Et fremtidig Statskog Innholdsfortegnelse

Et fremtidig Statskog Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Sentrale utviklingstrekk og endringer i rammevilkår etter opprettelsen av foretaket.2 1.3 Utviklingen innenfor foretaket i perioden etter 1993... 3 1.4 Gjeldende strategi... 4 1.5 Prosjektgruppens arbeidsform og sammensetning... 5 1.6 Mandatet for prosjektet, se vedlegg 3... 5 2. Mål og oppgaver for fremtidens Statskog... 6 2.1 Mål... 6 2.1.1 Hovedmål for Statskog... 6 2.1.2. Målene for de viktigste virksomhetsområdene.... 6 2.1.3 Utfordringer knyttet til målene... 8 2.2 Fremtidig oppgaveportefølje... 9 2.2.1 Videreutvikling av dagens modell... 9 2.2.2 Samarbeid og samordning mellom Statens naturoppsyn og Fjelltjenesten 11 3. Økonomiske vurderinger... 14 3.1 Økonomiske konsekvenser av endret oppgaveportefølje... 14 3.1.1 Etablering av Finnmarkseiendommen innføring av Finnmarksloven... 14 3.1.2 Svakere økonomi i forretningsskogbruket... 14 3.1.3 Større vekt på ikke inntektsgivende oppgaver mm... 15 3.1.4 Tomtefesteloven... 15 3.1.5 Samerettsutvalget II... 16 3.1.6 Fremtidig tjenestesalg... 16 3.2 Fremtidig resultatutvikling... 16 3.3 Statskogs fremtidige økonomi... 17 3.3.1 Interne endringer... 17 3.3.2 Ekstern finansiering... 17 3.3.2.1 Fremtidig utbyttepolitikk... 17 3.3.2.2 Behov for fremtidige bevilgninger over statsbudsjettet 19 3.3.3 Prinsipper for avregning ved kjøp og salg, erstatning, tilskudd... 18 3.3.4 Tilbakeføring til distriktene... 19 4. Tjenlig organisering egnet selskapsform... 21 4.1 Evaluering av valget av organisasjonsform... 21 4.2 NOU 2003:34 Mellom stat og marked. (Sandutvalgets utredning)... 22 4.3 Prosjektgruppens anbefaling av organisasjonsform for fremtidens Statskog... 22 4.4 Statskog og samarbeid med andre aktører... 23 5. Endringer i Statskogs vedtekter... 25 6. Vurdering av om dagens navn er tjenlig for foretaket.... 28 Vedlegg 1. Organisasjonskart Vedlegg 2. Strategi for Statskog SF 2003-2006 Vedlegg 3. Mandat Vedlegg 4. Utviklingsscenarier for Statskogs økonomi Vedlegg 5. Gjeldende vedtekter for Statskog SF Vedlegg 6. Kostnader ved navneskifte 1

1. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Bakgrunn På ordinært foretaksmøte i Statskog SF den 11. juni 2003 ble det besluttet å etablere et prosjekt som skal beskrive Statskog SF`s fremtidige rolle som forvalter av statens skog- og utmarksarealer og vurdere fremtidig organisasjonsform for Statskog SF. Prosjektgruppens rapport legges frem på ordinært foretaksmøte 8. juni 2004. Bakgrunnen for dette er at det i den politiske behandlingen av Statskogs rolle de siste årene (Innst.S.nr.150(2001-2002), revidert nasjonalbudsjett 2003 samt St.prp.1(2003-2004)) legges til grunn at Statskogs rolle som grunneier på de statlig eide skog- og utmarksarealene vil endre seg i tiden fremover. Det legges opp til økt fokus på tilrettelegging og forvaltning av slike eiendommer til beste for allmennheten. Det skal fortsatt drives næringsmessig aktivitet innen jakt, fiske, friluftsliv o.a. med sikte på å bidra til næringsutvikling i distriktene. Statskogs arealer skal brukes mer aktivt for å sikre viktige samfunnsoppgaver, herunder bidra til å sikre nødvendige verneareler. 1.2 Sentrale utviklingstrekk og endringer i rammevilkår etter opprettelsen av foretaket Etter opprettelsen av Statskog SF i 1993 er mange av rammebetingelsene for foretaket endret, eller de er under endring: Svakere økonomi i forretningsskogbruket. Forslaget om ny lov for Finnmark etablering av Finnmarkseiendommen som innebærer at Statskog avvikler i Finnmark. Samerettsutvalgets utredningsarbeid fortsetter i områdene sør for Finnmark. Tomtefesteloven er under endring. Foretaket har av eget initiativ lagt mer vekt på tilrettelegging for friluftsliv. SNO er etablert med ansvar for det offentligrettslige oppsynet i norsk natur, og som kjøper av Statskogs tjenester på dette området. Politiske beslutninger har lagt viktige føringer for forvaltningen av statens eiendommer: Det skal gjennomføres salg av statlige arealer. Arealer av interesse for allmennheten skal kjøpes inn. Statskogs arealer skal brukes mer aktivt i vernesammenheng. Det er uttrykt ønske om mer tilrettelegging for friluftsliv. Situasjonen har også endret seg for mange av de organer som Statskog må forholde seg til: Kommunene har fått mer ansvar og økt delegert myndighet på mange samfunnsområder, herunder landbrukssektoren. Fylkeskommunene har fått økt ansvar i forvaltningen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, og har dermed fått en mer sentral rolle i regional utvikling. Fylkesmennene har i sterkere grad blitt myndighetsutøver og tilsynsmyndighet innen miljø og landbruk. Sametinget har styrket sin innflytelse på ressursforvaltningen i deler av landet og fått flere muligheter for innsigelsesrett. 2

Sametinget søker større rådighet over eiendommene og fellesressursene, både på hav og på land bl.a. gjennom krav om økt selvbestemmelse og medbestemmelse. Også blant brukerne og rettighetshaverne har det skjedd en utvikling som har stor betydning for Statskogs oppgaver og hvordan disse skal løses: Det er en økende aktivitet når det gjelder utmarksturisme på statens grunn. Friluftsliv og turisme nærmer seg hverandre, og vertsrollen er i fokus. Det stilles større krav til service og punktlighet i leveransene. Det er stadig bedre privatøkonomi i Norge og kjøpekraften øker. Befolkningen vil i fremtiden ha kortere og flere ferier. Nettbaserte handelssteder foretrekkes i økende grad. Økt segmentering gir større muligheter for nisjeprodukter. Økt etterspørsel etter hytter. Bioressurser står i fokus som energikilde og som bygningsmateriale. Reindrifta hevder i økende grad hevde sine rettigheter i forhold til andre næringer. 1.3 Utviklingen innenfor foretaket i perioden etter 1993. Utviklingen i ti-årsperioden etter opprettelsen av Statskog SF i 1993 kan kortfattet oppsummeres som følger: Det er etablert et klarere skille mellom foretakets forretningsdrift på den ene siden, og foretakets grunneier- og samfunnsoppgaver på den annen. Eiendomsutvikling i deler av det sentrale Østlandsområdet og Sør-Vestlandet er utskilt i eget heleid datterselskap (Terra Eiendomsutvikling A/S), som i tillegg til eiendomsutvikling for Statskog også har hatt betydelige oppdrag for andre. Skogene i Trøndelag og Sør-Norge drives av et eget selskap; Statskog/Borregaard skogsdrift (SB-skog, eid 50/50 av hhv. Borregaard og Statskog SF). Statskog er skogeier og legger premissene for skogsdriften på statens grunn. I forhold til SB Skog har Statskog en bestillerrolle. Prevista A/S ble etablert 01.01. 2001 etter fusjoner mellom Skogbrukets Takstselskap, Fotokart og Statskog Ressursdata. Selskapet forestår salg av konsulenttjenester. Selskapet er eid av Viken Skogeierforening, Statskog SF og Haldenvassdragets Skogeierforening. Arbeidet med håndteringen av festekontraktsmassen har vært utskilt i egen forretningsenhet (Kontraktservice) for drift av egne og andres festekontrakter. Denne forretningsenheten er lagt inn under Statskog Sør-Norge fra 01.01.2004. Øvrige datterselskap som har vært etablert i perioden for å drive forretningsmessig virksomhet er avviklet eller ikke aktive. Inatur ble opprettet 30.01.2002, og er en komplett nettportal for friluftsfolket. Det er et tilknyttet selskap til Statskog som er eid i fellesskap av Statskog SF, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norges Fjellstyresamband. Det har vært arbeidet aktivt med å forsterke samarbeidet med kommunene, spesielt i forhold til næringsutvikling, men også med kommunene som utøvende myndighet på en rekke områder. Strategien for Statskog SF gjelder for perioden 2003 2006. Den er en sammenfatning av tidligere hhv. Grunneierstrategi og Konsernstrategi. Hovedelementene i Grunneierstrategien var: 3

- mer tydelig distriktsfokus - større handlingsrom for Statskogs næringsaktiviteter i distriktene - økt samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner - Statskog framstå som en ansvarlig og samfunnsorientert grunneier - fortsatt vektlegging av natur og miljø, utvikle samarbeidet med miljøvernmyndighetene - kompetanseoppbygging for å stå bedre rustet til nye oppgaver Samtidig fanger strategien opp utviklingselementer i forhold til Statskog som virkemiddel for å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av statens skog- og fjellområder. Den har en overordnet målstruktur innenfor områdene Samfunn, Miljø og Verdiskaping. Fra 1993 og fram til i dag har det vært en betydelig nedbemanning i foretaket, fra ca 550 ansatte ved opprettelsen av foretaket, til ca 190 i dag. Ca 100 medarbeidere er overført til SB skog, de fleste skogsarbeidere. Årlig omsetning i konsernet lå i perioden 1993-1998 på ca 250 mill kr pr år, for 2003 er tilsvarende tall ca. 205 mill kr. I ti-årsperioden har det vært en sentral oppgave å tydeliggjøre rollen som grunneier på vegne av staten. Statskog har samtidig hatt en to-sidig funksjon, i og med at foretaket har utført myndighetsoppgaver etter særlovene for statsgrunn (fjelloven, statsallmenningsloven og jordsalgsloven). Begrunnelsen for at Statskog utfører slike myndighetsoppgaver for Landbruksdepartementet, er at dette er en kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte å løse oppgavene på. De krav til kompetanse, organisatorisk oppbygging og tilstedeværelse som disse oppgavene setter, er det bare Statskog som har. I en egen avtale mellom Landbruksdepartementet og Statskog er det nedfelt hvilke lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver som det er forventet at Statskog skal utføre på vegne av storsamfunnet (tilrettelegging for friluftsliv med mer). Statskog er pr i dag organisert som et grunneierselskap, der IT-, økonomi-, og personalfunksjoner i hovedsak er sentralisert til Hovedkontoret i Namsos. De fire distriktskontorene med underliggende avdelingskontor utgjør linjeorganisasjonen. (Organisasjonskart følger som vedlegg 1). 1.4 Gjeldende strategi Statskogs strategi 2003 2006 Prosjektgruppen legger til grunn at Statskogs strategi for årene 2003 2006 på en god måte gjenspeiler og beskriver det fremtidige Statskogs mål med samfunnsansvar, miljøansvar og ansvar for verdiskaping som bærende elementer. Strategien balanserer de ulike hensynene som Statskog skal ivareta i årene fremover på en god måte, og prosjektgruppen ser derfor ikke behov for store endringer i denne. I strategien er hovedmålsetningen uttrykt slik: Med basis i en desentralisert organisasjon, effektiv drift og et tilfredstillende økonomisk resultat, skal Statskog: bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og fjellområdene legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv 4

skape sikre og lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital og areal øke egen og andres verdiskapning i tilknytning til eiendommene styrke sin posisjon som tjenesteleverandør Strategien er vedlagt (vedlegg 2). 1.5 Prosjektgruppens arbeidsform og sammensetning Prosjektgruppen startet sitt arbeid i september 2003. Den har hatt fem fysiske møter. Halvparten av møtene har vært lagt til Statskogs distrikts- og hovedkontor, og er kombinert med orienteringer om Statskog. Prosjektgruppen har også møtt representanter for de samarbeidende organisasjonene Statens Naturoppsyn og Norges Fjellstyresamband underveis i prosessen. Prosjektgruppen har bestått av Knut Øistad, LD (leder), Johannes Haug, LD, Tom Saugnes, LD, Eli Moen, MD, Harald Ruberg, MD, Asbjørn Mathisen, Statskog, Dagfinn Reiersen, Statskog og Wenche Hjelmseth, Statskog. Jørgen Hoffmann og Bjørn Tore Hals, begge fra Statskog, har vært sekretærer for prosjektgruppen, i nært samarbeid med Landbruksdepartementets medlemmer i gruppen. 1.6 Mandatet for prosjektgruppen, se vedlegg 3 5

2. Mål og oppgaver for fremtidens Statskog 2.1 Mål 2.1.1 Hovedmål for Statskog Statskog skal forvalte, drive og utvikle statlige eiendommer med tilhørende ressurser. Hovedmålet må være å drive eiendommene på en bærekraftig og effektiv måte. Eiendommene skal drives med et tilfredsstillende økonomisk resultat, og slik at eiendommenes samfunnsmessige verdi sikres for fremtiden. I dette ligger det at foretaket skal forvalte eiendommene helhetlig. Vern og ulike former for bruk og næringsutvikling skal balanseres. Begrunnelsen for det statlige eierskapet til skog- og fjellområder ligger nettopp i at grunneierposisjonen skal bidra til å sikre sentrale samfunnsmessige mål og interesser knyttet både til vern av natur og til befolkningens trivsel, helse og naturopplevelser. Arealene skal spille en rolle i forhold til lokal næringsutvikling med grunnlag i lokale ressurser. Dette er mål som også følger av foretakets vedtekter og strategi pr i dag, men bør etter prosjektgruppens oppfatning vektlegges enda sterkere. For så vidt gjelder vedtektene vises det til endringsforslagene i kap. 5 nedenfor. 2.1.2. Målene for de viktigste virksomhetsområdene Sikring av samfunnets behov for vern av natur og kultur Statskog skal bidra aktivt til at samfunnets behov for vern av natur og kultur sikres. Som landets største grunneier og forvalter av store skogressurser, stilles det forventninger til at Statskog bidrar til å oppfylle de nasjonale mål som settes for bruk og vern av norsk natur. Foretaket skal bidra til sikring av det biologiske mangfoldet, både gjennom den bruk som foretaket står for eller legger til rette for, og ved at eiendommer stilles til rådighet for vernevedtak etter naturvernloven. Den statlige grunnen vil derfor være et viktig virkemiddel i forhold til både økt barskogvern og opprettelse av nye (og utvidelse av eksisterende) nasjonalparker og landskapsvernområder. Prosjektgruppen mener videre at Statskog bør gi vern av kulturminner på statens grunn høy prioritet. Mye er gjort på dette området gjennom flere år, men fortsatt gjenstår det mange oppgaver. Den økonomiske betydningen for Statskog av ulike former for vern er nærmere behandlet i kap. 3. Lokal næringsutvikling og verdiskaping Statskog skal bidra aktivt til lokal næringsutvikling gjennom samarbeid med lokale aktører og myndigheter og gjennom bruk av foretakets eiendommer, kapital og kompetanse. Næringsutvikling og verdiskaping har vært et viktig område for Statskog siden etableringen av foretaket, dels gjennom foretakets egen næringsaktivitet og dels gjennom samarbeid med og tilrettelegging for andre aktører. Innsatsen på dette felt bør forsterkes, innenfor rammene av de allmenne hensyn Statskog har et særlig ansvar for. Statskog er i mange områder dominerende grunneier, og den aktivitet som foregår på statens arealer blir dermed av stor betydning for den lokale verdiskapingen. Salg av statlige eiendommer vil også kunne være et virkemiddel i forhold til lokal næringsutvikling og verdiskaping. Statskog er i tillegg i besittelse av et kompetansemiljø på utmarksnæring og eiendomsforvaltning som er unikt i Norge i dag. Det vil være en forutsetning for å nå målene innenfor næringsutvikling at dette miljøet kan opprettholdes og videreutvikles. 6

Tilrettelegging for allmennhetens utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv Statskog skal legge aktivt til rette for allmennhetens utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv. Statskog forvalter en stor del av landets areal, og den tilrettelegging som skjer på statens grunn vil derfor være av vesentlig betydning for allmennhetens tilgang på jakt, fiske og annet friluftsliv. Tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske er et sentralt område for Statskog i dag, men prosjektgruppen mener innsatsen bør styrkes. Dette kan bl.a. skje gjennom konkrete handlingsplaner som utarbeides i nært samarbeid med lokale myndigheter, friluftsorganisasjoner og brukergrupper, og gjennom styrking av Statskogs kompetanse på dette området, bl.a. i Fjelltjenesten i Nord-Norge. Prosjektgruppen viser til at Statskog Nordland har utarbeidet en handlingsplan for friluftsliv 2003 2005, og at prosessen og innholdet i dette dokumentet kan tjene som eksempel for de andre distriktene. En slik handlingsplan bør bygge på flg. prioriteringer: det enkle og lite ressurskrevende friluftslivet barn og unge folks nærmiljø og lokalmiljø aktivitet, veiledning og informasjon samarbeid med frivillige organisasjoner og brukergrupper samarbeid med kommunene kartlegging og forvaltning av viktige friluftsområder Satsingen på friluftsliv bør dreies over fra fysisk tilrettelegging til også å omfatte aktiviteter, veiledning og informasjon, samt samarbeid med skoler med mer. Kjøp av eiendommer vil også være et viktig bidrag fra Statskogs side i tilretteleggingen for friluftslivet. Særlig aktuelt for Statskog vil være kjøp av eiendommer i tettstednære områder der det ligger til rette for å utvikle et friluftstilbud med jakt, fiske og andre aktiviteter. Statskog er inne i en prosess med arronderingsmessig salg av skogeiendommer, og dette vil på sikt kunne bety at sammensetningen av Statskogs eiendomsportefølje endres i en retning som bygger opp under det fremtidige Statskogs satsing på allmennhetens tilgang til det enkle, allmenne friluftslivet der folk bor. Samarbeid med myndigheter, brukere og rettighetshavere Statskog skal sørge for gode samarbeidsrelasjoner med ulike interesser og aktører på statens eiendommer, herunder offentlige myndigheter, rettighetshavere og interesseorganisasjoner. Statens eiendommer kjennetegnes ved at både allmennheten, lokalsamfunn og bygdelag har interesser i bruken. For allmennheten vil interessene knytte seg til friluftsliv, jakt og fiske, men også muligheten til for eksempel hyttetomter, samt til at det drives verdiskaping med utgangspunkt i statens eiendommer. Videre vil mange organisasjoner og offentlige myndigheter ha interesser i forvaltningen av arealene. For Statskog vil det være helt grunnleggende fortsatt å ha gode samarbeidsrelasjoner til de ulike aktører og interesser, det være seg offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner eller rettighetshavere. Med endring av Finnmarkseiendommen vil statsallmenningene få en mer dominerende plass i Statskogs eiendomsportefølje. Statsallmenningene utgjør i dag mange av landets viktigste rekreasjonsområder, potensielle hytteområder med mer, der det er ekstra viktig å fortsatt sikre allmennhetens interesser. Statsallmenningene forvaltes etter fjelloven og statsallmenningsloven. Statens rettigheter og muligheter som grunneier begrenses av et 7

omfattende innslag av bruksretter. Fjelloven og statsallmenningsloven etablerer også fjellstyrene og allmenningsstyrene som rettighets- og myndighetsorganer og samarbeidsparter for Statskog, jfr bl.a. fjellovens 3 og 12, og statsallmenningslovens 1-1 og 1-3. Norges Fjellstyresamband og Statskog har inngått en samarbeidsavtale gjeldende fra 01.01.04. I samarbeidsavtalen er behovet for samarbeid formulert slik: "Fjellstyrene og Statskog SF er helt sentrale aktører i forvaltningen av statsallmenningene og et godt fungerende samarbeid er en viktig forutsetning for å lykkes. Norges Fjellstyresamband og Statskog SF er gjensidig avhengig av et godt samarbeid for å kunne yte effektiv service overfor kunder og brukere. Samarbeid er også nødvendig for å ivareta natur- og miljøverdier og for å utnytte det økonomiske potensialet i statsallmenningene. Partene erkjenner at de utfyller hverandre godt på de fleste områder, og at de ved samhandling kan oppnå mer enn de kan oppnå hver for seg." De samarbeidsrelasjonene som Statskog har i dag med fjellstyrene og allmenningsstyrene må videreutvikles. Videreutvikling av samarbeidsrelasjoner bør derfor også fremheves i vedtektene jfr kap. 5 nedenfor. Sikring av og tilsyn med statens eiendommer For å kunne nå de målene staten setter seg for bl.a. vern og bruk av statens eiendommer, er det nødvendig å ha tilsyn med og tilstedeværelse på eiendommene. I tillegg er det et økende behov for veiledning overfor ulike brukere. Aktiviteten på eiendommene er omfattende og mangfoldig, med en viss fare for at bruken kan gå på bekostning av naturkvalitetene, eller redusere eiendommenes verdi for friluftslivet eller for næringsutøvelse og -utvikling. Bruk av arealene, som i utgangspunktet ikke er rettmessig, vil også over tid kunne festne seg og redusere eiendommenes verdi for andre rettmessige brukere eller for fellesskapet. Et velfungerende tilsyn med eiendommene bør derfor være et klart uttalt mål for Statskog som grunneier. Dette skal fremgå uttrykkelig av vedtektenes 2, jfr kap. 5 nedenfor. Målet tar først og fremst sikte på de mer privatrettslige sidene ved tilsyn og sikring av eiendommene. Når det gjelder det offentligrettslige oppsynet, dvs oppsynet med etterlevelsen av offentligrettslige reguleringer, vises det til pkt. 2.2.2 nedenfor. Tjenestesalg Innenfor rammen av målene ovenfor, skal Statskog tilby tjenester og være en konkurransedyktig tjenesteleverandør overfor andre, basert på Statskogs kjernekompetanse. Virksomhet knyttet til Statskogs eksterne tjenestesalg utgjør i dag over halvparten av den samlete sysselsettingen i foretaket. Det vil være svært viktig for det fremtidige Statskogs evne og mulighet til å nå sine mål, at det eksterne tjenestesalget opprettholdes så langt det er forenlig med den nye oppgaveporteføljen og organisasjonsstrukturen, og at Statskog kan sikre seg ytterligere tjenesteoppdrag i fremtiden. Det eksterne tjenestesalget bidrar i vesentlig grad til at Statskog kan opprettholde en kompetent og desentral organisasjon. 2.1.3 Utfordringer knyttet til målene Statskogs hovedutfordringer fremover ligger i balansen mellom de ulike elementene av samfunnsoppgaver, samfunnsansvar og krav til effektiv drift og økonomisk avkastning. En slik sammensetning av mål og oppgaver er krevende. Avveiningen av allmenne hensyn 8

knyttet til bl.a. vern og tilrettelegging for allmennheten, og aktivitetene som næringsutøver og tilrettelegger for næringsvirksomhet, vil kreve stor grad av ryddighet fra Statskogs side. Statskog SF må også ha et avklart forhold til samiske organer, og ta hensyn til samiske interesser og reindriften. For å opprettholde egen integritet og troverdighet overfor omverdenen er det nødvendig for Statskog at en lykkes med dette. Eksempler på områder hvor slike avveininger blir viktige er skogsdrift, jakt og fiske, hyttefeltutbygging og småskala kraftproduksjon. Statskog vektlegger i dag samfunnsansvaret og den langsiktige samfunnsnytten sterkere enn kravet til økonomisk avkastning. Denne prioriteringen av samfunnsansvaret og samfunnsnytten overensstemmer med målene for foretaket og er nedfelt i Statskogs strategi. Prioriteringen bør videreføres. 2.2 Fremtidig oppgaveportefølje 2.2.1 Videreutvikling av dagens modell For å synliggjøre den fremtidige kjernevirksomheten mener prosjektgruppen at en tjenelig gruppering av dagens virksomhetsområder kan være: Samfunnsansvar Dette er viktige ikke-inntektsgivende oppgaver som Statskog skal ha fokus på. Oppgavene omfatter bl.a. næringsutvikling, tilrettelegging for friluftsliv og tilsyn med statens eiendommer, samt å gjøre Statskogs eiendomsinformasjon tilgjengelig for offentlige registre gjennom samarbeid med annen offentlig virksomhet om utveksling av digitale data med mer (jfr St.meld. nr 30 (2002 2003) Norge Digitalt et felles fundament for verdiskaping). Tilsynet med statens eiendommer gjelder tilsyn med privatrettslige forhold, og ikke de statlige tilsynsoppgaver som skal sikre at lover og forskrifter etterfølges. Dersom disse to funksjonene skal kombineres, må den statlige tilsynsfunksjonen skje på oppdrag fra tilsynsmyndigheten, jfr omtale av Statskog Fjelltjenestens oppdrag for SNO under pkt 2.2.2 nedenfor. Oppgavene med det privatrettslige eiendomstilsynet på statsgrunn dreier seg bl.a. om service overfor og tilsyn med brukere av utmarka som ikke gir inntekter. Eksempler på slik bruk er reindriftsnæringa (arealbrukskonflikter og økt jegertrykk), Forsvaret (grunn som ikke festes, men rekvireres ved øvelser) og eiendomstilsyn i forhold til ulovlige byggverk med mer. Disse oppgavene krever tilstedeværelse på eiendommene. Ivaretakelsen av samfunnsansvaret må skje i tett samarbeid med myndigheter og brukerorganisasjoner. Statskog og miljøvernmyndighetene har brede samarbeidsflater når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv, og verdiskaping knyttet til nasjonalparkene og randsonene. Drift og utvikling av ressursene på eiendommene Dette omfatter dagens virksomhetsområder knyttet til eiendoms- og ressursutvikling, skogbruk, jakt, fiske og hytteutleie. Eiendoms- og ressursutviklingen (festeinntekter og inntekter av fallretter) sammen med skogbruk, jakt og fiske, er den økonomiske bærebjelken i det fremtidige Statskog. 9

Grunneieransvar/rettighetssikring Dette innebærer sikring av statens rettigheter som grunneier. Dette gjelder i forhold til alle eiendomskategorier. I tillegg til rettighetssikring i forhold til dagens eiendomsportefølje, kommer makeskifte og kjøp og salg. For øvrig er dette virksomhetsområdet basis for den næringsmessige aktivitet knyttet til ressursene på de eiendommene Statskog har hjemmelen til, som skogbruk, jakt, fiske, hytteutleie, bortleie av tomter, fallretter, grussalg osv Tjenestesalg I dag omfatter tjenestesalg tjenesteleveranser til Opplysningsvesenets fond, Statens naturoppsyn, Forsvaret mfl., samt skogsdrift for andre. Oppdragene bygger på tilstedeværelse og kompetansen i foretaket som andre etterspør for løsning av sine oppgaver. Statskog Fjelltjenestens rolle som offentligrettslig oppsyn på oppdrag fra miljøvernmyndighetene, må etter denne modellen videreutvikles slik at den bevarer sin troverdighet, også i saker som kan gå på tvers av Statskogs interesser som grunneier. 2.2.2 Samarbeid og samordning mellom Statens naturoppsyn og Statskog Fjelltjenesten Lov om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven) ble vedtatt i 1996. Både Ot.prp. nr 44 (1994-95) Om lov om statlig naturoppsyn, og flertallet i komiteen (Innst. O nr 64 (1995-96), understreket viktigheten av samarbeid med og tjenestekjøp fra eksisterende oppsynsordninger, som Statskog SF's Fjelltjeneste og fjelloppsynet i statsallmenningene. SNO har det overordnete, nasjonale ansvaret for samordning og koordinering av det totale statlige naturoppsynsarbeidet. Denne intensjonen er fulgt opp bl.a. ved at Statens naturoppsyn (SNO) har inngått avtale med Statskog om kjøp av oppsynstjenester fra Fjelltjenesten i Nord-Norge. Fjelltjenesten er utstyrt med myndighet etter Naturoppsynsloven, og samarbeidet synliggjøres til daglig ved at Fjelltjenestens feltantrekk er merket med SNO's logo. Fjelltjenesten utgjør i praksis en stor del av det statlige naturoppsynet i Nord-Norge, og representanter for Fjelltjenesten deltar i samlinger og kompetanseutvikling i regi av SNO. Det ligger utenfor prosjektgruppens mandat å gå nærmere inn i de ulike praktiske og prinsipielle problemstillingene omkring det offentligrettslige naturoppsynet og forholdet til Fjelltjenesten i Nord-Norge. Siden Fjelltjenesten er en sentral del av Statskogs organisasjon, og er tiltenkt viktige kjerneoppgaver for Statskog i åra framover, er det likevel i det følgende redegjort kort for SNO og Fjelltjenesten, samt drøftet enkelte sentrale problemstillinger og mulige fremtidige alternative modeller for organisering og samordning. Når det gjelder fjelloppsynet, har Statskog også et formelt ansvar for utviklingen av oppsynsordningene i statsallmenningene etter fjellovens 36, gjennom delegert myndighet fra 10

Landbruksdepartementet. Prosjektgruppen går imidlertid ikke nærmere inn på problemstillinger knyttet til denne ordningen her. Statens Naturoppsyn Bakgrunnen for loven om statlig naturoppsyn (Naturoppsynsloven), var behovet for å styrke det statlige, offentligrettslige oppsynet og for å ivareta nasjonale miljøverdier. Samtidig var det et ønske om å skille oppsynet fra de daglige forvaltningsoppgavene, for å gjøre det mer uavhengig. Statens naturoppsyn skal føre kontroll med at friluftsloven, naturvernloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven og deler av forurensningsloven blir overholdt. SNO skal forebygge miljøkriminalitet, drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, tilrettelegging, registrering og dokumentasjon. Miljøverndepartementet har også pålagt SNO en del feltoppgaver knyttet til rovviltforvaltningen. Naturoppsyn er utøvelse av offentlig myndighet. Statens naturoppsyn har etter loven en funksjon som statlig tilsyn. Tilsynet retter seg dels mot naturen og naturtilstanden med særlig vekt på nasjonale miljøverdier, dels mot tilsyn og kontroll med den enkelte borgers adferd i og bruk av naturen. Statskog Fjelltjenesten Fjelltjenesten i Nord-Norge er Statskogs profesjonelle feltapparat knyttet til naturoppsyn og forvaltning av statens utmark i Nordland, Troms og Finnmark. Fjelltjenestens geografiske arbeidsområde er på 78.000 km2, inkludert 10 nasjonalparker, 15 landskapsvernområder og 135 naturreservater. Fjelltjenesten ble etablert i perioden 1984-1989. Fjelltjenesten startet som et samarbeidsprosjekt mellom Statskog som grunneier og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, i erkjennelsen av at det var mye å vinne på å samordne Fylkesmannens oppgaver i felt med grunneierens feltoppgaver. På den måten ble det etablert en kostnadseffektiv felttjeneste med Statskog som arbeidsgiver, der Fylkesmannen kjøpte tjenester av Statskog Fjelltjenesten. Oppdragsporteføljen inneholder oppdrag fra flg. oppdragsgivere: Statskog: Fjelltjenesten utfører det praktiske arbeidet knyttet til rettighetssikring og oppsyn med jakt og fiske. Dette omfatter oppgaver knyttet til informasjon, ressurskartlegging, skjøtsel og privatrettslig oppsyn. Landbruksdepartementet: Oppgavene er i hovedsak knyttet til tilrettelegging for friluftsliv på statens grunn, eiendomstilsyn (tilsyn med aktiviteter på eiendommene som ikke gir inntekter), samt lovpålagte oppgaver i Finnmark. Miljøvernmyndighetene: Statens Naturoppsyn og fylkesmennenes miljøvernavdelinger spesifiserer det årlige oppdraget. Prioriterte oppgaver i 2003 var rovdyrregistreringer og lakse- og motorferdseloppsyn. 11

Andre oppdragsgivere: Bred kompetanse, lokalkunnskap og desentralisert tilstedeværelse gjør Fjelltjenestens tjenester interessante også for andre aktører. Blant øvrige oppdragsgivere er det forskningsinstitusjoner, kommuner, elve- og grunneierlag, kraftlag og andre. Totalt hadde Fjelltjenesten en oppdragsmengde på 32,5 årsverk i 2003, hvorav oppdraget for MD utgjorde 28 %, for LD 35 %, for Statskog 34 % og for andre 3 %. Naturoppsynet i årene fremover Når forslaget til ny Finnmarkslov om etablering av Finnmarkseiendommen (FE) iverksettes, faller grunnlaget for det eksisterende tjenestesalget fra Statskog Fjelltjenesten i Finnmark til SNO bort, siden Statskogs posisjon som grunneier i fylket bortfaller. På dette grunnlaget lanseres det en ny modell for samordning mellom det privatrettslige og offentligrettslige oppsynet i Ot.prp. om Finnmarksloven, ved at det åpnes for at SNO kan utføre privatrettslig oppsyn mm for Finnmarkseiendommen etter avtale. I Ot. prp. nr.53 (2002-2003) om Finnmarksloven uttales bl.a.: Statskogs fjelltjeneste utfører i dag Statens naturoppsyn (SNO) sine oppgaver i Finnmark på vegne av SNO samtidig som fjelltjenesten utfører det utmarksoppsynet som Statskog som grunneier har behov for. Det er forutsetningen at SNO etter overføringen av eiendommene til Finnmarkseiendommen selv skal utføre dette tilsynet. Det vil imidlertid være lite rasjonelt om både SNO og FE bygger opp et eget, fullverdig tilsynsapparat. Det foreslås derfor som ny bestemmelse i 2 nytt fjerde ledd, at Statens naturoppsyn på Finnmarkseiendommens grunn skal føre kontroll ut over det som er fastsatt i naturoppsynsloven 2 første ledd dersom det inngås avtale om dette mellom departementet og Finnmarkseiendommen. Både departementet og Finnmarkseiendommen står fritt i spørsmålet om det skal inngås en slik avtale. En avtale vil derfor måtte være i begges interesse. Omleggingen har den prinsipielle fordelen at det ikke lenger er grunneieren som utfører offentligrettslig tilsyn etter avtale med myndighetene, men eventuelt det offentlige som selger tilsynstjenester til grunneieren. Med utgangspunkt i denne prinsipielle betraktningen kan en reise spørsmålet om denne også vil kunne anvendes på forholdet mellom Statskog og SNO utenom Finnmark; dvs eiendommene i Nordland og Troms. Det kan hevdes at dersom et statlig naturoppsyn skal være troverdig og objektivt i forhold til sin myndighetsutøvelse, må det være næringsuavhengig. Og videre at det er prinsipielt uheldig at Fjelltjenesten, som del av Statskog, driver offentligrettslig tilsyn med Statskogs egen næringsvirksomhet. Dersom Fjelltjenestens årsverk ble overført til SNO, ville SNO kunne utføre de tjenester det fremtidige Statskog har bruk for som grunneierorganisasjon, på samme måte som lovforslaget til Finnmarksloven peker på at SNO vil kunne levere grunneieroppsyn til den foreslåtte Finnmarkseiendommen. På den annen side vil det fremtidige Statskogs hovedmål være å ivareta en funksjon som fellesskapets grunneier på statens grunn, og å forvalte statens eiendommer til beste for allmennheten. For at Statskog skal kunne ivareta denne kjerneoppgaven best mulig, vil det være nødvendig å tilrettelegge og utvikle tilbudene ut fra brukernes behov og å styrke Statskogs kompetanse. Det forutsetter betydelig grad av tilstedeværelse i områdene og kontakt med brukerne, det vil si et eget feltapparat. I tillegg vil eiendomstilsyn og rettighetssikring 12

være viktig i den løpende eiendomsforvaltningen. Dette er ikke oppgaver som det vil være naturlig at det offentligrettslige naturoppsynet ivaretar. SNO`s tilsynsrolle forutsetter uavhengighet både fra forvaltning og nærings- og grunneierinteresser. Gjennom måten Fjelltjenesten i dag er organisert på, som en del av statens grunneierorganisasjon, men samtidig som en egen tjenesteytende avdeling, har erfaringene vist at Fjelltjenesten kan ha den nødvendige troverdigheten i det offentligrettslige oppsynet som utføres på vegne av SNO. Samordning av oppsyn innebærer en kostnadseffektiv og rasjonell måte å løse statens oppgaver som grunneier og miljøvernmyndighet på i felt. Når Finnmarksloven er vedtatt av Stortinget, og dette vedtaket skal iverksettes gjennom etablering av Finnmarkseiendommen, vil det etter hvert bli avklart hvordan de offentligrettslige og privatrettslige oppgavene som Fjelltjenesten i dag løser i Finnmark vil bli løst i fremtiden. Denne avklaringen og valg av modell, kan på sikt også få betydning for forholdet mellom det privat- og offentligrettslige oppsynet på statens grunn i resten av landet. Videre vil den bebudede evalueringen av SNO, som også bør inneholde praktiske og prinsipielle problemstillinger knytta til forholdet mellom SNO og samarbeidende ordninger, kunne bidra konstruktivt i den videre utviklingen av den samlete oppsynsvirksomheten på statens grunn. Mål og oppgaver - prosjektgruppen mener at Statskog i fremtiden skal: være et virkemiddel for å nå nasjonale, politiske mål mht allmenne hensyn, næringsutvikling i næringssvake områder mm sikre arealer til beste for allmennheten styrke sin rolle som tilrettelegger av statens egne utmarksarealer til beste for allmennheten, bl.a. jfr stortingsmeldingene om folkehelse og friluftsliv bli en mer synlig aktør for allmennheten i tettstednære strøk styrke rollen som samarbeidspartner lokalt og regionalt, og bli en foregangsbedrift i næringsutvikling knyttet til verneområder tilby tjenester som forvalter av statlige skog- og utmarkseiendommer hvor andre statlige etater har grunnbokhjemmelen styrke sitt arbeid med grunneiertilsyn og rettighetssikring styrke sin posisjon som tjenesteleverandør 13

3. Økonomiske vurderinger Forvaltningen av statens grunn i fremtiden må være robust og forutsigbar. Foretaket som skal forestå denne forvaltningen må på denne bakgrunn ha et solid økonomisk fundament og økonomiske rammebetingelser som gjør det i stand til å nå sine mål. Prosjektgruppen mener at det også i fremtiden vil være mest tjenlig både for foretaket og eierne at Statskog i størst mulig grad baserer sin virksomhet på inntekter fra de ressursene og det næringsgrunnlaget foretaket rår over (skogbruk, feste, fall, jakt, fiske, tjenestesalg osv). Gruppen mener likevel at det økte fokuset på ikke-inntektsgivende samfunnsoppgaver gjør det nødvendig med en økt andel ekstern finansiering for at eierne av foretaket skal nå de mål som settes for foretaket. Dette kan enten skje gjennom endring av utbyttepolitikk, økt kjøp av forvaltningstjenester, annen ekstern finansiering eller en kombinasjon av disse. Temaet er diskutert under pkt. 3.3. 3.1 Økonomiske konsekvenser av endret oppgaveportefølje Statskog har siden opprettelsen i 1993 levert økonomiske resultater som har tilfredsstilt eierens utbytte- og avkastningskrav. Prosjektgruppen ser likevel at det i årene fremover vil være store økonomiske utfordringer for foretaket, dels også uavhengig av de foreslåtte endringer i eiendoms- og oppgaveporteføljen. De største utfordringene er knyttet til: 3.1.1 Etablering av Finnmarkseiendommen innføring av Finnmarksloven Ot.prp. nr 53 (2002-2003) omtaler konsekvensene av at Statskog Finnmark opphører og at eiendomsporteføljen Statskog i dag har i Finnmark overføres til Finnmarkseiendommen. Basert på regnskapene de siste årene vil innføring av ny forvaltningsordning i Finnmark bety en årlig resultatforverring for Statskog SF på ca 15 mill kr. Det er derfor nødvendig for foretaket å gjennomføre en omstilling og redusere kostnadene når inntektene fra Finnmark faller bort. Samtidig må en ta sikte på å øke inntektene innenfor gjenværende virksomhetsområder. De senere årene har det årlige utbyttet fra Statskog til staten vært 6-10 mill kr. Dette vil med dagens utbyttemodell bli redusert til null. Videre må den regnskapsmessige verdien av foretaket nedskrives. 3.1.2 Svakere økonomi i forretningsskogbruket Forretningsskogbruket drives på et produktivt skogareal på 2,4 mill daa. Alt etter hvilke scenarier en ser for seg, vil skogbruket vise ulik grad av negativ resultatutvikling den kommende fem-årsperioden. En marginalisering av de produktive skogområdene som følge av svakere økonomi, økte miljøkrav, prioritering av vern på Statskogs arealer for å nå nasjonale målsettinger og økt omfang av makeskifte og salg av Statskogs skogarealer, vil i varierende grad svekke skogbrukets bidrag til driftsresultatet i Statskog SF. 14

3.1.3 Større vekt på ikke inntektsgivende oppgaver og/eller oppgaver hvor markedspotensialet ikke utnyttes fullt ut Statskog utfører en del ikke-inntektsgivende oppgaver, og innsatsen på slike områder bør etter prosjektgruppens oppfatning styrkes, jfr kap. 2. Dette dreier seg i hovedsak om: Økt satsing på friluftsliv Økt satsing på kulturminnevern Styrking av tilsynet med og tilstedeværelsen på statens eiendommer Økt grad av servicevirksomhet overfor brukerne Som nevnt foran under kap. 2 er det laget en handlingsplan for friluftsliv og helse en felles plattform for Statskogs friluftslivssatsing 2004-2006. Satsingen på friluftslivet bør, i tillegg til fysisk tilrettelegging, også omfatte aktiviteter, veiledning og informasjon, samarbeid med skoler m.m. Økonomisk sett vil økt satsing på tilrettelegging for friluftsliv, kulturminnevern, service og tilstedeværelse på eiendommene innebære økte kostnader for foretaket. Statskogs rammebetingelser når det gjelder jakt og fiske er annerledes enn for private grunneiere. Riktignok arbeides det med en ny forskrift som vil gjøre forskjellen mellom statsgrunn og privat grunn noe mindre. Men uansett forskriftens ordlyd vil Statskogs mål og strategier ha allmennhetens tilgang til jakt og fiske som overordnet føring. Statskog har som prispolicy å ta markedspris uten å være prisledende. Forskjellen mellom statlig og privat grunn ligger derfor mer i type produkt som tilbys og utbudsformen enn i prisingen. Statskog legger til rette for allmennhetens tilgang gjennom salg av småviltjaktkort m.v. som er åpent for alle og til gitt pris. På privat grunn går utviklingen i retning av mer eksklusive pakkeløsninger og utleie av jaktterreng til bedrifter og enkeltpersoner etter anbudsprinsippet. I dag synliggjøres forskjellen mellom Statskog og private grunneiere bl.a. i den muligheten Statskog har til å konkurrere i markedet om kjøp av eiendommer. Med rammebetingelser som begrenser fremtidige inntjeningsmuligheter på eiendommene, vil Staten vanskelig kunne unngå å tape i konkurransen om kjøp av slike eiendommer. Dette er for så vidt i samsvar med begrunnelsen for det statlige eierskapet, som har som hovedmål å sikre allmennheten tilgang framfor å ta ut den siste krona i markedet. 3.1.4 Tomtefesteloven Statskog fester bort ca 22.500 tomter til bolig og fritidsformål på egen grunn, hvorav ca 9.300 i Finnmark. Boligfester utgjør litt under halvparten av festeforholdene i Finnmark, mens det i landet for øvrig i all hovedsak er snakk om fritidsfester. Ot. prp nr. 41 (2003-2004) om endringer i tomtefesteloven ble lagt frem for Stortinget i mars 2004, og er til behandling i Stortinget når prosjektgruppen avslutter sitt arbeide. I proposisjonen foreslår Regjeringen at eier av bolig og fritidsbolig på festetomt har anledning til å kjøpe tomten når festekontrakten har vart i 30 år. Det foreslås viktige unntak for fritidseiendommer knyttet til aktivt landbruk og allmenninger. Innløsningssummen skal, 15

ifølge regjeringen, settes til 30 ganger oppregulert festeavgift. Regjeringen mener laveste kjøpesum bør være 50.000 kroner pr tomt (1 da). Ved unntak fra innløsningsrett, eller der fester ikke vil benytte seg av retten til å kjøpe, er det anledning til å forlenge festekontrakten med samme vilkår. Hovedregelen er da at festeavgiften bare kan kreves regulert i samsvar med endringer i pengeverdien. En stadfesting av Regjeringens forslag vil få konsekvenser for Statskog. Økonomisk sett fører en rett til innløsning til at Statskog får økte inntekter på kort sikt, og reduserte inntekter på lang sikt. Størrelsen på den kortsiktige inntekten avhenger av antall festere utenom statsallmenning som ved reguleringstidspunktet ser seg tjent med å benytte seg av innløsingsretten, med det grunnlaget for prising av tomtene som Stortinget beslutter. 3.1.5 Samerettsutvalget II Samerettsutvalget II ble oppnevnt sommeren 2001, og skal levere sin innstilling som en NOU-utredning i juni 2005. Mandatområdet strekker seg fra og med Troms fylke i nord til og med Engerdal kommune i Hedmark fylke i sør. Utvalget skal gi en beskrivende framstilling av historisk og faktisk bruk, sedvaner, rettsoppfatninger og gjeldende lovverk inkludert folkeretten. Utvalget skal dessuten vurdere dagens forvaltningsordning, og om nødvendig foreslå endringer av gjeldende forvaltningsordning. Spørsmålet om innføring av fjelloven i Nordland og Troms inngår i mandatet. Den politiske behandlingen av utvalgets innstilling kan få betydelige konsekvenser for forvaltningen av statens grunn i de aktuelle områdene, og dermed også for Statskogs oppgaver og økonomi, uten at det er mulig å gjøre noen nærmere vurderinger av dette nå. 3.1.6 Fremtidig tjenestesalg Statskog utfører i dag betydelige oppdrag for Landbruksdepartementet, Opplysningsvesenets fond og Statens naturoppsyn. Oppdragene utgjorde i 2002 til sammen 52 mill kr, tilsvarende ca 25% av foretakets totale omsetning. Bortfall av hele eller større deler av disse oppdragene vil selvfølgelig ha store konsekvenser for Statskogs økonomi. 3.2 Fremtidig resultatutvikling Statskog har i de siste årene hatt gode økonomiske resultater. Resultatene er i stor grad hentet fra kapitalinntekter som salg av areal, eiendomsutviklingsprosjekter, erstatninger og finansinntekter. Konsekvensene av en endret portefølje slik som beskrevet i kap. 3.1, vil isolert sett være at Statskog vil få et sterkt svekket resultat f.o.m. år 2006. Det er særlig to forhold som påvirker denne negative resultatutviklingen: Bortfall av Finnmark vil alene redusere resultatet i Statskog med omkring 15 mill kr. 16

Arealsalg, eiendomsutviklingsprosjekter og erstatninger bidrar betydelig til resultatet i perioden 1999-2005, fra 2006 antas disse inntektene å falle tilbake til et mer normalnivå. En nærmere beskrivelse av fremtidige utviklingsscenarier for Statskogs økonomi er gitt i vedlegg 4. 3.3 Statskogs fremtidige økonomi Prosjektgruppen mener at det må gjøres vesentlige grep både internt i foretaket og i den eksterne finansieringen av Statskog SF, for at foretaket i fremtiden skal være i stand til å løse sine oppgaver. 3.3.1 Interne endringer Statskog må gjøre endringer internt i foretaket for å møte de utfordringer som tidligere er beskrevet i dette dokumentet. Prosjektgruppen mener det er viktig at disse endringene i minst mulig grad fører til nedbygging av distriktskontorer og lokal tilstedeværelse fordi foreslått fremtidig oppgaveportefølje (jfr kapitel 2.2) krever tilstedeværelse på eiendommene gjennom jevnlig besøk og tilsyn. Følgende temaer bør etter prosjektgruppens syn vektlegges: Foreta en fullstendig gjennomgang av organisasjonen mht. nødvendige omstillinger og kostnadsreduksjoner ved innføring av Finnmarksloven. Inntektspotensialet for foretakets næringsmessige virksomhet må gjennomgås. Spesielt gjelder dette festeavtaler og evt. nødvendig regulering av disse. Dette vil være en krevende balansegang målt opp mot Statskogs utvidete og styrkede rolle som grunneier av statlige skog- og utmarksarealer på vegne av allmennheten. Statskogs rolle som tjenesteleverandør må styrkes. Utover de felter hvor Statskog allerede i dag opererer som tjenesteleverandør, ser prosjektgruppen først og fremst for seg at Statskog kan levere tjenester innenfor forvaltning av ulike typer statlig grunn på vegne av andre departementer og etater m.v. Slik grunn kan være friluftsarealer som MD/DN eier, skog- og utmarksarealer i Forsvarets eie, diverse næringseiendommer som Nærings- og Handelsdepartementet er i besittelse av m.v. Optimalisering av ressursbruken på statens grunn. Foretaket må vurdere om det er mulig å samarbeide tettere eller leie tjenester av andre aktører som allerede har funksjoner på statens grunn. Spesielt må man vurdere om det er grunnlag for et tettere samarbeid med fjellstyrene på statsallmenningsgrunn, men også i forhold til SNO og andre aktører må det etter prosjektgruppens syn gjøres en slik vurdering. 3.3.2 Ekstern finansiering 3.3.2.1 Fremtidig utbyttepolitikk Statskog SF betaler i dag et årlig utbytte tilsvarende 75% av årsresultatet etter skatt (opp til beløpet passerer statens innlånsrente multiplisert med foretakets forvaltningskapital ekskl. 17

skogavgiftsfond). De siste årene har det blitt budsjettert fast med et utbytte på 8,5 mill kr. Faktisk utbytte har variert fra ca. 6 mill kr til ca 13 mill kr. Denne utbyttepolitikken har til hensikt å stimulere til at foretaket produserer gode årsresultater, da en i gode år vil sitte igjen med forholdsvis større andel av overskuddet enn i dårlige år. Dette er en måte å beregne utbytte på som prosjektgruppen mener er lite hensiktsmessig for fremtidens Statskog, da en vesentlig del av oppgaveporteføljen vil bestå av lite og ikke-inntektsgivende oppgaver som det er forventet at foretaket skal utføre på vegne av storsamfunnet. For å sikre effektiv drift og synliggjøring av kostnader og inntekter, mener imidlertid prosjektgruppen at det fortsatt skal settes utbyttekrav til Statskog, men at dette i større grad må tilpasses de forventede resultatnivåer. Et lineært utbyttekrav på anslagsvis 25% fra første krone vil være mer i tråd med Statskogs oppgaveportefølje. Da vil foretaket ikke bli unødvendig tappet i dårlige år, og kan til gjengjeld tilføre sin eier desto mer kapital i spesielt gode år. 3.3.2.2 Behov for fremtidige bevilgninger over statsbudsjettet Landbruksdepartementet har i tillegg til utbytte fra foretaket, direkte påvirkning på Statskogs økonomi ved at det årlig foretas et forvaltningskjøp (kap 1161, post 70 i Landbruksdepartementets budsjett) i størrelsesorden 16-17 mill kr pr år. Beløpet går til dekning av ikke-inntektsgivende oppgaver som dels er lovpålagt, dels er forventet at Statskog utfører. Statskogs forsterkede rolle som statlig grunneier med et bredt samfunnsansvar, vil medføre økte kostnader og reduserte inntekter. For at Statskog skal lykkes i denne rollen, bør Landbruksdepartementets årlige kjøp økes vesentlig. Det er spesielt behov for en sterkere satsing på tilstedeværelse og tilsyn på statens grunn, samt ulike tiltak knyttet til tilrettelegging for friluftslivet. En økning i tjenestekjøpet fra Landbruksdepartementet, og evt. fra andre departementer med interesser i Statskogs virksomhet (MD, HD, KRD m.fl.), vil etter prosjektgruppens syn være en forutsetning for at ikke kravet til næringsinntekt i foretaket skal bli så stort at det vil gå utover Statskogs rolle og profil som leverandør av miljøgoder for samfunn og allmennhet. 3.3.3 Prinsipper for avregning ved kjøp og salg, erstatning, tilskudd I dag foregår kjøp og salg av Statskogs eiendommer til markedspris, innenfor konsesjonslovens bestemmelser om konsesjonspris. Videre tilkommer Statskog erstatning for områder som blir vernet på linje med andre grunneiere og slik det fremkommer av naturvernlovens kap. VII, med unntak av erstatning for arealer som er identifisert som skogøkonomiske null-områder. Statskog har selv tatt initiativet til at arealer som ikke er økonomisk drivverdige skal stilles vederlagsfritt til disposisjon for barskogvernet. Innenfor rammen av et fremtidig Statskog som skal ha fokus på forvaltning og tilrettelegging til beste for allmennheten og løsning av samfunnsoppgaver, er det relevant å stille spørsmålet om ikke vern på statens grunn med formål for eksempel å øke barskogvernet, kan oppfattes 18

som en samfunnsoppgave som Statskog bør bidra til løsning av gjennom vederlagsfritt å stille areal til vernemyndighetenes disposisjon også når det gjelder økonomisk drivbare områder. For å synliggjøre verdiskaping og pengestrømmer og ha mulighet for å kunne gjøre enkle kost-nytte-betraktninger, er det imidlertid også mellom statsinstitusjoner lagt til grunn at avregning av vare- og tjenesteleveranser skal skje etter prising av disse varene og tjenestene etter et avtalt prinsipp for slik prising (markedspris, kostnadsdekningsprinsippet eller lignende). Flertallet i prosjektgruppen legger derfor til grunn at det også i fremtiden skal være avregningsprinsippet som legges til grunn ved erstatning av areal stilt til disposisjon for vernemyndighetene. Dersom Statskog frafalt kravet til erstatning av økonomisk drivbare områder begrunnet med samfunnsansvaret, ville dette også være i konflikt med Statskogs rolle som næringsaktør overfor de ofte næringssvake områdene der disse eiendommene ligger. I slike områder vil Statskogs rolle som samfunnsaktør like ofte bli vurdert ut fra sin innsats innenfor næringsutvikling og det å skape grunnlag for arbeidsplasser, som for å ha bidratt til å for eksempel å øke barskogvernet. Mindretallet, medlemmene fra Miljøverndepartementet, er enig i at det i hovedsak fortsatt bør være avregningsprinsippet som legges til grunn ved avhending av statskogarealer. Disse medlemmene mener imidlertid at det å bidra til vern av arealer ikke bør regnes som avhending. På samme måte som Statskog benytter sin egenkapital til å kjøpe arealer til samfunnsformål, som for eksempel friluftsformål, er det nærliggende å trekke en parallell til den samfunnsoppgave det er å skaffe tilveie vernearealer. Det bør derfor ikke gis særskilt erstatning for vern av arealer. Vedrørende tilskudd og Statskogs posisjon til tilskuddsmidler kontra andre grunneierkategorier, mener prosjektgruppen at Statskog bør behandles på lik linje med andre og være søknadsberettiget til ulike typer tilskuddsmidler, som for eksempel skogbruksmidler. 3.3.4 Tilbakeføring til distriktene Et fremtidig Statskog må fortsatt ha en klar ambisjon om å videreføre dagens praksis med å pløye deler av inntektene tilbake til distriktene til beste for bygder med betydelig andel statsgrunn. Prosjektgruppen tar ikke stilling til hvordan tilbakeføring bør skje. Økonomien i foretaket vil være ganske avgjørende for i hvilken grad slik tilbakeføring kan gjennomføres i fremtiden. Utfordringen for foretaket i denne sammenheng vil være å søke nye inntekter kombinert med å kutte kostnader. Et foretak som ikke makter å pløye tilbake midler til distriktene vil svekke sin tillit og legitimitet i samfunnet generelt, og ikke minst i de bygder der Statskog er en dominerende grunneier. 19