Cardiac Exercise Research Group (CERG)



Like dokumenter
Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

Cardiac Exercise Research Group

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Trening som medisin. Mann 54 år

Trening som medisin ved SpA

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Intensiv trening ved spondyloartritt

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Trening som behandling

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Trening som behandling

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Fysisk aktivitet som et redskap til vektkontroll. Kirsti Bjerkan

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Trening med høy intensitet

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer


Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Fysisk aktivitet & Kreft

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening

Styrketrening i rehabilitering NSH

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

EFFEKTEN AV LANGVARIG AEROB TRENING PÅ BLODTRYKKET HOS ELDRE

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Golf og helse. Charlotte Björk Ingul Lege, Dr med Cardiac exercise research group, NTNU Hjertemedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Diabetes og fysisk aktivitet

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Ergometrisk stressekkokardiografi

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Aktivitetsrettet rehabilitering

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Trening som medisin ved spondyloartritt

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients

Transkript:

1 Dorthe Stensvold

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2

Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Høyintensitetstrening Størst forbedring i hjertefunksjon Størst forbedring i skjelettmuskulatur/mitokondriefunksjon Bedring i blodårefunksjon Størst effekt på maksimalt oksygenopptak 4

VO 2max Høyintensitetstrening er mer effektivt for å øke kondisjonen uansett utgangsnivå Healthy subjects ~55 ml/kg/min - Helgerud et al. Med Sci Sports Exerc 2007 Metabolic syndrome patients ~35 ml/kg/min - Tjønna et al. Circulation 2008 CAD patients ~30 ml/kg/min - Rognmo et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2004 HF patients ~13 ml/kg/min - Wisløff et al. Circulation 2007 5

Intervalltrening 6

Generasjon 100 Målet for Generasjon 100 er å undersøke effekten av fysisk trening på sykelighet og dødelighet hos eldre. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. 7

Endring i ulike aldersgrupper Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 8

Hjertesvikt (prevalens) Diabetes (prevalens) Kreft (insidens) Lårhalsbrudd (insidens) Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 9

Trening forbedrer kardiovaskulær fitness og risikoprofil Swain et al. Am J Cardiol. 2006 Helgerud et al. Med Sci Sports Exerc. 2007 Gormley et al. Med Sci Sports Exerc. 2008 Tjønna et al. Circulation. 2008 Fysisk aktivitet er assosiert med redusert risiko for tidlig død Paffebarger et al. New England journal of medicine. 1986 Blair et al. Jama. 1989 Lee et al. American journal of epidemiology. 2004 Wisløff et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2006 Fysisk aktivitet er assosiert med redusert risiko for Type 2 diabetes, Albright et al. Med Sci Sports Exerc, 2000 Metabolsk syndrom, Lakka et al. 2007 Depression, Pollock KM. Clin Psychol, 2001 Brystkreft, Frisch et al. Br J Cancer, 1985 Tykktarmskreft, Lee et al. Med Sci Sports Exerc, 2003 10

Generasjon 100 Målet for Generasjon 100 er å undersøke effekten av fysisk trening på sykelighet og dødelighet hos eldre. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. 11

Design Alle født mellom 1936-1942 er invitert til å være med. Randomisert til å følge en av følgende tre grupper: kontroll, moderat intensitet trening og høy intensitet trening. Helseundersøkelser og spørreskjema baseline, etter ett år og etter tre år. 12

Hvem kan delta? Inklusjonskriterier - Må kunne gå minst 1 km sammenhengende - Født i løpet av 1936, 1937, 1938, 1939, 1940, 1941 og 1942 - God nok helse, vurdert av forskerne, til å kunne delta i studien Eksklusjonskriterier - Sykdommer eller funksjonshemninger som gjør at man ikke kan trene eller gjennomføre studien - Ukontrollert hypertensjon - Symptomatisk klaffefeil, hypertrofisk kardiomyopati, ustabil angina, pulmonal hypertensjon, hjertesvikt og alvorlig rytmeforstyrrelser - Diagnostisert demens - Kreftsykdom som gjør deltakelse umulig eller trening kontra indisert. Vurderes individuelt i samråd med behandlende lege. - Testresultater som indikerer at deltakelse i studien ikke er trygt - Personer med kroniske smittsomme infeksjonssykdommer. - Deltakelse i andre studier som ikke er forenelig med deltakelse i denne studien 13

Undersøkelser Vekt, høyde, midjemål Hvilepuls Blodtrykk Spørreskjema (HUNT3+SF8+kosthold) Kroppssammensetning Blodprøver Lungefunksjon Gangtest Styrketest Aktivitetsnivå Kopling til ulike registre Dødsårsaksregisteret PAS Skaderegisteret Kreftregisteret Folkeregisteret Gerica Reseptregisteret VO 2max 14

Flytskjema 6966 Invitert Nei:1421 Ja:1756 1565 Randomisert 785 Tilbud om trening 780 Kontroll 398 Høy intensitet 387 Moderat intensitet 15

Kliniske undersøkelser Høyde (cm) 170 ± 8.8 Vekt (Kg) 76 ± 13.5 BMI (kg/m 2 ) 26.0 ± 3.6 Midjemål (cm) 94.2 ± 11.3 Systolisk blodtrykk (mmhg) 134 ±18 Diastolisk blodtrykk (mmhg) 75 ±10 Hvilepuls 67± 11 HbA1c (%) 5.7 ± 0.6 Total- kolesterol (mmol/l) 5.7 ± 1.1 TG (mmol/l) 1.2 ± 0.6 16

Maksimalt oksygenopptak 40 Maxpuls: 157±15 Maxpuls: 157±15 31 ml/min/kg Maksimalt oksygenopptak 30 20 10 26 ml/min/kg 0 Kvinner Menn 17

Aktivitetsnivå Proportion of time doing moderate or vigorous physical activity Steps per day MVPA_minutes_per_day Women Men Women Men Women Men Mean 3.7 Std. Deviation 2.1 Minimum 0.1 Maximum 11.0 Mean 4.0 Std. Deviation 2.3 Minimum 0.2 Maximum 14.7 Mean 6697 Std. Deviation 2403 Minimum 1409 Maximum 15722 Mean 6591 Std. Deviation 2610 Minimum 1401 Maximum 16053 Mean 36 Std. Deviation 21 Minimum 0.4 Maximum 114 Mean 39 Std. Deviation 23 Minimum 1.5 Maximum 145 18

Ett år er gått. Vi er i gang med å gjøre ett-års testing Ingen problemer med å gjennomførte treningene Få hendelser i forbindelse med testing og trening Mange solskinnshistorier 19

Studien er viktig fordi: Studien er unik i størrelse og lengde Gi svar på om fysisk aktivitet, og av ulike intensitet, har en effekt på sykelighet og levetid hos eldre. Bidra til bedre forståelse og gi eksempler på mulige løsninger for hvordan eldre kan eldes bedre 20

21 Foto: Sandra

22

23

24

25

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Dorthe.stensvold@ntnu.no 26

Fysisk kapasitet som prediktor på mortalitet VO 2peak >22.7 VO 2peak 18.6-22.7 VO 2peak 14.9-18.5 VO 2peak <14.9 84 months follow-up Keteyian et al. Am J Cariol. 2008;156:292-300 27

Resultater Kvinner 792 Menn 773 28