Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI
Psykisk helse: Angst Depresjon Demens tilleggsymptomer ved demens Annen psykisk lidelse shizofreni, bipolar, personlighetsforstyrrelser
Angst hos eldre mennesker Angstlidelser er en av de mest vanlige psykiske lidelser hos eldre, forekomsten varierer fra 0.7 % til 18.6 % over 60 års alder. (Flint 1994; Nordhus 2003). Sameksisterer ofte med depresjon. Eldre mennesker søker ofte ikke hjelp og får ikke adekvat behandling for sine angstlidelser fra primærhelsetjenesten. Relativt nytt fagfelt med lite kunnskap om identifisering og konsekvenser av angst hos eldre.
Sentrale trekk ved angst Følelse av å være redd eller urolig Sykdomsangst kan være reell Kroppslige fornemmelser, som for eksempel hjertebank og muskulær anspenthet Unngåelsesatferd: Slutter å gå ut, sosialisolering. Manglende initiativ. Tendensen til å flykte eller bli handlingslammet
Angst - en subjektiv opplevelse Kartlegge og observere a. Hvilke situasjoner fremkaller angst b. Angstsymptomer c. Pasientens atferd i situasjonen Anamnese tidligere angstlidelse, traumer, endret livssituasjon, somatisk sykdom, medikamenter
Konsekvenser Redusert fysisk og ADL funksjon. Økt avhengighet, redd for å være alene Redusert livskvalitet og forårsake andre helse problemer. Økende atferdsforstyrrelser Økt risiko for sykehjemsinnleggelse uavhengig av kognitiv status. Betydelig belastning for personen, pårørende og hjelpeapparatet.
Forekomst av depresjon hos eldre Depressive symptomer hos hjemmeboende eldre: 10 15 % Alvorlig depresjon: 2 5 % Depresjon på sykehjem: 22 % (Referanse: Selbæk G., Kirkevold Ø. Journal of Geriatric Psychiatry 2007) Depresjon ved demenssykdommer: 30 40 %
Depresjon hos eldre Vanlig Vanskelig å stille diagnose Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor tendens til tilbakefall Økt dødelighet Krever aktiv holdning til behandling
Symptomer ved depresjon Hovedsymptomer: Depressivt stemningsleie Tap av interesser og gleder Nedsatt energi Andre symptomer: Nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert selvfølelse og selvtillitt Tanker om skyld og uverdighet Tanker og planer om selvmord Forstyrret nattesøvn Nedsatt apetitt
Depressive symptomer hos eldre Somatiske klager/ hypokonderi Agitasjon og uro Kognitiv svikt- eksekutiv funksjonssvikt Vrangforestillinger Tiltaksløshet Næringsvegring Benekter ofte tristhet
Tilleggssymptomer ved demens APSD atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens også kalt Nevropsykiatriske symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/aggresjon Depresjon/dysfori Angst Oppstemthet Apati/likegyldighet Mangel på hemninger Irritabilitet/labilitet Avvikende motorisk atferd Nattlig atferd Appetitt/endringer i spiseatferd
Overlappende symptomer v/ angst/depresjon/demens Atferdsendringer unngår sammensatte gjøremål sosial tilbaketrekking irritasjon motorisk uro/rastløshet Endringer i kognitiv funksjon nedsatt oppmerksomhet/konsentrasjon nedsatt hukommelse Nedsatt ADL funksjon
Utredning og behandling Generelle prinsipper: Felles forståelse av pasientens symptomer og atferd Systematikk i observasjoner og behandling Lojalitet til behandlingsplaner Evaluering av tiltak
Kartlegging Observasjoner Kunnskap Erfaring
Kartleggingsverktøy MADRS kartlegging av depressive symptomer, brukes ikke ved kognitiv svikt Geriatrisk depresjonsskala Instrumentell-ADL Personlig-ADL
Kartleggingsverktøy Hos eldre med demens RAID Rating Anxiety in Dementia (angst) NPI Neuropsychiatric Inventory (adferdsmessige og psykiatriske symptomer) Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) (depresjon) QUALID Livskvalitet ved langtkommen demens
Miljøbehandling Miljøterapi innebærer terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane episoder og planlagte program. Vedeler, 1973 Miljøterapi er en systematisk bruk av tid, rom og menneskelige relasjoner. Hensikten er å la personen om mulig utvikle, opprettholde og bevare sin funksjonsevne sammen med å styrke selvfølelse og mestring. Wogn-Henriksen, 1998
Miljøterapi ved angst Mål: skape et miljø som bidrar til å redusere angst Ta følelser på alvor Tilstedeværende personale Støtte pasienten i angstsituasjonen Fysiske omgivelser Regelmessige samtaler og atferdstrening dagsplaner, holdningsplaner Utfordringene må tilpasses hva den enkelte er i stand til å tåle av negative følelser
Tiltak ved sykdomsangst Grundig somatisk undersøkelse Tett samarbeid med lege Personalet fremstår på en enhetlig måte Rammer og forutsigbarhet for å redusere angsten og de somatiske plagene
Prognose Eldre dårlig prognose Levd med angst i mange år vanskelig å bli kvitt MÅL: begrense ubehaget og øke mestring Tiltak og mål må være tilpasset det som har nytteverdi for den enkelte i hverdagen
Miljøterapi ved depresjon Avlaste, redusere krav i starten Aktivisere etter hvert Hjelpe pasienten til å strukturere livet (balanse i det sosiale livet) Gi håp om bedring Empatisk og informasjonsdrevet tilnærming (fokus på følelser, informasjon om sykdommen) Bekrefte personen kjenne livshistorien Empatisk relasjon og følelse av trygghet
Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten - DPS/Psykiatrisk avdeling - Alderspsykiatrisk avdeling
aldringoghelse.no depresjonhoseldre.no