KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 1

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 3 1.1 Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD 3 1.2 Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning 3 1.3 Rolleendring og ansvarsoverføring 4 1.4 Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare 5 1.5 Sikkerhet og eksamensgjennomføring 6 1.6 Veien videre 6 2. Innledning 8 2.1 Bakgrunn 8 2.2 Gratisprinsippet og BYOD i skolen 9 2.3 Metodisk tilnærming 10 3. Dagens ordninger i fylkeskommunene 12 3.1 Overordnede holdninger til BYOD 12 3.2 Dagens ordninger 14 4. Organisatoriske aspekter 19 4.1 Forskjellige meninger om hvorvidt en BYOD-tilnærming er økonomisk gunstig eller ikke 19 4.2 Rolleendring for IKT-avdelinger og IKT-ansatte 22 4.3 Ansvarsoverføring til elevene 23 5. Tilgjengelighet 27 5.1 Bedre eller dårligere tilgjengelighet på digitale enheter med BYOD? 27 5.2 Tilgjengelighet på pedagogisk programvare og læremidler 28 5.3 Usikkerhet knyttet til tydeliggjøring av sosial ulikhet 31 6. Pedagogiske aspekter 33 6.1 Uro og klasseledelse ikke et spørsmål om BYOD 34 6.2 Personlig læringsmiljø og tilpasset opplæring 34 6.3 Kompetansebehov blant lærere 35 7. Tekniske aspekter 37 7.1 Distribusjon av programvare (installere, reinstallere og oppgradere) og brukerstøtte 37 7.2 Sikkerhet risiko ved implementering av BYOD 38 7.3 Eksamensgjennomføring 38 8. Erfaringer og Forventninger ved tre utvalgte videregående skoler 41 8.1 Dagens ordninger 41 8.2 Organisatoriske aspekter 41 8.3 Tilgjengelighet 43 8.4 Sosial ulikhet 44 8.5 Pedagogiske aspekter 44 8.6 Tekniske aspekter 46

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 3 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Senter for IKT i utdanningen i perioden desember 2012 til mars 2013. Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis knyttet til BYOD og skape en oversikt over skoleeieres erfaringer og forventninger knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen. Rapporten belyser skoleeieres erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming med henblikk på ordningens organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske konsekvenser. Kartleggingen har prioritert videregående opplæring for å skape et best mulig bilde av fylkeskommunenes erfaringer og forventninger og er videre tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. Rapporten bygger på et kvalitativt datamateriale bestående av 32 telefonintervjuer med IKTansvarlige og representanter med skolefaglig bakgrunn i fylkeskommunene. Det er også gjennomført casebesøk ved 3 utvalgte videregående skoler; to skoler som har en BYOD-tilnærming og én skole som ikke har en BYOD-tilnærming. Hvert casebesøk har bestått av ett intervju med en representant for ledelsen, ett fokusgruppeintervju med lærere og ett fokusgruppeintervju med elever ved skolen. Hensikten med casebesøkene har vært å få innblikk i erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming på skolenivå. 1.1 Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD «Bring Your Own Device» (BYOD) henviser til en trend hvor ansatte i større grad kan benytte sitt eget private digitale utstyr i arbeidet. En følge av opplæringsloven 3-1 er at det er begrensede muligheter for fylkeskommunene, dvs. skoleeier, å innføre en BYOD-tilnærming for elever. En BYOD-tilnærming i skolen er derfor definert som en tilnærming hvor elevene kan benytte sitt private utstyr, samtidig som de har en mulighet til å kjøpe utstyr gjennom fylkeskommunen, hvis de skulle ønske det. Det private utstyret må kunne benyttes på lik linje med annet utstyr, uten særlige begrensninger. Det fremgår av kartleggingen at det først og fremst er PC-ordningen og bruk av bærbare datamaskiner som skoleeierne referer til når de omtaler en BYOD-tilnærming. Dette kan ha sammenheng med at elevene per i dag har bærbare datamaskiner, og i mindre grad benytter nettbrett og andre enheter i undervisningen. Selv om flere skoleeiere per i dag har forsøk for utprøving av nettbrett i undervisningen, som et alternativ til bærbare datamaskiner. Kartleggingen viser at 3 fylkeskommuner har en BYOD-tilnærming slik det er definert i rapporten og ytterligere 2 fylkeskommuner skal innføre en slik tilnærming høsten 2013. Flertallet av fylkeskommunene har ikke en slik tilnærming. Fylkeskommunenes begrunnelser for sin nåværende ordning er knyttet til ulike forventninger og erfaringer med administrasjons- og driftskostnader, reparasjonsbehov og vedlikehold, samt et ønske om driftsstabilitet og standardisering. Skoleeierne som er skeptiske til en BYOD-tilnærming setter dette blant annet i sammenheng med negative erfaringer med bruk av private enheter og en usikkerhet rundt eksamensgjennomføringen, hvis elevene eier maskinene selv. I det følgende beskrives de mest sentrale utfordringene og temaene som er trukket frem av skoleeiere og de ansatte ved skolene under intervjuene. 1.2 Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne er svært opptatt av de økonomiske konsekvensene av en BYOD-tilnærming. Skoleeierne er på mange måter delt i synet på hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. 10 skoleeiere tolkes i den retning at de er usikre eller negative til en BOYD-tilnærmings økonomiske konsekvenser, mens 9 skoleeiere tolkes i retning av å være positive til BYODs økonomiske konsekvenser. Skoleeierne trekker i intervjuene frem en rekke ulike argumenter som omhandler fylkeskommunens økonomi, samfunnets økonomi og økonomien til den enkelte elev/foreldre/foresatte. Argumentene knyttet til de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunens økonomi omhandler fylkeskommunenes mulighet til å sikre en effektiv drift av en PC-ordning, og omhandler såle-

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 4 des skoleeiers fortolkning av sitt ansvarsområde. Flere skoleeiere forventer at en omlegging til BYOD vil medføre kostnader i omlegging av infrastruktur og at fylkeskommunen vil miste sine stordriftsfordeler ved innkjøp, samtidig som de må drifte en innkjøpsordning for elever som ikke har en privat maskin. På den andre siden mener skoleeiere, som ser positive økonomiske konsekvenser av BYOD, at en slik ordning medfører lavere kostnader knyttet til administrasjon og drift. Skoleeierne peker da på lavere administrasjons- og driftsutgifter ettersom de ikke har ansvar for å drifte, kjøpe inn eller yte brukerstøtte på elevenes maskiner. I tillegg mener skoleeierne at elevene vil ta bedre vare på utstyret de eier selv. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming i dag har imidlertid aldri hatt en ordning med 1-til-1 dekning med fylkeseide bærbare maskiner, og har slik sett ikke et sammenligningsgrunnlag i eget fylke. Nesten samtlige skoleeiere (både skoleeiere som har og ikke har en BYOD-tilnærming) mener det er lite samfunnsøkonomisk gunstig med en ordning med felles innkjøp av bærbare datamaskiner til elevene. Dette fordi fylkeskommunene i mange tilfeller kjøper inn maskiner elever som allerede har brukbart digitalt utstyr. Dette medfører en unødvendig kostnad og er i tillegg en miljøbelastning. Det er imidlertid noe uenighet i hva løsningen på dette er, noen mener en BYODtilnærming er løsningen, mens andre mener de må opprettholde ordningen med fylkeseide maskiner fordi det ligger i fylkeskommunens oppdrag. Når det gjelder BYODs konsekvenser for elevenes og foreldre/foresattes økonomi, forventer flere skoleeiere, særlig de som ikke har en BYOD-tilnærming, at dette vil medføre en økt økonomisk belastning. Flere viser til at dette vil kunne medføre et økt press på å ha «den beste maskinen», og dermed føre til et kjøpepress blant elevene. Dette perspektivet kan sees i sammenheng med et sosialt utjevningsperspektiv. Flere skoleeiere påpeker at en BYOD-tilnærming kan medføre et økt kjøpepress som vil tydeliggjøre de sosiale skillelinjene blant elevene. Enkelte skoleeier har også vedtatt en ordning med fylkeseide maskiner, på bakgrunn av at de mener dette vil være gunstig i et sosialt utjevningsperspektiv, da valget av digitalt utstyr ikke vil være avhengig av elevens/foreldres/foresattes økonomi. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever i fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming opplever imidlertid ikke dette med sosiale skillelinjer som et problem blant elevene. Selv om andelen elever som benytter Mac er relativt høy og har økt. Kartleggingen står i dette tilfellet også ovenfor et metodisk problem. Tidligere sosiologisk forskning i Norge har vist at det er vanskelig å få informanter til å trekke sosiale skillelinjer mellom om en selv og andre, selv om skillelinjene og ulikhetene er til stede. Det kan derfor tenkes at utfordringer knyttet til sosial ulikhet er vanskelig å fange opp i en kartlegging som denne. Videre må argumentasjonen knyttet til sosial utjevning og valget av å ha et felles innkjøp av datamaskiner sees i sammenheng med skoleeiernes fortolkning av opplæringslovens 3-1, som fastslår at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene har tilgang på nødvendig digitalt utstyr. Kartleggingen tyder på at enkelte skoleeiere er usikre på om de innenfor dagens lovverk har mulighet til å innføre en BYOD-tilnærming. Dette gjelder særlig blant skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming. Skoleeierne som har innført en BYOD-tilnærming eller skal innføre dette, mener derimot at de operer innenfor lovverket, da de har beholdt en innkjøpsordning hvor elevene som ønsker det, kan kjøpe en bærbar datamaskin for en pris tilsvarende summen av 3 årlige utbetalinger i det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. 1.3 Rolleendring og ansvarsoverføring Kartleggingen viser at skoleeierne mener en BYOD-tilnærming medfører endringer i IKTavdelingens og IKT-ansattes rolle, blant annet når det gjelder brukerstøtte. Flere skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming har bygget opp en organisasjon rundt en ordning med fylkeseide maskiner, hvor IKT-ansvarlige har ansvar for drift og vedlikehold av maskinene, samt innkjøpsavtaler og serviceavtaler. Skoleeierne forventer derfor at en innføring av BYOD vil medføre endringer for de IKT-ansvarlige. Flere skoleeiere er også kritiske til å innføre en BYOD-tilnærming fordi de anser det som vanskelig å yte brukerstøtte for elevene, hvis de har ulike typer enheter. Det vises da gjerne til manglende kompetanse og kapasitet i IKT-avdelingene på skolen til å støtte elever med forskjellige enheter. Flere mener at en BYOD-tilnærming fører til at skoleeier må begrense sine tjenester overfor elevene. Skoleeierne som har en BYOD-tilnærming eller skal gå over til en BYOD-tilnærming, har nettopp begrenset sine tjenester overfor elevene. For eksempel har ikke elevene tilbud om bru-

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 5 kerstøtte for problemer med maskinvare. Slik sett forventer skoleeierne at en BYOD-tilnærming vil medføre endrede rammer for IKT-avdelingen og de IKT-ansatte. Flere av fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming oppgir at en endring vil medføre at måten de distribuerer programvare, dvs. installasjon, reinstallasjon og oppgraderinger vil måtte endres da de per i dag har en ordning hvor dette skjer fra sentralt hold. Flere ser for seg at ansvaret for oppgraderinger og installasjon vil bli elevenes ansvar, og at fylkeskommunens ansvar blir å legge til rette for at elevene får tak i det de har behov for. Flere skoleeiere peker også på at utviklingen går i retning av bruk av mer nettbasert og plattformuavhengig programvare, samt bruk av skytjenester. Det fremgår av kartleggingen at det vil være og er et behov for å tydeliggjøre hva som er fylkeskommunens ansvar når det gjelder elevenes private datamaskiner. Forventningen om en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte medfører også en ansvarsoverføring til elevene. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming oppgir at de ikke yter brukerstøtte på maskinvare til elevene som benytter en privat maskin. Dette, i kombinasjon med endrede muligheter for sentral distribusjon av programvare, medfører at elevene i større grad får ansvaret for vedlikehold, reparasjoner og oppdateringer. Det fremgår av kartleggingen at det er ulike oppfatninger om en slik ansvarsoverføring. Enkelte skoleeiere, inkludert de som har eller innfører en BYOD-tilnærming, mener vedlikehold og drift av maskiner er og bør være en del av elevenes digitale ferdigheter. Andre mener derimot at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene til enhver tid har digitalt utstyr som fungerer. Kartleggingen viser med andre ord at skoleeierne er uenige i hva som inngår og bør inngå i begrepet digitale ferdigheter. 1.4 Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare Det fremgår av kartleggingen at en BYOD-tilnærming i liten grad ser ut til å ha konsekvenser for undervisningen og elevenes læring. Sett fra et lærerperspektiv er det ingen erfaringer eller forventninger som tilsier at en BYOD-tilnærming har særlige konsekvenser for lærernes undervisning. Lærerne ved de tre skolene beskriver i liten grad utfordringer med uro og støy, som en følge av at elevene eier enhetene de benytter. Problemet slik de opplever det er derimot at elevene benytter digitalt utstyr i undervisningen til å notere og lignende, og at det er vanskelig å vite hva eleven holder på med. De opplever at tilgjengeligheten på digitale enheter og tilgangen til internett skaper flere distraksjonsmuligheter, uavhengig av om elevene eier enhetene selv eller ikke. På den andre siden peker enkelte skoleeiere på at en BYOD-tilnærming kan ha positive effekter på elevens motivasjon, da elevene kjenner utstyret og programvaren de skal benytte fra før. Slik sett kan en BYOD-tilnærming bidra til et tilpasset «digitalt læringsmiljø». Det fremgår imidlertid ikke av kartleggingen hvorfor de mener dagens ordning, hvor elevene ofte har tilgang på maskinen i tre år og ofte har administratorrettigheter, ikke bidrar til det samme. De største pedagogiske utfordringene knyttet til en BYOD-tilnærming omhandler lærernes kompetanse og tilgjengeligheten på pedagogisk programvare på ulike enheter og ulike plattformer. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever opplever at det er, eller forventer at det vil være, enkelte utfordringer knyttet læreres kompetanse, fordi lærerne vil ha begrensede muligheter til å bistå elevene med problemer på ulike typer enheter. Dette vil potensielt ha betydning for elevenes tilgang på fungerende digitale enheter. På den andre siden oppgir skoleeiere og ansatte ved skolene som allerede har en BYOD-tilnærming at dette er et mindre problem, da elevene i stor grad klarer seg selv. Videre fremgår det av kartleggingen at tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler forventes å være en utfordring med en BYOD-tilnærming. Dette gjelder både tilgang til programvare fra ulike typer bærbare datamaskiner og tilgang på nettbrett eller andre mobile enheter. Når det gjelder tilgang på pedagogisk programvare til ulike typer datamaskiner, peker flere skoleeiere på at det særlig er programmer innen fag- og yrkesopplæringen og enkelte spesialprogrammer for elever med dysleksi, som ikke støtter alle plattformer. Når det gjelder tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler på nettbrett og andre enheter, er det særlig bruken av flash som trekkes frem som et problem. Enkelte peker også på at antallet programmer er noe begrenset til Android. Litt under halvparten av skoleeierne mener imidlertid at tilgangen på programvare vil være et overgangsproblem, og viser da til fremveksten av skytjenester og at leverandørene vil bli nødt til å følge med i utviklingen så fort elevene får mulighet til å bruke ulike enheter. Skoleeierne som allerede har en BYOD-tilnærming opplever enkelte utfordringer, men

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 6 sier at de delvis har løst utfordringene ved å velge ut programvare som støtter flere plattformer og gå ut med anbefalinger til elevenes om kjøp av maskin hvis de på fagretningen skal benytte programvare som ikke støtter alle typer enheter. Det fremgår av kartleggingen at lærerstaben i fylkeskommunene og ved de tre skolene er splittet når det gjelder deres kompetanse til å benytte IKT i undervisningen. På den ene siden er det lærere som har svært høy digital kompetanse, som benytter IKT i undervisningen og raskt tar i bruk nye verktøy. Disse forventes også å takle en BYOD-tilnærming uten problemer. På den andre siden er det et høyt antall lærere som i mindre grad har høy digital kompetanse og ikke i like stor grad benytter IKT i undervisningen. Lærere ved de tre skolene etterlyser generell kunnskap om hvordan de kan utnytte IKT i undervisningen på en bedre måte enn de gjør i dag. Slik de ser det er dette en stor pedagogisk utfordring, som ikke avhenger av om elevene benytter sine private maskiner eller fylkeseide maskiner. 1.5 Sikkerhet og eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne og skoleledere ser flere sikkerhetsutfordringer med en BYODtilnærming enn med en ordning med fylkeseide maskiner. Sikkerhetsutfordringene er knyttet til muligheten til å kontrollere innhold og bruk av elevmaskiner, samt sørge for at maskinene inneholder oppdaterte antivirus-løsninger. Med en BYOD-tilnærming erfarer og forventer skoleeierne at de ikke kan kontrollere innholdet på maskinen. For eksempel mener enkelte at dette medfører en større fare for spredning av virus, da en ikke kan være sikker på at alle elevene har installert og oppdatert sin antivirusløsning. Skoleeierne har noe ulike løsninger på dette, men kartleggingen har imidlertid ikke detaljene rundt løsningene som er valgt. Sikkerhetsspørsmålet er nært knyttet til mulighetene for å gjennomføre eksamen. Kartleggingen viser at skoleeierne er delt i sin oppfatning av mulighetene til å gjennomføre eksamen med en BYOD-tilnærming. En BYOD-tilnærming vil medføre begrensede muligheter til å kontrollere trafikken på elevenes maskiner og sette opp sperrer på maskinene. De fleste fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming har ulike løsninger for å styre tilgang og trafikk. Flere skoleeiere ser på slik kontroll som en forutsetning for å sikre at eksamen gjennomføres uten juks, og ser ikke for seg hvordan de skal kunne gjennomføre eksamen uten slike løsninger. På den andre siden oppgir flere skoleeiere, inkludert fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming, at slike kontrolløsninger er mangelfulle og at de som skoleeiere derfor må basere seg på manuelle kontroller og tillitt. Kartleggingen viser at skoleeierne i stor grad mener dagens eksamensform ikke er gunstig, da det er vanskelig å forhindre at elever jukser. Skoleleder, lærere og elever ved en av skolene som har en BYOD-tilnærming peker for eksempel på at de har hatt utfordringer med elever som har installert oversettelsesprogrammer og har brukt disse under eksamen. 1.6 Veien videre På bakgrunn av funnene i kartleggingen er det enkelte problemstillinger som utpeker seg som viktige i et videre arbeid med BYOD i skolen. Rambøll vil anbefale Senteret og se nærmere på følgende problemstillinger: 1.6.1 Ytterligere kartlegging av økonomiske konsekvenser Kartleggingen viser at det er ulike oppfatninger blant skoleeierne om hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. Argumentene for og imot har sammenheng med skoleeiers forventninger til hvilke tjenester fylkeskommunen skal yte overfor elevene. I tillegg til å omhandle skoleeiers refleksjoner om konsekvenser av dagens ordning på et samfunnsøkonomisk nivå og forventninger til en BYOD-tilnærmings konsekvenser for elevens private økonomi. Samlet sett gir ikke kartleggingen noe svar på hvorvidt en slik tilnærming vil være økonomisk gunstig eller ikke. Fylkeskommunene som har en BYOD-løsning og fylkeskommunene som går over til en slik løsning har gjort beregninger av de økonomiske konsekvensene, og det vil være mulig for Senteret å innhente informasjon om dette. Hvis det i fremtiden skulle være aktuelt å bistå andre fylkeskommuner til å gå over til en BYODtilnærming, kan det være nødvendig å utrede de økonomiske konsekvensene ytterligere, da fylkeskommunenes organisering av dagens ordninger varierer og vil medføre ulike krav til en omstilling. Det vil da også være relevant å stille spørsmål til hvorvidt en overgang til en BYODtilnærming er økonomisk gunstig (og praktisk gjennomførbar) uten en ansvarsoverføring fra sko-

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 7 leeier til elevene. Og hvis ikke, hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser vil en slik ansvarsoverføring ha for den enkelte elev? Det kan tenkes at de positive økonomiske konsekvensene for fylkeskommunen ikke overgår de negative konsekvensene for driftsstabilitet og elevenes økonomi. Spørsmålet er da om en BYOD-tilnærming er gunstig sett i forhold til skoleeiers lovpålagte plikt til å stille med nødvendig digitalt utstyr? 1.6.2 Tydeliggjøring av skoleeiers og elevenes ansvar Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne erfarer og forventer at en BYOD-tilnærming vil medføre en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte i fylkeskommunen. Skoleeierne er imidlertid uenige i hvorvidt ansvarsoverføringen fra skoleeier til elev (knyttet til drift, vedlikehold, oppgraderinger og oppdateringer), er uproblematisk. Det fremgår derfor at det er et behov for en tydeliggjøring av hvilket ansvar skoleeier har og hvilket ansvar den enkelte elev har. En slik tydeliggjøring kan med fordel inkludere en nærmere fortolkning av lovverket og opplæringslovens beskrivelser av fylkeskommunens ansvar. Videre bør en slik tydeliggjøring se nærmere på begrepet «digitale ferdigheter» og undersøke i hvilken grad oppgaver som drift, vedlikehold og oppgraderinger av digitalt utstyr kan og bør inngå i dette begrepet eller ikke. Svarene på disse spørsmålene er relevante for flere og Senteret har mulighet til å undersøke disse problemstillingene nærmere, for eksempel i samråd med Utdanningsdirektoratet. 1.6.3 Fortsatt vektlegging av generell kompetanseheving blant lærere Kartleggingen tyder på at en BYOD-tilnærming forventes å ha få pedagogiske konsekvenser fordi den største pedagogiske utfordringen lærerne og skoleeierne står overfor per i dag, ikke handler om hvem som eier maskinene, men hvordan lærerne best mulig kan utnytte digitalt utstyr i undervisningen. Skoleeiere, skoleledere og lærere i undersøkelsen peker på at de ansatte ved skolene i stor grad er delt i to når det gjelder bruk av IKT i undervisningen og generell IKTkompetanse. Rambøll mener det kan tenkes at en innføring av en BYOD-tilnærming kan medføre en ytterligere polarisering mellom lærere. I den forstand at en innføring av en BYOD-tilnærming vil gi økte muligheter til å tilrettelegge alternativ undervisning for lærere som allerede har god kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. Mens lærere som per i dag opplever utfordringer knyttet til bruk av IKT ikke vil ha den samme muligheten, da de kanskje får ekstra utfordringer med å bistå elevene når de benytter ulike typer digitalt utstyr. Slik Rambøll ser det er det derfor et fortsatt behov for å øke kompetansen blant lærere når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. 1.6.4 Eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne opplever dagens eksamensform som problematisk når det gjelder elevenes mulighet til å jukse. Slik flere skoleeiere ser det vil en BYOD-tilnærming føre til færre muligheter til å kontrollere trafikk og aktivitet på elevens datamaskiner under eksamensgjennomføringen. Enkelte skoleeiere mener også at kontroll og overvåking er en umulig oppgave de ikke kan lykkes med. Kartleggingen tyder derfor på at det er behov for å revurdere eksamensformen, uavhengig av skoleeiers tilnærming til BYOD. Bruk av digitalt utstyr til gjennomføring av eksamen er en utfordring per i dag, og vil potensielt være en enda større utfordring med en BYOD-tilnærming. Rambøll anbefaler derfor at det gjøres en nærmere utredning eller vurdering av utfordringene med dagens eksamensform og en tydeliggjøring av disse utfordringene overfor Utdanningsdirektoratet.

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 8 2. INNLEDNING Rambøll Management Consulting har på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen (Senteret) gjennomført en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført i perioden desember 2012 til mars 2013. Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis med BYOD og skape et overordnet bilde av skoleeieres erfaringer og forventninger til BYOD som en tilnærming i skolen med spesielt fokus på videregående skole. Kartleggingen belyser derfor ulike aktørers erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming. Videre er kartleggingen tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. I samarbeid med Senteret ble det bestemt at kartleggingen særlig skulle se nærmere på de organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske aspektene knyttet til BYOD. Samtidig har fremgangsmåten i kartleggingen vært bygget på åpen metodisk tilnærming med hensikt om å lytte til de ulike aktørenes erfaringer og forventninger, og formidle disse fremfor å stille spørsmål bygget på intervjuers forutantagelser. Denne tilnærmingen medfører at enkelte av temaene er bedre belyst enn andre, da det er noen temaer som skoleeierne har vektlagt mer enn andre. Dette er slik Rambøll ser det å betegne som en styrke fremfor en svakhet ved rapporten, da alle skoleeierne har hatt muligheten til å uttale seg og formidle sine erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming i skolen. 2.1 Bakgrunn Med inntoget av en BYOD-trend, utfordres tradisjonell bruk og eierskap av IKT-utstyr og læringsprosesser i undervisningen. Tradisjonelt sett har det vært vanlig at skolene eller skoleeier, eier IKT-utstyret som elevene benytter. Undersøkelsen IT i praksis viser imidlertid at vi i stadig større grad bruker smarttelefoner, tablets, apps etc. privat. Dette medfører høyere forventninger og krav til IKT-utstyret som benyttes i arbeidsliv og skole og det forventes økt fleksibilitet og mulighet til å benytte sitt eget IKT-utstyr. IT i praksis viser at de færreste i offentlig sektor har full frihet i valg av utstyr, men at ca. 50 % har noe valgfrihet slik at man selv kan velge enheter ut i fra et predefinert, begrenset utvalg. Ved flere høyskoler og universiteter er det også vanlig at studenter benytter egne datamaskiner og mobile enheter (Mac, PC, smarttelefoner og nettbrett) til e post og forelesninger 1. Det er sannsynlig at denne trenden også vil være gjeldende i resten av skolesektoren og vil utfordre skolene, lærere og elever, og følgelig kan få konsekvenser for en rekke områder. En BYOD-tilnærming i skolen forventes å få betydning for fylkeskommunenes organisering og IKT-funksjoner. BYOD vil kunne medføre endrede behov for IKT-kompetanse, både for lærere og administrativt ansatte. Det vil kunne kreve tydeligere retningslinjer for bruk av IKT og implementering av disse. Økonomisk sett vil BYOD kunne medføre tap av stordriftsfordeler, ekstra kostnader knyttet til innkjøp/utvikling av digitale læremidler og investering i ny IKT-infrastruktur (flere plattformer, økte krav til trådløse nett etc.). For den enkelte elev vil en BYOD-tilnærming medføre at eleven selv kan velge hvilket utstyr de benytter i undervisningen. Elevene vil på den måten ha større frihet til å velge hvorvidt de vil benytte seg av en windowsbasert PC eller en Mac, og om de vil benytte seg av et nettbrett eller en bærbar datamaskin. Valgfriheten kan tenkes å ha positive effekter knyttet til elevenes motivasjon for bruk av enheten, som en følge av at de kjenner enheten fra før og vet hvordan de kan bruke den. En svensk studie av BYOD blant ansatte i bedrifter trekker frem positive sider som økt trivsel og arbeidsmoral, da de ansatte får benytte teknologi de kjenner fra før 2. Samtidig vil en BYOD-tilnærming kunne ha betydning for de sosiale skillelinjene blant elevene i skolen. BYOD vil kunne forsterke sosiale forskjeller dersom elevene selv må gå til anskaffelse av utstyr. Opplæringsloven fastslår imidlertid at skoleeier har ansvaret for å sørge for at elevene har nødvendig digitalt utstyr. Det kan derfor tenkes at skoleeier må gi økonomisk støtte til elever i 1 Vedlegg 1, konkurransegrunnlaget 2 Lunde, F & Mattsson, G (2012) Bring Your Own Device: risker og möjligheter

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 9 stedet for å kjøpe inn utstyret for dem. Samtidig vil implementering av en BYOD-tilnærming kunne medføre at det blir opp til den enkelte elev og foreldre/foresatte å velge IKT-utstyr. Dermed legges ansvaret ut av skolen og over på foreldrene, noe som stiller krav til teknisk kompetanse hos foreldrene slik at de velger «riktig» utstyr. Dette kan medføre et behov for skoleeier å utarbeide tydelige retningslinjer for innkjøp av digitalt utstyr. Hensikten med kartleggingen har vært å utforske erfaringene og forventningene knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen, blant skoleeiere og tre utvalgte skoler, og se nærmere på hvilke konsekvenser en slik tilnærming kan få. Flere fylkeskommuner har per i dag en PC-ordning som nærmer seg en BYOD tankegang i den forstand at elevene kan benytte sine private datamaskiner. Enkelte andre følger i samme retning og har vedtatt en slik ordning. Denne utviklingen blant skoleeierne og den forventede utviklingen i næringslivet gjør det relevant å få en bedre oversikt over fylkeskommunenes erfaringer og tanker rundt BYOD per i dag. 2.2 Gratisprinsippet og BYOD i skolen Begrepet Bring Your Own Device (BYOD) referer til en trend hvor privateide mobile enheter tas med til arbeidsplassen for bruk og tilkobling på et institusjonelt nettverk 3. En BYOD-tilnærming i skolen må sees i sammenheng med opplæringslovens bestemmelser om skoleeiers ansvar. Opplæringsloven 3-1 fastslår at fylkeskommunen har ansvar for å holde elevene med «nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr». Det fremgår også at elevene ikke kan pålegges noen del av utgiftene til læremidler og digitalt utstyr, ut over det som følger av forskrift for opplæringsloven. Av forskrift til opplæringsloven 19-6 fremgår det at «dersom skoleeier organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene må har bærbar PC, kan skolen kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden for PC-en». Egenandelen kan imidlertid ikke settes høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. Videre fremgår det at elevene etter gjennomført videregående skole skal få beholde maskinen, samt at elever som ikke fullfører opplæringen skal få tilbud om å kjøpe PC-en. Den samlede betalingen kan imidlertid ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde utstyrsstipendet. Lovverket legger med andre ord sterke føringer på hvordan skoleeier kan innrette elev-pcordningen. Som en følge av lovteksten er begrepet om BYOD i skolen begrenset til løsninger hvor elevene kan benytte sitt private digitale utstyr. En fullstendig BYOD-tilnærming hvor elevene må benytte sitt private utstyr er slik Rambøll forstår det, ikke mulig innenfor dagens lovverk. I tillegg er det slik at skoleeiernes omtale og tolkning av en BYOD-tilnærming først og fremst handler bruk av bærbare datamaskiner. Andre digitale enheter ligger også inn under definisjonen som benyttes i denne rapporten, men siden ingen fylkeskommuner har åpnet for å benytte slike enheter som et alternativ til bærbare datamaskiner 4, er kategoriseringen av fylkeskommunene gjort på bakgrunn av deres syn på bruk av private datamaskiner. Videre medfører dette at informantenes omtale av en BYOD-tilnærming først og fremst omhandler bruk av private datamaskiner. Følgende definisjon er lagt til grunn i kategoriseringen av skoleeieres tilnærming til BYOD i skolen: 3 Emery, Scott (2012) Factors for Consideration when developing a Bring Your Own Device (BYOD) strategy in Higher Education. Oregon: University of Oregon 4 Det er imidlertid enkelte utprøvingsforsøk med nettbrett i mindre skala i flere fylkeskommuner.