Senplager etter gynekologisk kreftbehandling betydning for etterkontroller

Like dokumenter
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Seneffekter etter kreft

Fysisk aktivitet og kreft


Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Naturfag for ungdomstrinnet

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Vulvaklinikken

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Forekomst, varighet og intensitet.

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin

Obstetriske sfinkterskader

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Hvordan og hvorfor snakke med pasientene om seksualitet?

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Hva er en god henvisningsprosess?

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Psykiske utfordringer på veien videre

TIDLIG REHABILITERING

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Kurs i Lindrende Behandling

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Omsorg i livets siste fase.

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Pakkeforløp for kreft

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Dødsårsaker i Norge SSB

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Viktig sikkerhetsinformasjon

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Alt går når du treffer den rette

Screening for ernæringssvikt

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Perifer neuropati etter cellegift

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

ved inflammatorisk tarmsykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).


Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Norsk pasientforening for AIH Oslo

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt A.B.Rygh

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Transkript:

Senplager etter gynekologisk kreftbehandling betydning for etterkontroller Ingvild Vistad, Overlege, PhD Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand

Hva jeg skal snakke om Krefttypene Behandlingen Behandlings- spesifikke senplager Generelle senplager Etterkontroller

Livmorkreft

Eggstokk-kreft

Livmorhalskreft

Kreft i ytre kjønnsorgan/ vulvakreft

Plager etter behandlingen avhenger av: Behandling Sykdoms- utbredelse Kombinasjons- behandling Kreft- type Bivirkninger /Senskader Alder Helsetilstand

Akutte plager: Oppstår like etter avsluttet behandling Senplager: Kan komme mnd til år etter avsluttet behandling Vi kan ikke forutse hvem som har størst risiko for senplager

Kirurgi Fjerne livmor og eggstokker Oment (fettforkle) Lymfeknuter Bukhinne En eller begge kjønnslepper

Senplager etter kirurgi Smerter Magekirurgi: Kort- tarm- syndrom Lymfeknute- kirurgi Lymfødem Når bindevevet rundt livmoren er Pernet: Problemer med vannlatningen

Senplager etter kirurgi Forkortet skjede Seksuelle problemer Skjede- kirurgi Vannlatningsplager Seksuelle problemer Fjernet eggstokker Hormonelle plager Fertilitet Fleste: få/ingen plager

Senplager etter strålebehandling

Strålebehandling og vevspåvirkning Stråler aktiverer sårtilhelingsprosessen fibrose/endret bindevev Fibrose: tynnere vev med redusert elastisitet, bevegelighet og styrke, Sene stråleeffekter: i vev med langsom celle- deling (f.eks. tarmvegg, blærevegg, vaginalvegg, underhudsvev) Utvikles langsomt - - mnd/år

Risiko-organer Eggstokker Blære Bekkenskjelett Tarm Vagina

Endringer i strålebehandlingen 60-90- tallet: ekstern + innvendig RIGHT LEFT 2016: Fintilpasset behandling

Blæreplager etter strålebehandling Leger vs pasienter (N=91) 13% Grad 3-4 blæreplager Pasient rapportering: None 38% Mild/moderate 39% 23% Severe Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

Strålebehandling og blæreproblemer Selv- rapportering Aldersgruppe 40 59 år Pasienter: 28% stress- lekkasje Kontroller: 10% stress- lekkasje 34% 27% 12% Vistad Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

Strålebehandling og tarmfunksjon Senplager fra mage- tarm oppfattes som mest stressende Diarre og avførings - urgency/- inkontinens Underraportert Effekt på livskvalitet underestimert Pasienter vegrer seg for å si i fra Leger tilbakeholdne med å spørre (vanskelig å løse) (Andreyev, Lancet Onc, 2007,Maher, Clin Onc, 2008)

Tarmplager etter strålebehandling (N=91) 15% Grad 3-4 tarmplager Pasient rapportering: None 45% 25% 30% Mild/moderate Severe Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys. 2008

Tarmfunksjon etter strålebehandling Selv- rapportering 62% 40% 25% Vistad, Int J Rad Onc Biol Phys 2008

Stråle- effekt på vagina Tørr vaginal- slimhinne Skades lett Sammenvoksinger Mindre elastisk/stivere

Vagina seksual funksjon Redusert fuktighet (10-65%) Smerte ved samleie (50-60%) Smertefull undersøkelse Forkortet skjede (29-45%) Tap av lyscølelse Red. orgasme Tap av interesse for sex

Selv- rapportert seksual funksjon % p<0.001 Sexual AcMvity QuesMonnaire Vistad, Br J Obstet Gynec. 2007.

European and international study on MRI- guided BRAchytherapy in locally advanced CErvical cancer Multisenter prospektiv observasjons studie Lokal kontroll Overlevelse Morbiditet Livskvalitet

Livskvalitet og pasient rapporterte symptomer Monosenter- data N= 50 Spørreskjema livskvalitet EORTC- QLQ- C30 + CX24 Før, under beh, 1 uke etter og 3 mnd etter Sml med normalbef. Kirchheiner et al. Gynecologic Oncology, Volume 136, Issue 3, 2015, 415 423

Pasient-rapporterte symptomer

Vaginale + andre symptomer

Early- Late Vaginal Morbidity: An Analysis From the EMBRACE Study Jan 2013: 767 pasienter fra 19 sentra 588 inkl i analysene Median oppfølging: 15 mnd (1-49 mnd), med 162 pas (28%) minst 24 mnd oppfølging Kirchheiner et al. International Journal of Radiation Oncology*Biology*Physics, Volume 89, Issue 1, 2014, 88 95

Vaginale plager- total 89% 29% 3.6% Fleste kommer < 6 mnd Platå etter 2 år 89% sannsynlighet for vag sympt ved 2 år

Konklusjon vaginale senplager Sammenvoks. > Tørrhet > Slimhinneskade > Blødning Alvorlig vaginale komplikasjoner sjelden etter 2 år 12 pas grad 3-4: komplett sammenklistring av vagina, stor sårskade (mucositt), vag blødning, fistler, fibrose Mild/moderat fortsatt vanlig grad 1, 89% Grad 2, 29%

50% av pas-rapporterte sympt (nokså mye, svært mye) ble ikke fanget opp av CTCAE- score 3 mnd etter beh --- Pas rapportert utfall er viktig!

Cellegift Kreftceller deler seg raskt Cellegift bekjemper/dreper kreftceller Angriper cellens arvemateriale (DNA) cellenes evne til å dele seg ødelegges Virker også på normale celler repareres lettere enn kreftcellene Friske celler som deler seg og vokser raskt finnes i benmarg, hår, hud og tarmslimhinne

Kroppsbilde Hårtap Vekttap/ økt vekt Venekateter i lang tid Hudforandringer (farge, utslett, sol- sensitivitet, tørrhet)

Andre Kvalme Tretthet Skade på nerver i hender/føtter nummenhet, prikking Hørsel

Kronisk utmarelse UtmaRelse/ trerhet > 6 mnd Beskrevet hos 25-30% av overlevende erer brystkrez, livmorhalskrez og eggstokk- krez Flere langmdsoverlevende større problem med kronisk utmarelse

Kronisk utmattelse/tretthet 30 % hadde kronisk utmattelse mot 13 % i normalbefolkningen (p < 0.001) 40 30 20 10 0 % Fatigue Questionnaire CC overlevende Friske kvinner

Psykiske bivirkninger - Angst Angst er uunngåelig! Angst oppleves av alle under/erer beh ¼ rapporterer alvorlig angst i perioder

Psykiske bivirkninger - Depresjon Sorg og tristhet er normalt ifm kreft Depresjon rammer 15-30% av kreftpasienter Relatert til redusert fysisk funksjon Depresjon påvirker også familien/nære relasjoner Nærmeste pårørende kan også oppleve depresjon

Kommunikasjon med helsepersonell Informasjon Kunne komme med spørsmål og bekymringer En ansvarlig person som koordinerer oppfølgningen/behov/ pleie

Behandling av fysiske senplager Lymfødem: råd, henvise til erfaren fysioterapeut (lymfedrenasje) Smerte: tiltak, henvise til smerteklinikk Diarré: råd, medikamenter, henvise til spesialist i mage/tarmsykdommer

Hyperbar oksygenbehandling Øker omgivelsestrykket rundt kroppen mens man puster rent oksygen store mengder oksygen fraktes Ml hele kroppen Hvem? Tilbakefallsfri, plager erer strålebehandling, forsøkt andre behandlingsmetoder Resultater: Betydelig bedring hos 50%, moderat bedring hos 2/3

Behandling av senplager (forts) Seksuelle problemer: tiltak, hvis nødvendig, henvise til sexologisk rådgiving Utmattelse/tretthet: aktivitetsråd Tiltak ved overgangsalder: hormoner? Henvise til psykiater/psykolog dersom nødvendig

Behandling av angst og depresjon Sosial støtte Medisiner Lære mestringsstrategier Psykoterapi

Oppsummering senplager Kirurgi: Sjelden Etter vanlig operasjon (livmor + eggstokker) Vanligere Lymfeknuter i bekken Ytre kjønnsorganer Strålebehandling Fortsatt risiko spesielt vagina (tarm, blære), tretthet Cellegift Nerveplager Tretthet

Hvorfor etterkontroller? Oppdage tilbakefall tidlig Forebygge, oppdage og behandle komplikasjoner til behandlingen Fysiske og psykiske Beroligelse Stadig flere kreftoverlevere begrenset plass på gynekologisk poliklinkk Hvem skal prioriteres???

Oppdage tilbakefall tidlig Er det alltid viktig? JA hvis det kan bety økt overlevelse! JA hvis behandlingen kan lindre plager NEI hvis det betyr mer cellegiftbehandling som IKKE øker overlevelsen, men som i stedet reduserer livskvaliteten NEI hvis frisk symptom- poliklinikk INDIVIDUALSERT OPPFØLGING!

Livmorkreft Utgjør 50 % av gyn kreft tilfellene 80% diagnostiseres i tidlig stadium (bare i livmoren) Operasjon (livmor + eggstokker) 5- års overlevelse = 82% for ALLE 93% for de som bare har kreft i livmoren DISSE DAMENE BLIR FRISKE 0g HAR SJELDEN SENPLAGER! Skal de gå til etterkontroller hos gynekolog? Keys HM. A Gynecologic Oncology Group study. Gynec Oncol 2004 Randall ME. A Gynecologic Oncology Group study. JCO 2006 Creuzberg CL (Portec Study Group).Gynec Oncol 2003

Livmorhalskreft Utgjør 18% av gyn kreft tilfellene 50% diagnostiseres i stadium I 5- års overlevelse = 92% Noen får strålebeh. og cellegiftbeh. 75% av tilbakefallende oppdages < 2 år De fleste tilbakefall gir symptomer Skal de gå til etterkontroller? Salani. AJOG.2011 Elit. Curr Oncol. 2010 Duyn. AOGS. 2010

Tilbakefall av eggstokk- kreft 25% av gyn kreft i Norge men > 50% av dødeligheten 75% diagnostiseres med utbredt sykdom Tilbakefall Hos 25% av pas i tidlige stadier >80% av pas med avansert sykdom Tilbakefallet kommer oftest flere steder og kan ikke helbredes Ikke lete etter tilbakefall hos damer som føler seg friske Skal de gå til etterkontroller? Kreftregisteret 2015; Salani. Am J Obst Gyn.2011; Rustin Int J Gyn Can 2010

Hvem bør følge opp gynkreftpasienter etter avsluttet behandling? Gynekologen? Fastlegen?

Gynekolog eller fastlege? Kontroll hos allmennpraktiker eller kreftsykepleier Like stor tilfredshet (Pennery 2000, Koinberg 2004) Ikke forskjeller i livskvalitet Studier fra bryst - og tarmkreft FL har ofte kjent pas i lang tid Ingen studier har vist hva som er best oppfølging for gyn kreft pasienter Synsing

60 375 European gyne- oncologists view of follow- up 50 40 30 Follow- up by general practitioner for all patients Follow- up by general practitioner for low risk patients 20 No routine follow- up for low risk patients 10 0 Northern Europe Central Europe Southern Europe Other countries Hospital follow- up for all patients Vistad, Cvancarova, Salvesen. Acta Obstet Gynecol Scand. 2012

Hva mener 317 norske fastleger? 91 % enig/delvis enig i at de er flinkere enn sykehusspesialister til å gi psykososial støtte 83% enig/delvis enig i at de burde involveres tidligere i etterkontroller etter kreftbehandling 78 % enig/delvis enig i at de har tilstrekkelig kunnskap for å kunne følge opp kreftpasienter Scandinavian Journal of Primary Health Care 2015 Fidjeland HL, Brekke M, Vistad I

«Hva skulle til for at du ville ta et større ansvar for oppfølging av gynekologiske kreftpasienter?» Viktigst Et pasient-spesifikt brev/epikrise fra spesialisten Løfte om rask time hos spesialist ved behov for re-henvisning Scandinavian Journal of Primary Health Care 2015 Fidjeland HL, Brekke M, Vistad I

Hva mener pasientene selv?

Etterkontroller Prioritere riktige pasienter Ikke sykeliggjøre friske kvinner? Lete etter tilbakefall dersom Kurasjon er mulig Hvis lindring er mulig hos pas med symptomer Oppdage og behandle senplager Spesielle senplager (stråleskader) gynekolog Psykiske fastlege?