Sjukdom som årsak til lammetap

Like dokumenter
Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2010

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR kl 12:28

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Tickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Informasjonsmøte for beitelaga

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008

Elektronisk overvåkning av sau i Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

«Ny Giv» med gjetarhund

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Klepp kommune Tu skule

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kan vi få til eit solid forskingsprosjekt?

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Forklaring til Årsrapport buskap

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Fagsamling tilskotsforvaltning

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Beiteressurser på innmark og i utmark

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: Tid: 09:00. Tittel

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

Kom skal vi klippe sauen

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Månadsbrev for Rosa september 2014

- Strategi for reduksjon av tap av lam på utmarksbeite

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Det nasjonale beiteprosjektet

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Ny teknologi i beitenæringa - Honne Prosjekt Fron Vest 2018 og 2019

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Frå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune

Valdres vidaregåande skule

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Kva er økologisk matproduksjon?

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m

Tilsynsprosjektet i Møre og Romsdal 2008

HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND"

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Forprosjekt nydyrking BLEKJE

Alveld og mulige forebyggende tiltak

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per StrålevernRapport 2006:6B

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking

Helse, miljø og livsstil i Sogn og Fjordane

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Eksamen REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storåna, Sandnes kommune

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Praktisk og psykisk hjelp ved rovviltangrep. Eldri Siem Jordbrukssjef i Nord-Fron kommune

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Transkript:

Sjukdom som årsak til lammetap

Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem Store tap Låg tilvekst Trussel mot sauehaldet Mangel på gode råd og tiltak Kan vi risikovurdere beiteområdet? Kan vi gje råd om forebyggjande tiltak som hjelper?

Forsøksopplegg Fire besetningar i Romsdal og på Nordmøre Forsøksgruppe og kontrollgruppe Kombinasjon av tiltak Registrere vekt fødsel, vår og haust Registrere sjukdom og tap Stadfeste tapsårsak Enkel samanlikning med kontrollbesetningar

Forsøksfelta

Tiltak i besetningane Pensling av navlestreng Vaksinasjon mot pasteurella-infeksjon Ta inn og undersøke lamma kvar veke før fjellsending, måle temperatur, telje flått, registrere sjukdom Behandle sjuke dyr Prøve ut ulik bruk av flåttmiddel Blodprøver vår og haust for å kartleggje smitte Obduksjon av døde dyr Flåttprøver og blodprøver frå sjuke dyr

Tiltak i besetningane Fødsel Pensle navlestreng Vekt ca 3veker Vaksinasjon ovivac P Coopersect Beiteslepp 4 veker Sjekk for flått, temperatur, kliniske symptom Behandle sjuke dyr 5 veker Sjekk for flått, temperatur, kliniske symptomer Behandle sjuke dyr 6 veker Sjekk for flått, temperatur, kliniske symptom Vaksinasjon Ovivac P Vekt Blodprøve (Coopersect) 7 veker Sende på sommerbeitevert halde igjen (Dysect sheep)

Mengde flått i beite, vår, sommar og haust 2010 Isfjorden ktr Isfjorden Fiksdal ktr Fiksdal Tal flått haust Tal flått sommar Tal flått vår Aure ktr Aure 0 20 40 60 80 100 120 140 160

40 Prosent smitta flått vår, sommar og haust 2010 35 30 25 20 15 Smitte vår Smitte sommar Smitte haust 10 5 0 Aure Fiksdal Isfjorden Tingvoll Aure kontroll Fiksdal kontroll Isfjorden Tingvoll kontroll

Prosent smitta lam vår og haust 2009 og 2010 120 100 80 60 40 Vår 2009 Haust 2009 Vår 2010 Haust 2010 20 0 Aure Fiksdal Isfjorden Tingvoll

Prosent sjuke dyr i forsøksgruppe, kontrollgruppe og totalt 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Total Forsøk Kontroll

Tapsprosent 2007-2010 Besetning Tapsprosent lam 2007 Tapsprosent lam 2008 Tapsprosent lam 2009 Tapsprosent lam 2010 Isfjorden 22,2 12,5 35,7 20 Isfjorden kontrollbesetning 15,6 4,1 7,5 18 Vestnes 17,7 8,7 13,5 7 Vestnes kontrollbesetning 2,7 3,1 6,5 34 Aure 27,9 32,4 26,9 15 Aure kontrollbesetning 0 10,3 26,9 36 Tingvoll 23,4 5,4 17,2 5,6 Tingvoll kontrollbesetning 24 17 18 25

Tapsprosent 2007-2010 40 30 20 10 0 Aure Aure kontroll 2007 2008 2009 2010 30 25 20 15 10 5 0 Fiksdal Fiksdal kontroll 2007 2008 2010 30 25 20 15 10 5 0 Tingvoll Tingvoll kontr 2007 2009 2010 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Isfj. Isfj.ktr 2008 2009 2010

Tilvekst 2009-2010 Besetning Tilvekst fødsel vår 2009 Tilvekst vårhaust 2009 Tilvekst fødselhaust 2009 Tilvekst fødselvår 2010 Tilvekst vårhaust 2010 Tilvekst fødsel haust 2010 Isfjorden 276 154 194 241 183 208 Isfjorden forsøksgruppe 207 185 193 Vestnes 255 236 215 236 244 Vestnes forsøksgruppe Aure 292 162 210 260 195 220 Aure forsøksgruppe 252 209 220 Tingvoll 237 206 213 280 200 250 Tingvoll F1 251 196 247 Tingvoll F2 264 203 251 Tingvoll F3 262 230 245 Tingvoll kontr 304 195 258

Resultat frå ulike kombinasjonar av tiltak F 1 Vaks mor Vaks lam 3 og 5 veker coopersect ved slepp Kontroll Vaks mor Ikkje vaks lam Ikkje coopersect F 2 Vaks mor Vaks lam 4 og 6 veker Ikkje coopersect F 3 Vaks mor Ikkje vaks lam Coopersect 14 d etter slepp Tal lam 37 38 35 16 Døde 4 0 2 2 Døde i % 10,8 0 5,7 12,5 Sjuke pr 15.6. 18 20 15 0 Sjuke i % 48,6 51,3 42,9 0 Sjuke etter 1.9. 23 21 16 5 Sjuke i % 62,2 53,9 44,4 31,3 Flått% etter 1 veke 0 0 0 6 Flått% etter 10 d 16,2 33 45,7 12 Flått% etter 20 d 89 84,6 74,3 65,5 Tilvekst født-vår 251 304 264 262 Tilvekst vår-haust 196 195 203 230 Tilvekst født-haust 247 258 251 245

Risikovurdering av beite kan vi utvikle ein metode? Beiteområde Tal dyr (flått) Positive for Anaplasma Klinisk sjukdom Blodprøve antistoff Kommentar Isfjorden,vår 1 0 0 Isfjorden kontr, sommar 4 2 0 Fiksdal, vår 1 0 1 1 Fiksdal, haust 31 13 Fiksdal, kontr, haust 52 39 0 Eks 1 neg PCR men høgt titer antistoff Aure, vår 7 Tingvoll, vår 71 3 51 4 49 individ klinisk sjuke utan at A vart påvist i flåtten, 4 av desse har vi blodprøver av, som viser infeksjon.

Råd og tiltak Rutinemessig og nøyaktig desinfeksjon av navlestrengen. Kontroll av lamma med temperaturmåling og nøye klinisk observasjon dei første 4 vekene, tidleg oppdaging av sjukdom og tidleg behandling med antibiotika mot A.phagocytophilum og sekundærinfeksjonar. Tilpasse slepp på fjellbeite til når lamma er smitta/evt behandla mot sjukdommen Tidleg beiteslepp, helst før lamma er ei veke gamle Risikovurdering av beitet og nøye vurdering av tidspunkt for bruk av flåttmiddel Vaksinasjon av søyene mot Pasteurella, kanskje også vaksinasjon av lamma kan vurderast

TICKLESS Forskningsprosjekt finansiert over Matfondavtalen Målsetting å redusere forekomst av flått på dyra og førekomst av flåttboren sjukdom Tre arbeidspakkar: - Genetisk variasjon - Biologisk kontroll (sopp, predatormidd) - Flåttpopoulasjon (ulike vegetasjonstypar, flagging, kartlegging av Borrelia, Anaplasma m.m., habitatbruk av sau, populasjonstettleik hjort og smågnagarar, samarbeid Hjortmerk og nytt flåttprosjekt UiO)

ALVELD Tidlegare teoriar rome, soppgifter Innsamling av materiale 2009 Analyse av materiale frå 2009 fotosensitizarar To hovedhypoteser: Hot-spot Beiting av biofilm Omfanget av problemet varierer mykje frå år til år og fra stad til stad Kombinasjon alveld/sjodogg

Takk for meg!