Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør:

JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Innhold Jordbruksoppgjøret 2016 Jordbrukets krav... 1 Jordbruksoppgjøret 2016 Statens tilbud... 8 Jordbruksforhandlingene 2016, avsluttet med avtale mellom staten og Norges Bondelag, 15. mai 2016... 11 Sammenligning Gartnerhallens innspill, jordbrukets krav, statens tilbud og resultatet... 13 Jordbruksoppgjøret 2016 Jordbrukets krav (utdrag vedr. grøntsektoren) Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør: - Inntektsgapet til andre grupper må reduseres. Like viktig er fordelingen av inntektsveksten slik at vi sikrer et mangfold av bruk i hele landet. Dette er avgjørende for å oppfylle Stortingets vedtak om økt norsk matproduksjon. Gode inntektsmuligheter og velferdsordninger er avgjørende for at ungdom skal velge landbruk. - Budsjettmidlene må økes og målrettes gjennom å styrke strukturen i areal- og husdyrtilskuddene. Det må etableres et driftsvansketilskudd. Økonomien i husdyrproduksjonen er avgjørende i distriktslandbruket. Det er også her arealnedgangen er størst. Virkemidler med strukturinnretning treffer distriktslandbruket godt. I tillegg må fraktordningene styrkes. - Kornøkonomien må styrkes slik at arealnedgangen i kornproduksjonen snus. - Norsk storfekjøttproduksjon må økes. Det må satses både på kombinert melk- og kjøttproduksjon, og ammeku. Det må legges til rette for å utnytte grasarealer i distriktene. - Landbruket må settes bedre i stand til både å redusere klimautslipp fra matproduksjonen, tilpasse matproduksjonen til en ny klimavirkelighet og øke karbonbinding. Tiltakene må være kunnskapsbaserte, treffsikre og lønnsomme for bonden. Det må etableres en plattform for langsiktig samarbeid om klimatiltak mellom landbruket og myndighetene. Eksisterende virkemidler må styrkes, og nye må utvikles. Viktig satsing er rådgivning, forskning og utvikling, dreneringstilskudd og en fondsordning. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 1 av 20

- Markedsmulighetene må sikres og utnyttes. Vi må sikre hjemmemarkedet til norske råvarer gjennom et velfungerende importvern. RÅK-industrien må kompenseres for prisforskjeller i råvareprisene mellom EU og Norge. Markedsmulighetene for frukt, bær, grønnsaker, og potet må utnyttes. Det samme gjelder for økologiske produkter. Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at regjeringa ser muligheten for økt verdiskaping i landbruket, og satser offensivt på norsk landbruk gjennom årets jordbruksoppgjør. Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at Regjeringa tar disse utfordringene på alvor, og bidrar til en bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette innebærer at vi må produsere mer mat selv, og at jordbruksarealet i hele landet må holdes i drift. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at årets jordbruksoppgjør bidrar til å gjøre landbruket bedre i stand til å ta del i det grønne skiftet og gir større økonomisk handlekraft til å ta klimasmarte valg. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever konkurransedyktige inntektsmuligheter. Frukt, bær, grønnsaker og poteter Frukt, bær og grøntsektoren produserer varer som er viktig for den norske folkehelsa. Forbruket av frukt og grønt er økende, og de norske forbrukerne uttrykker ønske om å øke forbruket ytterligere. Norske forbrukere ønsker også norsk frukt og grønt når det er tilgjengelig. Frukt, bær og grøntsektoren har derfor store muligheter til å ekspandere. For å benytte dette potensialet er norsk frukt- og grøntsektor helt avhengig av et solid importvern. Målpriser Frukt, bær og grøntsektoren henter det meste av sitt inntektsgrunnlag i markedet. Målprisene er et viktig styringsinstrument og signal i omsetningen. Det er behov for å løfte målprisen, også for de kulturer hvor man ikke klarer å ta den ut i sin helhet da det gir økte muligheter for å utnytte sesongvariasjoner. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende endringer i målpris: Målprisen for frukt, bær og grønnsaker økes med 2,5 prosent Målprisen for potet økes med 15 øre per kg. For å stimulere til å produsere i utvidede sesonger og ikke minst stimulere til økt lagring som opprettholder kvalitet, bl.a. ved installering av kjølelager, bør priskurven gjennom året/sesongen tilpasses dette. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at målpriskurven for potet gjennom sesongen endres, slik at det kan bidra til å dekke kostnadene ved optimal laging etter jul. Målpriskurven fastsettes ved fordeling av målprisendringen for frukt og grønnsaker. Avsetningstiltak For 2016 er det totalt 24,4 mill. kroner som forvaltes av Omsetningsrådet. Dette er uendret fra 2015. Midlene går til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG), Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 2 av 20

GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS), Avsetningtiltak hagebruk og potet, Fruktlagerinspektøren, Økern Torvhall og Fagforum Potet. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende: Arbeidet med produsentrettet rådgivning gjennom GPS er meget viktig for produsentene Midlene til OFG må fokusere på norsk Midlene til OFG økes med 1,0 mill. kr Det avsettes 1,0 mill. kroner til avsetningstiltak for potet Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at Post 70.11 Avsetningstiltak økes med 2 mill. kroner. Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthus grønnsaker Tomatproduksjonen har en presset økonomi i hovedsak grunnet konkurranse fra import. Det er derfor utfordrende å ta ut økte priser i markedet. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår: Økning av distriktstilskuddet til frukt, bær og veksthusgrønnsaker med 10,5 mill. kr. Satsene for frukt og bær økes med 20 øre/kg Satsen for tomat økes med 10 øre/kg, mens de andre satsene økes med 5 øre/kg Tilskudd epler til juice og bær til industri Det importeres nå eplejuice som er produsert og tappet i Europa til nulltoll. Dette som følge av et «hull» i tollvernet. Landbruksdirektorat har avklart at det dessverre er lite å gjøre med tollvernet på dette området, og andre grep må derfor tas for å sikre avsetning av norsk vare. Dette er særdeles uheldig for norsk epleproduksjon. I Europa betales det ca. 1,50 kr pr kg eple til juiceproduksjon. I Norge ligger prisen på ca. 6 kroner (Epleblomsten og Telejuice betaler 6 kr/kg). Når man i tillegg tar med stordriftsfordeler og lavere pris på arbeidskraft, blir forskjellene betydelige. Det er et tidsspørsmål før dette vil få store følger for norsk eplejuice-produksjon, og dermed for epleproduksjonen. F.eks i Midt-Telemark går om lag 50% av samlet epleproduksjonen til juice. Industribærproduksjonen er en viktig distriktsproduksjon, men har en presset økonomi i forhold til konsumbærproduksjonen. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke tilskudd til pressfrukt med 1,00 kr/kg for å styrke konkurranseevnen til norsk eplejuice. Videre etableres det en sats på 1,00 kr/kg for bær til industri. Det settes av 5 mill. kroner for å finansiere disse økningene. Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge For å bidra til potetproduksjon i Nord-Norge, gis det et distriktstilskudd på kroner 1,30 pr. kg. matpotet. For å motta distriktstilskuddet må foretaket disponere arealet produksjonen har Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 3 av 20

foregått på. Poteten må være produsert i Nord-Norge og omsatt gjennom godkjente omsetningsledd. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at tilskuddet utvides til også å gjelde frilandsgrønnsaker i Nord-Norge på lik linje med poteter og med samme sats pr. kg. Satsen økes med 10 øre pr kg. Det settes av 0,3 mill. kroner. Prisnedskriving potetsprit og potetstivelse Posten er på 40,0 mill. kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at satsen videreføres på nåværende nivå. Areal- og kulturlandskapstilskudd Arealavgrensningen for grønnsaker, frukt og bær i arealtilskuddet ble fjernet ved jordbruksoppgjøret 2014. Det registreres nå en vesentlig strukturutvikling i produksjonen ved at de større produsenter øker sin produksjon og byr opp leieprisene. Det er viktig å opprettholde en variert bruksstruktur over hele landet, også for å unngå økt smittepress som følge av mindre vekstskifte Det er derfor viktig at det innføres en øvre grense i arealtilskuddet for disse produksjonene. Vi får en konsentrasjon av produksjonen på færre enheter. Dette øker sårbarheten i produksjonen vesentlig. Midlene må innrettes slik at en sikrer en variert bruksstruktur. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende: Det innføres en øvre grense for arealtilskudd på 400 daa for grønnsaker, 100 daa for frukt og 200 dekar for bær Satsene økes med 10 kr/daa. Tilskudd til fruktlager Tilskuddet til fruktlager er svært viktig for å styrke fellesskapet av fruktbruk i distriktene gjennom felles innovasjon, markedstilpassing og logistikk. Tilskuddet er målrettet for å sikre kostnadseffektive fellestiltak. Det vises også i denne sammenheng til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014 hvor Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet ble tilsidesatt. Tilskudd til fruktlager er på 13 mill. kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at bevilgningen til tilskudd til fruktlagrene økes med 1 mill. kroner. Styrket stimuli til drenering Jordbrukets forhandlingsutvalg mener drenering av jord er et godt tiltak for å redusere klimaavtrykk, hindre avrenning og øke arealproduktiviteten. Forhandlingsutvalget foreslår at: Det etableres et femårig program for økt drenering Støttesatsen for drenering dobles til kroner 2000 per daa og at satser pr løpemeter settes til 30 kr. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 4 av 20

Det foreslås en ytterligere økning på 1000 kr pr daa til arealer hvor det må benyttes graver. Dobling av satsene og økningen til arealer hvor graver må benyttes skjer innenfor dagens bevilgning. Det avsettes 80 millioner til drenering for 2017. For å sikre uavbrutt framdrift gjelder økt støttesats fra 1.juli 2016 Økt sjølvforsyning Sjølforsyningsgraden for 2015 er beregnet til å være 50 prosent, en økning på 3 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Det er likevel et potensiale for videre økning av sjølforsyningen. Norskandelen av grønnsaker, poteter, frukt og bær er lav. Her har norsk jordbruk gode forutsetninger for å produsere mer av det som etterspørres i markedet. Med en voksende verdensbefolkning og en klode der miljøødeleggelser, oppvarming, ekstremvær, bresmelting, tapping av underjordiske vannbassenger, forørkning og nedbygging av jord, finner sted kan ikke noe land basere seg på at de skal la egne ressurser for matproduksjon ligge brakk og i stedet importere maten fra andre. Norge må ta et større ansvar for egen matproduksjon i årene som kommer. I likhet med Stortingsflertallet har Jordbrukets forhandlingsutvalg et mål om å øke sjølforsyningsgraden. Sesongen 2015 var preget av en sen start, med god kvalitet for de fleste grønnsakskulturer. Det er flere kulturer som så langt i avtaleåret har oppnådd målpris. Ved årsskiftet hadde både potet, kepaløk, rosenkål, gulrot og knollselleri oppnådd et prisuttak i markedet som ligger over målpris. Totalt for poteter, grønnsaker og frukt ble det i første halvår av avtaleperioden tatt ut 13,1 mill. kroner mindre i markedet enn hva målprisene skulle tilsi. Dette er en stor forbedring fra i fjor. Moderate avlinger kombinert med stigende importpriser, har bedret prisbildet for grønnsak-produsentene. Moderate potetavlinger og stabil omsetning har bidratt til gode priser for potetprodusentene. Frukt- og bærsesongen var preget av avlingssvikt for epler, pærer, plommer og moreller, mens det for jordbær var en god avling. Målpriser Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker betydningen av å opprettholde et sterkt importvern for å sikre avsetning og prisuttak i det norske markedet. Målprisene på grønnsaker og frukt foreslås økt med 2,5 prosent. For poteter foreslås en målprisøkning på 15 øre/kg. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 5 av 20

Styrke økonomien til små og mellomstore bruk For å snu disse negative trendene mener Jordbrukets forhandlingsutvalg at den strukturelle innretningen på tilskuddsordningene må forsterkes. Vi foreslår derfor å: Øke satsene for driftstilskudd melk og ammeku med 22.700 kroner pr foretak. Øke satsene for de første enhetene for melk, ammeku, geit og sau Innføre tak for husdyrtilskuddet på hhv: o 100 kyr o 500 storfe o 250 melkegeit o 400 sau over 1 år Innføre tak for arealtilskuddet på hhv: o 400 dekar grønnsaker o 100 dekar frukt o 200 dekar bær Splitte opp arealtilskuddet for korn i to intervaller, med en høyere sats for areal under 400 dekar. Omprioritere 90 mill. kroner fra kulturlandskapstilskuddet ved en satsreduksjon på 10 kr/daa, over til tilskudd som styrker økonomien til mindre og mellomstore bruk. Økologisk Jordbrukets forhandlingsutvalg ser muligheter i den økende etterspørselen etter økologiske matvarer, og ønsker å stimulere økologisk produksjon. Økologiske produkter er en viktig del av mangfoldet som norske bønder skal levere forbrukeren, og norsk landbruk må ta del i forbruksveksten. Landbruks- og matdepartementet har svart Riksrevisjonen at de «ser verdien av å starte arbeidet med en oppdatert strategi. Strategien vil bli utarbeidet i samarbeid med relevante aktører.» Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at faglagene blir involvert i arbeidet. For å stimulere til større volum på frukt, bær og grønnsaker viser rapporten fra Landbruksdirektoratet til at det er nødvendig å stimulere til økt produksjon per arealenhet og at dette best oppnås med tilskudd som gis per produserte enhet. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å: Innføre økologisk arealtilskudd fra første karensår som en kompensasjon for økte utgifter, lavere avlinger og manglende muligheter for å selge råvarene til en merpris ut i markedet. Dette vil utgjør om lag kr 1,7 mill. kroner med dagens fordeling av 1. års karens. Innføre et pristilskudd for økologisk frukt, bær, grønnsaker på 2 kr/kg, og 1 kr/kg for potet. I tillegg etableres det en egen sats for pressfrukt på 0,5 kr/ kg Øke arealtilskudd grønnsaker, frukt og bær fra kr 1275 kr/daa til 1500 kr/da som tilsvarer 1 mill. kroner Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 6 av 20

Vurdering av konsekvenser ved innføring av tak for arealtilskudd Jordbruket foreslår innføring av tak ved beregning av arealtilskudd. Dette vil innebære redusert tilskudd til ca 60 produsenter, og vil representere kutt i bevilgningene på i overkant av 10 mill. kroner. Forslaget om en satsøkning på kr 10,- pr/daa, gir en positiv effekt på i overkant av 1 mill. kroner. Nedenfor en vurdering av hvordan innføring av tak vil slå ut. Tak for produksjon Produsenter over tak Areal som mister støtte Kutt bevilgning pga tak, mill Grønnsaker friland 400 daa 36 15 284 8,406 Frukt 100 daa 9 275 0,193 Bær 200 daa 18 3 008 3,008 63 18 567 11,607 Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 7 av 20

Jordbruksoppgjøret 2016 Statens tilbud (utdrag vedr. grøntsektoren) I statens tilbud er det en forholdsvis omfattende beskrivelse av det politiske grunnlaget og utviklingstrekk i norsk landbruk. Moderasjon har preget både fjorårets og årets lønnsoppgjør. En lønns- og kostnadsutvikling mer i tråd med utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i den pågående omstillingen av økonomien. Bedre konkurransekraft og god produktivitetsvekst er avgjørende for å sikre arbeidsplassene og utvikle ny framtidsrettet næringsaktivitet i Fastlands-Norge. Nasjonale rammebetingelser må utformes slik at jordbruket gradvis blir bedre i stand til å møte utfordringene. Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Til tross for at krona er svekket, påvirker dette konkurransekraften, effekten av importvernet svekkes og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien øker. Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel, og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet til matsektorens konkurransekraft og markedssituasjonen tilsier tilbakeholdenhet med prisøkninger i oppgjøret. Statens forhandlingsutvalg registrerer at jordbrukets krav til økninger i målprisene er halvert sammenlignet med i fjor. Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført en rekke endringer i virkemidlene som vil bidra til økt konkurransekraft og økt produksjon over tid. Disse endringene ble forhandlet og vedtatt i Stortinget, etter forslag fra regjeringen, som følge av brudd i forhandlingene. Stortingsflertallets vedtak om oppgjøret i 2014 ble lagt til grunn for avtalen med Norges Bondelag i 2015. I kravet har Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslått å gjeninnføre øvre grenser for hvor mange dyr eller dekar som kan få marginalsats i hvert enkelt foretak. Årets oppgjør må legge flertallsenigheten fra 2014 til grunn. Stortinget legger rammene for jordbruksoppgjøret. Statens forhandlingsutvalg ønsker å prioritere økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt kvalitet, å utnytte norske gras- og utmarksressurser bedre og styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Statens forhandlingsutvalg ønsker å prioritere investeringstiltak. Når det gjelder investeringer i grøfter og hydrotekniske anlegg for å øke produktiviteten, håndtere mer ekstremnedbør og bidra til lavere klimagassutslipp, ser forhandlingsutvalget det som viktig at investeringsordningene er forutsigbare og stabile for brukere og entreprenører. Kontinuerlig diskusjon og usikkerhet om endringer i ordningene virker hemmende for grøfteaktiviteten. Ordningene med tilskudd til drenering, utsiktsrydding og biogass videreføres for å sikre forutsigbarhet, men avsetningen til ordningene kan reduseres i 2017, pga. ubrukte midler. Arealer med korn, grønnsaker og poteter skal fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Statens forhandlingsutvalg understreker at tilskuddet kun er ment å Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 8 av 20

være et incitament for å igangsette drenering, og at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver. For å sikre forutsigbarhet for både næring og entreprenører holdes satsene uendret. Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at jordbruket må styrke arbeidet med å redusere utslippene framover. Målprisene for poteter økes med 9 øre per kg og frukt og grønt med 1,3 pst. Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 3,3 mil. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2 5). Tilskuddene til stivelse og potetsprit reduseres med 4 mill. kroner. Tilskuddssatsene til økologisk produksjon økes med vel 7 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 10 kroner per dekar. Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning foreslås økt med 2 mill. kroner. Statens forhandlingsutvalg foreslår en avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. Inntil 3 mil. kroner kan nyttes til utredninger. Statens forhandlingsutvalg foreslår at avsetningen til Matmerk videreføres i 2017 med 52 mill. kroner. Det legges til grunn at Matmerk spesielt prioriterer KSL og utviklingsoppgaver knyttet til en modernisering og oppgradering av systemet. Videre må drift av lokalmat.no, måling av omsetning av lokalmat, merkeordningene, og oppgaver knyttet til Inn på tunet prioriteres innenfor denne rammen. Fra 2018 er det behov for en ny finansieringsplan for Nyt Norge-ordningen. Statens forhandlingsutvalg ber Matmerk komme tilbake med en slik plan i god tid før jordbruksforhandlingene 2017. Det er stor etterspørsel etter midler over Bioenergiprogrammet og Statens forhandlingsutvalg foreslår at avsetningen til programmet videreføres med 67 mill. kroner for 2017. Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner av avsetningen for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon. Markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen og det bør tilstrebes balanse mellom produksjon og forbruk. Det er også et mål at størst mulig andel av den økologiske produksjonen omsettes som økologisk vare. Med bakgrunn i økende etterspørsel, ser Statens forhandlingsutvalg behov for å stimulere til økt produksjon. Det foreslås å øke satsene for arealer som brukes til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter med 0,8 mill. kroner. Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke satsen i distriktstilskuddet i sone 2-5 for frukt og for pressfrukt, samt for bær i sone 4 og 5. Grunnlaget for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd. Godkjente omsetningsledd defineres i denne sammenheng som fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Landbruksdirektoratet og godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Det blir ikke gitt tilskudd til direktesalg, for eksempel på torg, direkte til butikk eller Bondens Marked. Statens forhandlingsutvalg foreslår at Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 9 av 20

Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 får i oppdrag å gjøre en gjennomgang av hva som skal være tilskuddsgrunnlaget. Statens forhandlingsutvalg foreslår at bevilgningen til prisnedskrivingstilskudd potetstivelse og potetsprit redusere med 4 mill. kroner, fordelt med 2 mill. kroner på stivelse og 2 mill. kroner på sprit. Prisnedskrivingstilskudd stivelse betales ut med en maksimalsats på kroner 3,50 per kilo potetstivelse innenfor en ramme på 18 mill. kroner. Prisnedskrivingstilskudd potetsprit betales ut med en maksimalsats på kroner 9,50 per liter potetsprit innenfor en ramme på 18 mill. kroner. Statens forhandlingsutvalg foreslår at avrensprisen settes til 37 øre per kilo for 2017. Formålet med tilskudd til settepotetavl er i henhold til dagens forskrift å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl i klassene prebasis, basis og sertifisert. Formålet skal primært oppnås ved en reduksjon av prisen til kjøper av sertifisert vare gjennom tilskudd til frakten av varen i alle ledd frem til kjøperen. Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å utrede ordningen. Rammene for utredningen er at ordningen også fremover skal stimulerea til økt bruk av sertifiserte settepoteter, at det skal foreslås betydelige forenklinger i regelverket og at avsetningen til ordningen er uendret. Forenklingene antas å gjøre det mer attraktivt å være settepotetavler, noe som kan bidra til å styrke kvaliteten på produksjonen og derigjennom øke andelen av sertifiserte settepoteter. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å sende forskriftsutkastet på høring før sommeren. Statens forhandlingsutvalg foreslår å videreføre avsetningen på 7,5 mill. kroner i 2017. Distriktstilskudd frukt, bær og grønt (Nord-Norge) utmåles på grunnlag av omsatte volum gjennom godkjente omsetningsledd i løpet av vekstsesongen. Slik sett har ordningen mange likhetstrekk med pristilskuddene, men dette tilskuddet har blitt forvaltet sammen med produksjonstilskuddene de seneste årene. Med en søknadsfrist 15. oktober vil ikke alle volumer for inneværende vekstsesong være omsatt. Det har blitt vurdert alternative forvaltningsmodeller for distriktstilskudd frukt og grønt. Modellene innebærer ulike muligheter for å føre kontroll og forenkle forvaltningen. Statens forhandlingsutvalg anbefaler at distriktstilskudd frukt og grønt fortsetter som en del av produksjonstilskuddsforvaltningen, med søknadsfrist 15.oktober og mulighet for å etterregistrere opplysninger frem til registreringsfristen 10. januar for produsenter som ikke er ferdige med leveranser til søknadsfristen. Kontroll blir utført som risikobasert stikkprøvekontroll. Statens forhandlingsutvalg foreslår at avsetningene i 2017 til oppformering av plantemateriale (Sagaplant og NMBU) og til prosjekter innen planteforedling (Graminor) videreføres på samme nivå som i 2016. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 10 av 20

Jordbruksforhandlingene 2016, avsluttet med avtale mellom staten og Norges Bondelag, 15. mai 2016 Partene er enige om en ramme for årets avtale på 350 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2017, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke eravtalebestemt, jf. tabell 2.1. I revidert nasjonalbudsjett 2016 anslås det en lønnsvekst for andre grupper på 2,8 pst. i 2017. Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 2.2. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2016 med en årsvirkning på 190 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 100 mill. kroner i 2016, og det disponeres 56 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 2.1 gjør at utnytt-ingen av jordbruksfradraget vil øke med 4 mill. kroner, med samme regelverk for fradraget i 2017 som i 2016. Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3,1 pst. fra 2016, før oppgjør, til 2017, tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntekts-effekt fra 1. juli 2016. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 pst. i 2016 og ytterligere knapt 2 pst. i 2017. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 18 ¾ pst. 2014 til 2017, eller i underkant av 6 pst. per år. Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2016: Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 11 av 20

17,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving til norsk korn og 3,8 mill. kroner disponeres til tilskudd til matkorn fra 1. juli 3,3 mill. kroner til økt prisnedskriving til RÅK-industrien Tilføring av 21,7 mill. kroner til Landbrukets utviklingsfond Partene er enige om de endringer i målpriser og satser og bevilgninger på tilskuddsordninger som går fram av fordelingsskjema. Økologisk landbruk Partene er enige om å stimulere til økt økologisk produksjon ved å øke satsene for økologisk husdyrproduksjon og økte satser for arealer som brukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter. Det skal gjennomføres en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat. Landbruksdirektoratet skal frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018. Grøntsektoren og poteter Distriktstilskuddene for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes innenfor en ramme på 3,3 mill. kroner. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 får i oppdrag å vurdere dagens bestemmelse om tilskuddsgrunnlag. Avrenspris for poteter settes til 40 øre per kg. Partene foretar en gjennomgang av priskurven for potet, med sikte på å legge til rette for lenger sesong for norsk vare. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 12 av 20

Sammenligning Gartnerhallens innspill, jordbrukets krav, statens tilbud og resultatet Importvern Art. 19-forhandlinger Målpriser Målpriskurver Investeringsvirkemidler Gartnerhallen (10.03.2016) Velfungerende importvern er avgjørende. Handlingsrommet må utnyttes bedre. Ikke rom for økte tollfrie kvoter eller lavere tollsatser + 2,5 % for grønnsaker, frukt og poteter Endres for poteter for å stimulere til økt lagring og kvalitet. Ja, prioritere tiltak for økt kvalitet, effektivitet og produktutvikling Jordbrukets krav (25.04.2016) Importvernet er helt avgjørende for matproduksjonen i Norge. Ikke rom for økte innrømmelser overfor EU Frukt, bær, grønnsaker: + 2,5 % Potet: + 15 øre/kg Endres for poteter for å stimulere til økt lagring (kjølelagring) og kvalitet. Ja, + 17 mill.kr til 565 mill.kr. Max tilskudd økes fra 33 til 45 % Statens tilbud Utviklingen går i retning av reduserte handelsbarrierer og økt handel. Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den nasjonale forvaltningen av importvernet og i internasjonale handelsforhandlinger om landbruksvarer. Forhandlinger pågår. Mål er gradvis liberalisering. Grønnsaker og frukt: + 1,3 %. Poteter: + 9 øre/kg Drøftes i fase II Statens forhandlingsutvalg ønsker å prioritere investeringstiltak. Resultat jordbruksoppgjøret 2016 Grønnsaker og frukt: + 2,5 %. Poteter: + 15 øre Partene foretar en gjennomgang av priskurven for potet, med sikte på å legge til rette for lenger sesong for norsk vare. For å imøtekomme det store investeringsbehovet og samtidig bidra til målrettede tiltak som Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 13 av 20

Økte tilskudd til drenering Forskning Energirådgiving veksthus Bioenergiprogrammet Viktig i forhold til vedlikehold av jordressursene, og som klimatiltak. Viktige forskningsområder: agronomi, sorter, klimatiltak, plantehelse, økologisk Midler til 3-årig energirådgivingsprogram Etableres et 5-årig program. Støttesatsene dobles til kr 2000,,- /daa (kr 30,-) + kr 1000,- ved bruk av graver. 80 mill fra 1. juni 2016. Styrke FoU med + 2 mill.kr. Prioritere: - Bioøkonomi Bærekraftig matproduksjon Klimatilpasset produksjon Teknologi, mattrygget Tiltaket videreføres. Arealer med korn, grønnsaker og poteter skal fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. helse og samfunn - Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner av avsetningen for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon. Programmet videreføres med 67 mill. kroner for 2017. fremmer rekruttering er partene enige om å prioritere investeringsvirkemidlene (Landbrukets utviklingsfond). For å sikre forutsigbarhet for næring og entreprenører videreføres ordningen med tilskudd til drenering med uendrede satser. Avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. I klimaarbeidet prioriteres videre innsats inn mot forskning, utredning og rådgiving. Når det gjelder rådgivning er klimarådgivningsprosjektet sentralt. Programmet videreføres med 67 mill. kroner for 2017. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 14 av 20

Matmerk Opplysningsvirksomhet GPS Avsetningstiltak potet Erstatning for avlingssvikt Pristilskudd / Distriktstilskudd Pristilskudd for poteter og grønnsaker i Nord- Norge Styrkes med økte overføringer Økt tilskudd til OFG med 3 mill.kr. Støtten til GPS videreføres Sikre tilstrekkelig med ny midler. Må vurderes nærmere Satsene økes med 2,5 % Foreslår ekstra pristilskudd for grønnsaker i Nord-Norge KSL må prioriteres info og tekniske løsninger. NytNorge: minst 20 mill.kr. Matmerk styrkes med + 2 mill.kroner Økte midler til OFG med 1 mill.kr. Fokus på norske produkter. Støtten til GPS videreføres Avsette 1 mill.kr. Satsene for utmåling av klimabetinget skader oppdateres rutinemessig Satsøkning: Frukt og bær: + 20 øre/kg Tomat: + 10 øre/kg Pressfrukt: + 1 kr/kg Øvrige satser: + 5 øre/kg for frukt, bær og vektshusgrønnsaker. Satsene i Nord-Norge økes med 10 øre/kg. Satsøkning: Poteter + 10 øre/kg Nytt tilskudd til frilandsgrønnsaker i Avsetning på 52 mill.kr videreføres. Bevilgningene på 40,5 mill.kr videreføres. Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 3,3 mil. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2 5). Avsetning på 52 mill.kr videreføres. Tilskudd til potetsprit og potetstivelse, reduseres med 2 mill. kr. Bevilgningene på 40,5 mill.kr videreføres. Distriktstilskuddet til frukt og bær økes med 3,3 mil. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2 5), samt for pressfrukt. DK-tilskudd for grønnsaker uendret. Ingen endring, satsen beholdes på kr 1,30 pr kg. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 15 av 20

Potetstivelse og - avrens Volumavgrensninger Produksjonstilskudd (areal- og kulturlandskapstilskudd) Fjerne volumavgrensninger for tomat og agurk Satsene økes med 2,5 %. Økte arealsatser for potet: 100,- kr/daa Kulturlandsk.tilsk: + 50,- kr/daa Nord-Norge, samme sats som for poteter Tilskuddene til stivelse og potetsprit reduseres med 4 mill. kroner. Avrensprisen settes til 37 øre/kg for 2017. Avrenspris for poteter settes til 40 øre per kg. Tilskuddene til stivelse og potetsprit reduseres med 4 mill. kroner. - Ingen endringer i forhold til i fjor. Alle satser økes med 10 kr/daa. Tak for arealtilskudd - Innføring av tak: -400 dekar grønnsaker -100 dekar frukt -200 dekar bær Tilskudd til rådgiving Øremerkede midler til rådgiving i grøntsektoren (kr 4,5 mill.) Øremerkede bevilgningen til grøntsektoren økes til 5,0 mill. kroner. Innenfor bevilgningen avsettes 0,5 Det generelle kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 10 kroner per dekar. Bevilgningen til NLR øker med 2 mill. kroner, til 84,5 mill. kroner i 2017 Areal- og kulturlandskapstilskuddet reduseres med 111,4 mill. kr. Arealtilskuddet for grovfôr i sone 1 skal reduseres med kr 35,-, korn opp med kr 13,-, og for grønnsaker, frukt, bær og poteter holdes arealtilskuddet uendret. Tilskudd til rådgiving økes med 2 mill. kroner. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 16 av 20

mill. kroner til off-label søknader. Utvikling av plantemateriale Øke bevilgningen til Graminor (frukt. bær og potet) Styrket bevilgning til Graminor med 1 mill. kroner i 2017, og at øremerkingen til toradsbygg videreføres. Handlingsplan for Midler til FoU nye Må brukes til plantevernmidler plantevernmidler og jordbruksformål. 9 integrerte mill.kroner. Styrke bekjempelsesmetoder. datagrunnlaget for bruk av plantevernmidler i småkulturer. Fruktlagertilskudd Må opprettholdes Foreslår at bevilgningen til tilskudd til fruktlagrene økes med 1 mill. kroner. Støtte til Ber om at EUs ordning - produsentorganisering Økologisk landbruk utredes for Norge Nødvendig med tiltak for å stimulere til økt økologisk produksjon - Økologisk arealtilskudd fra 1. karensår - Pristilskudd for økologisk frukt, bær, grønnsaker + 2 kr/kg - Potet + kr 1,- pr/kg - Pressfrukt + kr 0,5,- pr/kg - Arealtilskudd grønnsaker, frukt og bær fra 1275,- il kr 1500,- Videreføres på samme nivå: Totalt 51,16 mill.kr. Herav 10 mill. til Sagaplant og 22,46 til Graminor. 9 mill. kr til oppfølging av handlingsplan. bærekraftig bruk av plantevernmidler. Videreføres med 13 mill. kroner. Totalbeløpet opprettholdes, men noen justeringer. Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak: Videreføres på samme nivå, tot. 51,2 mill.kr. 9 mill. kr til oppfølging av handlingsplan. bærekraftig bruk av plantevernmidler. Videreføres med 13 mill. kroner. Totalbeløpet opprettholdes, men noen justeringer. Økte satser for arealer som brukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter. Landbruksdirektoratet skal frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 17 av 20

Økologisk produksjon (sikkerhetsnett) Fondsavsetninger Arbeidsgiveravgift Eiendomsskatt veksthus Avløsning ved ferie og fritid Utrede ordning for sikkerhet og redusert risiko. Åpen for skattefrie fondsavsetninger. Utrede fritak fra arbeidsgiveravgift i landbruket Tydeliggjøre regelverket, slik at veksthusbedrifter likebehandles med øvrig - Investeringsfond med skattefordel til klimatiltak. - landbruk. - Foreslår øke alle tilskuddssatser tilsvarende den generelle lønnsveksten i samfunnet, prognosert til 2,4 prosent til et maksimalbeløp på 76 000 kroner. Går også inn for at helårs veksthusprodusenter får - Tilskuddssatser og maksimalbeløp videreføres. knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 18 av 20

rett til ferie- og avløsertilskudd. Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 19 av 20

Vurdering av konsekvenser ved innføring av tak for arealtilskudd Jordbruket foreslår innføring av tak ved beregning av arealtilskudd. Dette vil innebære redusert tilskudd til ca 60 produsenter, og vil representere kutt i bevilgningene på i overkant av 10 mill. kroner. Forslaget om en satsøkning på kr 10,- pr/daa, gir en positiv effekt på i overkant av 1 mill. kroner. Nedenfor en vurdering av hvordan innføring av tak vil slå ut. Tak for produksjon Produsenter over tak Areal som mister støtte Kutt bevilgning pga tak, mill Grønnsaker friland 400 daa 36 15 284 8,406 Frukt 100 daa 9 275 0,193 Bær 200 daa 18 3 008 3,008 63 18 567 11,607 Sammendrag, oppdatert 18. mai 2016, AG Side 20 av 20