TID erfaringer og bruksområder

Transkript

1 TID erfaringer og bruksområder Bjørn Lichtwarck, spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin, PhD Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet

2 Magny (82) spiser dårlig sier hun vil hjem Magny har demens Spiser dårlig/går ned i vekt Trekker seg tilbake på rommet Vil helst ligge - apatisk Virker trist, irritabel sier hun vil hjem Hva gjør vi nå? Tilfeldig eller systematisk arbeid? Stillbilde fra TID-animasjonsfilmen Prod.: itarget

3 Hvordan kan vi forstå Magny og hennes symptomer? Vantrivsel? Hvorfor i så fall..? Udekte behov? Ensomhet? Bekymringer - angst - depresjon? Maten? Kvalme smerter? Sykdom: mage-tarm, hjerte, lunge? Plager fra tenner/munnhule? Bivirkninger medikamenter? Stillbilde fra TID-animasjonsfilmen Prod.: itarget

4 Hva skal jeg snakke om? 1. Hvordan forstå atferd og symptomer 2. Hva er TID? 3. Bruksområder for TID 4. Virker TID? Forskningsresultater og forskning som nylig er startet 5. Opplæringspakkene i TID

5 Klinisk betydningsfulle atferdsmessige symptomer i sykehjem (NPI-NH) Agitasjon Apati Manglende hemninger Irritabilitet Avvikende motorisk atferd Selbæk et al. Int J Ger Psych 2007 Helvik et al. DGCD Ex 2016

6 Klinisk betydningsfulle psykologiske symptomer (NPI-NH) Selbæk et al. Int J Ger Psych 2007 Helvik et al. DGCD Ex 2016

7 Forståelse av symptomer og atferd Multifaktorielle (flere årsaker på en gang) Komplekse (årsakene påvirker hverandre, en viss uforutsigbarhet) Kolanowski A. Nurse Outlook.2017 Verdelho A. Gonҫalves-Pereira M. (Editors), 2017 Neuropsychiatric Symptoms of Cognitive Impairement and Dementia. Springer

8 Årsaker og forståelser av symptomer og atferd ved demens og andre psykiske tilstander Symptomer/atferd B-Lichtwarck et al (TID-Manual 3.utgave)

9 Vi vet hva som skal gjøres men vi trenger å vite hvordan? Nasjonale og internasjonale retningslinjer om demens anbefaler miljøtiltak før medikamenter (Helsedirektoratet 2017, IPA 2016, DICE 2014) Felles nøkkelord: systematisk tilnærming

10

11 Hva er TID? 1. En tverrfaglig utredning og refleksjonsmodell ved symptomer og atferd ved demens og andre komplekse tilstander 2. En guide fram til personsentrerte tiltak (skreddersøm)

12 TID veileder dere fram til personsentrerte tiltak: Tiltaksplan hva passer for Magny? Musikk Validering Bedre bemanning (en til en bemanning) Fysiske omgivelser Realitetsorientering Aromaterapi Fysisk aktivitet Sosial aktivitet Skjerming Reminisens ADL-aktivisering Ernæring Samtaler Medikamenter osv.osv.

13 TID teoretisk grunnlag 1. Personsentrert pleie og omsorg: fra teori til praksis 2. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi: Analyseredskap for symptomer og atferd (abc-metoden) Tiltakene er SMARTe eksperimenter som skal evalueres Enkelhet (lett å lære) Struktur (trygghet) Likeverdighet alle skal høres (samarbeidende empirisme)

14 TID teoretisk grunnlag: Personsentrert omsorg Verdighet (gi verdi) uavhengig av svikt: se mennesket Individuell - behandle alle ulikt: lær personhistorien Personens perspektiv: hvem sin virkelighet gjelder? Sosiale bånd relasjoner: bevare gamle - bygge nye (Brooker D. 2007: Person Centered Dementia Care)

15 Fra kognitiv terapi: ABC-metoden Våre tanker (tolkninger) (B) - om fakta (situasjon) (A) gir oss 2 konsekvenser (C) : Følelser Atferd (handling tiltak): det vi sier og gjør

16 Kognitiv forståelse av samspill Atferd (fakta) hos beboer Tolkning hos personal Følelser hos personal Tolkning hos beboer Atferd (miljøtiltak) fra personal

17 TID-refleksjonsmøtet Dato: Pasient: Problemliste: Prioritert problem: Fakta (A) Tolkninger (B) (tanker) Følelser (C) personalet Tiltak (C) (SMARTe) Evaluering

18 TID en multikomponent modell i 3 faser

19 1. Utredningsfasen (fakta/situasjon) (A) Innhente personens perspektiv og personens bakgrunnshistorie Sykehistorie (tidligere) Beskriv målsymptomer: Hva skjer? Når? Hvor ofte? Hvem? Hvor? Døgnregistrering av målsymptomer: triggere? Kartlegging med skjema: ADL-funksjoner, andre atferd og psykologiske symptomer med NPI-NH og depresjonssymptomer f.eks. med Cornell Smertevurdering Undersøkelse av pasienten, somatisk status hos lege Legemiddelgjennomgang

20

21 Refleksjonsfasen (B) TID Et eller flere TID- refleksjonsmøter på ca minutter for «hele» personalgruppen inkl. lege og leder. problemløsningsmodell - strukturert kolonneteknikk: Et problem av gangen prioriter blant problemene Analyser: Fakta,Tolkning,Følelser,Tiltak Referat skal skrives på kolonneskjemaet ( i tillegg til på tavle eller skjerm via PC)

22 TID refleksjonsmøtet (fra TID-filmen)

23 Tiltaks og evalueringsfasen (C) Tiltak: på individnivå (personsentrerte) el. på systemnivå Ikke-medikamentelle tiltak først Tiltakene skal være SMARTe S:spesifikke (hva? hvordan? Hvem?: i detalj og konkret) M:målbare (hvordan registrere at vi gjør det vi sier) A:aktuelle (bør kunne gjøres nå) R:realistiske (finnes det hindringer som må ryddes bort??) T:tidsavgrensa (når tid evalueres?)

24 Tiltaks og evalueringsfasen (C) Tiltakene skal testes ut i noen uker (bestemt på refleksjonsmøtet hvor lenge) Evalueres ved å følge effekter med fortsatt døgnregisteringskjema og/eller nye kartlegginger f.eks. NPI eller Cornell Evalueringen kan gjennomføres på et nytt refleksjonsmøte eller kortere møte, legevisitt osv.

25 Hva er spesielt for TID? Tverrfaglighet: personal, lege, leder osv. Helhetlig: fysiske, psykiske, sosiale, og medikamentelle forhold, personalets situasjon Systematisk bred utredning: bio-psykososial Lærer en felles enkel analysemetode for komplekse problemer fra kognitiv terapi Kolonneteknikk på tavle: gir økt kreativitet skaper felles forståelse og lojalitet til tiltakene Brukes ved behov: alle typer utfordringer Kan også brukes ved veiledning fra spesialisthelsetjeneste. Solid forskningsdokumentasjon: viser rask effekt

26 Når kan vi bruke TID? Regelmessig: personsentrert tiltaksplan (pleieplan, holdningsplan) for alle bruker/beboere Og ved utfordringer etter behov, f.eks.: Apati, uro/aggresjon, vrangforestillinger, hallusinasjoner, depresjon, angst Ernæringsvansker Før bruk av tvang Etiske utfordringer (etisk refleksjon) Før buke av antipsykotika Før flytting endring av omsorgsnivå Tilnærming til akutte kriser

27 Fra TID animasjonsfilmen

28 FORSKNING

29 TID i en alderspsykiatrisk avdeling for personer med depresjon/angsttilstander (uten demens)

30 Funn med TID i en alderpsykiatrisk avdeling personalet opplever: økt grad av mestring felles forståelse felles forpliktelse for behandlingstiltak til den enkelte pasient en egnet modell for tverrfaglig problemløsning fremmer utvikling av kognitiv miljøterapi

31 TID studien i sykehjem (TIME) Am J Geriatr Psychiatry 26:1, January 2018

32 Målsetting med TID-studien 33 sykehjem (229 beboere) «å teste ut om TID kunne redusere agitasjon/aggresjon hos personer med demens i sykehjem.

33 Primært effektmål agitasjon/aggresjon (NPI) Lichtwarck et al. AMGP 2018

34 Sekundære effektmål

35 Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI) Lichtwarck et al. AMGP 2018

36 Depresjonssymptomer (CSDD) Lichtwarck et al. AMGP 2018.

37 Vrangforestillinger (NPI) Manglende hemninger (NPI) Lichtwarck et al. AMGP 2018

38 Livskvalitet målt med QUALID Lichtwarck et al. AMGP 2018

39 Personalets erfaringer ved bruk av TID

40 Ny metode for praksislæring: skaper refleksjonsbasert læring på arbeid pga. felles analysemetode (abc-metoden fra kognitiv terapi) Strukturen gir økt mestring i tilnærming til komplekse problemer Håndterer kompleksiteten ved APSD (helhetlig modell)

41 Personalets kunnskap innføring/gjennomføring av TID

42 Liten forskjell i generell kunnskap om demens - holdninger Med TID: Personal og lege skaper og deler sammen NY personsentrert kunnskap om personen, symptomene og miljøet rundt personen (situert kunnskap) Ledelsens engasjement avgjørende for innføring/gjennomføring av TID

43 Pågående forskning om TID Hjemmetjenester: utprøving og tilpasning av TID for hjemmeboende (dr.gradsprosjekt ved Kari-Anne Hoel, AFS, SI) Spredningsprosjektet: effekt for spredning av TID via kursholderkursene (Mastergradsprosjekt/EU prosjekt: Joint Action ved Anette Væringsstad, AFS, SI) Hva skjer i refleksjonsmøtene blir kommunikasjon handling? Ikke-deltagende observasjon (video-studie av 6 møter) Janne Myhre og B. Lichtwarck ved NTNU Trondheim, AFS/SI

44 2 opplæringspakker i TID 1. Kursholderkurset: 2 dager: lære TID - og lære å avholde basiskurset 2. Basiskurset: for en hel avdeling/institusjon (1 dag + 3 timer)

45 Neste TID kursholderkurs Målgruppe: sykepleiere, leger og andre med minimum 3-årig høgskole/universitetsutdannelse Påmelding: 3.og 4.juni 2020 Gardermoen Arrangør: Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom AFS), Sykehuset Innlandet

46 Lese om mer TID TID Lenker til TID-Manual TID-filmene Kartleggingsverktøy Kurs og opplæringsprogrammer Forskningsresultater

47 Konklusjon TID gjennomførbar - effektiv modell = personsentrert omsorg i praksis Solid forskningsdokumentasjon: Ny felles læring skapes om den enkelte pasient, symptomer og miljøet Sikker betydningsfull og rask reduksjon i agitasjon/aggresjon Kan gi reduksjon i andre APSD - og bedret livskvalitet TID et valg ved APSD i Nasjonal Faglig Retningslinje for demens

48 Magny (82): ensom, hjertesvikt og bivirkning medisin 1. Personliggjøring rommet 2. Pårørende/venn mer involvert 3. Spise med en av personalet 4. «Ønskemat» noen uker 5. Senere frokost og middag 6. Hennes musikk 7. Sluttet med smerteplaster 8. Fått ny medisin for hjertesvikt Stillbilde fra TID-animasjonsfilmen Prod.: itarget