre i livslengde mer enn toeggede. Hjelmborg, Hum Genet 2006

Selected major risk factors Negativ livstil med fysisk inaktivitet, røyking, r for høyt kalori-,, fett- og sukkerinntak og alkoholmisbruk virker som en aksellerator av aldringsprossssen,, og er en global risikofaktor for sykdom, funksjonssvikt og død d Livstil factors and global and regional burden of disease Ezzati M, Lancet 2002

Fysisk aktivitet Inaktivitet gir redusert muskelfunksjon, hjerte- og lungefunksjon, mental funksjon og benskjørhet rhet. Inaktivitet øker risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft (tykktarm, bryst), depresjon Fysisk aktivitet virker gunstig påp humøret, mental funksjon, diabetes, hjerte- og karsykdommer etc etc

Riktig kost forbygger hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, leddproblemer, osteoporose, aldersrelatert makuladegenerasjon,, demens (?) Moderat kaloriinntak unngå overvekt Middelhavsdiett Frukt og grønnsaker Vegetabilske oljer Antioksydanter Vitaminer og mineraler i riktig dose Haveman-Nies A. SENECA study. Age & Ageing 2003 De Groot: : SENECA study.. J Gerontol 2004 Knoops HT: HALE-project project,, JAMA 2004

Røyking - økt risiko for hjerte- og karsykdom, KOLS, kreft (lunger, urinblære), re), osteoporose, aldersrelatert makuladegenerasjon Minst hver tredje dagligrøyker dør d r før f r normalt. Halvparten av disse dør d r før f r pensjonsalder, og daglig røyking r kan sies å forkorte livet med 20-25 år r hos disse. Lungekreft hos kvinner øker dramatisk! >50% av totalbefolkningen dør d r av hjerte- og lungesykdommer mange for tidlig (røyking er en av de viktigste risikofaktorene) HOD, NOU 2000

Sosial og mental aktivitet Leisure activity and the risk of dementia in the eldrely Verghese Verghese,, N Eng J Med 2003 An active and socially integrated lifestyle might protect against dementia. Fratiglioni Lancet Neurol 2004 Å være velsignet med et godt humør

Stress Accelerated telomere shortening in response to life stress. Epel ES. PANAS 2004. Long time effects on stress reduction on mortality in persons >55 years of age with systemic hypertension. Schneider RH. Am J Cardiol 2005 Stress gir økning av stresshormoner: cortisol, adrenalin, noradrenalin som gir økt blodtrykk, økt blodsukker, og dermed økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Livsstil - forskyvning av sykelighet og funksjonssvikt Life style and compression of morbidity Personer som ikke røyker, driver fysisk aktivitet og er normalvektige lever lenger, blir senere syke, og bevarer sin funksjon lenger. Hubert HB J Gerontol 2002

Forskjellige faktorer av betydning for aldring hos menn og kvinner? Hundreåringer, ringer, Sardinia: Kvinner/menn = 2/1 Hundreåringer, ringer, Mantova: Kvinner/menn = 7/1 Hundreåringer, ringer, Italia: Kvinner/menn = 4/1 Miljø,, livsstil og arv er forskjellig i forskjellige områder Mannlige hundreåringer ringer er mindre heterogene og ved bedre helse enn kvinnelige hundreåringer ringer Kjønnsforskjeller i immunologiske faktorer Genetiske faktorer spiller større rolle hos menn Miljøfaktorer viktigere hos kvinner Franceschi C. Aging 2000

Sardinia hundreåringer, 2003. Fru Rosa, 101. Ovodda. Rosa blir snart 102 år, og hennes familie forbereder seg til den årlige begivenheten som blir viktigere og viktigere ettersom årene går. På kjøkkenet er barnebarn og døtre i gang med å lage kaker til bursdagsfeiringen. Rosa er nesten blind, men hun kan gå og er ved godt mot. Hun spør Når skal jeg dø? mens hun spiser sin lunsj som består av spaghetti, typisk brød fra Sardinia og en pære fra sin egen hage.

Medisinprofessor Claudio Franceschi leder Italias nasjonale forskningssenter for aldring. Forskerteamet hans har lagt hundreåringer under lupen, for å undersøke hva som skal til for å bli skikkelig gammel. De fant både sunne vaner og spesielle gener, overrepresentert hos de svært gamle. Men en av de viktigste forutsetningene for et langt liv, viste seg å være nettopp immunforsvaret, forteller Franceschi. Dagens hundreåringer vokste opp uten penicillin. Derfor må de ha et meget sterkt immunforsvar. Aftenposten, sept. 2005

Sammendrag Arv står r for 20-30% av variasjon i livslengde og er viktigere for menn enn kvinner Røyking, inaktivitet, usunn kost og for mye alkohol gir kortere liv, mer sykdom og tidligere funksjonssvikt Immunstatus som det muligens legges et grunnlag for i barndommen kan ha betydning for livslengde

Jeanne Calment 122 år