Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever ved Fjell skole. Der skolen mener det bør tas spesielle hensyn til elever fra språklige minorirteter, er dette nevnt spesielt. Vi beskriver her en leseteknisk progresjon. Vi presiserer at skolen hele tiden arbeider med å utvide elevenes ordforråd, slik at lesing blir en meningfylt prosess. For minoritetsspråklige elever er det spesielt viktig at læreren forklarer hva innholdet i teksten er FØR eleven leser teksten, og at vi bruker god tid til å forklare betydningen av ord. Leseopplæringen skal så langt råd er, knyttes til temaarbeidet. Klassen bør arbeide mye med å lage egne tekster ut ifra felles opplevelser i tema/prosjekt. Ved å lese tekster med et innhold de har et forhold til, kan elevene få assosiasjoner og referanser som gjør at teksten blir meningsfylt for dem. Elevene bør ha tilgang på barnelitteratur og dataprogram på norsk og morsmål. Barnelitteraturen må være antirasistisk, og ha et innhold som minoritetselevene kan kjenne seg igjen i. Tekstene bør tematisere det å være minoritet i et majoritetssamfunn. Det er viktig at minoritetsbarna er synlige i teksten på en slik måte at innholdet virker statushevende for minoritetene. Planen er delt inn i klassetrinn på småskoletrinnet. De fleste av elevene våre vil kunne følge denne progresjonen, men noen vil følge en langsommere eller en raskere progresjon. Dette må tilpasses av hver enkelt lærer. Mer detaljerte planer for leseopplæring på de ulike morsmålene, må utarbeides av morsmålslærerne. Samarbeid mellom kontaktlærer som ofte har ansvar for temaundervisningen, norsk som andrespråklærer og morsmålslærer er viktig for at minoritetselevene skal kunne bli gode lesere på norsk og

morsmål. Ord og begreper må elevene først få på morsmål, og i neste omgang på norsk. Motivasjon For å bli en god leser må du lese. Det er viktig at skolen hele tiden arbeider for å øke elevenes leselyst. Dette kan skje ved å arrangere lesevake, leseprosjekt, lesekurs, delta i leseløveprosjekt osv Foreldresamarbeid Det er av stor betydning for elevenes leseutvikling at foreldrene viser interesse for barnas skolearbeid ved å lese høyt for dem eller fortelle muntlig dersom foreldrene er analfabeter, og høre på at barna leser. Foreldreveiledning for å øke foreldrenes deltagelse samt ulike leseprosjekt, som skole og hjem samarbeider om, blir viktige her. 1.kl. Start leseopplæringen på norsk og morsmål. Her er det særlig viktig at norsk lærer og morsmålslærer samarbeider. Alle elever må kartlegges i forhold til generelle språkkunnskaper, jevnfør skolens kartleggingsrutiner. Elevene som ikke har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen, skal ha den første lese/skriveopplæringen på morsmål. Det er altså elevens kunnskaper i norsk som avgjør dette valget. De fleste tospråklige elevene skal knekke lesekoden, først på morsmålet, for så i neste omgang overføre de kunnskapene om lesing de har fått på morsmålet til norsk. En kontrastiv leseopplæring hjelper elevene å bli gode lesere på begge språk. I første klasse skal elevene få kontrastiv trening i forhold til bokstav-navn, bokstavlyd, bokstavbilde og alfabet. Skriftspråkstimulerende lek. Språklig bevissthet: Her bruker vi Jørgen Frost: Språkleker på norsk og morsmål. Mål for 1.klasse: Utvikle evnen til å skille mellom innhold og form (for eksempel forstå at en liten ting kan ha et langt navn og at store/lange ting ikke trenger å ha det lengste ordet) Oppmerksomhet mot de ulike elementer i talespråket, og identifisere disse (hvor mange ord er det i setningene, og hvor mange stavelser og lyder /fonemer er det i ordene?).

Arbeidsmåter i 1. klasse: Auditiv trening Visuell trening Arbeid med rimord Morfologisk bevissthet arbeid med morfemer som den minste meningsbærende enhet i språket (strikker består av to morfemer rotmorfemet strikk og bøyningsmorfemet er) Dele ord i stavesler Fonemisk bevissthet (arbeid med språklydene) Artikulatorisk bevissthet (hvordan lyder lages) Framlydsanalyse Utlydsanalyse Midtlydsanalyse Posisjonsanalyse Synteseøvelser Arbeid med rim og regler Mål i 1.klasse: Logografisk lesing (kjenne igjen høyfrevente ordbilder som f.eks. navnene i klassen). Bokstavinnlæring- først store bokstaver, senere små. Kunne hele alfabetet med bokstavnavn og bokstavlyd Vite om vokaler og konsonanater Knekke lesekoden - Lese lydrette ord med 2-3 bokstaver. Kartlegging av leseferdighet: Mai 1. klasse: Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver for lesing på norsk. 2.kl. Mål : Gjenkjenne bokstavtegnene og assosiere bokstavtegnet med rett språklyd. Automatisere bokstavnavn og bokstavlyd på gjenkjenningsnivå (sett kryss på den bokstaven som hører sammen med den lyden jeg leser) og gjenkallingsnivå (identifisere lyden og skrive bokstaven).

Lytte ut første og siste lyd. Lyddiskriminering. Knekke lesekoden fonologisk avkoding av lydrette 4-5 lyds ord. Lese enkle setninger og forstå innholdet i disse. Lese ord med diftonger. Lære høyfrekvente ikke- lydrette småord som for eksempel : jeg, er, og, vil, som som ordbilder. Lese en svært enkel tekst, og forstå innholdet i denne. Minoritetselevene får kontrastiv trening hvor de sammenligner bokstavnavn og bokstavlyd på morsmålet og norsk. Samtidig arbeider de med å bli bedre lesere på morsmålet. Kartlegging av leseferdighet Læreren bør kontinuerlig evaluere elevens leseferdigheter slik at han/hun hele tiden kan gi elevene tilpasset opplæring. Februar og mai 2.kl. : Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på norsk, albansk, arabisk, somali, sorani, tamil, tyrkisk, urdu, vietnamesisk. 3.kl. De elevene som lå under kritisk grense på leseprøvene i 2.kl., må få tilbud om intensiv leseopplæring på små grupper helst hver dag. Mål i 3.klasse: Lese ord med retroflekse fonemer: -rt, -rn, -rd, -rl- Lese ord med ng, -nk og -gn. Lese ord med 3 konsonanter etter hverandre. Lese lydrette 10 lyds ord. Lære strategier for å lese lange ord ved å dele ord i stavelser. Lære at et tegn kan representere flere lyder (se, sett, her, vert, de, ute) Lære at flere tegn kan representere en og samme lyd (rom, dum) Lære at noen tegn ikke representerer en lyd (hjelm, billig). Lese ord med lang og kort vokal. Lære at lang/kort vokal markeres indirekte med etterfølgende enkelt/dobbelt konsonant (enkelt konsonant- lang vokal, dobbelt konsonant- kort vokal). Lese ord med:

j-lyd j (jern), hj (hjul), gi- (gi), gj-(gjøre), lj- (ljå) skj lyd skj-(skjære), sj-(sjø), ski-(skiløper), rs- (vers, vær så god), rsj- (marsj), sl-(slå), sgj-(nysgjerrig), gi (giro), ch-(champagne), sh-(shilling) og sch-(schæfer). kj-lyd kjøre, kinn, tjern Lære at skrivemåten opprettholdes selv om uttalen endres (trygg-trygt) Lese hele setninger. Lese en enkel tekst og forstå innholdet i denne. Ortografisk lesing dvs. raskt identifisere bokstavsekvenser i ord, vet hva det ordet betyr, og hvordan det uttales. Beherske de ulike lesestategiene funksjonelt dvs. kunne ta bevisste valg når de står overfor et ord. Noen ord gjenkjennes umiddelbart som kjente ordbilder, noen må du lydere, andre er det hensikstmessig å dele i stavelser, og i noen ikke lydrette ord er det flere bokstaver som danner en lyd (for eksempel gj og skj osv.) Kartlegging av leseferdighet Mai 3.kl. : Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på norsk, arabisk, albansk, somali, tyrkisk, urdu, vietnamesisk. De elevene som fremdeles strever med å lese, bør utredes individuelt med henblikk på vedvarende lese/skriveproblemer og spesialpedagogiske tiltak. 4.kl. Mål: Lesingen bør nå være en automatisk, rask, og fleksibel prosess slik at ressursene brukes til å tolke meningsinnholdet. Få opp lesemengden slik at lesetempoet øker. Les hver dag. Bruk av bok og bånd for å øke lesetempoet. Beherske forskjellige former for tekstlesing både fortellende og mer instruktive tekster. Kunne forstå og tolke et budskap. Bruke ulike lesestrategier slik at elevene er i stand til å finne, tolke, reflektere og kombinere informasjon ut ifra tekster. Lære å lese info ut ifra tabeller, bussruter og ulike diagram. Arbeid med lesing i andre fag slik at elevene blir i stand til å lese for å lære. Lese ulike sjangere

Kartlegging av leseferdighet Sunil Loona: TOSP på norsk, albansk, somali, tamil, urdu, tyrkisk, kurdisk og vietnamesisk. PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN PÅ MELLOMTRINNET På mellomtrinnet forventes det at elevene har knekt lesekoden. Dersom det er elever som ennå ikke leser, trenger de et helt spesielt tilrettelagt undervisningsopplegg. Dette tas ikke opp i denne planen. Den videre leseutviklingen for våre eldste elever, vil sees under ett. Her vil det ikke være naturlig å dele oppgavene inn etter klassetrinn, men tenke 5., 6. og 7. klasse mer som en helhet. Ha hele tiden fokus på Lise Iversen Kulbrandstads fem viktige punkt når det gjelder leseopplæring i et andrespråksperspektiv : 1. Muntlig språktrening parallelt med leseopplæring. Fonologisk trening og ordforrådstrening. 2. Arbeid med forforståelse 3. Lese-skriveopplæringen må mest mulig knyttes til tema som klassen arbeider med i andre fag, helst tverrfaglige tema med et flerkulturelt perspektiv. 4. God gjennomtenkt, kontrastiv bokstavprogresjon samt kontrastivt arbeid med morfologi og syntaks (metalingvistisk bevissthet). 5. Materiellet som brukes må gi muligheter for gjenkjenning. De språklige ferdighetene, som elevene skal ha arbeidet med på småskoletrinnet, må elevene på mellomtrinnet beherske : dele ord opp i stavelser lese ord med konsonantopphopninger (tr-, dr-, kl-, skr-, spr- o.s.v.) lese ord med retroflekse fonemer : -rt, -rn, -rd, -rl lese ord med -ng, -nk, -gn mestre kj-lydene : ki-, kj-, tj- mestre skj-lydene : skj-, sj-, ski- osv.

mestre j-lydene : j-, hj-, gi-, gj-, lj- arbeid med synonymer, antonymer og homonymer. Disse ferdighetene vil nok mange elever ha stor nytte av å arbeide aktivt med også i 5., 6. og 7. klasse. I prosessen med å utvikle god leseferdighet, vil skriving være et viktig element. Skriving gjør at eleven reformulerer med egne ord og i et annet medium det stoffet de har arbeidet med i lesing. Skriving kan sees på som en måte å tenke på. LESING = ORDAVKODING x FORSTÅELSE x MOTIVASJON Ordavkodingen er det skrevet om under avsnittene om småskoletrinnet, så for mellomtrinnet er det forståelsen og motivasjonen som må vektlegges. Leseforståelse: Snakke om ord : betydningen, bøyingsformene, bruken av ordet. Gi bakgrunnskunnskap om det som man skal lese om. Finne nøkkelord i tekst. Spørsmål / svar til tekst. Ulike, skriftlige oppgaver : stikkord, sammendrag, videre fortelling, bokanmeldelse o.s.v. Høytlesing i klassen, i grupper. Samtaler. Høytlesing av lærer. For minoritetselever er det særlig viktig å arbeide mye med leseforståelse Det er av avgjørende betydning for leseforståelse at læreren arbeider systematisk med forforståelse. Fortell kort om hva innholdet er, FØR elevene begynner å lese. I tillegg er det viktig å finne litteratur som elevene kan identifisere seg med. Bøker som handler om minoriteter i et majoritetssamfunn, og der minoritetsbarna har en aktiv rolle. Barnelitteratur som er identitetsbekreftende og perspektivutvidende, er gode bøker i norsk som andrespråksundervisningen. Bøkene bør være skrevet på en slik måte at minoritetsbarna får tatt kunnskapene sine i bruk. Lesestrategier. Metakognisjon (å være bevisst i forhold til egne tanker, egen forståelse / kunnskap eller brist på forståelse) (def. av Høien / Lundberg), er et begrep som benyttes mye i nyere leseforskning..

Strategisk lesing innebærer at en styrer og overvåker sin egen lesing, slik at en kan avgjøre om en har forstått teksten tilstrekkelig i forhold til de mål en har med lesingen. Dette krever at man ofte må gå tilbake i teksten og lese hele eller deler av den om igjen, stille spørsmål og tenke videre. Elevene skal da kunne finne, tolke, reflektere og kombinere informasjon ut ifra tekster. Vi leser på ulike måter (med ulik strategi) dersom vi skal: 1. Finne et enkelt svar direkte uttrykt i teksten eller 2. Finne et svar der en må trekke slutninger på grunnlag av ulike elementer i teksten eller 3. Finne svar som ikke står i teksten alene, men som må finnes i kombinasjon med leserens egen bakgrunnskunnskap eller 4. Lese for interessen / fornøyelsens skyld På mellomtrinnet skal elevene kunne lese for å lære. De skal lese ulike sjangere. Her bør læreren passe på å finne barnelitteratur fra ulike land slik at litteraturen virker statusfremmende for alle barn ved skolen. Kreativ og kritisk lesing. Den kreative lesingen er den prosessen der eleven anvender det en har lest sammen med egen kunnskap og ideer, som springbrett for ny kunnskap / ideer. Eleven behersker metaforer (billedlige uttrykk, eks. flaskehals ). Denne leseformen ansees å gi maksimalt utbytte av lesingen. I kritisk lesing tolker og vurderer man forfatterens mening og de måter han uttrykker dem på. Man må ofte lete mellom linjene etter svarene. Formålet med kritisk lesing bør være å øke utbyttet av lesingen. Lesetempo og flyt Spesielt minoritetsbarn må arbeide mye for å få et høyt nok lesetempo og god flyt i lesingen. Prosjekter som Leseløvekonkurransen og Grip Boka gir motivasjon for lesing, og er leseprosjekt som fungerer fint på mellomtrinnet. Det er viktig å fortsette å motivere for lesing også på dette trinnet. Lesevake og besøk på biblioteket der elevene blir oppmuntret til å låne bøker på norsk og morsmål er viktig. Bruk bydelsbiblioteket. De kan også skaffe barnebøker på ulike språk fra Deichmanske bibliotek i Oslo. Lydbøker er godt egnet for å få økt lesetempo. Likeledes økes både tempo og generelle leseferdigheter ved bruk av ulike dataprogram som for eksempel Leksia. Viktige stimuli i forhold til lesing.

Gode lesemodeller (lærere, foreldre) Gode bøker / stoff lett tilgjengelig (hjemme, i klasserommet, bibliotek) Tid til lesing Skape god leseatmosfære (trygge, rolige omgivelser) Følge med på nye utgivelser av aktuell litteratur FOR Å BLI EN GOD LESER, MÅ MAN LESE MYE! Anbefalt litteratur for lærere: Skolen har et rikt utvalg av lærerveiledninger til ulike leseverk. Disse kan du låne på kontoret hos Hanne. På kontoret hos Elisabeth kan du låne: Jørgen Frost : Språkleker Odd Haugstad: Forberedende trening og begynnerlesing Odd Haugstad: Begynnerlesing. Sonja Kibsgaard og Olaf Husby : Norsk som andrespråk i barnehage og småskole Kåre Kverndokken m.fl : Den første leseopplæringen. Kåre Kverndokken m.fl : Den andre leseopplæringen. An- Magritt Hauge : Den felleskulturelle skolen På nettadressen: www.skolenettet.no/sprakmin Finner du mye stoff om opplæring av språklige minoriteter. Her kan du se på gode eksempler når det gjelder språkopplæring og lese/skriveopplæring. Det blir stadig lagt ut nytt stoff og nyttige lenker hvor elevene også kan arbeide med lesing på morsmål som for eksempel: www.lexin.no www.bazar.no www.zmekk.no www.hundespor.no

www.uio.no/grei www.virvel.no