Planprogram - detaljregulering for gnr/bnr /41/1, 41/2, 41/3, 41/141 m.fl. Vabakkjen Nord Studalen Stord kommune

Planprogram - detaljregulering for gnr/bnr /41/1, 41/2, 41/3, 41/141 m.fl. Vabakkjen Nord Studalen Stord kommune

FORORD Plan Vest AS har fått i oppdrag frå Vabakken Invest AS å utarbeide detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing for. Planarbeidet vert gjennomført som detaljregulering etter pbl. 12-3. Planområdet er om lag 42 daa, og omfattar delar av eigedommane 41/1, 2 og 3. setjinga med reguleringsplanen er å legge til rette for bustadbygging. I forkant av planarbeidet skal det vedtakast eit planprogram (jf. pbl. 12-9) som gjer greie for intensjonane ved planen, og korleis planarbeidet er tenkt organisert og gjennomført. Planprogrammet fastset også kva utgreiingar som skal gjennomførast før planen kan vedtakast. Rapport nr. S115975 Dato 20.05.15 Prosjekttype Planprogram Pbl. 4-1 Prosj.nr. 15975 Tittel Oppdragsgjevar Prosjektorganisering Detaljregulering for gnr/bnr 41/1, 41/2, 41/3, 41/141 m.fl. Vabakkjen nord Studalen Planid: 201505 Vabakken Invest AS Plan Vest AS v/ Ingunn Varanes Referat 18.06.2014 oppstartsmøte Produsert av Plan Vest AS avd. Stord Postboks 667 5404 Stord Kontrollert av Tlf.53 KV 40 37 80 Mail: post@planvest.no Web: www.planvest.no

1. INNHALD 2. INNLEIING... 2 2.1. Bakgrunn for planarbeidet... 2 2.2. setting... 2 3. PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER... 3 3.1. Kommuneplan... 3 3.2. Eksisterande reguleringsplanar... 3 3.3. Nasjonale, regionale og kommunale føringar... 4 4. PLANPROSESS... 6 4.1. Framdrift... 6 4.2. Medverknad... 6 5. OMTALE AV PLANOMRÅDET... 7 5.1. Lokalisering... 7 5.2. Topografi og grunnforhold... 7 5.3. Infrastruktur... 7 5.4. Landskap og arealressursar... 7 5.5. Naturmangfald... 7 5.6. Kulturminne og kulturmiljø... 7 5.7. Eigedomsforhold... 7 6. INTENSJONAR OG UTFORDRINGAR... 8 6.1. Bustadar/busette/befolkningssamansetnad... 8 6.2. Samferdsel, infrastruktur og trafikktryggleik... 8 6.3. Universell utforming... 9 6.4. Folkehelse / born og unge sine interesser... 9 6.5. Skule og barnehage... 10 6.6. Beredskap og ulykkerisiko (risiko og sårbarheit)... 10 6.7. Støy/ureining... 10 6.8. Landskap, estetikk og omsyn til naboar... 11 6.9. Naturmangfald... 11 6.10. Nærmiljø, friluftsliv og grøne interesser... 11 6.11. Energiløysingar... 11 6.12. Kulturminne og kulturmiljø... 12 7. PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING... 13 7.1. Metode... 13 7.2. Alternativ som skal utgreiast... 14 7.3. Utgreiingstema... 14 1

2. INNLEIING 2.1. Bakgrunn for planarbeidet Forvaltningsstyret i Stord kommune gav i møte 05.03.2015 løyve til oppstart av planarbeid for Vabakken nord. Saksprotokoll følgjer som vedlegg. Krav om planprogram er sett fram med heimel i plan- og bygningslova 4-1. Planområdet er i kommuneplanen synt som område der reguleringsplan fortsatt skal gjelda. Gjeldande reguleringsplan syner område for offentleg føremål. Ny reguleringsplan vil dermed vere i strid med overordna plan. 2.2. setting et med planarbeidet er å legge til rette for: - Bustadbygging nær sentrum - Utnytte eksisterande infrastruktur - Kort avstand til skular og idrettsanlegg Figur 1 Lokalisering av planområdet Figur 2 Planavgrensing 2

3. PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER 3.1. Kommuneplan Kommuneplanen syner planområdet som areal der reguleringsplan fortsatt skal gjelda. Området er også synt med støysone og med bandlegging for regulering etter pbl. Figur 3 Utsnitt av gjeldande kommuneplan. Kommunedelplan for E39 Heiane Ådland/Nordre Tveita, som omfattar planområdet, er under utarbeiding. Planprogram vart fastsett 12.02.2015. 3.2. Eksisterande reguleringsplanar Området er omfatta av reguleringsplan Vabakken. Stadfesta 15.5.1981 og er regulert til område for offentlege bygg,samt eit lite område avsett til friområde. Planområdet omfattar også del av plan for Studalen kjøpesenter, vedtatt 24.09.1987. Området som er berørt i den planen er synt som veiareal. Figur 4 Gjeldande planar. Reguleringsplan Vabakken t.v. og reguleringsplan Studalen t.h. 3

3.3. Nasjonale, regionale og kommunale føringar Det må takast omsyn til føringane og retningslinjene som lista opp nedanfor: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Rundskriv T-5/93). Retningslinjene gjev føringar for å oppnå gode regionale heilskapsløysingar på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (1995) set krav til planprosessen og til fysisk utforming. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497, 2011) inngår som ein del av plansystemet etter ny plan- og bygningslov. I dokumentet framset regjeringa forventningar til kommunar og fylkeskommunar i forhold til nasjonale interesser. Tilgjengelighet for alle (T-5/99) tar opp korleis tilgjenge i de fysiske omgjevnadane og omsyn til funksjonshemma kan sikrast gjennom planlegginga. Handlingsplan Norge universelt utformet 2025. Regjeringa sin handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge 2009-2013. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 /2012) grenser for akseptabel støy, og gjev retningslinjer for støytiltak i forbindelse med arealplanar. Bedre miljø i byer og tettsteder (St.meld.nr.23, 2001-2002) presenterar ein modell for miljøvenleg byutvikling som bygger på at framtidas byar og tettstader bør vere tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvenleg transport. Statens Vegvesens standarder for riks- og fylkesveier gjev rammer for vegstandardar, kryssløysningar i forhold til dimensjonerande fart og trafikkmengd. Rammeplan for avkjørsler og byggegrenser på riks- og fylkesvegar i Region vest 2013 2016 gjev føringar for utforming av avkjørsler og plassering av byggegrense mot veg. Fylkesdelplan for Sunnhordland inneheld ei framstilling av utbyggingsmønster og transporttilhøve i regionen under eitt, hovudutfordringar for vidare utvikling, framlegg til strategiar og utvalde satsingsområde. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Regional transportplan skildrar dagens situasjon og kva transportmessige utfordringar Hordaland står overfor i løpet av planperioden (2013 2024) Regional plan for folkehelse 2014 2025 Fleire gode leveår for alle skildrar eit langsiktig folkehelsearbeid i kommunane, fylkeskommunen og statlege organ. Har som mål å jamne ut sosiale forskjellar. Regional klimaplan 2014 2030 Planen tek opp samanhengen mellom klimagassutslepp og energi. Korleis vi kan redusere utsleppa av klimagassar, korleis energibruken kan bli meir effektiv og med meir fornybar energi, og korleis vi kan tilpasse oss klimaendringane. 4

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø 2015 2026 Føremålet med planen er å sikra at transport og reinsing av avløpsvatn skjer på ein slik måte at forureiningane ikkje fører til helseskade, går ut over trivselen eller skadar naturen si evne til produksjon og sjølvfornying. Kommunedelplan for vassforsyning 2015 2026 Føremålet med Kommunedelplan for vassforsyning er å sikra at alle i Stord til ein kvar tid har tilgong på nok drikkevatn av god kvalitet. Hovudplan veg 2014 2019 Kommunedelplan Hovudplan veg er utarbeidd for å leggja eit betre grunnlag for framtidig ressursinnsats innan vedlikehald og forsterkning av det kommunale vegnettet, og planen skal vera eit handlingsretta verkty med prioriterte tiltak det skal satsast på i planperioden. Kommunedelplan for E39 Heiane Ådland/Nordre Tveita (vedtatt planprogram, planen er under arbeid) Føremålet med planarbeidet er å fastsetja endeleg trase for framtidig E39 på strekninga og avklara tilknytinga til lokalvegnettet. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Stord 2013 2021 (under arbeid). Eit av dei viktigaste føremåla med planen er å få eit grunnlag for å kunne søkja om spelemidlar til idrettsog friluftsanlegg og å fremja folkehelsa. Kommuneplan for Stord 2010 2021 Kommuneplanen skal vera ein lokalpolitisk styringsreiskap i samspel med nasjonale og fylkespolitiske planar og føresegner, med lokalt tilpassa strategiar og aktuelle tiltak. Kommunedelplan for Leirvik Kommunedelplanen skal leggjast til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging innanfor planområdet. Klima og energiplan for Stord kommune Klima- og energiplan for Stord kommune omfattar langsiktige og kortsiktige mål og tiltak på alle nivå i kommunen. Kommunedelplan for barnehage 2015 2025 legg føringar for utvikling av barnehagetilbodet i Stord kommune. 5

4. PLANPROSESS 4.1. Framdrift Planen vert utarbeida av Plan Vest AS på vegne av Vabakken Invest AS. Det vart halde oppstartsmøte med kommunen 18.06.2014. Oppstart av planarbeid vert varsla og planprogrammet vert lagt ut til offentleg ettersyn i juni 2015. Det skal utarbeidast reguleringsplan, planbeskriving og supplerande konsekvensutgreiing som vert lagt ut til offentleg ettersyn. Planen vil bestå av plankart, føresegner og planbeskriving med konsekvensutgreiing. Tabell 1 Milepæler i planprosessen AKTIVITET PERIODE Oppstartsmøte 18.06.2014 Varsel om oppstart/ høyring av planprogram Mai 2015 Høyringsperiode, jf. pbl 12-9 Min 6 veker Fastsetting av planprogram August/september 2015 Fyrste gangs handsaming av planforslag Høyringsperiode, jf. pbl 12-10 Merknadshandsaming og andre gangs handsaming/vedtak Kunngjering/ ev. klagehandsaming 4.2. Medverknad Reguleringsplan vert lagt ut til offentleg ettersyn og naboar og andre partar vert varsla i samsvar med føresegnene i plan- og bygningslova 12-10. Det vert opna for dialog med naboar som er direkte berørt, og dei vil få anledning til å stille spørsmål og diskutere med planleggar og tiltakshavar. 6

5. OMTALE AV PLANOMRÅDET 5.1. Lokalisering Planområdet dekkar 41,5 m 2. Området ligg mellom Leirvik barneskule og Kiwi Studalen, aust for E39 og i underkant av 1 km frå Leirvik sentrum. 5.2. Topografi og grunnforhold Området er småkupert, og strekk seg frå om lag 55 til 65 moh. Lausmassar i området består av forvitringsmateriale, medan berggrunnen er fylitt med enkelte svartskifterlag. (Kjelde: Skog og landskap og ngu.) 5.3. Infrastruktur Det er per i dag ingen eksisterande vegar i sjølve utbyggingsområde. Planområdet omfattar imidlertid del av E39, Studalen og Bandadalen. Det kan finnast leidningsnett som må takast omsyn til ved utarbeiding av planen. 5.4. Landskap og arealressursar Planområdet består per i dag av ubebygd skogsområde og noko myr. Området er grunnlendt, med barskog av høg bonitet.(kjelde: Skog og landskap) Arealet har ikkje særskilde verdiar for jakt, beite, lausmassar el.l. 5.5. Naturmangfald Det er ikkje registrert raudlista artar eller prioriterte naturtypar i planområdet (Kjelde: Naturbase og artsdatabanken). 5.6. Kulturminne og kulturmiljø Det er ikkje kjend verken automatisk freda kulturminne, sefrak- registrerte bygg eller nyare tids kulturminne innafor planområdet. Hordaland fylkeskommune har vurdert potensiale for nye funn som lågt, og ser ikkje behov for ytterlegare undersøkingar. 5.7. Eigedomsforhold Planen omfattar i hovudsak eigedommane gnr. 41 bnr. 1, 2 og 3. Tiltakshavar har avtale om kjøp av desse eigedommane. Naboeigedommar er berørt i form av areal for samferdselsanlegg og sikringssoner for m.a. sikt. Planen omfattar delar av følgjande eigedommar: Gnr/bnr: 38/217, 38/218, 41/1, 41/2, 41/3, 41/141, 41/148, 41/151, 41/153 7

6. INTENSJONAR OG UTFORDRINGAR Planområdet har per i dag status som område for offentlege bygg. Ut frå det kan ein forutsetje at kommunen allereie har vurdert arealet for utbygging, og legg mindre vekt på å vurdere desse konsekvensane sjølv om konsekvensar for naturmangfald, landskap etc. skal likevel omtalast. Hovudfokus vil være samfunnsmessige konsekvensar, og kva betydning det vil ha å omdisponere arealet i forhold til behov for utbygging av offentlege tenester. Også dei samfunnsmessige konsekvensane av auka tal på bustadar, og kva betydning dette har for m.a. infrastruktur er viktige tema. 6.1. Bustadar/busette/befolkningssamansetnad Planområdet tilhøyrer i følge kommuneplan for Stord bydelen Leirvik. Det vil vere i tråd med både lokale og overordna målsetjingar med sentrumsnær bustadbygging og fortetting. Planen skal legge til rette for eit godt bumiljø med attraktive bustadar. Gjennom planarbeidet skal ein vurdere kva type bustadar som vil passe inn i planområdet, ut frå befolkningssamansetjing og behov. Det må klarleggast antal bueiningar og vidare forventa tal på busette og forventa alderssamansetjing. 6.2. Samferdsel, infrastruktur og trafikktryggleik Temaet omfattar framkomst og tryggleik for alle trafikantgrupper, parkeringsdekning og anna teknisk infrastruktur slik som anlegg for vatn og avlaup og renovasjonsløysingar. Delar av planområdet er bandlangt for regulering for å sikre areal til utviding av E39. Planarbeidet for oppgradering av E39 er i gang, og det er fastsatt planprogram for E39 Heiane Ådland/Nordre Tveita. Planområdet for Vabakken Nord ligg i si heilheit inne i området for kommuneplanen, og val av alternativ for ny E39 vil vere avgjerande for realisering av denne planen. Arbeidet med E39 slik utbyggar vurderar det er ikkje til hinder for at denne planprosessen kan skje parallelt. Forslag til kommunedelplan skal oversendast frå Statens Vegvesen til Stord kommune innan 1. september 2015. Truleg vil ikkje utviding av E39 berøre planområdet direkte. Gang- og sykkelveg kan innpassast i planområdet. Derimot er kryssløysingar meir avgjerande. Dersom ei vel alternativ med ny trase for E39 vest for dagens veg, vil det truleg ikkje verte behov for omfattande utbygging av krysset ved Studalen. Reguleringsplanen må forhalde seg til den løysinga som vert valgt for ny E39, og tilhøyrande kryssløysingar. I tillegg må berørte kryss mot Studalen vurderast i planen. Syne gode og trygge trafikkløysingar for alle trafikkantgrupper. Området skal ha tilfredstillande støynivå og hensiktsmessige parkeringsløysingar. Det skal sikrast tilstrekkeleg kapasitet på leidningsnett for vatn og avlaup. 8

Løysingar for ny E39 må klarleggast, samt tilhøyrande kryssløysingar. Behov for eigne trasear for gåande og syklande må vurderast. Trygge kryssingspunkt og god framkome til skule, barnehage, butikk og andre viktige funksjonar skal sikrast. Vurdering av kapasitet for vatn og avlaup må skje i samarbeid med Stord vatn og avlaup (SVA). SVA har skissert at dei i samband med planarbeidet ser for seg oppdimensjonering av hovudvassleidning langs E39. Renovasjonsløysingar må synast i planen, i samsvar med gjeldande krav for Sunnhordland Interkommunale Renovasjonsselskap (SIM). 6.3. Universell utforming Definisjon av universell utforming: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) «...utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.» (FN-konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne) et er å utforme tiltak slik at de er like funksjonelle og naturlige å bruke for både funksjonsfriske personer og de med ulike funksjonshemminger. Prinsipp for universell utforming skal leggast til grunn for planen. Reguleringsplanen skal legge til rette for ei utbygging som er inkluderande for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Framkomst for rørslehemma, tydelege gangsoner og oversiktlege areal er vesentleg for å oppnå dette. I planen skal det gjerast greie for krav til antal tilgjengelege bueiningar, og korleis universell utforming vert løyst for tilkomstvegar, leikeplassar og uteområde innafor planen. Løysingar i planen må vurderast ut frå dei 7 prinsippa om universell utforming: - Forståeleg informasjon - Toleranse for feil - Like mogelegheitar for alle - Fleksibel i bruk - Låg fysisk anstrenging - Storleik og plass for tilgang og bruk - Enkelt og intuitiv i bruk 6.4. Folkehelse / born og unge sine interesser Folkehelse handlar ikkje bare om fysisk aktivitet, men også om inkludering, psykisk helse, gode bumiljø og gode vanar. I reguleringsplan vil likevel hovudfokuset vere å legge til rette for fysisk aktivitet og planlegge for bumiljø der ein opplever tryggleik. 9

Planen skal ha tilstrekkelig areal for leik og uteopphald. Det skal vere naturleg å ferdast til fots eller med sykkel mellom heimen og andre funksjonar. Det må gjerast greie for behovet for gangtrasear og mogelegheit for framkome med sykkel. Planen må stille krav til utforming av uteareal og leikeområde. 6.5. Skule og barnehage Ettersom området har status som areal for offentlege bygg, må ein vurdere konsekvensen av at arealet omdisponerast til andre føremål, i tillegg til kva konsekvens utbygginga elles vil ha for skuleog barnehage. Dersom det er behov for, og kommunen ynskjer det, vil tiltakshaver setje av areal til barnehage. et er å ha tilstrekkeleg plassar i skule og barnehage, som del av gode oppvekstmiljø, og trygt framkome dit. Det må gjerast greie for om det er behov for å setje av areal til barnehage i planen, ut frå barnehagedekning og framtidig forventa behov for plassar. Det må også bereknast antatt antal nye skuleelevar området vil ha. 6.6. Beredskap og ulykkerisiko (risiko og sårbarheit) Visjonen vil alltid vere eit samfunn med null ulukker. Dessverre er ikkje dette realistisk. Derimot vil ein planlegge for å minimere risiko for ulukker, og sikre tilstrekkeleg beredskap slik at konsekvensane av ulukker vert lågast mogeleg. ROS- analyse skal gjennomførast i samsvar med fastsette krav. Risikopunkt må identifiserast. I hovudsak vil risiko knytte seg til samferdselsareal, desse må planleggast med trygge overgangar og oversiktlege kryssingar. 6.7. Støy/ureining Det er ikkje kjend eksisterande ureining. Området ligg dels innafor gul og raud støysone på grunn av trafikkstøy frå E39. Gode bumiljø med tilfredsstillande nivå av støy og ingen skadeleg ureining. Støynivå er avhengig av korleis framtidig vegnett vert utforma. Det må gjerast analysar for å berekne støy, og naudsynte tiltak for å oppnå tilfredsstillande støynivå for opphaldssoner må leggjast inn i planen. 10

6.8. Landskap, estetikk og omsyn til naboar Planområdet ligg nært til vei og eksisterande bustadareal, og vil vere synleg for mange. Utforming av areala er av betydning for inntrykket både bebuarane i sjølve planområdet, og andre brukarar av nærområda, vil ha av området. Ei estetisk god utforming som er tilpassa omgjevnadane. Terrenginngrep og utforming av bygg må vurderast, det må undersøkast kva verknadar planen kan få for naboar og andre brukarar av området. 6.9. Naturmangfald Naturmangfold er i naturmangfoldlova definert som følgjer: «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.» Det er eit overordna mål å ta vare på viktige områder for naturmangfald og sikre friluftsområder for oppleving av naturen. For å oppnå det må ein ha ein medviten arealbruk, og nytte potensiale for fortetting og utbygging som ikkje fragmenterer nye utbyggingsareal. Sentrumsnær utbygging med balanse mellom funksjonalitet og utnytting med ei utforming av området som gjer minst mogeleg skade på sårbart naturmangfald. Potensiale for førekomst av sårbare artar eller naturtypar må vurderast. Førekomst av svartelista artar må også undersøkast, og ev. tiltak for å hindre spreiing av desse inkluderast i planen. 6.10. Nærmiljø, friluftsliv og grøne interesser Det er m.a. eit mål i Stord sin kommuneplan å «utnytte eksisterande fortettingspotensiale og samstundes ta vare på dei grøne lungene.» Enkelt tilkomst til friluftsområder, gode grøntareal nært bustad og mogelegheit for ulike former for uteopphald og rekreasjon. Behov for uteareal internt i planområdet må vurderast og det må setjast krav i føresegnene. Avstand og tilkomsten til nærliggande friluftsområder, og tryggleiken for desse, må vurderast. 6.11. Energiløysingar Kommuneplan for Stord har som tiltak at det skal «utarbeidast minst eot alternativ utover oppvarming med elektrisk kraft». Teknisk forskrift stiller krav til energieffektivitet og kor stor del av varmebehovet som skal dekkast med anna energiforsyning enn direkteverkande elektrisitet eller fossile brensler. Legge til rette for lågast mogeleg energibruk ut frå området sine føresetnadar. 11

Gjennom planarbeidet må det vurderast kva alternativ som er realistisk for utbygging av området. 6.12. Kulturminne og kulturmiljø «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» (Kulturminneloven 2) et er å i nødvendig grad ta naudsynt omsyn til dei kulturminne som finnes i området. Det er ikkje kjend verken arkeologiske- eller nyare tids kulturminne i eller rundt planområdet. Det er heller ingen sefrak- registrerte bygningar som vert påverka av planen. Hordaland fylkeskommune vil vurdere potensiale for funn i området, og om det er behov for nærare undersøkingar. 12

7. PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING 7.1. Metode 14-2 i plan- og bygningsloven og 1 i forskrift om konsekvensutgreiingar gjev følgjande føremål for ein konsekvensutgreiing: «Formålet med bestemmelsene er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.» Planen skal utarbeidast som detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing. Planarbeidet vil bli presentert med plankart, føresegner og planbeskriving med konsekvensutgreiing og ROS analyse. Konsekvensutgreiinga vil bli integrert i planarbeidet. KU prosessen vil gå parallelt med planarbeidet og konklusjonar innarbeidast i planbeskrivinga. Konsekvensutgreiinga skal omfatte tema som er relevant for planavgjerda. Det vert nytta temakart og andre typar illustrasjonar der dette kan klargjere presentasjonen. Med nokre tilpassingar vil metode for utgreiing av konsekvensar baserast på Statens Vegvesens Handbok V712. Innhenting av ny kunnskap skal avgrensast til det som er relevant i forhold til handsaming av planen. Vurdering av konsekvensar av forslag til endra arealbruk skal ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø og samfunnsutviklinga (som f.eks. rikspolitiske retningslinjer, fylkesdelplanar, kommunale planer). Metode for konsekvensvurdering vil variere for de enkelte tema, i forhold til temaets karakter samt på kva måte tiltaket innverkar på det enkelte tema og på planutforminga. Som hovudprinsipp vil konsekvensvurderinga verte gjennomført etter følgjande metode: 1) Temaet sin verdi, uttrykt gjennom tilstand, eigenskapar og utviklingstrekk for vedkomande og interesse/tema i det området tiltaket planleggast. Verdien vert gitt på en tredelt skala: liten middels - stor. 2) Vurdering av tiltakets omfang / påverknad på det enkelte tema. Omfanget vurderast for dei same miljøa eller områda som er verdivurdert. Omfang vert gitt på en femdelt skala: o stort negativt o middels negativt o lite/ingen o middels positivt o stort positivt 3) Konsekvensen si betyding, som vert fastsett ved å samanhalde opplysningane om berørte områder sin verdi med opplysningar om konsekvensens omfang. Vekting av konsekvens vert gjennomført etter følgjande metode: o Stor negativ konsekvens (- - -) o Negativ konsekvens (- -) o Liten negativ (-) o Ingen konsekvens (0) o Liten positiv (+) o Positiv konsekvens (+ +) o Stor positiv konsekvens (+ + +) 13

SAMFUNN 4) Avbøtande tiltak. For kvart tema blir det vurdert mulige avbøtande tiltak eller retningslinjer/føringar for den vidare planlegginga av området for å redusere de negative konsekvensar. For enkelte tema vil det være vanskelig å trekke klare konklusjonar med omsyn til konsekvens for tiltaket /planen. Konsekvensvurderinga vil i desse tilfella bli beskrive utan vekting og konklusjon med omsyn til konsekvens. 7.2. Alternativ som skal utgreiast I utgangspunktet er det berre eit alternativ som skal utgreiast. Det er imidlertid aktuelt å inkludere areal for barnehage i området, dersom det er behov for det. Dermed vil ein få alternativ for utbygging - med og utan barnehage. Det kan gjennom det vidare arbeidet med planen også vise seg hensiktsmessig å vurdere alternativ på andre områder. Ut over spørsmål om barnehage vil planen i utgangspunktet vurderast opp mot null- alternativet, som er dagens planstatus. 7.3. Utgreiingstema Konsekvensvurderingar er avgrensa til de tema som er nemnd nedanfor. Tema er fordelt på 2 kategoriar: SAMFUNN OG MILJØ. Andre tema som er underlagt utgreiingsplikt, men som ikkje skal vurderast under konsekvensutgreiinga, er ikkje tatt med nedanfor. TEMA FOKUS 1. Bustadar, Talet på bustadar bustadbehov, bukvalitet Bustadtypar Barnevenlege og tilgjengelege bustadar Utvendige opphaldssoner og leik Forventa tal på busette og alderssamansetjing 2. Samferdsel og Trafikktryggleik og tilgjenge infrastruktur Tilkomst/gjennomkøyring (vei/vann/avløp, el- Vegstandard anlegg etc.) Trafikkmengd Byggegrenser Rekkefølgjekrav Kollektivtrafikk Parkering VA- kapasitet Renovasjonsløysingar 3. Universell utforming Forståeleg informasjon Toleranse for feil Like mogelegheitar for alle Fleksibel i bruk Låg fysisk anstrenging Storleik og plass for tilgang og bruk Enkel og intuitiv i bruk 4. Folkehelse og barn og Eksisterande bruk som leike og opphaldsareal unges interesser Leike- og opphaldsareal i planen Trafikktryggleik Avstand og tilkomst til skule/barnehage/ fritidsaktivitetar 5. Beredskap og Flaum og eller springflod ulykkesrisiko ROS Ras (stein, jord, leire, snø) Skrentar/ stup Radon Ureina grunn Klima 14

MILJØ Vind Elektromagnetiske felt frå kraftleidningar Støybelastningar og tiltak Særlege hendingar og mellombelse løysingar i forbinding med gjennomføring av planlagt utbygging 6. Skule og barnehage Kapasitet og behov for utviding/utbygging Skuleveg 8. Andre Økonomiske konsekvensar for kommunen Eigedomsinngrep TEMA FOKUS 8. Støy/ureining Klimaforhold Ureining av jordbotn, vassdrag Ureina grunn Støy/støytiltak 9. Landskap, estetikk Silhuettverknader og konsekvensar for Byggeskikk og visuell karakter naboar Grøntstruktur 10. Naturmangfald Naturmangfald generelt (geologi, kulturlandskap etc.) Ivaretaking av arts- og naturtypeområde Vilttrasear og konfliktpotensiale Førekomst av raudlista arter Unngå spreiing av svartelista arter 11. Nærmiljø, friluftsliv Forhold til friluftsområde, løyper og stiar og grøne interesser Tilgjenge for ålmenta 12. Energiløysingar Alternativ energibruk 13. Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne Vedtaksfreda kulturminne Potensiale for kulturminne 15