Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

Transkript

1 Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet

2 Kunnskapsbasert praksis

3 Hva menes med agitasjon i praksis? Aggressiv agitasjon (uro) Verbalt Fysisk Ikke-aggressiv agitasjon (uro) Verbalt Fysisk Cohen-Mansfield J et al. J.Gerontol Med Sci 1989

4

5

6 Hvor vanlig er agitasjon i sykehjem? Agitasjon/aggresjon: 26,5 % Manglende hemninger: 20,7 % Irritabilitet: 29,2 % Avikende motorisk atferd: 20,4 %

7 APSD i % hos brukere hjemmetjenester (G Selbæk og L D Høgset 2010) IPLOS-Rapport) Klinisk signifikant symptom Hos alle Ved demens vrangforestillinger 2,7 7,8 hallusinasjoner 1,6 4,8 aggresjon 3,8 9,4 angst 8,5 16,0 apati 8,9 28,8 manglende hemninger 2,8 8,9 irritabilitet 6,3 16,1 motorisk uro 2,8 8,3 TID hjemmetjenester 2011 B.Lichtwarck nattlig uro 6,0 10,1 7

8 8

9 ICD-10 kriteriene definerer demens Svekket hukommelse, især for nyere data - og svikt i minimum en kognitiv funksjon i tillegg Klar bevissthet Svikten skal virke inn på evne til å klare seg i dagliglivet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd: minst ett av følgende: emosjonell labilitet irritabilitet apati unyansert sosial atferd Varighet av symptomer min. 6 måneder 9

10 Agitasjon: subsyndromet (sum av agitasjon/aggresjon, irritabilitet, manglende hemninger): intensitet økte/persisterte Apati: intensitet økte/persisterende Psykotiske symptomer: stabil intensitet/avtok Affektive symptomer: sum av depressive og angstsymptomer: mindre intense/avtok Generelt: Økende grad av demens generelt økt grad av APSD 10

11 APSD (Atferd og Psykiske Symptomer ved Demens) Årsaker: Multifaktorielle Komplekse

12 årsaker forståelser tolkninger av APSD delir organisk hjernesykdom - demenssykdommen smerter somatisk sykdom Tidl.psykisk sykdom sviktende mestringsevner forsterking tidl. personlighetstrekk APSD- Atferd og Psykiske Symptomer medikamentbivirkning begrensninger og bruk av tvang udekte behov: kjedsomhet ensomhet passivitet søvn ernæring berøring trygghet kjærlighet sviktende samhandlingkommunikasjon TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell uegna fysiske forhold støybomiljø- Sosiale forhold 12

13 Pleie og omsorgskultur: Forebygging Personsentrert omsorg (Røsvik J, 2011 International Journal of Older People Nursing) Personhistorie (biografi) Persontilpassede aktiviteter sosialt -fysisk Somatisk psykisk helse innkomststatus/jevnlig oppfølging Medikamentgjennomgang Fysiske omgivelser (areal og støy) Pårørendesamarbeid Engasjert nær faglig ledelse Helen C. Kales et al. Am Geriatr Soc 62: , og tilpasset etter 13 NICE-kriterier 2006

14 Behandling Å be(gripe) det komplekse Bred systematisk kartlegging - utredning Tverrfaglig: bio-psyko-sosial Samles for å drøfte: funn tolkning tiltak i refleksjonsmøter Komplekse problemer har en tendens til å vare lenge Realistisk ambisjonsnivå

15 Einar (82) vandrer og er aggressiv Vandrer hele dagen Dårlig syn Støter borti dører, møbler, medpasienter Blir sint: Slår, klyper, roper Virker fortvilet Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin.1998

16 Einar (82) vandrer og er aggressiv Somatisk status: u.a. MMSE: 16 Cornell: 18 Døgnregistrering atferd NPI: motorisk avikende atferd (vandring):12 agitasjon/aggresjon: 9

17 Einar (82) vandrer og er aggressiv Tiltak etter et refleksjonsmøte: (testes ut) En-til-en kontakt etter frokost fram til turgåing Aktivisering (turgåing 20 min formiddag testes ut) Hvile etter middag Antidepressiva Cipralex 5 mg x1 Synssjekk skaffe til veie brillene Søkes til mindre enhet

18 Hvordan bedømme effekt - Evaluering? Døgnregistering aggresjon(slag) og vandring i 4 uker framover NPI eller CMAI om 4 uker Cornell om 4 uker Evalueringsmøte/legevisitt om 4 uker: effekt?

19 19

20 Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Registrerings - og utredningsfasen Refleksjons - og veiledningsfasen Tiltaks- og evalueringsfasen

21 Målsymptomer: Bli enig om hva som er de viktigste utfordringene - bruk NPI (se vedlegg i denne manualen) for å finne presist beskrevne mål Observasjon av fakta Døgnobservasjonskjema (se vedlegg) NPI Nevropsykologisk evalueringsguide Cornell skala eller MADRS for depresjonsvurdering Somatisk undersøkelse Medikamentgjennomgang Smertevurdering (f.eks. MOBID-2) Grad av demens (f.eks. KDV) ADL- vurdering (f.eks. PSMS) ( aktiviteter i dagliglivet) Personhistorie innhentes (f.eks. Min Livshistorie) Avtal tid og sted for refleksjons og veiledningsmøtet (se egen tabell) Personalet Personalet Personalet Lege Lege Sykepleier Personalet Lege Personalet Lege Personalet Personalet intervjuer pasient og pårørende Personalet/TIDadministrator 21

22 Før møtet: Innkalle ordne møterom med tusj/tavle / flippover. Forberede - avtal også på forhånd hvem som skal forberede og presentere personhistorie og sykehistorie. 1. Statusrapport dvs. sykehistorie personhistorie presenteres TID administrator En leder møtet En skriver på tavle/flippover En skriver referat min 2. Lag problemliste Prioriter i problemlista min 4. Lag 5-kolonneskjema: 60 Fakta tolkning(tanker)- min følelser tiltak - evaluering 5. Beskriv fakta - fra registreringsfasen: et problem om gangen 6. Foreslå tolkninger veiledet oppdagelse diskuter/ vektlegg dem 7. Beskriv event. følelser personalet har med tanker (tolkninger) av disse fra personalets side 8. Foreslå SMARTe tiltak basert på tolkninger - bestemm evalueringsmåte og tidspunkt 9. Oppsummer tolkninger og tiltak 5-10 min Avtalt på forhånd hvem som presenterer Personalet Avdelingsleder Sykehjemslege TID administrator el. møteleder 22

23 TID-møtet (case-conference)

24

25 Så evaluering 1. Har tiltakene har vært gjennomført som planlagt? 2. Hvis ikke hvorfor? 3. Ønsket effekt på målsymptomene? 4. Uheldige effekter eller bivirkninger? 5. Skal en fortsette med disse tiltakene? hvor lenge, og når - hvordan skal en gjennomføre neste evaluering? 25

26 TID-studien Målsetting: å bedre utredning og behandling av agitasjon ved demens og undersøke effekten og implementeringen av TID

27 Prosjektledelse finansiering - TID Ansvarlig institusjon: Alderspsykiatrisk forskningssenter (AFS) - Sykehuset Innlandet HF (SIHF) Finansiering: Forskningsavdelingen SIHF Prosjektledelse: Prosjektleder: Bjørn Lichtwarck Prosjektkoordinator: Solvor Nybakken Forskningsmedarbeider: Janne Myhre Forskningsansvarlig (hovedveileder): Sverre Bergh, TID - Tverrfaglig intervensjonsmodell

28 Hvorfor virker TID? Solid teoretisk forankring Utviklet praksisnært - i sykehjem Fremmer pasientnær kunnskap fra hele personalet Enkel intuitiv lett å lære selvhjelp: hvordan gjøre det Helhetlig tilnærming (utredning integrerer miljøterapi og medisinsk behandling) Implementerer personsentrert omsorg i praksis Forskningsbasert Lav kostnad

29 Nasjonal demensretningslinje Kjernegruppemøte medisinsk/medikamentell behandling

30 Oppsummering agitasjon Årsakene er multifaktorielle og komplekse Forebygging: personsentrert omsorg - somatisk utredning - oppfølging Bred utredning nødvendig (bio-psyko-sosial) Refleksjonsmøter med systematikk skreddersøm tiltak TID enkelt verktøy for utredning og behandling av atferd- og psykiske symptomer ved demens