FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG. NIFs ellevte brannforum med fokus på: Sikkerhet og økonomi. Administrerende direktør

Transkript

1 FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG NIFs ellevte brannforum med fokus på: Sikkerhet og økonomi Brannvern og Sikkkerhet i Kraftanlegg februar 2004, Quality Hotel Hafjell Ole A. Westberg (bildet) skal for ellevte gang lede den faglige delen av NIFs Brannforum - Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg - denne gang i Øyer i Gudbrandsdalen. Sikkerheten kan bli bedre! Den totale sikkerheten i våre kraftstasjoner kunne antagelig vært bedre. Dette er en økonomisk utfordring for kraftleverandørene, hevder brannsjefen i Lillehammer og Øyer, Svein-Erik Kloumann. SIDE 6 NYTT DIREKTORAT Mer sikkerhet? Bedre regelverk? SIDE 5 VELKOMMEN TIL ØYER Administrerende direktør Arne F. Trønnes gleder seg til å ønske velkommen til Vannkraft Østs område - midt i et levende produksjonsmiljø. -Vi setter pris på å få anledning til å spille en liten vertskapsrolle ved konferansen, og håper på givende dager i Øyer. SIDE 2 OG 3 Arne F. Trønnes, Vannkraft Øst, ønsker deltakerne på Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg velkommen til et levende produksjonsmiljø i Gudbrandsdalen. Program og praktiske opplysninger Midten MELD DEG PÅ NÅ! Se siste side

2 2 Forum for ellevte gang For 11. gang ønsker NIF velkommen til Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg denne gang på Øyer og Hunderfossen. Med Vannkraft Øst og Quality Hotel Hafjell som støttespiller og møtepunkt, er det vårt håp og vår tro at arrangementet 2004 skal bli like vellykket som de foregående. Forumet går av stabelen februar Arrangementet er blitt en tradisjon. Solid oppslutning de senere årene har ført til at forumet har manifestert seg som et av de tunge begivenheter her til lands innen brann- og sikkerhetsarbeid. Forumet kommer til å bli et fast innslag i februar. På deltakerlisten for Brannforumet 2004, finner vi dessuten deltagelse fra både Sverige og Island. Det går gjetord om oss blant nordiske kolleger. Adm. dir. i Vannkraft Øst, Arne F. Trønnes: -Brannsikkerhet viktig i moderne kraftverksdrift Brannvern er et viktig og interessant tema for oss som driver 40 kraftverk på vegne av åtte ulike kraftverkseiere, sier administrerende direktør Arne F. Trønnes i Vannkraft Øst. Til Brannbullen sier Trønnes at effektivt brannvern i anleggene er avgjørende for å sikre de store verdiene som produksjonsanleggene representerer. Avbrudd i drift kan koste enorme summer i form av tapt produksjon og vann. to vidstrakte fylker. Vi har et stort spekter av type og alder på våre anlegg. Det betyr at blant annet brannsikring av anleggene er en utfordring. Kompetanse - Vannkraft Øst har effektivitet og kompetanse som sine fanesaker. I disse begrepene inngår selvsagt også størst mulig grad av sikkerhet i våre anlegg. Eiernes krav til Vannkraft Øst er at anleggene skal organisasjon som kan takle kritiske situasjoner uansett hvor og når de måtte oppstå. Utfordrende - Moderne kratverksdrift er utfordrende på mange områder. Sikkerhet og tilgjengelighet til aggregatene skal være på topp, og forebygging av uforutsette hendelser er prioritert. Samtidig krever dagens kraftverkseiere maksimal kostnadseffektivitet og grundige kostnyttevurderinger for alle til- Sentrale temaer ved kommende konferanse blir økonomi og sikkerhet. Videre vil det legges vekt på å få synspunkter fra profesjonelle brannfolk, og deres erfaringer med sikkerhetsarbeid særlig når det gjelder redningsarbeid i forbindelse med fjellanlegg. Det er vårt håp at brannmannskaper ute i distriktene, og særlig hvor det er plassert kraftanlegg, kan komme til konferansen og bidra med synspunkter. I tillegg til en rekke faglige innlegg, vil vi også denne gang legge stor vekt på å få i gang de uformelle samtalene, både i plenum og utenfor foredragssalen. Vi håper her at deltakerne vil delta aktivt, å gi av egne erfaringer. Vi setter stor pris på Vannkraft Østs engasjement og ser fram til å høre mer om bedriftens sikkerhetsarbeid, og å se Hunderfossen og alt det dette kan by på av opplevelser. Vel møtt til Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg 2004 i Gudbrandsdalen og på Øyer. Ketill Børge-Ask Norske Sivilingeniørers Forening Velkommen - Det er med stor glede og interesse jeg ønsker velkommen til Vannkraft Østs område. Med vår hovedadministrasjon i Lillehammer, og med en rekke større og mindre kraftverk praktisk talt rundt konferansehotellet, kan vi trygt si at konferansen vil finne sted midt i et levende produksjonsmiljø. Vannkraft Øst setter pris på å få anledning til å spille en liten vertskapsrolle ved konferansen, og håper på givende dager i Øyer. Fem kraftverk - Da Vannkraft Øst ble etablert i 1999 gikk fem ulike kraftverkseiere sammen om drift og vedlikehold av produksjonsanleggene. Fra 2003 er fire nye kraftverkseiere og i praksis alle kraftverkene i Hedmark, innlemmet i Vannkraft Østfamilien. Dermed driver vi 40 store og små kraftverk i være driftsklare når eierne ønsker detsier Trønnes. - Uforutsette driftsavbrudd er kostbart i dagens kraftproduksjon. Derfor må vi tilstrebe stor grad av forebyggende sikkerhetstiltak, og effektiv beredskap og riktig utstyr for å begrense skaden, hvis for eksempel brann eller eksplosjon skulle oppstå, understreker han og legger til at det er avgjørende å ha en veltrimmet Arne F. Trønnes i Vannkraft Øst ønsker velkommen til Brannforum tak og investeringer. Dette krever at vi har kompetanse til å avgjøre hva som er riktige tiltak til riktig tid. Konferanser av denne typen er med på å styrke kompetansen på et viktig område, sier Arne F. Trønnes. Ansvarlig utgiver: NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 3 Opplevelser ved Hunderfossen Vannkraft Øst legger seg i selen for stort faglig utbytte Vannkraft Øst vil av naturlige årsaker stå sentralt under årets arrangement. Ideen bak selskapet, og om de ulike satsingsområder, også sett i sammenheng med sikkerhet for medarbeidere og anleggene, blir sentrale stikkord. Det er også selskapets administrerendse direktør, Arne Trønnes, som vil stå for selve åpningen av Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg på Øyer i Gudbrandsdalen. Nabo Det er lagt inn et besøk på Hunderfossen kraftverk som nærmest er nabo til konferansehotellet. Her vil konferansedeltakerne blant annet få se resultatet av et av landets mest vellykkede fiskeprosjekter, settefiskanlegget for Hunderørret. Denne store ørretstammen som lever i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen, kan bli opp til 20 kilo og ruver godt i steikepanna! Energisenteret Energisenteret i Hunderfossen Familiepark er et nasjonalt informasjonssenter for energibransjen i Norge. Senteret åpnet i 1990, og så langt har besøkstallet kommet opp i 1,2 millioner. Virksomheten er delt opp i to hovedaktiviteter; opplevelsessenter og pedagogisk virksomhet. Om sommeren er vi en del av Hunderfossen Familiepark. I løpet av en hektisk sommersesong er det ca gjester. De møter en utstilling på 2000m2 som er organisert rundt hovedelementene; produksjon, overføring, forbruk og fremtiden og de alternative energikildene. Resten av året undervises skoleklasser og det arrangeres kurs. All undervisning på Energisenteret er gratis. Hvert år besøker ca. 260 klasser senteret og siden åpningen har tallet kommet opp i over Energisenteret er eid av syv lokale og regionale kraftselskaper. OPPLEVELSESSENTER: Hunderfossen er et av landets mest eksponerte kraftstasjoner, ved siden av at det ligger i et nasjonalt opplevelsessenter. Anlegget blir hvert år besøkt av en mengde turister, og er også viktig i formidlingsarbeid til skoler. Vannkraft Øst AS er driftsselskapet som fra nyttår 2003 ble operatør for åtte selskaper og i alt 40 kraftstasjoner.

4 4 Mandag 9. februar 1100 Velkommen til Hafjell og Vannkraft Øst AS Arne Trønnes, administrerende direktør Vannkraft Øst AS 1115 Åpning av Forum for Brann og Sikkerhet i Kraftanlegg 2004 Ole A. Westberg, Norconsult AS. Leder for NIFs Fagkomité Elektro og Energi 1130 Organisering, sikkerhet og brannvern Vannkraft Østs anlegg 1230 Lunsj 1300 Avreise til Hunderfossen Hunderfossen kraftstasjon Energisenteret 1800 Middag i Trollsalen, Hunderfossen Tirsdag 10. februar 0830 Risikoobjekter,risikostyring og konsekvensutredning Ole A. Westberg, Norconsult AS 0950 Kraftstasjoner som særskilte brannobjekter Metodikk for brannsikkerhetsvurdering i Statskrafts anlegg Tor Lund og Knut Ove Lien, Statkraft SF 1030 Pause 1050 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Energibransjens nye tilsynsorgan Leder av avd. for forebygging og elsikkerhet 1120 Kárahnjukár kraftstasjon - prioritert sikkerhet mot eksplosjon og brann Oskar Arnason, Landsvirkjun, Island PROGRAM FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG FEBRUAR 2004, QUALITY HOTELL, HAFJELL 1400 Høyt sikkerhetsnivå er viktig for vår økonomi Arne Aamodt, adm.dir. Lyse Produksjon 1430 Kompetanse og driftsressurser for sikkerhet og økonomi Paneldebatt 1500 Pause 1510 Sikkerhetsarbeid i svensk kraftforsyning Tommy Magnusson, Ringhals Kärnkraftverk og Brannforskstyrelsen 1555 Sikkerheten i nye Øyberget kraftverk - ny kunnskap gir nye løsninger Kjell Rønningen, Vannkraft Øst 1630 Leverandørene presenterer nyheter 1800 Slutt for dagen - forfriskninger 1930 Aperitiff, middag Onsdag 11. februar 0800 Personsikkerhet og rømning: Korte innlegg og paneldebatt. Innledning ved Ole A. Westberg Tiltak for bedre personsikkerhet Svein-Erik Kloumann, Lillehammer og Øyer brannvesen Tiltak for bedre personsikkerhet Arvid Gilje, Aurland kommunale brannvesen Vannvegg i adkomsttunnel - Harpefossprosjektet Tor Høglo, Vannkraft Øst Kjøretøy for rømning ut adkomsttunnel Anstein Hobbesland, Agder Energi Produksjon 1150 Lunsj 1250 Sikkerhet og økonomi i norske kraftanlegg Innledning ved Ole A. Westberg 1300 Kompetanseutvikling i lys av nedbemanning Thor Petter Pedersen, Hydro Energi Produksjon 1330 Driftsforholdene ved kraftverkene i Glomma Tron Bigum, Hafslund Produksjon Holding 1000 Pause 1030 Deltakeres erfaringer innen sikkerhetstiltak i kraftanlegg - inviterte innlegg 1215 Oppsummering og avslutning Kjell Rønningen, Vannkraft Øst 1230 Lunsj

5 En konferanse for Forum for BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG, finner sted februar, Quality Hotell, Hafjell. Forumet tar for seg et overordnet sikkerhetsaspektet i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Foredragsholderne representerer landets ypperste ekspertise på brann- og eksplosjonssikring. Fagfolk fra energiverk, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, leverandører og myndigheter deltar. Forumet henvender seg først og fremst til personell i bedrifter som har med brann- og sikkerhetsforebyggende arbeid å gjøre. Videre vil brannvernledere, planleggere og driftspersonell i energiselskaper, konsulenter og leverandører av utstyr ha utbytte av et slikt arrangement. Utstilling Også under årets brannsikkerhetsforum vil det bli invitert til en utstilling, hvor leverandører av utstyr skal vise fram siste nytt innenfor sikringsverktøy, alarmtjenester, slukkeutstyr m.m. Ta kontakt med NIF for betingelser. Sosialt Trivsel og sosialt samvær. Innslag som ikke bare handler om faglige ting. Kultur og underholdning blir viktige innslag under årets forum. NYTT DIREKTORAT Mer sikkerhet? - Bedre regelverk? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal bli et felles fagmiljø for brann, redning og generell beredskap. Et sentralt og viktig spørsmål for bransjen er om det nye direktoratet innebærer bedre håndtering av lovverket, blant annet når det gjelder å få satt ut i livet Temaveiledning for brannvern i kraftforsyningen. Det nye direktoratet er utgått fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap og ble etablert 1. september i år. DSB skal ha et tverrsektorielt perspektiv med vekt på store ulykker og ekstraordinære situasjoner. Bedre Bransjen håper at den nye veiledningen vil bidra til harmonisering av og bedre oversikt over dagens forskjellige lover, regler og forskrifter. Spørsmål om veiledningen og mange praktiske ting rundt lovverk og det nye direktoratets rolle, vil bli tatt opp under kommende Brannforum på Øyer. Direktoratet vil ha kontor i Praktiske opplysninger NY DIREKTØR Jon Vea er direktør i det nyopprettede Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Gjennom samlokalisering, blant annet med nytt bygg på Kaldnes i Tønsberg, skal de to tidligere direktoratene Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap nå fungere under én felles paraply. 5 Oslo og Tønsberg fram til samlokalisering i Tønsberg innen utgangen av DSB forvalter saker som hører inn under: - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver - Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester - Lov om Sivilforsvaret Nr: Tid: februar 2004 Sted: Kontakt: Quality Hotel, Hafjell, Øyer Ketill Børge-Ask, NIF e-post: ketill.borge-ask@nif.no Deltakeravgift: Kr ,- for medlemmer av NIF - for ikke-medlemmer kr ,-. Avgiften inkluderer dokumentasjon, ekskursjon, forfriskninger, drikke til måltider, ekskl. hotellopphold. Påmelding: Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Servicekontoret, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefaks: / 44 e-post: registrering@nif.no Påmeldingsfrist: 10. januar 2004 Ved avbestilling etter 3. februar 2004 må full avgift betales. Avbestillingsgebyr kr ,- etter påmeldingsfristens utløp. Hotellutgifter: februar kr ,- rom og alle måltider februar 3.185,- inkl. og alle måltider Dagpakke ikke-boende kr. 350,- pr. dag Middag ikke-boende kr. 485,- egen påmelding Fra 1. januar 2004 skifter NIF navn til Tekna Teknisk-naturvitenskaplig forening Web-adressen blir: no e-post for påmelding: pamelding@tekna.no

6 6 Arne Aamodt, Lyse Produksjon For å bedre sikkerhetsnivået gjennomfører Lyse Produksjon sikker jobbanalyse før oppstart av aktiviteter. HMS Administrerende direktør Arne Aamodt sier til Brannbullen at HMS er første post i møter og prosjektarbeid ved bedriften. Videre at det er viktig å påvirke både de ansatte og innleid arbeidskraft i deres adferd og holdninger. Og å utforme veldefinert ansvar. - Dette på forhold som påvirker sikkerheten, som bruk av verneutstyr, bruk av mobil, si ifra hvor du går, og så videre, fremholder Aamodt. - Er det ofte man ser bedrifter som faller for fristelsen og går på akkord med sikkerheten for økonomisk gevinst? Fokus på sikkerhet - Normalt vil fokus på sikkerhet gi god økonomisk uttelling gjennom færre skader, mindre feil, mindre sannsynlighet for at ting må gjøres om igjen, bedret effektivitet i arbeidsutførelsen m.m. Men enkelte firmaer, ofte mindre, unge og det vi må kalle useriøse, kan nok mer eller mindre bevisst gå på akkord med sikkerhet i den tro at dette vil gi økonomisk gunstig uttelling I det lange løp vil dette ikke Sikkerhet er god økonomi Enkelte faller for fristelsen og går på akkord med sikkerheten i den tro at dette betyr økonomisk vinning. Men situasjonen er motsatt. være lønnsomt. Og heller ikke er det lovlig, understreker han. Høy standard - I kraftindustrien generelt har vi meget høy standard på sikkerhet, og vi ser få tilfelle av at vi går på akkord med sikkerheten. Dog må vi alltid se på forbedringsmuligheter i og med at lover, regler, utstyr m.m. endrer seg. Det er viktig å kjenne leverandører (og deres underleverandører), slik at en er i stand til å være sikker på at det en kjøper er i tråd med det som er bestilt. Endringer på leverandørsiden de siste årene kan nok sette større Arne Aamodt: - HMS er første post i møter og prosjektarbeid. Videre er det er viktig å påvirke i adferd og holdninger. krav til oppfølging fra kunden. Regelverket - Er dagens regelverk godt nok? - Ja. Men utfordringen er å sette seg inn i det, forstå nytten og gjøre dette kjent på en troverdig måte i bedriften. Regelverket er strengt og omfattende, og det kan oppleves som vanskelig å etterleve det til punkt og prikk, sier Arne Aamodt. Sikkerheten kan bli bedre! Den totale sikkerheten i våre kraftstasjoner kunne antagelig vært bedre. Dette er en økonomisk utfordring for kraftleverandørene. Brannsjef Svein-Erik Kloumann i Lillehammer og Øyer brannvesen sier til Brannbullen at når det gjelder samarbeidet mellom det lokale brannvesen og kraftverkene i distriktet, så har det vært bedre før. Beskjedent - Midt på 90-tallet var det stor oppmerksomhet på samarbeidet med brannvesenet i kommunens to fjell-stasjoner. Siden da har det vært mer beskjedent, til tross for at det ble vektlagt at jevnlig kontakt/øvelser var viktig. Som alltid: Det er sikkert en del forbedringer å se på, sier Klomnann. - Hvordan takler dere situasjoner med lange adkomstunneller dersom brann og eller eksplosjon skulle oppstå? Dumt? Umulighet - Rømming ut av tunneller er i seg selv en umulighet, dersom tunnellen allerede er røykfylt. Man må derfor snakke om rømming før tunnellen når dette stadiet. En lang tunnell ut av en kraftstasjon kan derfor vanskelig betegnes som sikker hvis den ikke kan holdes fri for røyk eller gass. Redningsmannskaper/- røykdykkere må forutsettes å kunne klare seg bedre, men da kommer sikt og tidsaspektet inn i bildet. De fleste har ikke pressluft for mer enn en halvtimes bruk med margin innlagt. Da begrenser avstander i tunnellene mulighetene til innsats. Ekstra luftforråd blir derfor ett kjernepunkt. Et annet er fremkomstmiddel. Ett tredje er hjelpemidler i dårlig sikt. - Hva med brannsikre oppholdsrom - inne i anleggene? Tidsfaktor For å avhjelpe tidsfaktoren, og for å kunne settes istand til å redde flere (opp til 15-20) bygges det brann- og gasstette rom. Hvilke krav som stilles til dette kan jeg på stående fot ikke svare på. Den totale sikkerheten kunne antagelig vært bedre, men det er en økonomisk utfordring for kraftleverandørene, sier brannsjefen. I disse dager fjerner Vannkraft Øst sine direktevarslede forbindelser til brannvesenet, og tar varslingen via egen sentral. Heller ikke denne nye hovedsentralen har direktevarsling til det lokale brannvesen. - Lurt eller dumt? Uansett. Dette er ikke diskutert med oss på forhånd, sier brannsjefen i Lillehammer og Øyer brannvesen, Svein-Erik Kloumann

7 7 FEA-F MÅ I STØPESKJEEN! Forskrifter for elektriske anlegg - forsyningsanlegg - den såkalte FEA-F fra er overmoden for revisjon - Loven om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av 24. mai 1929 har gjennomlevd enorm teknisk utvikling opp gjennom årene uten å ha endret seg stort. Forskriftene, avledet fra loven, har vært viktige dokumenter som grunnlag for kvalitet og kravspesifikasjoner. I første rekke dreier det seg om spesifikasjoner for personsikkerhet. - FEA-F gir viktige føringer, hevder Ole A. Westberg. Og han legger til at en forskrift som så sårt trenger fornyelse, gjør at vi nå setter vår lit til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil gi nødvendig intern stabilitet og nok midler til å etablere en god nok organisasjon. - Dette må være forutsetningen for at en ny forskrift kan se dagens lys, understreker han. Søkelys - SEBK prosjektet (Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg) har satt søkelyset på bestemmelser i forskriften som i første rekke kan gi større risiko for personer og større skader som følge av en eksplosjon. - - Kan du utdype dette? - I bestemmelsene om Krav til brannseksjonering, automatiske slokkeanlegg og oljegruve, og i 25.3 i FEA-F, gjelder brannsikkerheten for stasjoner i fjell. Forskriften skiller ikke mellom brann, eksplosjon og røyk når det gjelder seksjonering. Brannteknisk klasse (for eksempel A60) gjelder for brann og brannmotstand. I noen tekniske rom er spredning av eksplosjon og røyk langt mer vesentlig og sikkerhetsmessig viktig enn brannteknisk inndeling. Men det er det ikke fokusert på i Forskriften. Unødvendig skade fra avlastningsåpning utformet etter forskriften. Overslag Et annet eksempel, fremholder Westberg, er at for objekter uten olje vil det ved overslag og lysbue ikke oppstå oljeskyeksplosjon, men trykkfronter som kan bety risiko for personer og føre til materielle skader. Dette er ikke behandlet i forskriften. Han sier at i følge Forskriften skal mineraloljefylte transformatorer med samlet ytelse over 1600 kva ha effektiv automatisk brannslokkeanlegg eller oljegruve. Dette er en uheldig formulering hvor etterlevelse kan føre til økt eksplosjonstrykk og større skade. Videre er bestemmelsen om at oljegruven skal ha steinfilter omdiskutert i bransjen. Avlastning - Hvilke krav gjelder til avlastningsåpninger? gir føringer når det gjelder avlastningsåpninger for overtrykk i tekniske rom. Senere forskning, beregningseksempler og erfaringer fra hendelser, viser at avlastningsåpninger kan gi større skader enn om de ikke hadde vært der. Rømning - Og når det gjelder rømning ut fra høyspentrom? stiller krav til adgangsforhold og plassering av dører. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor bestemmelsene krever utadslående dører og panikkbeslag ut fra høyspentrom. I forbindelse med krav til redningsrom og rømningsveier, sier Westberg at 26.3 stiller krav til når stasjonen skal ha redningsrom og hvordan dette redningsrommet skal utføres. Disse kravene er på ingen måte avstemt med hvordan tilstanden i et redningsrom som ligger langt inne i fjellet kan være og hvilke muligheter redningsmannskaper har som skal ta seg inn i stasjonen fra utsiden. Stadige rokkeringer - Da Produkt- og Elektrisitetstilsynet, tilsynsmyndigheten som utarbeidet FEA-F og ble dens forvalter, ble en del av Direktoratet for Brann og Eltilsyn i 2002, ble store deler av kompetansen hengende igjen i Oslo, fremholder Westberg. I 2003 ble hele DBE innlemmet i det nye stordirektoratet DSB. Ny organisasjon måtte igjen kreve store omstillingsprosesser for en forskrift som så sårt trenger fornyelse. Vi setter nå vår lit til det nye direktoratet, avslutter Ole A. Westberg SFT åpner for halon-dispensasjon SFT åpner nå for halon-dispensasjon når det gjelder eksplosjonsundertrykkende anlegg. Av Ole A. Westberg, Norconsult Norsk kraftforsyning er inne i en alvorlig situasjon hvor åtte energiselskaper innen 31/ er pålagt å fjerne sine eksplosjons-undertrykkende slokkeanlegg basert på Halon. Det er i dag ikke ferdig utviklede løsninger på markedet og bransjen frykter redusert personsikkerhet og økt risiko for svikt i kraftleveringen etter at disse anleggene er fjernet. Bransjen har i flere år satset store ressurser i forsøkene på å komme frem til alternative løsninger. Utviklingsprosjektet SEBK (Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg) har hatt halonerstatningen som hovedsatsingsområde. EBL har på vegne av energiselskapene søkt SFT om varig dispensasjon for bruk av Halon i de 42 eksplosjonsundertrykkende anlegg som i dag er i drift i norske produksjonsverk. EBL har mottatt tilbakemelding om at SFT overfor Miljøvernde-partementet har anbefalt å etterkomme søknaden. SFT påberoper seg EØS-avtalens artikkel 112 som lyder: "dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak ( ) Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for denne avtales funksjon. ( ). I praksis betyr det at SFT går inn for at det blir gitt dispensasjon mot halonforbudet. I skrivende stund avventer bransjen nå Sprengning av en transformatorkasse er en meget sjelden men alvorlig hendelse. Kraft-industrien melder om at eksplosjonsundertrykkende anlegg basert på Halon i to tilfeller har avverget sprengning av transformatorkassen. vedtak i Miljøverndepartementet. Dersom dispensasjon ikke blir innvilget, makter selskapene uansett ikke å få fjernet anleggene før fristens utløp den 31. desember.

8 8 Temaer og personer fra tidligere Brannforum Forum for Brannvern og sikkerhet støttes av: Påmeldingsblankett: Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg Fornavn:... Etternavn:... Firma:... Postadresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Telefaks:... Fødselsår: Hotell: Ja Nei Enkeltrom Dobbeltrom Medlem NIF Ankomstdag:... Avreisedag:... Middag ikke-boende: Dato:... Underskrift:...