FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG BRANNFORUM 2004 MED FOKUS PÅ: REKRUTTERING OG KOMPETANSE

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG BRANNFORUM 2004 MED FOKUS PÅ: REKRUTTERING Krav om rasjonalisering og effektivisering truer OG KOMPETANSE stadig større deler av norsk industri. Samtidig øker også krav om mer inntjening. Mangel på rekruttering kan på sikt føre til svekkelse av kompetansen innen norsk kraftbransje. SIDE 3 Ikke kluss med 13! - Total skivebom! En svært direkte og frittalende brannsjef i Lillehammer og Øyer, Svein-Erik Klouman (bildet til venstre) var meget klar i sin tale. Han reagerte raskt da det ble tatt til orde for en friere tolkning av Brannloven. Dere bommer katastrofalt dersom dere vil definere dere vekk fra bestemmelsene i paragraf 13 Særskilte brannobjekter, hevdet brannsjefen. SIDE 5 Brannforum til Island? Island var representert med fire deltakere på årets Brannforum. Sammen med Sveriges deltaker viste våre internasjonale innslag stor interesse for blant annet selve forumet og ikke minst resultatene fra SEBKprosjektet. Noe som førte til at det fra islandsk hold var interesse for å få Brannforum til Island kanskje neste år? FAGLIG KVALITET Brannforum 2004 gikk av stabelen i Øyer ved Hafjell 9. - 11. februar. En gjennomføring som det stod all respekt av, ikke minst på grunn av Vannkraft Østs tilretteleggelse av både faglig og sosialt innhold... Blant annet takket være Tor Høglo, (bildet til høyre) Kjell Rønningen og Inge Møller. SIDE 2/3

2 Brannforum og eventyr Nok en gang kan vi i Tekna se tilbake på et vellykket arrangement innen Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg denne gang i Øyer i Gudbrandsdalen. Et tettpakket program ja vel, men likevel med et forhåpentlig stort og nyttig faglig utbytte for de rundt 100 deltakerne. Noe nytt, noe kjent, men for samtlige var dette ellevte møte nok en bekreftelse på viktigheten av å tilhøre et forum og miljø, hvor inspirasjon og berikelse av så vel faglig som sosial karakter, står i høysetet. Noe som bidrar og er godt å ta med videre i det daglige arbeid. Årets Brannforum hadde ikke blitt så vellykket uten Vannkraft Østs vertskapsrolle. Et levende produksjonsmiljø, hvor kraft og energi ble dokumentert gjennom presentasjoner og foredrag og det hele levendegjort med omvisningen i Energisenteret, kraftstasjonen og Trollsalen og, ikke minst, gjennom Ivo Caprinos eventyrverden. En seanse som falt i deltakernes smak. Nettverk Tekna er opptatt av nettverksbygging. Og Brannforumet er et levende bevis på at slike kontaktskapende fora fungerer. Engasjerte foredragsholdere og deltakere, hvor mange har vært med flere ganger, bidrar til at nye og gamle bekjentskap knyttes og forsterkes - og at de er levedyktige og kan utnyttes. Den sosiale biten ved slike arrangementer er viktig. Mer tid til uforpliktende samtaler kan vi love det blir bedre tatt hensyn til ved neste arrangement. Ellevte Forum For Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg I Vannkraft Østs nedslagsfelt Rundt 100 deltakere fra hele landet, i tillegg til innslag fra Sverige og Island, hadde funnet veien til Øyer og Hafjell da det ellevte Brannvernforum gikk av stabelen 9. 11. februar 2004. Tre dagers forum med foredrag, diskusjon og sosialt samvær ble nok en gang suksess og ikke minst for årets medarrangør, Vannkraft Øst, som viste sin vertskapsrolle med stort ansvar og ditto faglig innhold. En som vanlig opplagt og entusiastisk Ole A. Westberg kunne på vegne av Tekna ønske forumet vel møtt. Han overlot så pinnen til Vannkraft Østs informasjonsdirektør Inge Møller, som overtok vertskapsrollen og var stand in for en influensaangrepet administrerende direktør, Arne Trønnes. Kompetent Med informasjonsdirektøren som fast holdepunkt gjennom første del av dagens program, fikk man oversikt over selskapet dets eierskap og driftsform - Vannkraft Øst skal være den mest kompetente og effektive kraftverksoperatør når det gjelder drift og vedlikehold i Norge, slo han avslutningsvis fast. Tor Høglo og Knut Ringsrud overtok stafetten og ga kort introduksjon om Vannkraft Østs organisering innen sikkerhet- og brannvernarbeid før forsamlingen ble tatt med til Energisenteret ved Hunderfossen for der å bli guidet gjennom det som i løpet av de ti siste årene har utviklet seg til å bli et av landets mest besøkte turistattraksjoner. Eventyrverden Ikke bare får man se modeller av elveløp og fossefall som viktige bidrag i norsk energiproduksjon. Kraftstasjonens betydning for både de nasjonale og lokale miljø kom også sterkt fram. I tillegg finnes her Norsk Vegmuseum, ørretklekkeri og sist men ikke minst Trollsalen hvor Ivo Caprino har virkeliggjort deler av sin eventyrverden, både i form av utstilling og kino i stort format. Forumet ble vist rundt av profesjonelle guider som på OMVISERE Eneisenterets omvisere, her med Bjørn Kleiven til venstre og Jarle Harland, ga deltakerne godt innblikk i bedriftens historie, og dagens industrivirksomhet. pedagogisk og lettfattelig vis lot deltakerne få ta del i de virkelige folkeeventyr som de industrielle. En blanding av inntrykk som falt i forsamlingens smak! Det samme gjorde avslutningen på dagen, med middag i Trollsalen, midt i eventyret hvor Caprinos dukker og tablåer var rammen. En første dag med både faglig og sosial tyngde som ga gode bud om fortsettelsen. Vel møtt til BKK og Bergen i februar 2005! Ketill Børge-Ask Tekna EVENTYRVERDEN Bedre middag og godt sosialt samvær ble nydt i Trollsalen med Ivo Caprinos figurer fra folkeeventyrene som tilskuere. Ansvarlig utgiver: Tekna Teknisk- naturvitenskapelige forening Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

Faglig kvalitet En svært informativ og kvalitativ gjennomføring som det stod all respekt av. Vannkraft Østs rolle, både som vertskap for det ellevte Brannforum og for faglig gjennomføring, var en solid øvelse. I første rekke takket være Tor Høglo, Kjell Rønningen og Inge Møller. BRANNFORUM 2004: ADVARER MOT SVEKKET KOMPETANSE 3 INFORMASJONSSJEFEN Inge Møller påtok seg vertskapsrollen på vegne av Vannkraft Øst. Alle hadde engasjerte og informative innlegg om sikkerhetsarbeidet både i Vannkraft Øst generelt og ved enkelte av anleggene. Nytt slukkesystem I tillegg til selve Hunderfossen kraftstasjon fikk man høre om Harpefossprosjektet og det nye redningssystemet som Vannkraft Øst har støttet og som det nå drives forsøk med. Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre Opplandske Rørsystemer AS, Jernbaneverket og sivilingeniør Åge Larsen, som er prosjektleder. Systemet går i korthet ut på at det ved brann eller røykutvikling blir automatisk koblet til ekstra luft og lys gjennom et rørsystem. Dette gjør at siktbarheten blir brukbar og hvor luften kan innåndes uten problemer. Systemet kan anvendes i tunneler, industrianlegg og offshoreinstallasjoner. Øvre Otta Kjell Rønningen tok oss med til Øvre Otta-utbyggingen, dette siste og eneste store utbyggingsprosjekt i Norge i dag. To kraftstasjoner, Framruste og Øyberget, vil få til sammen en årsproduksjon på ca. 525 GWh når hele anlegget står ferdig i 2006. Anleggene vil få en samlet tunnellengde på 12,4 km. fra to magasiner, Raudalsvatnet og Breidalsvatnet. Kjell Rønningen ga også innføring i det arbeidet som har fulgt planleggingen av sikkerheten i anlegget. Dette gikk på forhold som blant annet hovedtransformatorenes plassering, føringsveier, bryteranlegg, rømningsveier, brannteknisk prosjektering og brannvarslingsanlegg. KRAFTKARER Kjell Rønningen til venstre og Tor Høglo tok vare på Vannkraft Østs faglige innhold og presentasjon. Krav om rasjonalisering og effektivisering blir en stadig større del av den virkeligheten som styrer dagens industri. Samtidig øker også krav om mer inntjening. Og kompetansen svekkes også innen kraftbransjen. Både kraftverkene og myndigheter, gjennom lovverk og regler, krever at sikkerhetsnivå skal være høyt, for å sikre stabil drift, eiendom, verdier og mennesker. Årets Brannforum på Øyer stilte flere spørsmål rundt dette temaet: Klarer vi å opprettholde et minimum av de sikkerhetskrav som vi må stille når bemanningen blir redusert til dels dramatisk? Bemanning Tron Bigum ved Hafslund Produksjon Holding la ikke skjul på at det ofte kunne være problematisk med minimal bemanning og samtidig ivareta sikkerheten på en forsvarlig måte. Han fortalte at i Hafslund er det utarbeidet en driftshåndbok for hvert kraftverksområde i tillegg til at man har utarbeidet sikkerhetsrutiner gjennom to sikkerhetshåndbøker. Her inngår kravene som myndighetene stiller, i tillegg til Hafslunds bestemmelser basert på egne erfaringer og praktiske tilpasninger. Prekvalifisering Oppdatering og prekvalifisering av ansatte er viktig i Hafslund. Men de krav som i dag stilles til omstilling er ikke alltid forenlig når mannskapet reduseres og en stadig eldre arbeidsstokk, sa Bigum. Optimistisk Arne Aamodt, administrerende direktør i Lyse Produksjon, var mer optimistisk. - Her går vi til nyansettelser allerede inneværende år. Å investere i vel kvalifiserte ansatte blir en viktig del av Lyses strategi framovere både for å imøtekomme de krav vi står overfor i form av økt produksjon, og for å ivareta sikkerheten. Det gir dessuten god økonomi, sa Aamodt som ellers la til at sikkerhet først og fremst er relatert til gode holdninger hos de ansatte. Advarsel Kjell Rønningen, Vannkraft Øst, tok sterkt til orde mot å nedbygge kompetanse i kraftverkene. - Vi opplever i dag en heller svak rekruttering til bransjen. Gjennomsnittalderen øker faretruende, unge nyutdannede ser ikke på elbransjen som interessant. Vi må bli flinkere til å stille kompetansekrav og by på utfordringer, sa Rønningen, og fikk bekreftelse fra NVEs Bjarne Larsen, som kunne opplyse at gjennomsnittalderen på ansatte har steget faretruende de siste årene. I dag ligger den på rundt 50 år. PRESSEMELDING Etter Brannforum 2004 ble det sendt ut pressemelding hvor det ble tatt opp den alvorlige situasjonen bransjen er i når det gjelder rekruttering og de problemer et stadig synkende antall ansatte skaper for sikkerhetsarbeidet. Meldingen ble blant annet gjengitt i Aftenposen (se faksimile) GUBBEFORSAMLING? Deltakerne under årets Brannforum var en meget oppegående forsamling.

4 Revisjon av FEA-F... Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, den såkalte Fea-f, skal nå revideres. Etter all sannsynlighet vil ny utgave være klar innen 1. januar 2005. I Brannbullen nr. 2/03 etterlyste Ole A. Westberg revisjon av den forskriften, som etter hans mening var overmoden for revisjon. Under Brannforum på Øyer kunne Tor Suhrke, avdelingsdirektør i det nyopprettede Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, opplyse at utkast til den nye forskriften nå er sendt ut til en referansegruppe for regelverksendring. Deretter skal den sendes ut på høring både i Temaveiledningen kan allerede ha mistet mye av sin aktualitet. En rekke lover og regler skal endres om kort tid. Temaveilederen burde derfor ha vært ute på ny høring før den ble sendt ut. Veiledningen gir oversikt og gir rettledning innenfor de i alt seks lovverk i tillegg til diverse forskrifter som energiselskapene må forholde seg til. Den kom ut i januar i år. Skepsis Under Brannforum 2004 ble det rettet en del kritikk mot den sendrektighet det har vært i forbindelse med arbeidet rundt Temaveiledningen. Mye nytt er Norge og i EU-systemet, før den endelige versjonen foreligger til høsten og med forventet ikraftsettelse 1. januar neste år. Internasjonalisering - DSB ønsker lik struktur på alle forskrifter. Internasjonalt normarbeid og standardisering har hatt en sterk utvikling de senere år, sa Suhrke, som kunne fortelle at forskriften får blant annet generelle bestemmelser i tillegg til diverse særskilte krav. - Forskriften er tilrettelagt for bruk sammen med internasjonale normer. I tillegg er den koordinert med de nye rammeforskriftene i Sverige, sa Tor Suhrke blant annet. og Temaveiledningen? skjedd siden bransjen hadde veiledningen til høring. - Det som om kort tid vil komme av endringer innen lover og regler har ført til at en rekke ting her er allerede foreldet. Vi burde ha hatt en ny høringsrunde før Temaveiledningen ble sendt ut, ble det hevdet. NYTT DIREKTORAT Tor Suhrke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kom med nyttige innspill under Brannforum 2004. Samarbeidsprodukt Tor Suhrke fra DSB sa under forumet at Temaveiledningen ble gitt ut som et samarbeidsprodukt mellom NVE og DSB. - Her omtales både brannforebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. La meg understreke at Temaveiledningen i seg selv ikke er selve lovverket, den er kun ment som praktisk henvisning og veiledning til de lover og forskrifter som gjelder innen brann- og sikkerhetsarbeid for kraftbransjen. Selvsagt er det rom for forbedringer. Og det skal vi sørge for når nye regler og forskrifter kommer, sa Suhrke. Brann i Vinje Kraftstasjon Nylig oppstod brann i Statkrafts stasjon i Vinje. Montører holdt på med vedlikeholdsarbeid av da det oppstod sterk røyk- og varmeutvikling blant annet inne i maskinhallen. Årsaken var lysbue i forbindelse med lodding på en av maskinene. Denne er nå blitt demontert. Det er usikkert når den vil bli satt i produksjon, men det er antydet reparasjonstid på ca. 20 måneder! I forbindelse med uhellet ble evakuering av alle arbeidere gjort. Denne foregikk helt etter oppskriften, og det ble ingen skade på noe av personellet. Kortere seminarer Designkriterier for framtidens stasjoner: - SEBK-prosjektet har banet veien for nye løsninger som vil gi større grad av sikkerhet og forutsigbarhet mot eksplosjoner og branner i kraftanlegg. Dette er løsninger som også vil kunne bidra til lavere investerings- og driftskostnader. Dette hevdet Ole A. Westberg under Brannforum 2004. Han sa at lærdommer fra et større antall unormale hendelser de siste årene åpner for mye nytenkning. Teknas Brannforum, som har samlet hundrevis av kompetente deltagere de siste årene, har hatt nyttige menings- og erfaringsutvekslinger i ulike diskusjonsrunder. - Vi må tenke nytt Vedtatte sanheter - Det har bidratt til at fokus er blitt flyttet fra tradisjonelle "vedtatte sannheter" mot sikkerhetsløsninger som kommer som resultat av en systematisk risikotenkning. Begreper som røyktekniskeog trykktekniske inndelinger er blitt viktige i forhold til tradisjonell brannseksjonering. Risikoforhold knyttes først og fremst til eksplosjonsfaren. Brannene er blitt et mer håndterlig fenomen. Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) er kommet inn i Beredskapsforskriften og gir vesentlige føringer for gjennomtenkte tiltak og former sikkerhetsdesign og brannprosjektering. ROS er i ferd med å vinne fullt innpass i alle kraftanlegg. Det vil være bærekraftig for den viktige personsikkerheten, sa han. - Transformatorrommene er kommet i ekspertenes søkelys. Viktig oppgave blir å forholde seg til et forventet eksplosjonstrykk. Turbulens har fatal innvirkning på eksplosjonstrykket og kartlegging av turbulensårsaker må således vies stor oppmerksomhet. Vondt verre Tradisjonelle brannslukkesystemer i transformatorrommene kan gjøre vondt verre i så måte. Ulike løsninger for eksplosjonsundertrykking og inertisering diskuteres. Det hersker mye usikkerhet rundt de ulike prinsipper og produkter som lanseres. Oljegruver må dimensjoneres for å ta hånd om oljemengde og slokkevann uten ukontrollert oljeutslipp. Det settes søkelys på størrelsen på oljestrømmen ut av en transformator som skades i alvorlig havari. Steinfilter Regelverket krever steinfilter dersom transformatorrommet ikke har stasjonært slokkeanlegg. Dette er omdiskutert. Dess tykkere steinfilteret er, dess større blir oljens gjennomstrømningsmotstand ned i oljegruven og større blir risikoen for ukontrollert oljeutslipp. Regelverket krever minimum 400 millimeter tykt steinfilter! Her må lovgivende myndighet tenke nytt!, understreket Ole A. Westberg. - Det er grenser for hva vi som brannfolk kan stille opp på av møter og konferanser, sa brannsjefen i Lillehammer og Øyer Svein-Erik Klouman. - Det hadde vært mer ønskelig om bransjen tar initiativ til korte møter, gjerne over en dag, hvor vi både får tid til å øve og planlegge sammen. Man må heller ikke vegre seg mot å ta kontakt med DSB. Tenk i det hele tatt mer utradisjonelt og annerledes, var Kloumans meget tydelige melding under Brannforum 2004.

5 Hvordan tolke 13? Blant landets brannsjefer hersker det til dels stor spredning i tolkningen og vurderingen av kraftstasjoner som 13 Særskilte brannobjekter. Under Brannforum 2004 ble det tatt til orde for at bransjen selv må bli flinkere både til å tolke reglene samt til å vurdere kraftstasjonene som brannobjekter. Det må stilles spørsmål rundt kravene i denne paragrafen. Bransjen må selv være aktiv. Har vi vært for ukritiske i å akseptere de kommunale vurderingene, spurte Tor Lund fra Statkraft SF under konferansen på Øyer. Savner dialog Lund hevdet - at antagelig på bakgrunn av manglende dialog mellom lokale brannsjefer med manglende eller svært begrenset kjennskap og kunnskap om kraftstasjonene, og objekteierene, så har kraftstasjonene ukritisk blitt definert som særskilte brannobjekter av de lokale brannvernmyndighetene. Men med en tettere kommunikasjon og samarbeid mente Lund, så ville man unngå at vurderingene ble tatt på sviktende grunnlag. Dette ville etter Lunds oppfattning bare vær positivt for begge parter. Statkraft har i dag 56 kraftverk i 26 forskjellige kommuner. 46 av disse er vurdert som 13 - Særskilte brannobjekter. Så godt som samtlige av brannsjefene i de 26 kommunene hadde ulike måter å tolke / forstå bestemmelsene i forskriften på. Samt at de innså at de hadde manglende innsikt og kunnskap om de enkelte kraftstasjonene. Vi som eiere må kunne foreta egne analyser og vurderinger, og vi må også bli flinkere til selv å få en mer helhetlig forståelse for brann, røyk og eksplosjonsfaren i kraftstasjonene. Lund sa at bransjen må bli flinkere til å bruke risikovurderinger som metode i vår omgang med brann- og personsikring i våre anlegg. Her var det etter hans oppfattning fremdeles et betydelig forbedringspotensiale. Han savnet også kommunenes SKIVEBOM!! initiativ til å gjennomføre egne vurderinger, og ikke bare definere kraftstasjoner som særskilte brannobjekt fordi de var kraftstasjoner. Besparelse Lund viste til at han i Statkraft har gjort beregninger som viser at rundt 70 prosent av kraftstasjonene muligens ikke bør vurderes og defineres som særskilte brannobjekter. Ved en eventuell omdefinering av aktuelle objekter med det resultat at vi kan redusere på unødvendig/overflødig brannverntiltak som bla. beredskap og brannsynskontroller, samt overflødige brannvarslings- og slokkeanlegg. Så kan det bety for Statkrafts sin del et innspart potensiale på mellom 2 og 3 millioner kroner årlig penger vi med fordel kan bruke til annet mer påkrevd sikkerhetsarbeid ifm. brannsikring, slo Lund fast blant annet. Samtidig som det vil være betydelige beløp i innsparelse for kommunene i reduserte administrative kostnader. - Bransjen bommer katastrofalt dersom den vil definere seg vekk fra bestemmelsene i paragraf 13 Særskilte brannobjekter. Total skivebom! Brannsjefen i Lillehammer og Øyer, Svein-Erik Klouman, svarte direkte og rett på sak da det under årets Brannforum ble antydet at særskilte brannobjekter og tolkningen av disse burde justeres og nedgraderes. Arrogant - Dette virker arrogant fra bransjens side. Det er Brannloven som skal gjelde. Punktum! At noen her tror man best kan klare å definere og håndheve reglene i forbindelse med 13, er rett og slett jævelig farlig, sa en meget engasjert brannsjef som for øvrig høstet bifall for sin svært rett på framstilling av det som for ham er like viktig som bibellesning for andre. - Å tro at man skal klare å rydde opp i situasjoner med brann og eksplosjon i for eksempel lange og trange fjellanlegg, er en illusjon som må avlives her og nå! Det samme gjelder bruken av nødnummeret 110. Dette skal brukes, uansett størrelse på uhell i for eksempel kraftstasjoner. Og hvor enn man befinner seg geografisk i dette landet. Samarbeid - Vi i brannvesenet ønsker å legge til rette for godt samarbeid med de institusjoner, anlegg og bedrifter vi er satt til å betjene, framholdt Klouman. - Det er viktig at vi kjenner hverandre, og at brannvesenet er godt kjent i alle objekter. Vanskelige aksjoner krever både brannfolk og kjentfolk. Verken eier eller brannvesen er i stand til å utføre raske og sikre redningsaksjoner alene. Årlige øvelser - Minst en gang pr. år bør folk fra kraftstasjoner holde felles øvelser med folk fra brannvesenet. Dette fordi brannvesenets folk kan bli kjent i anleggene, og at vi kan få et mer personlig forhold til dere vi skal samarbeide med. At enkelte brannstasjoner og brannsjefer opptrer forskjellig, er bare noe man må leve med. Får dere ikke den forventede kontakt med deres lokale brannvesen, så søk videre i systemet ta da kontakt med det overordnede organ - Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, DSB. Svikt Også brannsjefen i Aurland kommunale brannvesen, Arvid Gilje, framhevet at det samarbeid man har i dag kan bli bedre. - Godt samarbeid er viktigste forutsetning for god personsikkerhet. Vi må ha fellesøvinger, hvor kraftverkene må ta initiativ og invitere lokale brannvesen til interne øvinger. Her svikter det i dag. Minimum fire kalde i tillegg til en varm øvelse årlig bør det være i kraftverkene. Det er viktig for røykdykkere å være kjent med BLADET FRA MUNNEN Brannsjef Svein-Erik Klouman advarte bransjen mot å se for lettvint på 13. objektene, sa Gilje, som la til at også industribrannvernet er en ressurs for kommunen. UT OG TREN Beste måten er å trene aktivt sammen med lokalt brannvesen, hevder Gjensidiges Atle Wahl. - ØV BRANNVERN! - Kraftbransjen er for lite pågående når det gjelder å ta kontakt med lokale brannvesen. Nå er det på tide å bli mer aktive! Få på dere utstyret og tren! Dette var Gjensidiges faste representant Atle Wahls engasjerte appell til forsamlingen. - Bransjen forgubbes, dere blir eldre og kiloene renner på. Praktiske øvelser i trange sjakter og med tungt utstyr, og helst i samarbeid med lokale brannfolk, gir dere både den beste mulighet til å føle hva dere står overfor når situasjonen virkelig krever det, og det er god trening!, sa Wahl.

6 Krav om Risiko og Sårbarhetsanalyser (ROS) - Vår påstand er at det i dag ikke er mange kraftverk som har utarbeidet sin ROS overhode. Sa Ole A. Westberg under Brannforum 2004. ROS er forkortelse for Forskrift av 16. desember 2002 om beredskap i kraftforsyningen (Beredskapsforskriften). Der er det hjemlet at "alle enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) skal ha oppdaterte risiko og sårbarhetsanalyser for å identifisere virksomhetens risikopotensiale og de tiltak som effektivt oppfyller kravene i denne forskriften". Viktig tiltak - ROS er uansett bestemmelse i regelverk et meget viktig og et rimelig tiltak som ender opp i et styrende dokument som inngår i stasjonens branndokumentasjon, hevdet Westberg. - Det er viktig at ROS er i samsvar med selskapets strategiske vedtak som personalstrategi (egne ansattes sikkerhet), forholdet til selskapets kunder (leveransesikkerhet), forholdet til media (vektlegging av sikkerhet) og til bestemmelsene i de ulike regelverk. ROS skal gi føringer for konstruksjonsmessige tiltak og instrukser i driftsorganisasjonen, sa han. Ros til SEBKprosjektet SEBK har vært det største og viktigste prosjekt innen brann- og eksplosjonssikring her i landet. Dette kom fram under Brannforum 2004. Kárahnjukár kraftstasjon - blir største på Sagaøya Kraftstasjonen på nordøst kysten av Island er landets mest ekspensive industriprosjekt. Byggingen av Kárahnjukár kraftstasjon startet i fjor og vil stå klar for produksjon i 2007. Under Brannforum 2004 redegjorde Oskar Arnason fra Landsvirkjun (Islands Statnett) for bygging og sikkerhetsopplegget i forbindelse med den nye kraftstasjonen. Terrorfrykt - Terrortrussel er et helt nytt aspekt vi nå blir nødt til å ta hensyn til allerede i planleggingsarbeidet, kunne Arnason slå fast innledningsvis. Kárahnjukár vil kunne produsere 4,6 TWh pr. år. Dette utgjør rundt 50 prosent av all elkraft på Island. Kraften fra stasjonen skal så å si utelukkende gå til å betjene et aluminium smelteverk. Vanntilførsel til kraftstasjonen skal besørges via to kunstige dammer på til sammen 57 km2, hvor den største vil få en demning på 190 meters høyde, vil det ved hjelp av til sammen 70 kilometer tunneler og et fall på rundt 500 meter ned til selve stasjonen. Isolert - Stasjonen blir liggende isolert. Nærmeste tettested, og brannstasjon, er ca. en times kjøretur unna. Dette betyr at kraftverket i stor grad må utstyres med det aller beste innen sikkerhetssystemer UTBYGGING Området der den nye kraftstasjonen skal bygges, ligger øst på Island i et naturskjønt område. Innsjøer, jøkler og raviner preger området. ikke minst innen brann- og eksplosjonssikring. Her har vi hatt en god støtte og veiledning i de anbefalinger det norske SEBK-prosjektet har kommet med, sa Arnason. som i sitt foredrag også nevnte de sterke miljøprotestene på Island som er kommet mot utbygging av anlegget. Deltakelse fra Island Solid deltakelse fra Island under årets Brannforum. Disse var fra venstre Arni Benediktsson, Gudni Ingi Pálsson, Daniell Halldorsson og Oskar Arnason. Brannforum planlegger å legge seminar innen brannog eksplosjonssikring på Island etter all sannsynlighet høsten 2005. Ole A. Westberg har ledet SEBK-prosjektet SEBK-prosjektet, Sikkerhet mot eksplosjon og brann i kraftanlegg, ble gjennomført i perioden 1999 2003 med støtte fra norsk kraftindustri, forsikring og forskningsinstitusjoner. Unikt Prosjektet ble flere ganger vist til under brannforumet på Øyer, både de forskningsresultater som var oppnådd og de anbefalinger det gir innen brann- og eksplosjonssikring. Også fra utenlandsk hold har SEBK-prosjektet blitt lagt merke til. I Sverige og Island er prosjektet brukt som referanse innenfor sikkerhetsplanlegging i bygging og drift av kraftstasjoner. Dette går blant annet på sikring av stasjonene og at det kan bidra til lavere investerings- og driftskostnader. Se for øvrig SEBK-prosjektets hjemmeside; www.sebk.biz

7 Nye lover i Sverige Nye sikkerhetsregler er nylig blitt innført for svenske kaftstasjoner. Foruten å minske og hindre skader på mennesker og eiendom, skal de nye reglene bidra til effektivisering av redningsjenesten, tydeliggjøre den enkeltes ansvar, som eiere og brukere samt det kommunale ansvar. Tommy Magnusson fra Ringhals Kärnkraftverk, re- Fra reaktorhallen i Ringhals degjorde under Brannforum 2004 for det omfattende sikkerhetsarbeid man har lagt ned i de to kjernekraftverkene i Sverige Ringhals og Barsebäck. - Med til sammen 1 500 ansatte i de to bedriftene er det et omfattende arbeid som daglig nedlegges innenfor sikkerhet, miljø, kompetanse og økonomi. Og det er jo åpenbart at slikt arbeid nettopp i kjernekraftanlegg må være av ypperste kvalitet, sa Magnusson og la til at man ikke har hatt ett eneste alvorlig uhell ved de to kraftverkene. Internasjonalt Ringhals har deltatt i internasjonalt sikkerhetsarbeid. Man har vært involvert i SEBK-prosjektet og gitt sin støtte også til så vel svenske som internasjonale forskningsinstitusjoner. Man har også deltatt aktivt i Kjell Rønningen oppsummerte: planlegging og gjennomføring av brann- og eksplosjonssikring ved kraftstasjoner i Litauen. Rapport - Vi arbeider også med en rapport hvor vi kartlegger uhell og ulykker i svenske kraftstasjoner. Denne vil være klar i løpet av året. Videre lager vi en dokumentasjon om systematisk brannsikring, sa Magnusson. Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg 2004 var for meg og jeg er temmelig sikker på for de aller fleste deltakernes vedkommende, meget vellykket! Dette skyldes ikke minst den svært profesjonelle arrangøren, Tekna, og en særdeles dyktig møteleder, Ole A. Westberg. Meget bra konferanse! Kjell Rønningen fra Vannkraft Øst rettet i sin oppsummering av konferansen fokus på både forumets faglige innhold og det sosiale. - En prioritert oppgave må være våre medarbeidernes, anleggenes og samfunnets sikkerhet. Vi må ha oppegående IK-system med vekt på kompetanse og fysiske tiltak. Her må brannvern være den sentrale delen. Vi må legge vekt på forebyggende arbeid og klare ansvarsforhold, og ha løpende fokus på operativ drift og vedlikehold. Det må utarbeides stadig bedre strategi og handlingsplaner for sikkerhetstiltak, og vi må etablere tettere samarbeid med brannvernmyndighetene. Sikkerhet og beredskap Ser vi nærmere på sikkerhet og beredskap er det følgende stikkord Rønningen mente det må fokuseres videre på: Seksjonering Rømningsveier Driftsform Oversiktskart over den svenske kjernekraftstasjonen Ringhals. Svensk Brannforum etter norsk modell Under Brannforum 2004 på Øyer sa Sveriges Tommy Magnusson at man savner et brannforum i Sverige som det man har i Norge. - Et forum dere har bygget opp her kan godt tenkes å bli modell for noe lignende hos oss. Jeg skal i alle fall arbeide for at vi kan få etablert et lignende Brannforum hos oss, sa Magnusson blant annet. Anleggenes utforming Kompetanse Handlinger og adferd Trivelig - Ellers var det ved årets Brannforum en trivelig og kollegial forsamling. Vi fikk servert god mat og drikke, lokalitetene var bra, det samme var omvisning i interessante anlegg, av så vel faglig som kulturell natur, avsluttet Kjell Rønningen. Produktpresentasjoner Også under årets Brannforum satte man av tid til enkelte produktpresentasjoner nyheter innen brannog eksplosjonsmateriell. Her fikk man høre danske Erik Secher fra firmaet Ginge Kerr, Øystein Berg fra ABB og islandske Daniel Haldorson som presenterte brannslukkingsutstyr fra det tyske firmaet SUT. Utstillinger Fire firmaer presenterte seg gjennom utstillinger under Brannforum 2004. Norconsult, Siemens Building Technologies, GexCon og NOHA Ginge/Kerr hadde stilt opp montere og annet informasjonsmateriell til almen beundring og beskuelse. Branninnstruks I sitt foredrag om brannvern i Vannkraft Øst sa Tor Høglo at kunnskap, holdninger og gode rutiner er viktigste kriterier for å unngå uønskede situasjoner og skader. I Vannkraft Øst skal ansatte være kjent med: - Hvor brannmeldere er plassert - Hvilke tlf.nr. som skal ringes for varsling og brann - Hvor brannslanger og annet slukkeutstyr er plassert - Alle kan bruke dette utstyret - Alle skal være kjent med og ha prøvet rømningsveier og nødutganger.

8 Brannforum 2005: Til Vestlandets eget kraftselskap!!! Tid og sted for neste Brannforum er allerede bestemt: Bergen Kongressenter 7. 9. februar 2005. Merk tid og sted og sett av dagene! Under avslutningen på årets arrangement kunne parhestene Rune Vassdal og Stein Edvardsen med god porsjon stolthet og ekte bergensk patriotisme ønske forsamlingen velkommen til BKK, Vestlandets eget kraftselskap, i rollen både som vertskap og medarrangør. BKK eies av Statkraft og til sammen 17 vestlandskommuner. Selskapet eier og driver 28 kraftverk, med en årlig produksjon på 6.534 GWh, fem prosent av landets totale produksjon. BKK er i dag landets femte største kraftprodusent og det nest største nettselskap. Dessuten driver selskapet et fjernvarmeanlegg i Bergen, i tillegg til at man har både drift av bredbånd og rådgivning i sin portefølje. Brannforum 2005 skulle med dette som utgangspunkt være i de beste faglige hender, og kjenner vi bergenserne rett så har de litt å by på og å vise fram, både når det gjelder byen og distriktet. Rune Vassdal og Stein Edvardsen ønsker velkommen til Bergen og BKK i forbindelse med Brannforum 2005.!!! Har DU forslag og innspill til programmet for Brannforum 2005!? Ta kontakt med Ketill Børge-Ask, Tekna, tlf. 22 94 75 50 e-post: kba@tekna.no eller Ole A. Westberg, Norconsult, tlf.: 67 57 14 27 e-post: oaw@norconsult.no