Samhandlingsreformen -

Like dokumenter
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Pasientforløp kols - presentasjon

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling for et friskere Norge

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars Helsenettverk Lister

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Risør Frisklivssentral

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv

Kommunekampen og folkehelse

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingsreformen

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Frisklivs- og mestringssenter

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

L S: S : H i H sto t ri r kk

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Transkript:

Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter

Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at

Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten slet med stadig større underskudd. Helsevesenet ble underlagt en rekke lovendringer ved årtusenskiftet. Fra å være et patriarkalsk system hvor profejsonene hadde fasiten til et system der pasienten selv er den som vet best.

Bakgrunn for reformen Helsetjenestene blir rettighetsbasert det stilles krav om et mer serviceinnstilt helsevesen og det er krav om mer valgfrihet. Systemer preget av manglende kommunikasjon og samordning manglende samhandling pasienter opplever å «falle mellom to stoler», særlig i overgangen spesialisthelsetjeneste/kommunehelsetjeneste

Bakgrunn for reformen Med samhandlingsreformen kommer myndighetenes krav til både lokalsamfunnet og også pasienten selv til å medvirke til å opprettholde egen helse.

Bakgrunn for reformen Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling På rett sted Til rett tid Reformen trådte i kraft 1.1.2012

Bakgrunn for reformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok ikke sammenhengende helsetjenester For liten innsats og for lite fokus på å begrense og forebygge sykdom Økt levealder, flere eldre og flere sykdommer som kan behandles gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Forbedre samarbeid og samhandling

Nytt lovverk Ny helse- og omsorgstjenestelov trådte i kraft 1. januar 2012. Fra samme tid ble kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven opphevet. Ny Folkehelselov Nasjonal helse- og omsorgsplan Nye forskrifter

Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring hvor startskuddet gikk 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid.

Mål for samhandlingsreformen Redusere sykelighet og øke egen mestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større andel av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene

Mål forts. Kvalitet Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Bærekraft

Strategier Folkehelsesatsing Satsing på habilitering/rehabilitering Desentralisering der dette kan skje uten å svekke kvaliteten Bruker- og medarbeiderinnflytelse Avtalte behandlingsforløp Forpliktende samarbeid Bruk av IKT Kvalitetskrav til fastlegene Utdanning, rekruttering, forskning og innovasjon

Økonomiske virkemidler Kommunalt medfinanieringsansvar Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud fra 01.01.2016

Samarbeidsavtaler Helseforetakene og kommunene skal inngå samarbeidsavtaler Avtalene skal bl.a. etablere en felles forståelse av hvilke oppgaver partene til enhver tid skal løse Økt samarbeid og samhandling Samarbeid innenfor somatikk, rus og psykisk helse

Samhandlingsreformen Hvilke tjenester skal RK kunne tilby innbyggerne i kommunen - satsingsområder Hvilke tjenester skal vi samarbeide med andre kommuner om, som f.eks. gjennom Fjellhelse Hvordan skal vi møte de utfordringene og mulighetene som reformen gir - veien videre

Utfordringer for Rendalen sjukehjem Færre sykehusinnleggelser flere behandles «mer» på sykehjemmet. Tidligere tilbake fra sykehus. Behov for mer kompetanse. Ved usikkerhet eller mangel på kapasitet kjøpes plasser på sykehus.

Samhandlingsreformen i kommune Rendalen Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest?

Samhandlingsreformen Hvilke tjenester skal RK kunne tilby innbyggerne i kommunen - satsingsområder Hvilke tjenester skal vi samarbeide med andre kommuner om, som f.eks. gjennom Fjellhelse Hvordan skal vi møte de utfordringene og mulighetene som reformen gir - veien videre

Kommunen skal tilrettelegge et helhetlig helse- og omsorgstilbud for brukerne. Flest mulig skal få bo hjemme så lenge som mulig. Helse- og omsorgstilbudet skal være effektivt og holde høy kvalitet. Barn og unge skal ha gode oppvekst og omsorgsvilkår Brukerne skal gis muligheten til å leve et selvstendig og aktivt liv. Brukerne skal møtes med respekt, oppleve den trygghet de ønsker og gis den valgfrihet de trenger.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Økt kompetanse på ulike områder

forts. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet

Samarbeid Stortingsmeldingen legger opp til at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig. Mange av de aktuelle oppgavene er av en slik karakter at de ikke kan løses av mindre kommuner alene. KS mener at aktørene lokalt må finne nødvendige løsninger i forhold til de oppgavene som kommunene skal løse.

Samarbeid forts. Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensyn til geografi, befolkningssammensetning, infrastruktur, avstand til lokalsykehus med videre

Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning

Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Hvor går folkehelsa på landsbasis? Infeksjonssykdommer og hjerteinfarkt går ned Flere eldre Flere kronikere Økt forekomst av livsstilssykdommer Psykisk sykdom, rus, diabetes, kols, demens overvekt, kreft.

Folkehelseprofil Rendalen Et iøynefallende trekk ved folkehelseprofilen for Rendalen er den markante nedgang i dødeligheten av hjerte-kar-sykdom gjennom de siste 10-15 årene. Dette er da en trend som sammenfaller med utviklingen på landsbasis. Likevel ser vi at andelen innbyggere med hjerte-kar-sykdom er litt høyere enn landsgjennomsnittet. Forklaringen på det er at Rendalen er blant de kommunene med flest gamle, og forekomsten av hjerte-kar-sykdom er høy i aldersgruppen over 80 år. Likeledes er kreftdødeligheten litt høyere enn landssnittet, men her er det snakk om kun små tall.

Folkehelseprofil Rendalen forts. Når det gjelder KOLS og astma, er forekomsten i Rendalen litt høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan ha sammenheng med røykevaner i befolkningen, men tallgrunnlaget er foreløpig for spinkelt til å si noe sikkert. Forekomsten av diabetes er på samme nivå som landsgjennomsnittet og det samme gjelder forekomsten av psykiske lidelser. For øvrig er det verd å merke seg at Rendølene er mer utsatt for hoftebrudd enn gjennomsnittsnordmannen. Dette skyldes nok at vinteren er lengre på denne kanten av landet og dermed blir det flere som sklir på glattføret og skader seg.

Befolkningsprognose De eldste eldre 80 år og over, har holdt seg relativt stabilt siden år 2000, med en nedgang på bare 4% mens det fram mot 2023 vil bli en nedgang på om lag 29%

Befolkningsprognose Utviklingen på brukersiden fra 01.01.2000 har vært en markert nedgang for innbyggere mellom 67-79 på hele 33% fra 398 til 266 innbyggere, en reduksjon på 132. Ifølge prognosene vil denne aldersgruppen 67-79 øke med om lag 25% fram mot 2023.

Utfordringer innenfor helse- og omsorgstjenesten Økende antall yngre brukere med mange ulike og sammensatte behov Økende antall eldre brukere med kroniske og sammensatte behov Økende antall eldre og yngre med demens-sykdommer Økte krav til kommunen på alle områder både ift. kvalitetsstandarder, høyere kompetanse, økt tjenestetilbud kombinert med reduserte økonomiske rammer

For å nå reformens mål; Hvor kan vi begynne?

Kommunal samhandlingsgruppe Kommunelege Tom Sundar Kommunefysioterapeut Gerd Janne S. Simensen Helsesøster Gunhild Nordtun Virksomhetsleder Rendalen sjukehjem Vigdis Leren Virksomhetsleder Jens Sandbakken

Samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet HF I februar 2012 ble det inngått samarbeidsavtaler mellom RK og SI HF Formålet med avtalene er å regulere samarbeidet og avklare oppgaver og ansvar både i sykehuset og i kommunen Overordnet samarbeidsavtale

Samarbeidsavtaler forts. Samhandlingsrutiner Ansvar og oppgavefordeling Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede

Strategisk helseplan for fjellregionen Et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros og Holtålen Helseplan er vedtatt i alle kommunene Intensjon er samarbeid og samhandling om reformens utfordringer og muligheter

Fjellhelse Delprosjekt 1: Organisasjonen Fjellhelse Delprosjekt 2: Intermediær og ø-hjelpstilbud Delprosjekt 3: Kompetanse Delprosjekt 4: Kommuneoverlege Delprosjekt 5: Rehabilitering Delprosjekt 6: Kreftomsorg Delprosjekt 7: Folkehelse og forebyggende helsearbeid:

Etablere Frisklivssentral Frisklivssentralen er et forebyggende tiltak, hvor deltakerne kan bli henvist eller man kan selv gjøre en henvendelse. Tilbudet ved frisklivssentralen skal forebygge livsstilsykdommer, og skal ha fokus på fysisk aktivitet, kostholdsendringer, røykeslutt og psykisk helse

Virkemidler Økt satsing på generelt helsefremmende og forebyggende arbeid Sikre god kompetanse i alle ledd Ulykkesforebyggende arbeid Tettere oppfølging av enkelte utsatte grupper Etablere kommunale alternativ for tidlig utskriving Forebygge reinnleggelser Arenaer for dialog

Samarbeid med frivillige, pasient- og brukerorganisasjoner Samarbeid med frivillige, pasient- og brukerorganisasjoner er vesentlig for å kunne lykkes med implementeringen av samhandlingsreformen i kommunen på en god måte

Samhandlingsreformen www.rendalen.kommune.no www.fjellregionen.no www.ks.no/portaler/samhandlingseformen www.helsedirektoratet.no www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html