Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor KOMØK 23. mai 2013 Adm. dir. Kristine Falkgård.
Seksjon 1 KBN-modellen Seksjon 2 Kommunenes lånemønster Seksjon 3 Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor Seksjon 4 Utsiktene fremover
Historisk utvikling og omdanning 1926 Opprettes av Stortinget 1927 1999 Opererer direkte under Finansdepartementet (til 1997) og deretter Kommunal- og Regionaldepartementet, med eksplisitt statsgaranti 1999 2000 Kommunalbanken omdannes til statsaksjeselskap, 100% eiet av staten ved KRD, uten statsgaranti 2000 2009 Aksjeselskap 80 % eiet av staten ved KRD og 20 % eiet av KLP 2009 - Statsaksjeselskap 100% eiet av staten ved KRD 3
Kommunalbankens formål «Selskapets formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. 3 - Kommunalbankens vedtekter «Bankens sektorpolitiske funksjon som en pålitelig leverandør av kreditt til kommunesektoren og å kunne tilby kommunesektoren best mulige lånebetingelser, er kjernen i bankens samfunnsansvar» «Aktivt eierskap», Meld. St. 13 (2010 2011) «Målet med statens eierskap i Kommunalbanken er å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten god avkastning på innskutt kapital.» «Aktivt eierskap», Meld. St. 13 (2010 2011) 4
Kommunalbankens rolle Kostnadseffektivt instrument for stabil finansiering av velferdsinvesteringer Sikrer lave lånekostnader gjennom de økonomiske syklene Gir eier god avkastning Enkle låneprodukter tilpasset kundenes behov Ingen rentedifferensiering 5
Høyest oppnåelige kredittrating Få land med AAA/Aaa-rating i verden Kommunalbanken er AAA/Aaa ratet Nærhet til myndighetene Utmerket kredittkvalitet Lav risiko 6
Nordisk sammenligning Land Norge Sverige Finland Danmark Eierskap Norske stat - 100 % Eiet av 257 kommuner og 8 landsting Kommuner - 53 %, Keva (pensjon) - 31 % Finske stat - 16 % Alle kommuner og regioner som har et kundeforhold Etableringsår 1926/1927 1986 2001 1898 Kredittrating AAA/Aaa AAA/Aaa AAA/Aaa AAA/Aaa Markedsandel 47 % 46 % totalt 70% blant medlemmer 80 % av siste års lånevolum 98 % Primære innlånsmarkeder USA, Japan, Australia Sverige, Japan Japan, Europa, Norden Danmark, Brasil, Sveits 7
Kommunalbankens modell 8
Etterspørselssiden 9
Kommunalbankens innlånsvirksomhet Har bygd opp en diversifisert investorbase internasjonalt siden omdanningen i 1999 Norske investorer søker økt avkastning og diversifisering Innlånsporteføljen per valuta, mai 2013 GBP 4 % NOK 4 % CHF 2 % CAD BRL 2 % 3 % Other 5 % Sunn drift før og gjennom finanskrisen God styring av markedsrisiko ingen tap Gode og stabile resultater har gitt nødvendig oppbygging av egenkapital AUD 11 % USD 48 % JPY 21 % 10
Etterspørselen etter amerikanske dollar økte etter finanskrisen mens rentene falt Basisswap 5 år USD-NOK 2002-2013 3m USD LIBOR 2002-2013 5-5 -15-25 -35-45 mai. 03 mai. 05 mai. 07 mai. 09 mai. 11 mai. 13 6 5 4 3 2 1 0 mai. 03 mai. 05 mai. 07 mai. 09 mai. 11 mai. 13 Kilde: Bloomberg 11
Utvikling p.t.-renten 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% jan. 00 jan. 02 jan. 04 jan. 06 jan. 08 jan. 10 jan. 12 KBN pt NIBOR 3M 12
Historiske resultater 2,000 1,750 1,500 1,250 1,000 750 500 250 Resultat over avkastningskrav Avkastningskrav 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Resultatene har vært i tråd med eller over avkastningskravet EK avkastningen på 11% i snitt til finanskrisen, deretter 64, 22, 20 og 37 % de siste fire årene 13
Seksjon 1 KBN-modellen Seksjon 2 Kommunenes lånemønster Seksjon 3 Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor Seksjon 4 Utsiktene fremover
% Norge har hatt en unik økonomisk posisjon de siste årene 20 Budsjettoverskudd som % av BNP 25% Arbeidsledighet 15 20% 10 15% 5 10% 0-5 5% -10 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013e 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norway Euro area Total OECD Germany Norway Sweden Germany Spain OECD 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% BNP-vekst 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012E 2013E Fastlands-Norge EU Handelspartnere 170 Lønnskostnad per produsert enhet 160 150 140 130 120 110 100 90 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Norge (fastland) Sverige Tyskland Spania Kilde: OECD og Norges Bank 15
som har ledet til både økt sparing og økt offentlig forbruk, Mrd nok 1,000 0-1,000-2,000-3,000-4,000-5,000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012E 0% -1% -2% -3% -4% -5% -6% Statens gjeld Kommunenes bruttogjeld Kommunenes nettogjeld Strukturelt statsunderskudd, % av fastlands-bnp Handlingsregelen begrenser bruken av midler fra oljefondet til 4 % Et voksende fond gir likevel grunnlag for økende bruk av midler i nominelle beløp, med et tilhørende økende strukturelt underskudd på statsbudsjettet Kilde: Finansdepartementet og SSB 16
Oslo Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Vest-Agder Østfold Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland hvilket også gir utslag i kommuneøkonomien 5.1 Befolkningsvekst 1.4% 25% Befolkningsvekst per fylke siste 10 år 4.9 1.2% 20% 4.7 1.0% 15% 4.5 4.3 4.1 3.9 0.8% 0.6% 0.4% 0.2% 10% 5% 0% 3.7 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 0.0% Folkemengde Befolkningsvekst 500 400 300 200 100 - Kommunal gjeldsutvikling Kommunal gjeld Kommunal gjeld/bnp 50% 40% 30% 20% 10% 0% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kommunal inntektsutvikling 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Realinntekstsvekst Netto driftsres. i % av driftsinnt. Kilde: OECD og SSB 17
des. 99 mai. 00 okt. 00 mar. 01 aug. 01 jan. 02 jun. 02 nov. 02 apr. 03 sep. 03 feb. 04 jul. 04 des. 04 mai. 05 okt. 05 mar. 06 aug. 06 jan. 07 jun. 07 nov. 07 apr. 08 sep. 08 feb. 09 jul. 09 des. 09 mai. 10 okt. 10 mar. 11 aug. 11 jan. 12 jun. 12 nov. 12 Etterspørsel etter finansiering fra kommunal sektor 500,000 450,000 400,000 350,000 300,000 250,000 200,000 150,000 100,000 50,000 - Kommunalbanken Kommunal sektor Høy investeringsaktivitet i kommunal sektor Styrking av tjenestetilbudet Nye samfunnsreformer (miljø, pleie, omsorg, utdanning, samferdsel) Vedlikeholdsetterslep Kommunal sektors totale gjeld har økt med 9,5 % i året siden utgangen av 1999 18
Utlånsvirksomhet Utlån til alle fylkeskommuner, 421 kommuner og andre kommunale aktører mot garanti Finansierer kommunale primær oppgaver Kundefordeling Utlån i 2012 per formål 17 % 19 % Fylkeskommuner 18 % 27 % Infrastruktur Kultur, idrett, kirke 64 % Kommuner Kommunale og interkommunale selskap 16 % 19 % 11 % 9 % Helse og omsorg Oppvekst Vann, avløp, renovasjon Diverse 19
Rentekostnader 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Bedrifter (Aker) Banker Kommuner Kommunalbanken Norsk stat 0% 3m 1 2 3 5 7 10 Kilde: DnB Markets, Danske Markets, mai 2013 20
Konkurransesituasjonen 50% 40% 30% 20% 10% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0% KBN Markedet KLP KK Andre Stabil markedsandel de siste årene, 47-49 % God konkurranse fra kapitalmarkedet, og da særlig på kortere løpetider KLP Kommunekreditt og andre banker har vært mindre aktive 21
Rentekurve 100 % 8% 80 % 60 % 40 % 20 % 6% 4% 2% 0 % 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 0% Sertifikatlån Fast rente Flytende rente 3mnd NIBOR 10 års swaprente 22
Seksjon 1 KBN-modellen Seksjon 2 Kommunenes lånemønster Seksjon 3 Etter finanskrisen Seksjon 4 Utsiktene fremover
Gjeld som andel av BNP Kilde: OECD 24
Graf CDS priser 700 600 500 400 300 200 100 0 mai. 07 mai. 08 mai. 09 mai. 10 mai. 11 mai. 12 mai. 13 Italia Spania Japan Storbritannia Tyskland USA Sverige Norge Kilde: Bloomberg 25
Regulatoriske endringer Bankene var for avhengig av kortsiktig finansiering Nye likviditetskrav Krav til likviditetsdekning Krav til stabil finansiering Bankene hadde for lite egenkapital Økte kapitalkrav Økte krav til vektet kjernekapital Økte krav til uvektet gjeldsgrad (leverage ratio) Bankene var for avhengig av finansiering fra andre banker Reduserte maksimal engasjement mot banker Det er innført ny forskrift for store engasjementer i finansinstitusjoner fra 1. januar 26
Nye krav til ren kjernekapitaldekning Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet 27
Tilpasninger til nye reguleringer 28
Endring i egenkapitalkrav Tidligere regelverk Selskapslån Kommunelån Stat Lån 100 mill Lån 100 mill Lån 100 mill Risikovekt 100% Risikovekt 20% Risikovekt 0% Kapitalkrav 4.0% Kapitalkrav 4.0% Kapitalkrav 4.0% Egenkapitalkrav 4 mill Egenkapitalkrav 0.8 mill Egenkapitalkrav 0 mill Avkastningskrav 12% Avkastningskrav 12% Avkastningskrav 12% Inntjeningsbehov 0.48 mill Inntjeningsbehov 0.10 mill Inntjeningsbehov 0 mill Nytt regelverk Selskapslån Kommunelån Stat Lån 100 mill Lån 100 mill Lån 100 mill Risikovekt 100% Risikovekt 20% Risikovekt 0% Kapitalkrav 14.5% Kapitalkrav 14.5% Kapitalkrav 14.5% Egenkapitalkrav 14.5 mill Egenkapitalkrav 2.9 mill Egenkapitalkrav 0 mill Avkastningskrav 12% Avkastningskrav 12% Avkastningskrav 12% Inntjeningsbehov 1.74 mill Inntjeningsbehov 0.35 mill Inntjeningsbehov 0 mill 29
NOK Mill. Prosent Styrket kapitaldekning 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 11.75 6.10 11.32 5.80 11.48 10.95 6.07 6.01 10.64 6.04 11.60 11.05 9.25 7.45 9,86 9.15 13.22 9.79 14.97 15.16 12.27 12.50 16 14 12 10 8 6 4 2 Ansvarlig lån Kjernekapital Kapitaldekning Kjernekapitaldekning 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Q1 2013 0 30
Seksjon 1 KBN-modellen Seksjon 2 Alternative finansieringsformer Seksjon 3 Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor Seksjon 4 Utsiktene fremover
Kommunale gjeldsdrivere Statlige reformer og nasjonale standarder Samhandlingsreformen Forvaltningsreformen Barnehagereformen Befolkningsvekst og flyttemønster Europas nest høyeste på 1,3 % Tilflyttingskommuner må investere for å opprettholde standard på kommunale tjenester Fraflyttingskommuner står igjen med fordyrende bygningsmasse og infrastruktur Vedlikeholdsbehov Infrastruktur VAR Bygningsmasse Det er fortsatt behov for betydelige investeringer i kommunal sektor 32
Finansiering av infrastrukturprosjekter Kommunalbanken har per 2012 innvilget NOK 21,4 mrd. til 24 veiprosjekter NOK 1,3 mrd. til 25 havner NOK 3,2 mrd. til kollektivtrafikk, inkl. Bybanen i Bergen og Ruter Kollektivtransport 12 % Havn 5 % Forventninger om økt etterspørsel etter lån til infrastruktur fremover Forvaltningsreformen fra 2010 Ny nasjonal transportplan Vei 83 % Stor del av veifinansieringen gjøres gjennom bompenge-prosjekter i dag Hardangerbrua 33
Finansiering av miljø- og klimavennlige investeringer Miljøfokus utøves gjennom å yte grønne lån til klimavennlige investeringer som er inkludert i kommunenes klimaplan Renten ligger 0,10 % under ordinære lån Markedsføres gjennom den daglige kundekontakt, markedsaktiviteter og KBNdialog Bybanen i Bergen Innvilget lån for NOK 7 mrd. til rundt 100 miljø- og klimaprosjekter Kirkenes barne- og ungdomskole - passivhus 34