Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi. Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene, 22.04.2013



Like dokumenter
Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Oppfølging av influensapandemien

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Studie av optimal vaksinasjonsstrategi ved bruk av stokastisk optimering

Til ansatte i Overhalla kommune

Influensavaksinering av helsepersonell

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Rapport om stenging av skoler og barnehager som mulig tiltak mot spredning av ny influensa A(H1N1), 7. mai 2009

Erfaringer fra influensapandemien

Eliminasjon av hepatitt C

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Rapport om vedvarende bruk av profylakse mot influensa A(H1N1) til helsepersonell, 14. august 2009

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Pandemiplanen revisjon 2006

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

Helseregistre redder liv

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)

KOLS definisjon ATS/ERS

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Psykisk helse hos eldre

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Gravide og influensavaksinasjon

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Screening for ernæringssvikt

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG)

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Forebygging lønner det seg?

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Tallene forteller hva som virker

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Hepatitt C: Alle skal behandles - men hvordan nå pasientene?

De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Clostridium difficile

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Infeksjoner i sykehjem

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

Regional enhet for psykoser

Transkript:

Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene, 22.04.2013

Samarbeide YitingXue, PhDstudent Avdeling for biostatistikk, UiO Ivar Sønbø Kristiansen, HELED UiO

Bakgrunn Skolestenging er ofte diskutert som en mulig intervensjon for å begrense spredning av influensapandemier Vurdering Helsemessige konsekvenser Økonomiske og sosiale kostnader Overbelastning av viktige helsetjenester Betydelig uenighet i litteraturen om hvis, nårog hvordan skolestenging bør brukes

Formål Bruk av matematisk modellering til å identifisere optimal skolestenging (varighet, aldersgrupper omfattet av intervensjon) under en influensapandemi i Norge (Oslo) For varierende: smittbarhet, basale reproduksjonstall (R0) alvorlighetsgrad effekt på kontaktmønstre i befolkning

Innhold Dynamisk modellering Basale reproduksjonstall (R0) Kontaktmønstre Skolestenging Helse-økonomisk modell Resultater Oppsummering

Infeksjonssykdommer: avhengighet mellom tilfelle Et tilfelle er en risikofaktor

Influensa epidemiologi Latensperiode gjennomsnitt 1-2 døgn Smittsom periode gjennomsnitt 4-5 dage Symptomer 2/3 Ingen symptomer 1/3 Smittbarhet varierer over tid Epidemisk forløp Typisk 1-2 mdr.

Dynamisk modell-seir

Epidemisk forløp

Det basale reproduksjonstall R0 R0 = p * c * d p: sannsynlighet for transmisjon per kontakt c: antall kontakter per tidsenhet d: varighet av smittsom periode Det gjennomsnittlige antall sekundære tilfelle forårsaket av én infisert person i en fullstendig mottakelig populasjon

R0 influensa erfaringer fra tidligere pandemier Spanskesyken 1918 Asia 1957-58 Hong Kong 1968-1969 Svineinfluensa 2009 R0 Klinisk attack rate (AR) Case-fatality rate (CFR) 1.7-2.5 50% 2-3% 1.50 30-35% <0.2% 1.3-1.6 30% <0.2% 1.1-1.4 (N 1.37) 20-30 0.01-0.03%

Skolestenging Minnskerreproduksjonstallet ved å redusere antallet av kontakter R0 = p * c * d Proaktiv skolestenging: når 1% sympt. Inf. Barnehager Barneskoler Ungdomsskoler/Videregående skoler (- passing)

Effekt av skolestenging på epidemisk kurve

POLYMOD STUDY: Inter-Europæisk spørgeundersøkelse Alders-spesifikke kontaktmønstre Mossong J, Hens N, Jit M, Beutels P, et al. (2008) Social Contacts and Mixing Patterns Relevant to the Spread of Infectious Diseases. PLoS Med 5(3): e74. doi:10.1371/journal.pmed.0050074 http://www.plosmedicine.org/article/info:doi/10.1371/journal.pmed.0050074

Kontaktendring ved skolestenging Barn hjemme under skolestenging Kontakt med jevnaldrende barn redusert med 90% Kontakt med andre aldersgrupper redusert med 25% Sensitivitetsanalyser Kontakt med jevnaldrende barn redusert med 50% Foreldre hjemme med barn kontakt med voksne redusert med 25%

Helseøkonomiskmodell Dynamisk modell -> antall symptomatiske infeksjoner, aldersspesifikk MILD SYMPT. INF. MODERAT ALVORLIG MEDISIN/LEGE MEDISIN/LEGE/SYKEHUS Meltzer et al. 1999 Emerg. Inf. Dis.) DØD MEDISIN/LEGE/SYKEHUS

Helse-økonomisk analyse Ekstra kostnader Produktivitetstap foreldre Mistet læring Unngåtte kostnader Helsemessige fordele (dødsfall, sykdom, medisin) Produktivitetstap blant syke Skoleoppvarming Helsefordeler (QALY); optimal strategi (ICER)

Scenarier R0 skolestenging kontaktendring 1.5 barnehager jevnaldrende 2.0 barneskoler resten av befolkning 2.5 ungdomsskole/videregående foreldre Monte Carlo simuleringer Dynamisk modell (med /uten intervensjon) Økonomisk modell

Simuleringer

RESULTATER: Helsekonsekvenser R0 (AR) % reduksjon Attackrate (AR) % reduksjon Max prevalens Max forsinkelse topp (dager) 1.5 (37%) 7-22% 7-36% 8-10 dager 2.0 (51%) 4-13% 6-26% 4-5 dager 2.5 (58%) 2-9% 5-20% 4-5 dager

RESULTATER: Optimale strategier R0 Baseline 1957/68 Mild pandemi Alvorlig 1918 H1N1 2009 1.5 U/V 8 uker U/V 6 uker alle 9 uker -- 2.0 U/V 6 uker 2.5 U/V 4 uker -- alle 7 uker -- alle 5 uker -- --

Oppsummering: Skolestenging som enkeltstående intervensjon har lille/moderat effekt på AR Stenging av barnehager og barneskoler medfører betydelige økonomiske kostnader i form av tapt arbeidsfortjeneste (foreldre) Skolestenging som medfører foreldrefravær er kun kostnadseffektivt ved meget alvorlige pandemier (Spanskesyken)

Oppsummering (fortsatt) Selektiv stenging av U/V skoler er kostnadseffektivt i flere scenarier ved mild/moderat pandemi (10-20% reduksjon i epidemi-toppen); 4-8 uker stenging Kort skolestenging kan gjenstarte pandemi! Minimum 3-4 uker(r0=1.5); 2-3 uker (R0=2.0/2.5) Påliteligog tidliginformasjon om alvorlighetsgrad (mortalitet) av pandemi er viktig for å treffe beslutning om skolestenging

Litteratur Xue, Kristiansen, de Blasio: Modeling the cost of influenza: the impact of missing costs of unreported complications and sick leave BMC Public Health 2010 10:724. Meltzer et al: The economic impact of pandemic influenza in the United States: priorities for intervention Emerg. Infect. Dis. 1999 5:659:671.