Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming Utfordringer for blinde og svaksynte Jonny Nersveen, PhD Førsteamanuensis Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU
Utfordringer for blinde og svaksynte Tja, hva skal vi si? Jo - enten ser de dårlig eller så ser de ikke i det hele tatt, men. hva betyr det?
Hva skal vi nå med dette lyset da? For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme Kilde: Jonny Nersveen og NBI 3
Innhold Lystekniske termer og begreper De klassiske synslidelsene og belysningens innflytelse på disse Belysningens betydning for hørselshemmede Demonstrasjon av kontraster, farger og fargers innflytelse på synet Rykende ferske forskningsresultater for forskning på lesbarhet av lesbarhet av trykt tekst 4
Lystekniske termer En liten revolusjon Stråling og lys Lysfluks Lysstyrke Belysningsstyrke Luminans Kontrast Ulike refleksjonsformer
En liten revolusjon For veldig mange år siden, helt tilbake til urtiden, tuslet noen kryp opp fra havet. Noe syn hadde nok ikke krypene, men de utviklet seg etter hvert og endte opp som mennesker slik vi er i dag. Ja - hva bruker vi synet til? I den store sammenhengen handler dette om tre ting; mat, overlevelse og forplantning. Dagslyset er navlestrengen som kopler oss mennesker til naturens rytme, og synet vårt er utviklet til å utnytte naturen fysiske egenskaper 6
Ikke fortvil på de neste sidene dere kommer til å få se. Vi kommer til å lande selv om det er litt teknisk det som kommer nå!!!! 7
Lys er elektromagnetisk stråling innenfor et avgrenset bølgelengdespekter Synlig lys er elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet 380 780 nanometer 8
Lysfluks Lysfluksen er den totale mengde synlig lys som kommer ut av en lyskilde. Den måles i lumen: 60 W glødelampe har ca 640 lumen. 35 W lavvolt halogen har ca. 900 Lumen. 36 W lysrør har ca. 3400 lumen. 18 W s komptaktlysrør har ca. 1200 lumen. 250 W høytrykk natrium (gatebelysning) har ca 30 000 lumen. Når går på butikken og kjøper lys, så kjøper vi en viss mengde lumen 9
Lysstyrke Lysfluks forteller kun om hvor mye lys vi har, ikke hvordan den brukes. Derfor har vi begrepet lysstyrke (eller lysstrøm som Danskene kaller den) Lysstyrken er den mengde lys som kommer ut fra et objekt i en gitt retning. Objektet kan være en lyskilde eller en flate som reflekterer lys. Enheten er candela, forkortet cd. For kuleformet lyskilde er: I I 4
Den mest brukte parameteren i lysets historie Belysningsstyrke Belysningsstyrken er mengde lys som faller normalt på en flate per m 2. Enheten er lux. E A A Belysningsstyrken forteller kun om hvor mye lys som treffer en flate. Den sier ikke noe om flaten er lys eller mørk. Parameteren er oppskrytt, men likevel nyttig.
Luminans Luminansen er et mål på et objekts lyshet i en gråtoneskala (intensitet). Objektet kan være både en lyskilde og en flate som reflekterer lys. I motsetning til belysningsstyrken som ikke er en synlig fysisk størrelse så er luminansen i det minste synlig. Den har enheten candela/m 2, forkortet cd/m 2. For ikke-speilende flater er: L I A Luminans brukes for å beregne kontraster og til blendingsberegninger Virkelig Gråtone Foto: Jonny Nersveen
Luminanskontrast Luminanskontrasten er luminansforskjellen mellom objektluminansen og bakgrunnsluminansen i forhold til bakgrunnsluminansen. Innenfor lysteknikken er det denne kontrasten man snakker om i forhold til øyets følsomhet for kontraster. Lb Lo C = kontrast Lo = Lb = objektluminansen bakgrunnsluminansen Byggeforskriftgene har krav til minimum luminanskontraster C ( Lo L L b b ) 13
Ulike kontraster Der er lettere se 14
Objektstørrelsen Jo mindre et objekt er jo større må luminansforskjellen være for å oppnå synlighet 15
Ulike former for refleksjon Når vi opplever en flate som lys, så skyldes det at flaten reflekterer mye lys. Vi trenger derfor en parameter som forteller oss andelen av innkommende lys som reflekterer tilbake. Denne faktoren kalles for refleksjonsfaktoren, og er definert som reflektert lysfluks i forhold til lysfluksen som treffer flaten, dvs. reflektert innkommende Refleksjon kan være både diffust reflekterende, speilende reflekterende, samt alle tilstander mellom disse. I lysteknikken tar man normalt utgangspunkt i diffust reflekterende, men dette er en teoretisk størrelse. I praksis vil vi alltid ha en viss grad speiling. Når vi har en andel av speilende refleksjon så sier vi at objektet har en glansfaktor. 16
Refleksjon Betingelsen for speiling er at flaten har høy glansfaktor og at vi har en armatur med listen lyskilde som lar seg speile. Indirekte belysning gir diffust reflektert lys selv om flaten har en høy glansfaktor. 17
Synlighetsnivået Vi kan forsterke en kontrasts synlighet på to måter: Øke selve kontrasten Øke belysningen slik at kontrastfølsomheten øker. Som et mål på dette kan vi bruke VL (visibility level). Dette er forholdet mellom kontrasten vi faktisk har og referanseterskelkontrasten (referansekontrasten er når vi er på grensen til synlighet). VL C C ref
Kontrast Kontrast Synlighetsnivået i mørke og lyse rom 2,1 1,0 1,8 0,8 1,5 1,2 0,9 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 0,6 0,4 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 0,6 0,3 0,2 0,0 1 10 100 1000 Belysningsstyrke i lux 0,0 1 10 100 1000 Belysningsstyrke i lux Mørk bakgrunn (30 % refleksjon) Lys bakgrunn (70 % refleksjon Kilde: LYS = å se eller ikke se, Norges blindeforbund 19
Fargekontraster Vi kaller det fargekontrast når det er klar forskjell mellom to farger som stilles opp mot hverandre. Vi har en rekke kontrastformer knyttet til farger. Totalt defineres 7 typer kontraster. Her er fire av dem: Fargenes egenkontrast Kald-varm-kontrast Komplementærkontrast Simultankontrast 20
Fargenes egenkontrast (farge-motfarge-kontrast) Primærfargene rødt, grønt og blått gir de enkleste og sterkeste fargekontrastene. For svaksynte som ikke er fargeblinde regnes kontrasten mellom rødt og grønt som den mest synlige kontrasten. Klassiske fargeblinde kan ikke se rødfarger. Fargen blir grønn. Bruk derfor ikke denne kombinasjonen der det er nødvendig å skille på dem. 21
Kald-varm-kontrast Farger kan oppleves både kalde og varme, for eksempel blått og grønt som kalde farger og rødt og gult som varme farger. Motsetningen mellom kalde og varme farger kan skape en virkningsfull kontrast. Fargeinntrykk oppleves subjektivt forskjellig og er derfor relative. Typen kontrast har betydning for forståelse av et visuelt uttrykk. Som eksempel klarer vi å skille mellom dagslys og kunstig lys nettopp pga kontrasten mellom det kalde og det varme lyset. 22
Komplementærkontrast Kontraster skapt av en farge og dens komplementærfarge gir oftest den mest kraftige kald varm kontrasten. Utnyttelse av slike kontraster i et miljø krever full kontroll med belysningen. Dette kan noen ganger være komplisert fordi vi ofte bruker enten lyskilder som favoriserer kalde farger eller varme farger. Følgelig kan vi forrykke noe av balansen som er forsøkt skapt. 23
Simultankontrast Inntrykket av en fargetone blir påvirket av fargene i dens omgivelser. Denne har jeg tatt med bare for kuriositetens skyld. Det ser ikke slik ut, men alle gråtonene, grønntonene og rødtonene er identiske i dette bildet. 24
Macb-bånd Øyets evne til selv å forsterke kontraster Macb-bånd oppstår i kanten mellom to forskjellige luminanser. Den lyseste flaten virker enda lysere, mens den mørkeste flaten virker enda mørkere. Fargekontraster, der fargene har lik lyshet, dvs. lik luminans, skaper ikke samme effekt. Dette sier noe om hvor viktig luminansen er for vår overlevelse. 25
Kontraster av farger og gråtoner Kontraster av gråtoner Kontraster av farger og gråtoner Kontraster av lyse farger med like gråtoner Kontraster av mørke farger med like gråtoner Mys mot bildene og se hva som skjer 26
Kontraster Eksempel på Macb-band Legg merke til at bildet virker bølgeformet vertikalt men ikke horisontalt. 27
Reduksjon av kontrast Det største problemet for svaksynte er kontrasttap Vi kan få en svekkelse av kontraster på to måter: Speiling i blanke flater Kontrastreduksjon som følge av synsnedsettende blending
Speiling i blanke flater I diffust lys vil luminanskontrasten være bestemt av refleksjonsfaktoren på objektet og refleksjonsfaktoren til objektets bakgrunn. Dette gjelder uavhengig av om flatene har en glansfaktor eller ei. Når vi ikke har diffust lys, men en viss grad av rettet lys, vil lyset speiles i både objektet og i bakgrunnsflaten. Graden av speiling er uavhengig av flatens farge eller refleksjonsfaktor. Høye refleksjonsfaktorer og lyse farger blir lite påvirket av speiling, mens lave refleksjonsfaktorer og mørke farger kan bli kraftig påvirket. Speiling av dagslys er det største problemet, men spotlights kan også forringe kontraster.
Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger seg som en sløringsluminans over avbildningen av objektet på netthinna. Resultatet blir at avbildningen på netthinna virker som om alle farger blir lysere og mer matte. Vi kan sammenlikne det med å se gjennom en skitten frontrute på en bil i solskinn. Det er først og fremst sollyset, spotlights og utendørsbelysning som kan gi denne effekten. Foto: Jonny Nersveen
Adaptasjon Øyets tilpasning til lysmengden Tid Fra lyst til mørkt Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av synssvakhet
Akkommodasjon Øyets evne til å fokusere Akkommodasjon er prosessen som stiller inn øynene mot samme fikseringspunkt. Akkommodasjonsprosessen er avhengig av å fokusere mot et klart punkt (kontrast). Hvis det ikke finnes noen klare punkter som man kan fokusere mot, vil vi oppleve at øyet nærmest søker i forskjellig avstander. For dere som har en del år på baken husker vel tapetene fra 70- tallet. Svaksynte akkommoderer tregere enn normalseende personer
Ubehagsblending Ubehagsblending er mest fokusert på i arbeidslivssammenheng, men en sammenheng kan vi påpeke her. Ubehagsblending fører ofte til muskesmerter og anspenthet, og virker I tillegg distraherende. Når vi distraheres går persepsjonsprosessen tregere. Dette rammer svaksynte spesielt, fordi denne gruppen har fra før en tregere klassifiseringsprosess. Ellers kan også svaksynte bli noe beskyttet mot ubehagsblending pga redusert transmisjon I øyelinsen. Faktorene som påvirker ubehagsblending er: Armaturluminansen (gir økt blending ved økende luminansen) Vertikal belysningsstyrke (gir redusert blending ved økende vertikal belysningsstyrke) Posisjonen armaturen har i synsfeltet vårt (den perifere delena v synsfeltet gir minst blending) Armaturens størrelse i forhold til avstanden vi ser på fra (Økt størrelse gir økt blending)
Forts. Det finnes en skala for ubehagsblending, som går fra 10 til 28. Krav generelt som stilles er i henhold til denne skalaen. Vi skal være oppmerksom på at denne skalaen gjelder for normaltseende personer. Eksempelvis er det krav til maksimal ubehagsblending på 22 i en korridor. I et vanlig innendørs arbeidsmiljø er kravet 19. Kravene stilles i sprang på 3 og 3 enheter. 34
De klassiske synslidelsene og belysningens innflytelse på disse 35
Hva er en funksjonshemning? WHO beskriver funksjonshemning med tre elementer: funksjonsnedsettelse («impairment»), aktivitetsbegrensning («activity limitation»), og deltakelsesbegrensning («participation restriction»). Både individuelle forhold og samfunnsforholdene som omgir individet, er faktorer som på ulik måte påvirker disse elementene. Lovene om Universell utforming griper tak i både aktivitetsbegrensningen og deltakelsesbegrensningen. 36
Et eksempel Teskjekjerringa ble funksjonshemmet fordi hun ikke kunne åpne dører eller gjøre enkelte andre ting i voksenverdenen, grunnet sin fysisk størrelse og kraft. Problemet var jo ikke kjerringa, men at verden var konstruert for en annen størrelse enn henne, altså en skapt funksjonshemning. Husk: En funksjonsnedsettelse skyldes en svekkelse på en eller annen måte En funksjonshemming er gapet mellom en funksjonsnedsettelsen og det krav det bygde miljø og samfunnet stiller til oss. 37
Normaltseende og svaksynte Hvordan fortoner den visuelle verden seg for et normaltseende menneske, og hvordan fortoner den visuelle verden seg for en svaksynt? Som normaltseende mennesker tenker vi sjeldent over hvordan vi oppfatter omgivelser hvis vi ikke er trent til det. Et normaltseende menneske oppfatter sammenhenger først og detaljene i etterkant. Dette skjer momentant uten at vi tenker over det. Et svaksynt menneske ser gjerne detaljer først og legger dem deretter sammen til en helhet i en kognitiv prosess. Dette tar tid. Tiden vi bruker til å oppfatte er altså forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. 38
Øyet er en kontrastmåler, og det er kontraster vi først og fremst ser. Er kontrasten for liten, blir den usynlig. Kontraster blir raskere usynlig for svaksynte enn for normaltseende personer. Dette betyr at en normalseende person oppfatter flere kontraster (som kan være objekter) enn en synssvak person gjør. I praksis må derfor en synssvak person bygge heltheten på mindre informasjon enn hva en normaltseende person trenger å gjøre. Dette øker sjansen for misforståelser. Et viktig spørsmål vi må stille oss er; hvor lite informasjon kan vi klare oss med? 39
De mest vanlige synshemningene 40
Grovt sett kan vi dele synslidelser inn i tre grupper Sykdommer i det optiske system Netthinnesykdommer inkl. synsnerven Sykdommer i synssenteret i hjernen Av disse er det klart sykdommer i det optiske systemet som er dominerende, og det er her normale aldersendringer forekommer i stort monn. 41
Grå stær Bilde av kjernekatarakt Grå stær regnes ikke som en kronisk øyesykdom lenger fordi den kan behandles Totalt har ca. 500.000 mennesker grå stær i Norge. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004 42
Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu Solinstrålingen på veggen skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Foto: Jonny Nersveen 43
Foto: Jonny Nersveen Slik kan utviklingen bli
Foto: Jonny Nersveen Hvordan synsnedsettende blending fra et stearinlys fortoner seg for personer med grå stær.
Foto: Jonny Nersveen Her er lysspredningen i øyelinsen så stor at hele synsfeltet blir blendet. Det er lysspredningen i øyelinsen som skaper denne situasjonen.
Synsnedsettende blending fra en liten veggarmatur Foto: Jonny Nersveen 47
Blending fra takarmaturer med øyelidelsen grå stær Foto: Jonny Nersveen 48
Normal alderssvekkelse av synet Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21% Det er ca. 1,2 millioner mennesker over 60 år i Norge. Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund 49
Endring i synsevnen som funksjon av alder 20 år 60 år 80 år Bildene viser ikke hele sannheten. Omkodingen må skille på farger, og bildene skal være mer utydelige ved økt alder. Fargene skal også bli mer gulaktige mer alderen. Foto: Jonny Nersveen 50
Bilder av membran med aldersrealtert makula degenerasjon (AMD) Tre skadetyper: A: Forkorting av sansecellene B: Forkalkning C: Blodkardannelse Bilde av makula med AMD Ca. 50.000 mennesker har AMD i Norge. Kan være store mørketall. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004 51
Slik en person med AMD ser verden Tåkesynet i sentralt synsfelt vil variere med fremskredet lidelse. Fargene blir vanskeligere å oppfatte, fordi området med flest fargesanseceller (tapper) er rammet. I det sentrale synsfeltet vil linjer bue seg. Dette er ofte det første tegnet på AMD. Bildet til høyre viser slik en person med AMD ser verden. Foto: Jonny Nersveen 52
Bilde av netthinne med retinitis pigmentosa (RP) De mørke flekkene vi ser i periferien på netthinna er pigmentansamlinger av melanin. Det oppstår overskudd av melanin når sanseceller går til grunne. RP er en genetisk øyesykdom, der synsfeltet snevres inn mer og mer med årene. Ca. 1500 har diagnosen RP i Norge Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004
Utviklingen av RP Foto: Jonny Nersveen 54
Foto: Jonny Nersveen På avstand kan det være mulig å få et oversiktsbilde. Vil du snakke med personen og går nærmere er det ikke en gang gitt at du ser hele ansiktet.
Diabetes retinopati Blødninger på netthinna grunnet nye blodkar som lekker Litt i overkant av 100.000 har denne lidelsen. Foto Jonny Nersveen Synsutfall grunnet arrdannelser eller blødninger Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004
Grønn stær Høyt trykk i glasslegemet fører til trykk mot stedet der nervebunten går ut av øyet (den blindeflekk). Trykket blokkerer for næring eller at nervene skades fysisk slik at den dør. Ca. 40.000 har diagnosen grønn stær i Norge Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004
Synsfeltutfallet etter hvert som sykdommen utvikler seg. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004
Foto: Jonny Nersveen Her ser vi hvor innskrenket synsfeltet kan bli med grønn stær
Albinisme Ved albinisme mangler fotopigmentet melanin. Dette fører til at iris rundt pupillen lekker lys inn i øyet, og at øyets evne til å tilpasse seg lys er redusert. Dette gir såkalt kraftig synsnedsettende blending. Både mennesker, dyr og planter kan mangle fotopigmentet. Kilde: nordinho.com, grandpacliff.com og Albinism, Wikipedia.com 200-300 personer i Norge har albinisme i Norge
Det nederste bildet viser undersøkelse av et øye med albinisme. Fargepigmentet er borte, og vi ser rett inn på netthinna. Det er meget komplisert å lage et bilde som viser hvordan personer med albinisme ser. Bildet kommer, men jeg mangler foreløpig utstyr for å kunne produsere det. Kilde: Høvding, Bertelsen, Bek, Ehlers, Fagerholm. Oftalmologi. Nordisk atlas og lærebok. John Grieg Grafisk AS, Bergen, 2004
Bortfall av deler av synsfeltet grunnet skader i synssenteret i hjernen etter slag Bollefatet kan bli borte, hvis synsskaden sammenfaller med fatets plassering i synsfeltet. Det vil se ut som et tomt bord. Ca. 100.000 har synsfeltutslag etter slag. Noe blir permanent og noe forsvinner etter en tid. Kilde: Bildet til venstre er fra Skeidars produktkatalog. Bildet itil høyre er samme bildet, men manipulert
Lyd og lys For ikke å gå Snåsamannen i næringen, skal jeg holde meg til 5 sanser. Forståelse bygger på alle sansene i sum, men det er kun to sanser som fungerer på lengre avstand. Det er synog hørselssansen. Disse to sansene er sterkt knyttet til hverandre ved at begge formidler språk; det visuelle og det verbale. Sansene korrigerer hverandre også. Svekkes en av sansene, får den andre økt betydning. Kroppspråket vårt med fakter, mimikk i ansiktet, bevegelser av munn, er meget viktig informasjon for en hørselshemmet. Vi må derfor synliggjøre kroppspråket. Dette krever at lyset har en modellerende evne og et nivå som er egnet til oppgaven. 63
Lys Har man fast plass i rommet, der man kommuniserer med andre, bør stedet være ekstra belyst, slik at kroppsspråket blir tydelig. I slike settinger, demp hovedlyset ned og fokuser med lys mot ansiktet til den som snakker. Mye indirekte lys (lys som reflekterer fra taket) gir dårlig visualisering av kroppsspråk. Som hovedbelysning bør opplys og nedlys kombineres, der disse kan dimmes uavhengig av hverandre. Det gir tilpasningsmulighet til rommet og aktiviteten. All belysning skal kunne dimmes Vær obs på at mye lys gjerne fører til at vi bruker mer stemme. Høyere lysnivå kan altså føre til økt støynivå, og det er jo ikke det vi vil. Ha solskjerming på vinduene. Stå aldri med ryggen mot vinduet ved kommunikasjon med hørselshemmede personer. 64
Eksemplet klasserom Legg merke til at læreren også vil bli belyst når tavlen brukes. Det fungerer imidlertid bedre å ha et eget sted læreren kan stå. Det bør ikke være ved vinduet. Hvis tavlen egentlig er smartboard, kan ikke denne belyses. Animasjon: Jonny Nersveen
Demonstrasjon av farger og kontrasters innflytelse på svaksynte og eldre
Synsprosessen 67
Synsprosessen trinnvis Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk Affeksjon 68
Synsprosessen I synsprosessen har vi seks sentrale begreper: Luminansen Kontrasten Objektstørrelsen Adaptasjonsluminansen Akkommodasjonsmulighet Fargegjengivelse 69
Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne 70
Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort oppfatter vi ikke antallet uten å telle. 71
Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerne, eller som EU-flagget. 72
Hjernen prøver alltid å finne en høyere mening. Derfor vil også forventning ha betydning. Vi ser hva vi forventer å se, hvis ikke synsobjektet åpenbart forteller oss noe annet. Svaksynte har bedre trening i bruken av hørselssansen enn normaltseende personer. Derfor blir lydbildet en viktig informasjon i det å kunne forstå. Lysbildet er med på å skape fokus. 73
Kampen om oppmerksomheten Øyet søker alltid de største kontrastene først.
Kontrasters betydning
Øyet er trenet i å tolke naturen. Dette er en viktig del av vårt dybdesyn. Her ser vi inn i noe Her ser vi utenpå noe 76
Hva ser den svaksynte? Dybdevirkning For en synshemmet kan dybdevirkningen være svekket.
Retningsendring og trinn Retningsendring Avsats 78
Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig. Au!!! Kilde: LYS = å se eller ikke se, Norges blindeforbund
Perspektiv Uklart perspektiv Bare se hvor effektive kontraster er. Forsterket perspektiv Kilde: Lys= å se eller ikke se, Norges blindeforbund 80
Godt synlige trappetrinn pga. god kontrast, men feil montert rekkverk 81
Skygger er viktige. Dette bildet er tydelig på grunn av sollys. På en overskyet dag ville formen i sanden vært usynlig Indirekte belysning eliminerer blending men reduserer dybdesynet også. Bruk derfor aldri ren indirekte belysning. Det blir som gråvær på fjellet om vinteren. Alle konturer forsvinner og vi blir snublefot. Ikke gå lenger enn 70 % opp og 30 % ned i lysmengde. Foto: Jonny Nersveen 82
Luminansens innvirkning på oppfattelse av farger Øyets følsomhet for ulike farger Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde og fargens lyshet 83
Forts. Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 20 år 0,047 lux 141,3 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 60 år 0,019 lux 56,5 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 60 år 0,013 lux 40,4 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 60 år 84
Redusert transmisjon i øyelinsen fører til at vi oppfatter farger dårligere. Se forskjellen i bildet for 20 åringen og 80 åringen. NB! Dette er en illustrasjon.
Minimum belysningsstyrke i lux 1000 Oppfattelse av farger 900 800 700 600 500 400 300 20 år 60 år 80 år 200 100 0 5 15 25 35 45 55 65 75 85 95 Refleksjonsfaktoren i % Det er altså en direkte sammenheng mellom våre evne til å se farger, belysningsstyrken og alder Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund, 2010 86
Eksempel på koder fra NCS Fra kodene i NCS er det mulig å finne refleksjonsfaktoren via tabeller. Tabellen fås kjøpt hos NCS Colour Senter i Oslo. Ikke dyrt.
Da skal jeg forsøke å demonstrere eyetrackeren. Det er et instrument som viser fokuspunktet til øynene våre
Rykende ferske forskningsresultater fra forskning på lesbarhet
Litteraturstudium på lesbarhet av trykt tekst for dyslektikere og svaksynte Deltasenteret, Bufdir, engasjerte Norsk forskningslaboratorium for universell utforming i 2012 for å gjennomføre et litteraturstudium på anbefalinger av trykt tekst for dyslektikere og svaksynte. Vi gikk gjennom ca. 300 studier. Resultatet var nedslående. Vi fant ikke noe som kunne generaliseres. Den største undersøkelsen innbefattet 250 personer med grønn stær. Det var samme elendigheta for begge gruppene. Inntrykket var at studiene i senere år har vært knyttet opp mot skjermtekst, ikke trykt tekst. Trykkeriene har vært mer opptatt av design enn av lesbarhet var inntrykk vi satt igjen med. I tilknytning til studiet ble det laget en billedserie som illustrasjoner på ulike øyelidelser.
Tekst med negativ kontrast, sett med normalt syn. Foto: Jonny Nersveen Tekst med positiv kontrast, sett med normalt syn. Foto: Jonny Nersveen Tekst med negativ kontrast, sett med godt utviklet grå stær stær. Foto Jonny Nersveen Tekst med positiv kontrast, sett med godt utviklet grå stær. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med negativ kontrast, sett med AMD. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med positiv kontrast, sett med AMD. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med negativ kontrast, sett med grønn stær. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med positiv kontrast, sett med grønn stær. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med negativ kontrast, sett med langt utviklet RP. Foto: Jonny Nersveen. Tekst med positiv kontrast, sett med langt utviklet RP. Foto: Jonny Nersveen. Bildene er tatt med spesialkamera med filter som illuderer ulike øyelidelser