MERKNADSBEHANDLING REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING

MERKNADSBEHANDLING REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING Sak: REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING HOV SENTRUM MERKNADSBEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 2010 Bakgrunn: Formannskapet er Planutvalg i Søndre Land. Formannskapets forslag til reguleringsplan for Hov sentrum, datert 27.04.2010, har vært til offentlig ettersyn fram til 01.07.2010, i hht. planog bygningsloven mer enn 6 uker. Denne merknadsbehandlingen synliggjør implementeringen/inkluderingen, av innspillene/merknadene i planforslaget. Det er mottatt i alt 22 tilbakemeldinger fra privatpersoner og offentlige instanser hvorav innsigelser fra Fylkesmannen og Statens Vegvesen. I tillegg har Oppland fylkeskommune og Riksantikvaren varslet innsigelser. Disse tilbakemeldingene ble delt ut til formannskapets medlemmer i møtet 18.08.2010, etter en kort, muntlig gjennomgang. I det følgende blir de referert og kommentert relativt omfattende. Merknadene er komplettert og datert 27.05.2013, etter at planen er gjenopptatt og vurderes på nytt med sikte på vedtak av planforslag for områdeplan (reguleringsplan) for Hov sentrum. Oppland fylkeskommune ba tidlig om utsatt frist for å komme med merknader. I etterkant av Riksantikvarens (RA) uttalelse har RA og fylkeskommunens fagenhet for kulturvern kommet til at de vil sjakte noen arealer. Planforslaget kan ikke vedtas uten at undersøkelsesplikten er gjennomført. Kommunen har bestilt sjakting vedr. F2, dersom dette er nødvendig. Formannskapet (=Planutvalget) skal ta stilling til merknadene og administrasjonens kommentarer/anbefalinger og fatte vedtak om eventuelle endringer i planforslaget. Den videre saksgang: - (Nytt) offentlig ettersyn - Etter offentlig ettersyn vedtar formannskapet innstillingen til vedtak overfor Kommunestyret; for endelig vedtak av områdeplanen. Søndre Land kommune side 1

Fra Søndre Land menighetskontor: Har ikke nye merknader utover det de meldte ved varsel om oppstart. Det var følgende: Punkt 1 synes å være ivaretatt i planforslaget. Planforslaget legger ikke opp til arealbruk som vil påvirke kirken og kirkegården negativt. Dette kommenteres også noe i tilknytning til andre merknader nedenfor. Punkt 2 er ivaretatt ved at arealet på eiendommen der Rema1000 lå, er gitt et arealformål som dersom det skulle bli aktuelt tillater offentlig virksomhet/tjenester. Søndre Land kommune side 2

Fra Terje Bjørgo: Bjørgo skriver at dersom det skal være mulig å få leietakere i hans bygg må det være mulig å kjøre til lokalene både for vareleverandører og kunder. Det har vært kjøreveg forbi bygget i alle år og det har i følge Bjørgo, fungert bra. Dersom vegen likevel blir stengt, nevnes leiligheter i gateplan med støyskjermer mot fv 34, som et alternativ for ham. Formannskapet har vært klar over Bjørgos syn på å stenge vegen langs hans vest-fasade for gjennomkjøring gjennom hele planarbeidet, men har likevel valgt å legge ut planforslag der vegen foreslås stengt. Ett viktig moment er at det skal gå en 3 m bred gang- og sykkelveg forbi Bjørgo og ned til Hovlandsvegen (ved Statoilskiltet). Det ble bestemt i skjønnet ved framføring av den gangs (1984/85) rv 35 nå fv 34. Som det går fram av flybildet nedenfor, har vi pr i dag et fotgjengerfelt som krysser Grettegutua og ender i en veg i nordre ende av Bjørgobygget. Utfordringene kan få et godt bidrag til løsning gjennom plan for busslommer ved Kiwi og rådhuset (2013). G/S-veg langs fv 34 brøytes av kommunen som en del av gangvegnettet og er dels skiltet med parkering forbudt men både vi som bor her og besøkende gjennomfører en annen praksis. Utsnitt av reguleringsplanen fra 1981. G/S-veg lys grå. Byggegrenser svart, langstiplet. Flyfoto 2007 Søndre Land kommune side 3

I reguleringsplanen Grettegutua med tilknytning til rv 35 (vedtatt i 1981) lå det sammenhengende gang-sykkelveg ned langs Grettegutua forbi Huserbygget og rundt hjørnet i nordenden av Bjørgobygget. Der har det imidlertid, til tross for dette og som Bjørgo skriver, vært veg i alle år. I den samme planen ble også byggegrenser bestemt, men ikke fulgt den gang Huserbygget ble utvidet. Dermed er det også foran Huser-fasaden udefinert hva som er G/S-veg, P-plass foran bygget, adkomst til leilighetene i 2. etasje og adkomst til nabobygningen (der Nerli hadde verksted). Etter å ha parkert her må biler rygges ut i det som var ment til G/S-veg og dels ut i kjørebanen i Grettegutua. Huserbygget I det foreliggende forslag til reguleringsplan for Hov sentrum er det (som i 1981) tegnet sammenhengende G/S-veg forbi disse byggene. Byggegrensene er også opprettholdt i planforslaget, slik at dersom noe på et tidspunkt rives må eventuelle nye bygg flyttes lenger inn fra vegen. Det er behov for et trygt, tydelig og sammenhengende G/S-vegnett i sentrum på begge sider av fv 34. Stenging av trafikken forbi Bjørgos vestfasade er ment å være et ledd i å oppnå dette. Eventuell utvikling i sør vil forsterke behovet. Boliger i gateplan har Formannskapet også i andre saker tilkjennegitt at ikke er ønskelig. Fra Hovsbakken 16, 18 og 20 v/ Singstad, Fjørtoft og Johansen: Ønsker at området P1 som er foreslått til P-plass og ny, felles adkomst til Hovsbakken 20, 18 og 16 forblir grøntområde slik det er i dag. Er det eneste friområdet i nærheten som er flatt og dermed egner seg for ballspill. Mener dette er en naturlig forlengelse av grøntområdet i tilknytning til gravrøyser og Kongevegtrasé. Bedre å anlegge P-plass på den andre siden av vegen der kommunen har tatt i bruk sydligste del av eksisterende friområde til parkering. I Hovsbakken, Nistuguvegen, Hovlivegen og Stabbursbakken (som alle har adkomst fra Hovsbakken) er det ca 40-45 husstander med i alt ca 100-105 personer. Ca 20 er under 15 år og ca 20 er over 75 år. Dette er et eldre, uregulert boligområde uten tilhørighet til noe definert friareal/lekeplass. P1 vil utgå. P2 beholdes. Det er arealet fra eksisterende adkomst til Hovsbakken 16 og 18 og sørover mot gravrøysene som er egnet for lek/ballspill (bildet). Arealet nord for denne adkomsten har mer helling. Det skal tas hensyn til hensynssonen ved lek. Søndre Land kommune side 4

P1 Planforslagets ny, felles adkomst til de tre boligene går i ytterkant av hensynssonen, og er markert med tynne, røde piler. Dagens parkering i grøntarealet nord for Helsehuset er markert med sirkel. Her planlegges det et mindre P-område. Husstander med adkomst fra Hovsbakken er markert med grønne sirkler. Fra Hov Sentrumsbygg AS v/ Haavard H. Holstad (driver Treninga AS): 1.Oppfatter det foreslåtte forbudet mot løsfotreklame som for strengt og begrensende for forretningsdrift. Mener at dersom hensikten er å at fremkommelighet ikke skal hindres bør bestemmelsene heller formuleres slik at de beskriver de forhold man vil forhindre. 2.Ønsker at G/S-veg mellom Sølvhaugvegen og Sentrumsvegen planlegges i tilknytning til planlegging av uteareal. 3. Mener det bør kunne gjøres unntak fra kravet om maks 70% BYA (dvs at maks 70% av en tomt kan bebygges) eventuelt at det foreslåtte skal ikke overstige erstattes med bør ikke overstige. 4. Mener forslag om uteareal er godt og at det er et klart behov, men plasseringen av det er ikke uproblematisk. F4 vil beslaglegge parkeringsareal og vanskeliggjøre planer om garasjer/carport-anlegg for beboerne. Dette er iflg Holstad hans viktigste merknad. Han ber om dialog med kommunen for å fremme sine synspunkter og ideer i forkant av utforming og planlegging av uteareal. Søndre Land kommune side 5

Sentrumsbygg AS eier bygningene med hhv apotek og treningsstudio. Bygningene ligger på to festetomter. (Grenser markert med tynn, rød strek.) Fester: Sentrumsbygg AS Eier: Søndre Land kommune Kommunen eier det omkringliggende areal (markert med turkis farge). Dette er ikke bortfestet. 1. Løsfotreklame. Det er foreslått å innføre forbud mot løsfot-reklame i hele sentrum. Både av hensyn til at slike kan hindre ferdsel og at de kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, men kanskje mest av estetiske hensyn. De siste årene har det tidvis vært opptil 20-30 løsfotplakater (samtidig) langs veger og fortau i planområdet. Planutvalget har gjennom sitt planforslag ønsket å rydde sentrum for dette og gjennomføre en annen skiltpolitikk. 2. Gangveger Sølvhaugvegen Sentrumsvegen. De to skisserte traséene for vurdering av nye gangvegforbindelser fra Sølvhaugvegen ned til sentrum ligger ikke ved Sentrumsbygg, men lenger nord. Mellom Sentrumsbygg og Bankbygget ligger det derimot en etablert gangveg. Eventuell endring av den bør sees i sammenheng med endelig plassering og opparbeidelse av utearealet F4. Søndre Land kommune side 6

Eksisterende gangveg ned fra Sølvhaugvegen ender ut i bilvegen mellom bankbygget og Sentrumsbygg. I den naturlige forlengelsen av denne gangvegen, langs sydveggen av bankbygget, er det plantet trær og anlagt p-plasser. Myke trafikanter må gå ut i vegen som er såpass trafikkert at det i vestenden er valgt å anlegge fotgjengerfelt i krysset mot Sentrumsvegen (nedenfor). P P Samme situasjon her som ved Huser- og Bjørgobyggene, rundt Statoil og også foran biblioteket og rådhuset: Uklart hva som er gangveg, hva som er P-plass og hva som er kjørebane. I planforslaget er det lagt inn at arealet langs sydveggen av bankbygget reguleres til gang/sykkelveg i forlengelsen av den gangvegen som i dag kommer ned fra Sølvhaugvegen. Det er også lagt inn gangveg herfra og inn i det foreslåtte utearealet F4. Dette er et ledd i forsøket på å skape et trygt og tydelig G/S-vegnett i hele sentrum. 3. Maksimum bebygd areal. 70% BYA er en generell, standard fortettingsgrad for tettstedssentrum. Dersom spesielle behov eller forhold tilsier det, vil det være mulig for Formannskapet å dispensere fra kravet. Reguleringsplaner har normalt en tidshorisont på 5-10 år, så en slik planbestemmelse vil nødvendigvis ikke være gjeldende for all framtid. 4. Uteareal F4. Formannskapet har gjennom høsten og vinteren nøye diskutert bokvalitet i sentrum utfra et ønske om at det skal være boliger i sentrum. Ett av resultatene etter disse drøftingene foreligger som forslag til nytt uteareal F4 ved Sentrumsbygg. Administrasjonen mener det er all mulig grunn til at kommunen, både som grunneier og som regulerende myndighet, inngår dialog med tomtefester/byggeier/næringsdrivende og beboere for å finne de best mulige løsningene for gangforbindelser og uteareal med mer i denne delen av sentrum. Det kan resultere i en justering av plassering, avgrensning og bestemmelser for F4. Fra NHF Land v/astrid Lappen: Ros for godt gjennomarbeidet planforslag. Bra med fotgjengerfelt på fv 34 ved Torget F1. Organisasjonen ønsker bussholdeplasser ved F1 og helsehuset/rådhuset. Holdeplass ved Statoil som i dag, er for langt unna. Det er problematisk for mange å tilbakelegge denne strekningen for et besøk i helsehuset og/eller rådhuset. Søndre Land kommune side 7

Legger ved eksempel på universelt utformete utemøbler og oppfordrer til å benytte slike i sentrum og andre steder i kommunen. Det er enighet mellom Søndre Land kommune og Oppland fylkeskommune v/samferdsel, om busslommer på begge sider av fv 34 ved rådhuset. Uteområdene vil bli universelt utformet, og slike møbler vil bli vurdert brukt. Fra Søndre Land SV v/erland Jensen: 1. Enig i at fargebruk på hus i sentrum reguleres, men må konkretiseres mer. 2. Enig i at lokaler på gateplan forbeholdes forretningsdrift og ikke boliger. 3. Mener bygget der Rema 1000 holder (holdt) til ikke bør bygges ut men tvert om; heller ha som mål å få fram den gamle bygningen i sør. 4. Busslommer i sentrum bør vurderes. Venterom i tilknytning til virksomhet der bør vurderes. 5. Mener det er viktig å få et T-kryss der Sentrumsvegen møter Stasjonsvegen nord i sentrum. 6. Viktig å bevare gravhauger ved rådhuset. 7. Viktig å skape presentabel adkomst inn til Hov i begge ender. 1. Fargebruken i sentrum har vært diskutert i Planutvalget underveis. Reguleringsplanen kan ikke/bør ikke styre dette svært detaljert, men en fargeplan for sentrum kan utarbeides med bakgrunn i reguleringsplanen. Det bør i så fall gjøres i samarbeid med byggeiere og aktører i sentrum for eksempel gjennom et tettstedsprosjekt. Det samme gjelder utemøblering og beplantning med mer. Plassering av containere for mottak av glass og drikkekartong likeså. 2. Ikke boliger i gateplan er tidligere kommentert. 3. Planforslaget gir ikke rom for vesentlig utbygging på eiendommen der Rema 1000 var. Planutvalgets forslag begrenser dette med de foreslåtte byggegrenser, maksimal mønehøyde 8,5m og maksimalt 70% BYA (dvs andel av tomten som kan bebygges). Søndre Land kommune side 8

Byggegrensen i planforslaget går i det eksisterende byggets østfasade. Derfra parallelt med Hovsbakken, gjennom tidligere bokhandels nordøstre hjørne, opp mot Oppistua. (Svart stiplet linje.) Andel bebygd areal (BYA) er pr i dag ca 60% (parkeringsareal er inkludert i BYA). Bygget kan med andre ord utvides noe på baksiden og opp til maks 8,5m mønehøyde. 4. Busslommer langs fv 34 i sentrum er kommentert over. 5. Planutvalget har vært innstilt på å forsøke å få til et T-formet kryss i krysset mellom Sentrumsvegen og Stasjonsvegen nord i sentrum. Det ligger i planforslaget, men kompliseres av en del andre ønsker, krav og behov i og rundt dette krysset som kommenteres lenger ned. 6. Gravhaugene ivaretas i planforslaget. 7. Det er et uutnyttet potensiale knyttet til hvordan Hov framstår for de som kommer hit langs fv 34 både i nord og i sør. Byggeplaner sør for Hovlandsvegen vil bidra positivt. Forbud mot løsfotreklame er et annet tiltak. Utover de rammene som planen setter, er forskjønning også opp til de som eier bygninger og grunn i områdene det gjelder. Utvendig oppussing av det tidligere samvirkelagsbygget, nå Hov City, er i så måte et godt eksempel. Søndre Land kommune side 9

Fra Hov bilverksted v/hans Petter Sveen: Planforslagets tydeliggjøring av innkjøringen til Statoil m fl fra Hovlandsvegen ivaretar ikke hans behov som eier av flere vogntog som må inn og ut der. Statoil må også ha store kjøretøy inn og ut. En rabatt vil også dele opp Sveens eiendom og medføre at kunder må parkere på vestsiden av bygget hvilket han hevder er unaturlig og tungvint for kunder til verkstedet i og med at inngangen er i det sørøstre hjørnet. Administrasjonen hadde et møte med Sveen i forkant av at planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Der ble disse momentene diskutert og ved en glipp ble de ikke tydeliggjort for Planutvalget før ettersynet. I planarbeidet har dette forøvrig vært drøftet og det har ikke vært noen tvil om at de løsninger som velges for å tydeliggjøre Hovlandsvegen inn fra fv 34 over Sveens eiendom forbi Statoil, må være tilpasset det manøvreringsrom som store kjøretøyer krever. (Sveens vogntog, vogntog som kunder til Statoil, Statoils tankbiler og ruteog skolebussene som trafikkerer her.) Utbyggingsplanene fra Hovlandsvegen og sørover som ble lansert i vinter, medførte også at det ble enda mer påkrevet å få på plass trygge og tydelige gang/sykkelveger sør i sentrum og en tydelig avkjøring fra Hovlandsvegen til arealet på sørsiden (NF1). I løpet av sommeren 2010 har Sveen startet påbygging av tilbygg i sørenden av eksisterende verksted. Dermed bortfaller 2-3-4 P-plasser verkstedet har benyttet på gressbakken der. Videre har verkstedet behov for noen plasser rett utenfor verkstedsporten primært til biler som ikke går og som må trilles ut av hallen. Kommunal eiendom bak Malia har vært benyttet til dette, men dersom det skal bygges nytt der, vil verkstedet ikke kunne fortsette med det. Verkstedet kan komme til å trenge noen meter på Grettes grunn, inn mot jordet. Hovlandsvegen er kommunal veg. Det er krapp sving og trangt mellom verkstedet og Malia. Det har derfor vært oppe til diskusjon ikke minst pga verkstedets plassbehov at traséen for Hovlandsvegen flyttes litt sørover i svingen ved verkstedet i forbindelse med nybygging på sørsiden. Ny, slakere vegsving blir hovedsakelig på kommunal grunn, men det nordøstre hjørnet av Aarstads eiendom (Malia) vil også bli berørt av dette. Søndre Land kommune side 10

Fra tjenesteområde Bygg og Eiendom v/morten Normann, Fra tjenesteområde Helse og Omsorg v/åse Flatland: Tjenesteområde Bygg og Eiendom har ansvaret for alle kommunale bygg nye og gamle. Tjenesteområde Helse og Omsorg har ansvar for virksomheten i mange av disse byggene. Kommunen trenger boliger til unge funksjonshemmete. Området nord for tunet på Hov nordre er aktuelt å vurdere til dette. Det kan i så fall kanskje kombineres med carport/garasjer for hjemmesykepleiens biler. Tjenesteområdene ber derfor om at det vurderes om den øverste delen av grøntarealet F2 skal endre arealformål til offentlig virksomhet.? I planforslaget er areal for offentlig virksomhet trukket litt nord for helsehus og tunet på Hov nordre, avgrenset av en rett linje helt ned til gangvegen langs fv 34. Både tjenesteområde Bygg og eiendom og tj.omr. Helse og Omsorg foreslår at ytterligere ca 1,5 daa langs Hovsbakken endres fra grøntareal til offentlig virksomhet. (Markert med grått på flybildet.) På plankartet er byggegrensen mot fv 34 stiplet med svart videre fra helsehusets østfasade.?? Søndre Land kommune side 11

Det er ikke avgjort hvor ny bolig for unge funksjonshemmete skal bygges. Det er ikke kjent for saksbehandler hvilke andre alternative tomtearealer som eventuelt finnes. Nærhet til helsehuset, nærhet til sentrum og en mulighet til å kombinere dette bygget med hjemmesykepleiens behov for parkering under tak, er gode argumenter for å vurdere en del av området F2. Bolig til unge funksjonshemmete vil kreve et bygg på ca 500 m 2 i én etasje + uteareal og parkering mv. Helsehuset er til sammenlikning ca 570 m 2 i to etasjer. Det nye bygget må antakelig utformes mindre rektangulært enn helsehuset. Plassert ved Hovsbakken øverst i F2, vil bygget bli en markert del av horisonten. Det vil også stenge utsyn mot Veståsen fra boliger øst for sentrum. Plassering lavere i terrenget, rett nord for helsehuset, vil gi en mindre dominerende virkning i landskapet. Samtidig kan det opprettholdes grøntareal på begge sider av Hovsbakken (Kongevegtrasé, lekeareal, hensynssone). Dersom kommunen en gang i framtiden skal utarbeide mer detaljerte planer for opparbeiding/tilrettelegging av F2 til alment friområde og lekeareal mv, er kanskje området nederst mot fv 34 og like nord for helsehuset minst anvendelig til dette. Administrasjonen anbefaler at dersom mer av F2 skal gis arealformål offentlig virksomhet bør det diskuteres om plassering langs byggegrensen mot fv 34 rett nord for helsehuset foretrekkes framfor plassering oppe langs Hovsbakken. Terrenget er dog brattere her enn øverst, og kvaliteten på byggegrunnen er ikke kjent i skrivende stund. Det er vurdert, og tatt inn i forslaget til plankart, noen parkeringsplasser og en grensejustering mellom de nevnte områder F2 og OFF1. Fra Bjørg Horn, saksbehandler for Energi- og klimaplan for Søndre Land: Påpeker at bestemmelser i reguleringsplanen må utformes slik at de ikke er til hinder for eventuelle tiltak som vil bli foreslått og eventuelt vedtatt i kommunedelplan Energi og klima - eller er i strid med andre føringer som allerede er gitt. Byggeforskriften (TEK10) stiller krav til oppvarmingskilder og energiøkonomi i nye bygg. Det er ikke nødvendig å gjenta disse i planbestemmelsene. De gjelder uansett. Fra Mari Stenerud: 1. F1 må fortsatt være p-plass men brukes som torg og utstillingsplass ved behov. 2. Markering og håndhevelse av gang- og sykkelveg forbi rådhuset er nødvendig. 3. Mener de foreslåtte utearealene F4 og F5 er unaturlige og særlig F4 vil skape problemer ved at gjennomkjøring bak apoteket ikke blir mulig og peker på at inn/utkjøring mellom Sentrumsbygg og bankgården er/blir trafikkfarlig. 4.F2 bør derimot utvikles (flere grupper med benker, scene for underholdning, skating, aking, lekeapparater). 5. Mener belysningsarmatur og utemøbler bør være lyse ( 5 i bestemmelsene). Husfarger bør diskuteres i eget sentrumsprosjekt, som hun ser fram til og som bør komme i gang snarest. 6. Bestemmelsen om skjerming av utelager ( 7) bør gjelde alle former for containere. 7. Området rundt Statoil: Deler av Staoilbygget bør rives for å gi bedre rom for trafikken. Enkelt venterom, nattestengt. Bedre med dagligvareforretning like sør for Grettegutua enn helt sør i Hov (splitter sentrum). Søndre Land kommune side 12

8. Ønskelig med trygg kryssing av fv 34 mellom helsehus/rådhus og F1 i form av en gangbru. Folk krysser vegen der. 9. Ser ikke behov for foreslått G/S-veg i nord. De som kommer ned Stasjonsvegen kan benytte undergangen ved City. 1. I planforslaget er det sagt at F1 skal være torg, men tillatt med parkering. Det kan vendes på; til å være P-plass, men med mulighet for anvendelse som torg. Uansett er nok de fleste enige om at bruken skal være som den er: Et torg som kan benyttes ved arrangementer, men som har (helt nødvendige) P-plasser til daglig. Valget av arealformål i planen er gjort utfra at det er ønske og behov for å forsøke å skape gode uteplasser/uterom i sentrum. Dersom arealet gis formål parkering vil det være dét som legger premisser for eventuelle fysiske endringer som måtte komme på et senere tidspunkt. Dersom arealet, som foreslått, gis formål friområde, torg vil det legge litt andre premisser for slike eventuelle, framtidige endringer. Det er ikke meningen at dette bare skal være et torg. Derfor er det klart uttalt i bestemmelsene ( 19.2) at arealet skal kunne benyttes til parkering. Planutvalget er samstemt i følgende: Det er nødvendig med butikknære P-plasser i sentrum. Det er viktig å opprettholde en sentral plass som kan tas i bruk ved arrangementer. F1 er kommunal eiendom. Dersom det skal etableres busslommer i sentrum vil en del av dette arealet gå med. (5-6 P-plasser og noe plen. Omtrentelig markert på flybildet.) 2. Gangveg foran rådhuset. Dette er også nevnt ovenfor. Den er merket med parkering forbudt -skilt i begge ender, men også her har vi lagt oss til en annen sedvane/praksis. Foran rådhuset har vi til tross for skiltingen en uryddig praksis. Parkering, kjørebane (m/utrykningskjøretøy) og myke trafikkanter. Rådhuset er mye brukt på ettermiddags- og kveldstid, men også på dagtid benyttes gangvegen tidvis til parkering. Fysisk markering av gang- og sykkelvegen og håndhevelse av skiltingen er nødvendig. Søndre Land kommune side 13

3. Trafikkforholdene i passasjen mellom bankbygget og Sentrumsbugg er omtalt ovenfor. Når det gjelder plasseringen av utearealene F4 (bak apoteket) og F5 (vis-a-vis City) så er de lokalisert der de er i planforslaget ene og alene i mangel av noe bedre. Situasjonen med manglende uteareal for beboere i sentrum er oppstått fordi det ikke er blitt stilt krav til det ved utbygging av leiligheter. Å plassere utearealer i et sentrum med begrenset plass, i etterkant, er dermed en utfordring. Detaljene rundt F4 må som nevnt, sees på i samarbeid med de berørte parter der. Det foreslåtte friområdet F5 ligger lenger unna eksisterende leiligheter i sentrum og kan således sees som litt unaturlig. Endelig utforming må sees i sammenheng med behov for butikknære p-plasser, gang- og sykkelveg langs Stasjonsvegen og endring av krysset mellom Sentrumsvegen og Stasjonsvegen. Dette omtales nærmere nedenfor. 4. Utvikling av F2. Reguleringsplanens oppgave er å styre arealbruken dvs gi arealformål og gi bestemmelser om hva som er lov og ikke lov innenfor hvert område. Hvorvidt kommunen (og/eller andre) ønsker og evner å utvikle dette friområdet til noe mer enn det er i dag, blir en annen sak. Reguleringsplanen slår bare fast at F2 skal være friområde og at tiltak som hører til et sånt park/lekeareal er tillatt der. 5. Belysningsarmatur og utemøbler er i planen foreslått med mørk farge. Pr i dag har både gatelys- og vimpelstolpene (Rema1000, Kiwi) lyse farger. En reguleringsplan har ikke tilbakevirkende kraft, så bestemmelsen kommer kun til anvendelse for nye tiltak. At det er valgt noe i det hele tatt, er for å bidra til å skape enhet i sentrum over tid. Mørke farger på stolper og gatemøbler mv er valgt etter anbefaling fra arkitekten som har deltatt i forarbeidet til planen og i tråd med anbefalinger vedrørende universell utforming (UU). Møbler og utstyr er vertikale elementer som reflekterer mindre lys enn de horisontale flatene. Derfor bør møbler og utstyr hovedsakelig ha en mørk farge for å oppnå en god kontrast til bakenforliggende omgivelser. Asfalt er veldig lite fargebestandig. Den har en nesten sort farge i det den blir lagt men taper seg svært raskt til å få en mellomgrå farge. Man bør derfor ta utgangspunkt i at asfalt har et grått utseende med et lyshetstall på rundt v 0.35 i dagslys og noe mørkere i gatebelysning. 6. Skjerming av utelager. En reguleringsplan har ikke tilbakevirkende kraft, så bestemmelsen kommer kun til anvendelse for nye tiltak. 7. Planutvalget har gått inn for å åpne for dagligvarehandel sør for Hovlandsvegen i mangel av reelle muligheter ved Grettegutua eller lenger nord i sentrum. 8. I arbeidet med planen er det på grunn av kostnadene ikke vurdert gangbru over fv 34. Kommunen håper at det vil bli mulig å oppnå redusert hastighet på fv 34 gjennom Hov og derigjennom få på plass minst én fotgjengerkryssing der vi løper over i dag. Dette bør skje i et tettstedsprosjekt der kommunen, ulike interessenter i Hov, Vegvesenet, Fylkeskommunen og Fylkesmannen deltar. 9. Gang- og sykkelveg i nord. Som nevnt ovenfor er det et mål å skape et sammenhengende, tydelig og trygt nett av G/S-veger i hele sentrum. Derfor er det foreslått å regulere inn fortau/gangveg nordover fra Sentrumsvegen 11 (Åbø) til G/S-vegen som skal komme ned langs Stasjonsvegen. Fra undergangen bak City er det foreslått en gangvegtrasé sørover langs fv 34 opp til torget F1. Med dagens bygningsstruktur er denne neppe så aktuell å etablere, men det kan endre seg. Deler av traseen benyttes for øvrig av fotgjengere pr i dag (flybildet). Søndre Land kommune side 14

Fra Knut Skaugrud: 1.Kritisk til prosessen fram mot planforslag. 2.Arealbruken rundt nyetablerte City Hov svært viktig for virksomheten der. Mener arealet nord for fv 247 ikke burde vært tatt ut av planarbeidet. 3.Ikke heldig med kollektivtrafikk på Sentrumsvegen (det er den verken planlagt eller bygd for). 4.Mener det er langt bedre med venterom (foreslår Servicetorget i rådhuset) og holdeplasser i sentrum enn en skyss-stasjon ved Statoil. 5.Mener F1 bør reguleres som parkeringsareal, men at det kan benyttes til torg/arrangementer ved behov. 6.Foreslått gangveg fra undergangen bak City sørover langs fv 34 til F1 ansees som upraktisk og unødvendig. 7.Sterkt kritisk til å åpne for dagligvare- og detaljhandel i NF1og NF2 slik det er foreslått. Tror det vil virke negativt på handel og virksomhet i sentrum nord for Grettegutua. 8.Mener REMA1000 bør kunne få utvide der de er i dag (var i 2010). 9.Spørrende til hva som ligger i begrepet gatetun i planforslaget. 1. Vedrørende prosessen fram til planforslag: Kommunen hadde i mangel av egen arealplanlegger-kapasitet innleid planlegger og arkitekt Tore Hjerkinn i tiden mai 09-mai 10. Alle berørte har hatt en stående invitasjon til å kontakte ham underveis i arbeidet. Møter i folkevalgte organer er åpne for publikum. Det er ellers fulgt normal saksgang for reguleringsplaner. Offentligheten deltar med innspill etter varsel om oppstart og med merknader til planforslag ved offentlig ettersyn. Utover dette har intensjonen vært å arrangere et åpent infomøte i Hov i løpet av ettersynet, hvilket beklageligvis ikke ble gjennomført. I et kommende tettstedsprosjekt vil dialogen mellom kommune, andre offentlige parter og Hov sentrums aktører/interessenter nødvendigvis være vesentlig tettere. 2. Arealet rundt og nord for City Hov. Planutvalget ønsket å få et planforslag ut til offentlig ettersyn før sommeren. Administrasjon og Planutvalg hadde ikke konkrete, omforente forslag Søndre Land kommune side 15

til arealbruken nord for fv 247 å legge ut til offentlig ettersyn våren 2010. Følgelig ville arealet bare framstått som grått trafikkareal og vært lite å forholde seg til for offentligheten. Derfor ble området tatt ut av planen. Arealet mellom City og Maxbo er et viktig sentrums-område, men har stått uutnyttet i alle år. Utfordringen er å få til gode trafikkløsninger (gangveg mot nordøst, adkomst Dalegutua, adkomst Maxbo inkl. varetransport, gangveg langs Stasjonsvegen, busslomme(r), kryssing(er) av Stasjonsvegen, nytt T- kryss til sentrum, forbedring av krysset mellom Stasjonsvegen og Sentrumsvegen mot nord, avlastningsparkering ved større arrangementer, ordinære P- plasser m/adkomst med mer) uten at trafikkareal beslaglegger mer enn høyst nødvendig av dette sentrumsnære arealet. Eies av: Hhv Tor Bjørgo og kommunen. Tanken var å se på dette i sammenheng med Vegvesenets (SVV) bebudete reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Stasjonsvegen ned til Sentrumsvegen. SVV hadde sin første befaring av området 23.august og vil varsle oppstart av planarbeidet snart. Følgelig bør kommunen også ta opp igjen tråden nord i sentrum i høst. 3. Det er enighet med fylkeskommunen om buss-stopp på begge sider av fv34 ved rådhuset (Kiwi). 4. Torget F1 er kommentert over. 5. Gang- og sykkelveg sørover langs østsiden av fv 34 er kommentert over. 6. Åpning for detalj- og dagligvarehandel i områdene NF1 og NF2 er kommentert over. 7. Eventuell utvidelse av bygget der REMA100 er i dag (var i 2010) er kommentert over. Fra Statens Vegvesen (SVV): 1. Har innsigelse mot ny avkjørsel på fv 34 mellom Statoil og Bjørgobygget. 2. Har innsigelse mot planbestemmelsene der Veglovens 33 ikke er hensyntatt. 3. Gangfelt, kryssing av fv 34 må vedtas av SVV. 1. Alle merknadene fra Statens vegvesen, region øst, er tatt inn i planforslaget. 2. Dette betyr at grunnlaget for innsigelser er falt bort. 3. Detaljert er avkjørselen som nevnt tatt ut av planforslaget. Vedrørende vegloven 33, se planbestemmelsene 6. Vedr. Gangfelt, tas dette til etterretning. Søndre Land kommune side 16

Fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE har et ansvar for å sikre samfunnet mot tap og skader som skyldes flom, erosjon og skred. Ønsker at første setning i bestemmelsenes 10 omformuleres fra redegjøre til dokumentere. Dette er tatt inn i planbestemmelsene 10. Fra tjenesteområdet Teknisk drift v/øystein Somby-Solaas: 1. Spør om farge på beslysningsarmatur gatelys. 2. Har tillegg til listen i bestemmelsenes 10 forhold som kommunen kan be om at dokumenteres; tiltakets vannbehov, brannberedskap (det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å forsyne sprinkleranlegg) og deponering av snø. 3. Gang- og sykkelveg forbi rådhuset 4. Andre komentarer: G/S-veg gjennom FKB4 og 5 er ikke nevnt i bestemmelsene, GV2 og 3 bør tegnes inn som G/S-veg og få farge på kartet. 1. Fargevalg på belysningsarmatur er kommentert over. 2. Jf. tidl. merknad. 3. Gang- og sykkelveg forbi rådhuset er kommentert over. 4. Gang- og sykkelvegen gjennom OFF1 og F2 er ikke foreslått med standard gangveg-farge. Det er fordi det i begge områdene kan komme tiltak som gjør at traséen flyttes noe. Derfor er det tatt inn i bestemmelsene for OFF1 og F2 at det skal gå G/S-veg gjennom områdene, men ved å gi den samme arealformål som hhv rød farge i OFF1 og grønn i F2, vil det ikke kreves endring av planen dersom G/S-vegens trasé skal endres noe. G/S-veg mellom fv 34 og FKB 4 og 5 har eget arealformål og går ikke gjennom FKB 4 og 5. GV2 og 3 er kun markert med stiplete linjer på kartet og ikke tegnet inn som G/S-veger. Det er fordi det pr nå ikke er utredet om det faktisk er mulig å få fram G/S-veg der pga bratt terreng. Begge er derfor i tillegg til antydningen på kartet omtalt i bestemmelsene for området de eventuelt etableres i. Fra kommunens representant for barn og unge i arealplansaker, Eva Fløystad: 1. Svært bra at F4 er regulert inn og at området stenges for gjennomkjøring. 2. Det bør også reguleres inn oe tilsvarende bak Kiwibygget. Det må stilles krav til uteareal før nye leiligheter tillates i sentrum. 3. Mener F5 kan bli et godt uterom men det krever sikring/skjerming mot vegen. 4. Området sør for Hovlandsvegen og sør for gatekjøkkenet har et vesentlig potensiale til å bli både tryggere og penere. Innkjøringen til Hov frister ikke til stopp. 5. Planen mangler uteområde for de litt større barna. Sør for gatekjøkkenet egnet areal for lekeområde/skaterampe mv for disse inntil eventuell ny bebyggelse kommer. 6. F2 er ikke i bruk som uteareal. For at det skal tas i bruk må det planer og midler til. 7. Gang- og sykkelveg forbi rådhuset. 8. Gang- og sykkelveger i sentrum må være sammenhengende og brukbare for rullestol, barnevogn osv. 9. Nødvendig med ett eller flere nye gangfelt over fv 34. 10. Sentrumsvegen er smal og bør være enveiskjørt. Søndre Land kommune side 17

1. Kommentert over. 2. Det har vært diskutert å forsøke å få på plass regulert uteareal også ved Kiwibygget, men det er svært lite tilgjengelig areal der. I planbestemmelsene er det satt krav til uteareal ved bygging av nye leiligheter i sentrum. 3. F5 kommentert over. 4. NF1 og innkjøring til Hov kommentert over. 5. Med de planer som foreligger for NF1 pr i dag er det ikke aktuelt å regulere inn friområde sør for gatekjøkkenet. 6. F2 kommentert over. 7. G/S-veg forbi rådhuset kommentert over. 8. G/S-veg-nett og kvalitet. Reguleringsplanens kart og bestemmelser ivaretar dette. 9. Gangfelt over fv 34 - kommentert over. 10. Enveiskjøring i Sentrumsvegen har vært diskutert i arbeidet med planforslaget sammen med en del andre løsninger for denne hovedvegen/handlegaten gjennom sentrum. Planutvalget har ønsket å la Sentrumsvegen ligge som den gjør, og opprettholde trafikk i begge retninger. Fra Riksantikvaren (RA): 1. Ber om at begrepsapparatet fra ny Plan- og bygningslov benyttes i planen dvs hensynssone ved gravminnet bak rådhuset. 2. Mener det er viktig at kirken framstår som tettstedets klare visuelle blikkfang og at maksimale mønehøyder i FKO (Fladsrudbygget/Rema1000), NF1 og NF2 ikke bør overstige Fladsrudbyggets maksimale høyde. (Se bilder over.) Mener av samme grunn at maks mønehøyde i FKB1 (Bjørgo, Huser) bør reduseres fra de foreslåtte 11.75m. 3. Ber om å få inn formulering i bestemmelsene om at byggesaker i kirkens nære omgivelser skal legges fram for Biskopen på Hamar og RA for godkjenning i henhold til Kirkerundskriv T-3/2000. 4. Foreslår at tiltak (P1, se bilder over) langs Hovsbakken (Bergenske Kongeveg) utformes slik at kongevegtraséen synliggjøres (rabatt, kantstein eller lignende). Riksantikvaren har senere varslet innsigelse vedrørende ivaretaking av gravminnet gjennom hensynssone. Alle merknader fra RA som innebærer potensiell innsigelse, er imøtekommet. Planforslaget gir ikke grunn for innsigelse fra RA. Det er lagt inn både hensynssone og bestemmelse for fortidsminnet med eksakt ordlyd og omfang, slik det ble fremmet av RA og Oppland fylkeskommune v/kulturvern. Planforslaget må ha mønehøyder som gjør det mulig med utvikling for beboere og næringsliv i Hov sentrum. I og med at kirkegården dekker hele arealet mellom kirken og fv 34 vil det uansett være åpent og luftig rundt kirkebygget. Søndre Land kommune side 18

Den visuelle opplevelsen ved ankomst til Hov sørfra på fv 34 er (uavhengig av eventuelle nybygg med mønehøyde opptil 11.75m på østsiden av vegen) preget av eksisterende vegetasjon og tidligere gjennomførte tiltak i og utenfor planområdet (se foto): Administrasjonen anser at det er tatt tilstrekkelig hensyn til kirkens visuelle omgivelser i planforslaget. 3. Det tas inn i bestemmelsene at byggesaker i kirkens nære omgivelser kan legges fram for Biskopen på Hamar og Riksantikvaren. 4. P1 tilpasses hensynssoner for kulturmiljø. Sjakting er bestilt hos Oppland fylkeskommune, kulturvern. Dette vedrørende mulig utvidet parkering nord for/i OFF1 mot/i F2. For øvrig vises det til planbestemmelsene, der Riksantikvarens merknader er behørig implementert i detalj. Fra tjenesteområde Kultur v/aud Sigrid Holst: 1. Ønsker opparbeiding og tilrettelegging i F2. 2. Ønsker utemøbler langs gangveger. 3. Friareal F5 bør bli parkeringsplasser. 4. Ønsker felles plassering av containere for glass, drikkekartong og UFF. 5. Innfarten til Hov fra sør er ikke innbydende. 6. Diverse innspill vedr forskjønning 1. Tiltak i F2 er kommentert over. 3. Plassering og utstrekning av F5 må diskuteres nærmere i Planutvalgets møte. Kommentert over. Reguleringsplanen fastsetter arealbruk. Drift av arealene (bed, skilting, plassering av utemøbler osv) er viktig nok, men ligger utenfor reguleringsplanens oppgave og må løses i andre sammenhenger. I løpet av planarbeidet er det kommet mange innspill som omhandler disse temaene og det forsterker ønsket om et felles sentrums-/tettstedsprosjekt der alle gode krefter kan forenes. Søndre Land kommune side 19

Fra Søndre Land eldreråd v/olaug Lihagen og Fra Søndre Lands råd for funksjonshemmete v/eva Røise: Rådene har fattet likelydende uttalelser i 6 punkter. 1. Det må etableres buss-stopp med léskur på fv 34 ved legesenteret. 2. Utplassering av benker og utsmykking av sentrum bør være et felles ansvar mellom kommunen, handelstanden og Hov vel. 3.Hov sentrum må være tilgjengelig, trivelig og ha de nødvendige tilbud. 4.Ønsker ikke etablering av P1 bør forbli grøntområde. 5. P-plasser bør merkes med korttidsparkering. 6. Alle parkeringsplasser rundt rådhuset og legesenteret bør være tilgjengelige for kommunens innbyggere, ikke bare for kommunalt ansatte. 1. Busslommer i sentrum blir ved rådhuset på begge sider av rv34. 2, 3, 5 og 6 er kommentert over i forbindelse med merknaden fra tj omr Kultur. 4. P1 er kommentert over. Fra Fylkesmannen i Oppland: 1. Ser det som uheldig å åpne for detalj- og dagligvarehandel i NF1 og NF2. 2. Anbefaler at arealgrenser for butikksenter (maks 3.000m 2 BRA) tas inn i planbestemmelsene. 3. Fremmer innsigelse fordi det mangler risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. 4. Ber om at støykartet innarbeides i plankartet. 5. Savner konkretisering mht universell utforming og andel boliger med livsløps-standard i bestemmelsene. 6. Diverse korreksjoner vedrørende det plantekniske (farger, begreper, lovhjemler osv). Alle merknader som gir grunn for innsigelser fra fylkesmannen er imøtekommet i det foreliggende planforslag. NF1 og NF2 er kommentert over. Det er noe tvil rundt hvor vidt arealgrensene for butikksenter butikksenter bør tas inn i reguleringsplanen. ROS er vedlagt planen. Pkt. 4 er utført. Universell utforming er detaljert behandlet og er et helt sentralt prinsipp, og er gjennomgående i hele planen. Det kan være vanskelig å vedta eksakte antall livsløpsboliger. I tillegg er TEK10 kapittel 12 i dag så detaljert på dette området, at mye derfor anses ivaretatt. Reglene i pbl og kartforskriften av 2009 er implementert i planen.. For øvrig vises det til planbestemmelsene, der fylkesmannens merknader er behørig implementert i detalj. Fra Kari Marie og Ole Johan Hammerstad, Randsfjordvegen 53: Bor vest for fv 34 med grense til planområdet. Avstanden fra boligen til krysset fv 34/ Hovlandsvegen er ca 30-35 meter. Kommenterer at de er plaget av støy fra fv 34 og ikke minst fra krysset. Ved utbygging i NF1 vil trafikken øke i området. Søndre Land kommune side 20