Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal
Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder planen for norsk-faget, viser jeg til annet skriv i planen. I tillegg til arbeidet i Tuba Luba-bøkene, vil vi også bruke andre arbeidsmåter for å øke lese- og skrivelyst; vi vil bruke biblioteket regelmessig. Elevene vil få to timer med «Språkverksted» for uka. De er da delt inn i 3 grupper med fire elever i hver. Der skal de få arbeide med data, spill (Scrabble), kommunikasjonspill og lotto med ulike oppgaver knyttet til språklyder. LIKT; elevene skal få fortsette med å bruke data. Ifølge skolens egen plan skal elevene i 2.klasse få trening i å skrive på data både med stor og liten bokstav, og lære seg å skrive det ut. En av gruppene i «Språkverksted» skal arbeide med data; de skal skrive små historier, skrive ut og lage bøker. I tillegg skal de få spille ulike bokstavspill. Arbeid med klassemiljøet. Dette er gjennomgående tema, men en time hver måned skal alle klassene jobbe ekstra med dette. Vi bruker «Lions Quest» og før jul skal vi gjennomgå to tema; Vi lager et godt klassemiljø.' Vi arbeider sammen. Læringsstrategier. Vi er opptatt av at elevene skal lære ulike måter å tilegne seg kunnskap på, såkalte læringsstrategier. Eksempel på det som 2.klasse skal lære seg er; å kunne gjenfortelle en tekst, og å kunne fortelle alt de kan om et emne (idemyldring). Dette er aktuelt i alle muntlige fag; norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE. Vi kommer til å ta i bruk en del verktøy som for eksempel Lotus skjema der elevene skal sorter informasjon (ligner litt på et tankekart).
Fra Tuba Luba. LESEOPPLÆRINGEN I 2.KLASSE. Begrepsinnlæringen. Vi bygger leseopplæringen på begrepsinnlæringen etter en modell som er utarbeidet av professor Nyborg. Her ligger mye forskning bak. Resultatet av begrepsinnlæringen er enkelt sagt å ha forståelse av hva et ord betyr. For eksempel: Hvis vi ber et barn hente en tesil, blir det en umulig oppgave hvis barnet ikke vet hva en tesil er! Altså må begrepet læres, slik at barnet forstår at tesiler kan ha forskjellig størrelser, farge osv. men likevel at det er en tesil. Når det gjelder lese- og skriveopplæringen har vi plukket ut de begrepene som er nødvendige for at barnet skal få full forståelse for hva bokstaven heter, og hvilken lyd bokstaven har. Barna skal også lære seg begreper for hvordan bokstavene ser ut/ er bygd opp, slik at de kan sette ord på de enkelte delene bokstavene består av. Her er eksempel på noen av de begrepene som skal læres; rund form, rettlinja form, buet form, loddrett stilling, vannrett stilling, skrå stilling, plass på venstre side, plass på linja, plass under linja, plass først, plass sist, plass etter, stor høyde, liten høyde. Barna skal også lære begreper som de bruker i matematikk, for eksempel; antall, ener, tier osv, Begrepene brukes også i andre fag. Når begrepene er innarbeidet, blir elevene i stand til å sette ord på og forstå stoffet de skal arbeide med. Arbeid med helord og setninger. Når elevene kan alle begrepene som skal til for å lære en bestemt bokstav, begynner vi å arbeide med den bokstaven. Innlæring av hver bokstav vil ta ca. en uke. Elevene får bokstavhefter hvor oppgavene er tilnærmet lik for hver gang, og alle er utarbeidet etter samme mal. Dette gjør elevene trygge. Etter hvert kjenner de igjen arbeidsmåter og kan jobbe selvstendig. Elevene skal ha leselekse hver dag. I leseheftene skal det kun være bokstaver og ord som elevene har lært. For å få til meningsfulle setninger må vi ta i bruk en det helord (elevene gjenkjenner ordet, men skal ikke skrive det) De helorda vi har valgt er; her, er, sol, vi, har, og vil, som, sant/usant (S/U). Vi legger stor vekt på at elevene forstår det de leser. Derfor skal de nå i starten vurdere om noe er sant eller usant. Senere kommer spørsmålsark med oppgaver som de ikke kan besvare, uten et leksa er skikkelig lest. Fordi de skal arbeide så grundig med hver bokstav, vil vi først i mai være ferdige med den siste bokstaven. Mange av elevene skal kunne lese allerede etter seks bokstaver og noen helord. De skal ha «knekt lesekoden», det betyr at de har forstått hvordan bokstaver blir til ord, hvordan ord blir til setninger, og hvordan setninger kan bli til små historier. Det er lettere å lære selve leseprosessen med noen få bokstaver enn med alle bokstavene i alfabetet. Dere foreldre er en viktig ressurs i leseopplæringen. Forutsetningen for at dette opplegget skal lykkes, er at vi har foreldrene med.
Derfor håper vi at alle foreldre setter av tid hver «leksedag» til å lese sammen med eleven. En halv time hver dag vil være passelig. Hvis dere sammen kan gjennomføre følgende punkter hver dag, er vi garantert at eleven får et godt grunnlag: 1. Les leksa to ganger for eleven. 2. La barnet lese fem ganger. 3. Les «baklengs»; Start på slutten av leksa og jobb dere oppover. Da blir det ikke mening i setningene, og barnet må lese hvert ord, ikke bare huske det. 4. Still spørsmål til det dere har lest. Snakk om stoffet. 5. Pek så på enkelte ord og sjekk at barnet kan lese det. 6. Hvis dere også har ei god bok som dere kan lese litt i etterpå, vil det bli en fin lesestund. Hvis barnet sliter og vegrer seg for å lese, må dere gi beskjed til læreren med en gang. Vi håper at eleven skal få en positiv holdning til det å lese; «å lese er gøy!» Derfor må vi få ryddet opp i eventuelle vansker så fort som mulig. Det er ofte småting som skaper problemer, vi kan raskt ordne opp med det. Det blir fort komplisert hvis vi venter for lenge! Hva så med de eleven som allerede kan lese? Nå viser det seg at det er svært få som virkelig behersker lesekunsten i den alderen, men selv disse barna har fortsatt mye å lære. Dette må eleven forstå og fortsette å jobbe med lesingen. De som ønsker det, får ekstra leselekse med oppgaver. De kan arbeide etter samme regler son nevnt ovenfor. På skolen bør de følge godt med i undervisningen på lik linje med de andre. De som arbeider raskt og ordentlig, får alltid ekstra oppgaver med høyere vanskelighetsgrad når de har kommet seg gjennom det vanlige stoffet. De får egen skrivebok hvor de kan lage små fortellinger, skrive en historie til et bilde osv. Men vær klar over at selv om eleven leser, er det ikke alltid at de arbeider raskere enn resten av klassen. Hvis dere har spørsmål eller kommentarer, håper jeg dere tar kontakt. Lykke til med leseopplæringen!
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.KLASSE. Lærebok; Tusen Millioner. (2A). Elevene skal ha to lærebøker dette skoleåret, A-boka før jul og B-boka etter jul. Elevene vil få lekser 1 2 ganger i uka. Leksene er enten i matte permen eller i boka, dette vi stå på ukeplanen. I Der trener vi ekstra på det som vi går igjennom på skolen. Vi skal også trene på å skrive fine tall og at de skal skrives rett vei. I tillegg vil vi bruke en del spill med terninger og andre spill/leker for å trene opp tallbegrep og tallforståelse. Etter Kunnskapsløftet skal elevene i 2.klasse innom følgende hovedområder: Tallbegrep Geometriske figurer Måling Statistikk På lekseplanen vil det for hver uke stå hva vi skal arbeide med den uka, og mål for faget. HALVÅRSPLAN I ENGELSK 2.KLASSE. Vi har en engelsktime i uka, og vi skal bruke lærerverket Stairs 1 & 2. Vi konsentrere oss mest om muntlig engelsk,bruk av det engelske ord i det daglige, sanger, rim og regler. Vi skal også gjøre enkle skriftlige oppgaver og noen gloser.
HALVÅRSPLAN I RLE (religion, livssyn og etikk). Elevene skal lære om ulike religioner, i tillegg til at faget inneholder mye etikk. I høst skal vi arbeide med etikk;- hvordan vi er mot hverandre og hva vi skal gjøre for å fungere i fellesskapet. Repetisjon av klasseregler og skoleregler kommer også inn her. Elevene skal få høre historier fra Det Gamle Testamentet, i tillegg til stoff som er knyttet til høytidene. Elevene skal også få lære om ; jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. Nærmere detaljer om tema vil komme bak på lekseplanen. Termin høsten 2010 Fag Kunst og håndtverk Faglærer: Judith Artamendi Volsdal UKE Tema Merknader 34 35 Vi lager plakat. 36 37 Lage mappe til bokstavkortene 38 39 Lage høstbilder av materiale ute. 40 Høstferie Høstferie 41-43 Brodere bokmerker/navenskilt med navn 44 47 Lage perlekjede 47 51 Juleforberedelser HALVÅRSPLAN I KROPPSØVING I kroppsøving skal vi mellom annet øve på forskjellige motoriske leker. Lære aktiviteter som utfordrer sanseapparatet og koordinasjonen. Vi skal lærer regler innenfor ballspill og andre leker. Termin høsten 2010 Fag: Kroppsøving Faglærer: Judith Artamendi Volsdal UKE Tema Merknader 34 36 Ulike leker og ballspill 37-39 Ulike ring leker/bevegelse til musikk. 40 Høstferie Høstferie 41 Hinderløype 42 43 Kondisjon: ulike stafetter/leker 44 45 Bevegelse til musikk 46-47 Fotball/Stikkball 47 49 Hinderløype / Sirkeltrening 49 51 Ulike leker
PLAN FOR UTESKOLEN FOR 1. OG 2.KLASSE HØSTEN 2010. Uteskole er en arbeidsmåte som innebærer regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. Vi vil så godt som mulig trekke inn de ulike fagene ( norsk, matte, samfunnsfag, kroppsøving og naturfag) i oppgavene som elevene får utendørs. MÅL: Elevne skal bli glad i å være ute i naturen i all slags vær, og lære å ta vare på naturen rundt seg, elevene skal utvikle motoriske ferdigheter gjennom å bevege seg i ulendt terreng, elevene skal få kunnskap om dyr og planter som lever rundt oss, levene skal lære om årets gang, blant annet gjennom å følge et tre gjennom året og observere forandringer som skjer, elevene skal få matematiske utfordringer utendørs, elevene skal utvikle den sosiale kompetansen gjennom lek om gruppeoppgaver. TIDSPUNKT: Tidpunkt for uteskole bli hver torsdag gjennom hele skoleåret (3 timer) Vi kommer til å være ute hver torsdag, derfor er det særdeles viktig av elevene har klær etter været. Områder vi kommer til å ta mest i bruk er: Uteområdet ved fotballbana. Tuvikfjøra Tyskerbekken Termin høsten 2010 Fag: Kroppsøving Faglærer: Anne Mette Sødergren og Judith Artamendi Volsdal UKE Tema Merknader 34 I skogen ved fotballbana. «Bli kjent dag» med leik 35 36 Tuvikfjøra. Lete etter skjell. Sammenligne former og samler inn materialer til bilde. Vi renser skjell og lager bilder. 37 Tur til Tyskerbekken. Hyttebygging. Vi tar med kniver og sager og trener på å bruke redskapene. 38 I skogen ved fotballbana.
39 Skattejakt Vi velger ut et tre som vi skal følge gjennom året. Vi ser etter forandringer i naturen siden sist. 40 HØSTFERIE! HØSTFERIE! 41 I skogen ved fotballbana. Bladsortering, sammen ligne former og sortere. Hva har skjedd med treet vårt? samle inn til bilder i KH. 42 I skogen ved fotballbana. Vi griller ostesmørbrød. 43 Tur til Tyskerbekken. Tur videre opp på fjellet for de som har lyst. 44 I skogen ved fotballbana. Sortere ting i naturen etter størrelse og form. 45 Tur til Tuvikfjøra. 46 Skogen ved fotballbana, forskjellige leker. 47 I skogen ved fotballbana. Vi lager grønnsakssuppe. 48 Vi går til tyskerbekken. Vi leter etter vintertegn. 49 51 Lek i snøen ved fotballbana.