Færder videregående skole

SIDE 1 AV 32 Færder videregående skole Anbudsgrunnlag Begrenset anbudskonkurranse for arkitektgrupper 15. juni 2009

SIDE 2 AV 32 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 ANBUDSINNBYDELSE...3 1 ANBUDSREGLER OG KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Språk... 4 1.3 Konkurransens sekretariat... 5 1.4 Deltakerrett... 5 1.5 Befaring... 5 1.6 Anonymitet... 5 1.7 Levering... 5 1.8 Forsikring... 6 1.9 Evaluering... 6 1.10 Avvik... 6 1.11 Utstilling... 6 1.12 Offentliggjøring... 6 1.13 Premiering... 7 1.14 Eiendomsrett, opphavsrett og nytterett... 7 1.15 Videreføring av konkurranseresultatet... 7 1.16 Åpen anbudskonkurranse for entreprenører og rådgivere... 7 2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER... 8 2.1 Mål for prosjektet Færder videregående skole... 8 2.2 Økonomi... 9 2.3 Areal... 9 2.4 Framdrift... 10 2.5 Plan... 10 2.6 Trafikk... 13 3 ORIENTERING OM SAMSPILLMODELLEN... 14 4 KRAV TIL SKOLEPROSJEKTET... 17 4.1 Prosjektrammer... 17 4.2 Tekniske krav... 20 4.3 Trafikk... 21 5 KRITERIER FOR BEDØMMING... 22 5.1 Utkast til skoleprosjekt (vekting 60 %)... 23 5.2 Pris (vekting 20 %)... 26 5.3 Prosjektgjennomføring (vekting 20 %)... 26 6 KRAV TIL INNLEVERT MATERIAL... 27 6.1 Generelt... 27 6.2 Del 1 Utkast til skoleprosjekt... 27 6.3 Del 2 - Pris... 30 6.4 Del 3 - Prosjektgjennomføring... 30 7 Evalueringskomite... 31 8 VEDLEGG... 32

SIDE 3 AV 32 0 ANBUDSINNBYDELSE Vestfold fylkeskommune inviterer herved til begrenset anbudskonkurranse om utvikling, prosjektering og utbygging av prosjekt Færder videregående skole i Tønsberg. Dette er en konkurranse etter partneringmodellen. Vinneren skal inngå i en allianse sammen med fylkeskommunen, brukere og vinneren i den åpne anbudskonkurransen for entreprenører og rådgivere, som kjøres parallelt. Det er i forkant av denne konkurransen gjennomført kvalifisering hvor 30 arkitektgrupper har søkt om å få delta. Prosjektets styringsgruppe har valgt ut 7 arkitektgrupper som deltakere: Anbudsgrunnlaget for konkurransen er dette dokumentet med vedlegg. Gjennomføringen av prosjektet forutsetter politisk godkjenning av forprosjektet. Anbudet skal sendes eller leveres til Vestfold fylkeskommune SKUP v/ Måns Davidson Svend Foynsgt 9 3126 Tønsberg Kontorets åpningstid er 08.00 15.00 og merkes DOFFIN 2009 164075 SKUP-Tønsberg-Anbudskonkurranse Arkitekt Anbudet skal være Vestfold fylkeskommune i hende senest: Tirsdag 15.9.2009 kl. 12.00 Tønsberg 15. juni 2009 Øyvind Sørensen Utdanningsdirektør

SIDE 4 AV 32 1 ANBUDSREGLER OG KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 1.1 Generelt Vestfold fylkeskommune har det overordnete ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Visjon for byggeprosjektet: Under samme tak Konkurransen gjennomføres som en begrenset anbudskonkurranse, og det er gjennomført en prekvalifisering av påmeldte arkitektgrupper hvorav 7 arkitektgrupper er valgt til å delta. Lov om offentlige anskaffelser mv av 16. juli 1999 nr.69, ajourført med endring ved lov 21. desember 2007, med tilhørende forskrifter fastsatt ved kgl. Res. 7. april 2006, ligger til grunn for konkurransen. Det er valgt anbud som konkurranseform. Begrunnelsen for dette er at det tillegges vekt på andre elementer enn bare utforming av skoleprosjektet. Formen ligner derimot mye på en plan- og designkonkurranse da skoleprosjektene skal leveres og vurderes anonymt. Innledende tekst Da det ble vedtatt å legge Færder videregående skole til den aktuelle tomta, fattet fylkestinget følgende vedtak: 1. Færder videregående skole lokaliseres primært på Teie 2, sekundært på Teie 1. 2. Arbeidet med regulering av Teie 2 startes omgående. 3. Parallelt vurderer fylkesrådmannen bruk av deler av Teie 1 og Teie 2, med tanke på fremtidig behov for Færder videregående skole. For å svare opp det politiske vedtaket skal det derfor innleveres en 2-delt løsning med hensyn på plassering av skolens kroppsøvingsanlegg. Kroppsøvingsanlegget integreres i skoleanlegget på Teie 2, på kartskisse betegnet område A, men plassert slik i bygget at det lett kan tas ut av bygningskroppen. Det skal vises løsning for en komplett skole på område A Utarbeide en skisse på hvordan en Sports- og aktivitetspark inklusiv et kroppsøvingsanlegg kan plasseres på Teie 1, på kartskissen betegnet med område B. Anlegget skal plasseres på en slik måte at det er plassert hensiktsmessig i forhold til skolen, og til framtidig annen bruk av restarealet på område B. Fylkeskommunen ønsker på denne måten å benytte arkitektkonkurransen til å få en profesjonell vurdering av bruken av område A og område B i utbyggingen av nye Færder videregående skole. 1.2 Språk Konkurransens offisielle språk er norsk.

SIDE 5 AV 32 1.3 Konkurransens sekretariat Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Norge Telefon (+47) 992 47 640 E-post skup@vfk.no Informasjon http://skup.vfk.no Kontaktperson: Måns Davidson 1.4 Deltakerrett Konkurransen er begrenset til arkitektgrupper som ved søknad om prekvalifisering er valgt ut til å delta i konkurransen. De personer som oppgis i anbudet skal ha godkjent eksamen i henhold til EUs arkitektdirektiv. Det vil si at norske arkitekter skal være Master of Architecture / Sivilarkitekter eller medlem av NAL. Det tilsvarende gjelder for landskapsarkitekter. 1.5 Befaring Det vil bli avholdt befaring av konkurranseområdet torsdag 18.6.2009. Frammøte ved Færder videregående skole i Tønsberg, Banebakken 38, kl. 12.00. Spørsmål om forståelsen av anbudsgrunnlaget og vedlegg skal rettes til konkurransesekretariatet. Spørsmålene forutsettes sendt som e-post til skup@vfk.no. Spørsmålene vil bli samlet opp og besvart i to omganger med følgende frister: Frist for 1.spørsmålsrunde er 29. juni. Svar gis innen 3. juli. Frist for 2.spørsmålsrunde er 17. august. Svar gis innen 21. august. Spørsmålene skal merkes Arkitektkonkurranse Færder VS Spørsmålene vil bli behandlet av sekretariatet, og av evalueringskomiteens medlemmer i det omfang dette vurderes som nødvendig. En anonymisert oppstilling med alle spørsmål og svar vil bli sendt med e-post til alle deltakere. 1.6 Anonymitet Anbudene skal være anonyme. All form for merking som kan sette anonymiteten i fare skal unngås. Anbud der det er gjort brudd på anonymiteten, kan utelukkes fra bedømmelse. 1.7 Levering Prosjektet skal leveres eller sendes anonymt til sekretariatet påskrevet: FÆRDER VS BEGRENSET ANBUDSKONKURRANSE FOR ARKITEKTGRUPPER samt prosjektets motto. Prosjektet skal, inne i den ene pakken, deles opp i tre separate deler som alle skal påføres motto. Del 1 skal inneholde UTKAST TIL SKOLEPROSJEKT Del 2 skal inneholde PRIS Del 3 skal inneholde PROSJEKTGJENNOMFØRING

SIDE 6 AV 32 Del 1 UTKAST TIL SKOLEPROSJEKT, og skal være anonymisert. Del 2 PRIS skal sendes i en nøytral konvolutt, påført motto. Disse opplysningene vil bli offentliggjort etter at den første delen av juryens arbeid med å vurdere skoleprosjektene er avsluttet. Del 3 PROSJEKTGJENNOMFØRING skal sendes i en nøytral konvolutt, påført motto. Denne konvolutten skal også inneholde relevante opplysninger om prosjektets forfattere og medarbeider og rådgivere, med kontaktopplysninger til prosjektets forfattere. Dersom det er oppgitt flere forfattere, skal det oppgis hvem som har opphavsrett til prosjektet. Disse opplysningene vil bli offentliggjort etter at den første delen av juryens arbeid med å vurdere skoleprosjektene er avsluttet. Alle dokumentasjon skal også leveres i pdf-format på CD eller DVD. Anbudene skal være konkurransesekretariatet i hende tirsdag 15. september 2009 innen kl. 12.00. For sent innkomne prosjekt vil bli utelukket fra bedømmelse. Prosjekt fra utlandet skal sendes på en slik måte at innbyder får prosjektet i tide, og ikke blir belastet med frakt, toll eller andre avgifter. For å unngå dette skal alle pakker merkes NCV No commerciel value Kopi av eventuell fraktseddel påført motto scannes, og sendes som separat sending til konkurransesekretariatet per e-post. Oversikt over skoleprosjektene som er kommet inn innen tidsfristen vil bli kunngjort på SKUP sin hjemmeside 20. september. 1.8 Forsikring Vestfold fylkeskommune kommer ikke til å forsikre innlevert materiale. Deltakerne plikter å oppbevare en kopi av det innleverte materialet. Innsendt anbudsmateriale vil ikke bli returnert til deltakerne. 1.9 Evaluering Prosjektene evalueres av en komité oppnevnt av Vestfold fylkeskommune i samarbeid med NAL Evalueringen vil gjennomføres i 2 faser. Evalueringen av fase 1 finner sted i lukket lokale der prosjektenes anonymitet opprettholdes frem til evalueringen av del 1 Utkast til skoleprosjektet er avsluttet og protokollert. Evalueringen fortsetter i fase 2 der pris og prosjektgjennomføring vil bli bedømt. Basert på dette kårer komiteen en vinner av konkurransen og rangerer ytterligere to prosjekter. Komiteen utarbeider en rapport som baserer seg på en systematisk evaluering av alle prosjektene. Komiteen vil innhente uttalelser fra faglige rådgivere som støtte i sitt arbeide. 1.10 Avvik Kravene i anbudsgrunnlaget skal besvares i sin helhet, og anbydere som unnlater å levere inn dette materialet, vil bli avvist. 1.11 Utstilling Alle prosjekt som fyller kravene til evaluering vil bli stilt ut. Publikum vil ha adgang til utstillingen før og under juryens bedømming. Utstillingssted vil bli kunngjort senere. Fylkeskommunen har rett å publisere alle prosjekt samt juryens kritikk og innstilling uten ekstra kompensasjon. 1.12 Offentliggjøring Det tas sikte på at offentliggjøring av juryens evaluering med kåring av vinner vil skje innen 16. oktober 2009. Juryens evaluering vil bli sendt til alle deltakere. Alle prosjekt kan påregne og få individuell kritikk.

SIDE 7 AV 32 1.13 Premiering Hvert prosjekt som tas opp til evaluering vil få lik premie og få utbetalt brutto 250 000,- NOK etter offentliggjøring av komiteens evaluering og kåring av vinner. Det er opp til den enkelte deltaker å avklare med sitt skattekontor om momsfritak godtas. 1.14 Eiendomsrett, opphavsrett og nytterett. Fylkeskommunen har den materielle eiendomsretten til prosjektene. Deltakerne beholder opphavsretten til sine prosjekt, men med følgende begrensninger: Fylkeskommunen har rett til å benytte ideer og momenter fra alle anbudene under forutsetning av det tildeles et oppdrag. 1.15 Videreføring av konkurranseresultatet Vestfold fylkeskommune vil innlede forhandlinger med vinneren for å inngå en samspillkontrakt sammen med vinneren av anbudskonkurransen for entreprenører/rådgivere. Dersom forhandlinger med vinneren ikke fører fram vil Vestfold fylkeskommune forbeholde seg retten til å forhandle med de andre deltakerne i rangert rekkefølge. 1.16 Åpen anbudskonkurranse for entreprenører og rådgivere Vestfold fylkeskommune avholder parallelt med denne anbudskonkurransen en åpen anbudskonkurranse for entreprenører og rådgivere. Vinneren av anbudskonkurransen for entreprenører og rådgivere, skal sammen med vinneren av anbudskonkurransen for arkitekter, danne et juridisk selskap/felleskap som skal inngå kontrakt med Vestfold fylkeskommune.

SIDE 8 AV 32 2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER 2.1 Mål for prosjektet Færder videregående skole Samfunnsmål Verdiskapning Skolen skal være det naturlige førstevalget for kommunens innbyggere når det gjelder videregående opplæring innen håndverk, teknologi, design, maritime sertifikater og opplæring for voksne. Vi skal vektlegge et internasjonalt engasjement og et tett samarbeid med region, andre kompetansesentra, kommuner, høgskolen, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ressursbruk Skolen skal inkludere omgivelsene som en opplæringsarena, ved å benytte nærliggende arenaer for kunst og kultur, idrett og andre aktiviteter. Samtidig skal skolens lokaler og utstyr kunne benyttes av næringslivet, kommunen, foreninger og frivillige organisasjoner. Skolen skal være en aktiv bidragsyter for å fremme aktiv og levende utvikling for vår region. Deler av skolens lokaler og utearena kan være i bruk langt ut over skolens kjernetid, til andre formål enn videregående opplæring og til voksenopplæring. Samhandling Skolen skal ved et organisert samarbeid med samfunnet regionalt og lokalt, kunne tilby felles arena ute og inne, for skolens ansatte, elever og regionens befolkning. Læring og sosiale ferdigheter Skoleanlegget skal ved sin utforming utfordre til varierte undervisningsmetoder ute og inne, fremme positiv elevatferd og legge til rette for gode og stimulerende læringsaktiviteter, med gode muligheter for differensiering. Skoleanlegget skal tilrettelegges for at alle skolens ansatte kan fungere som gode rollemodeller og tydelige voksne. Kultur og identitetsbygging Skoleanlegget skal ved sin utforming være en arena for en aktiv og stimulerende skolekultur, som bygger oppunder vår identitet; maritim, studiespesialiserende, håndverk, teknologi og design. Bygget i seg selv skal speile vår tradisjonsrike kystkultur, våre maritime tradisjoner, maritime satsning og samtidig uttrykke vår visjon. Skolekulturen skal preges av en utviklingsorientert holdning, samtidig som fagenes tradisjon og egenart ivaretas. Det skal gi et trygt og inkluderende skolemiljø. Møteplass Skoleanlegget skal ved sin utforming sikre læring og samhandling ved å innby til gode møteplasser i faglige, sosiale og kulturelle arenaer som kan tilpasses ulike behov. Skolen som organisasjon skal være lett å lede ved at ledelsen kan være synlig. Alle skolens ansatte skal ha mulighet til å samles på en enkel måte. Samtidig skal hele skolen kunne samles under ett tak ved arrangementer, felles møter og andre arrangementer. Andre enn skolens aktører skal også finne en møteplass hos oss. Arealeffektivitet Skoleanlegget skal være et spenstig område for pedagogisk utfoldelse, som til en hver tid er tilpasset den læringsaktivitet som skal skje. Undervisningsmetoder og arbeidsmåter skal være styrende for arealbruken. Bygget skal likevel reflektere arealeffektive løsninger med realistisk utnyttingsfrekvens av alle rom. Funksjon Skoleanlegget skal være tilrettelagt for bygningsmessige og tekniske endringer slik at det kan tilpasses endringer i opplæringsplaner, struktur, ny teknologi og elevtallsvariasjon. Funksjonshemmede skal bruke hele bygget og alle dets muligheter, basert på at bygget har universell utforming.

SIDE 9 AV 32 Miljø, Drift og Vedlikehold Skoleanlegget skal utformes slik at det praktisk og økonomisk kan brukes til flere tider av døgnet. Bygget skal ha praktiske løsninger som hindrer tyveri, hærverk og gir god sikkerhet. Det skal gjennom utforming og materialvalg inneholde flest mulige vedlikeholdsfrie flater uten at det går utover miljø og estetikk og samtidig innby brukerne til miljøbevisste handlinger. Vi skal være et miljøfyrtårn. Dette skal gjenspeiles lokalt gjennom sikkerhet, drift, miljø og vedlikehold. Kommunikasjon Skoleutbyggingen skal gjennomføres ved å involvere brukere lokalt, kommunalt og regionalt. Skoleutbyggingen skal gjennomføres innenfor de politiske vedtak og de rammebetingelser som til enhver tid er forankret i prosjektets styringsgruppe. 2.2 Økonomi 2.2.1 Prosjektøkonomi Fylkestinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen en total prosjektkostnad på 554 mill. NOK (2009-kroner). Denne summen inkluderer også fylkeskommunens allerede påløpte prosjektkostnader. Det presiseres at den totale prosjektkostnaden ikke inkluderer økte investeringskostnader for utvidelsen av kroppsøvingsprogrammet til Sports- og aktivitetspark. Kostnader for utfylling i kanalen og etablering av Reperbanen er heller ikke inkludert. Det er avsatt 60 mill. NOK i sikkerhetsmarginer for hele skoleutbyggingsprogrammet i VFK. Byggekostnad for prosjektet er stipulert til ca 350 mill. NOK inkl. mva. Prosjektkostnaden vil bli justert for prisstigning. Det skal etableres en målsum i samspillalliansen. Målsummen skal inkludere alle kostnader som utgjør Grunnkalkyle i henhold til NS 3453. Dette framkommer i vedlegget Styringsnivå 1 og 2. Det presiseres at i målsummen skal det ikke inngå trafikkløsninger utenfor skoletomta, kunstnerisk utsmykking og brukerutstyr, da disse delprosjektene styres direkte av byggherren. 2.2.2 Finansiering av prosjektet Finansiering av den øvre prosjektrammen på 554 mill. NOK er vedtatt av fylkestinget i forbindelse med budsjettet 2009. Oppstart av byggearbeidene forutsetter godkjenning av forprosjektet i fylkestinget, som er planlagt til mars 2011. 2.2.3 Totaløkonomi Skoleprosjektet skal styres med vekt på å finne løsninger som gir best mulig totaløkonomi. I dette bildet vil, i tillegg til investeringskostnader, kostnader til bygningsforvaltning, drift- og vedlikehold, samt livssyklusvurderinger i et 50 års perspektiv inngå. 2.3 Areal 2.3.1 Arealeffektivisering Fokus på arealeffektivisering er et av prosjektets viktigste mål. Den største kostnadsbæreren for både kapitalkostnader og driftskostnader knyttet til bygningsmassen vil være antallet kvadratmeter som bygges/driftes. Fylkestinget har vedtatt Arealbruk - framtidas skoleanlegg som gir viktige føringer for prosjektet. Denne er en del av anbudsgrunnlaget og kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside. I programmeringsprosessen ble det definert en bruksfrekvens på undervisningsrommene på 80-85 %. Fylkestingets vedtok 17.10.2006 et byggeprogrammet med en brutto arealramme på 14.990 m2 BTA, som i en avsluttende prosess er justert til 14 950 m2 BTA. Et av konkurransens mål er å utfordre deltakerne til å finne ytterligere effektiviseringspotensial, særlig når det gjelder gode løsninger for de beskrevne funksjonene, fleksibel tenking i planløsningene og B/N faktor.

SIDE 10 AV 32 2.4 Framdrift Følgende milepæler gjelder for skoleprosjektet: 2009 juni Anbudskonkurranse/Prosjektkonkurranse 2009 nov. Partneringkontrakt 2010 sept. Målpris fase 1 2011 mars Forprosjekt fylkestinget 2011 juni Byggestart 2013 juni Overlevering 2013 aug. Skolestart 2.5 Plan 2.5.1 Avgrensing Deltakerne skal i konkurransen forholde seg til 2 områder: Byggeområde for det nye skoleprosjektet Område A Område for illustrasjonsplan Område B+C+D Kart som viser områdeavgrensingene er vedlagt anbudsgrunnlaget. 2.5.2 Kommuneplan Planområdet er i den gjeldende kommuneplanen avsatt til byggeområde for offentlig bygning, friområde og bygning med særskilt allmennyttig formål. 2.5.3 Reguleringsplan og konsekvensutredning Det er utarbeidet en reguleringsplan for den nye skolen, som ble vedtatt av bystyret 20.06 2007. Det er ikke krav om konsekvensutredning av tiltaket. Den vedtatte planen omtales i det følgende som reguleringsplanen. Reguleringsplanen er vist nedenfor og i vedlegg.

SIDE 11 AV 32 Detaljregulering Reguleringsbestemmelsene som er knyttet til reguleringsplanen krever at det blir utarbeidet en bebyggelsesplan. Etter den nye plan- og bygningsloven, som trer i kraft 1. juli 2009, er dette erstattet av en detaljregulering. Denne anbudskonkurransen for arkitektgrupper inngår som en del av planprosessen. Vinnerprosjektet vil bli lagt til grunn for utarbeidelse av detaljreguleringen. 2.5.4 Eiendomsforhold Eiendommene i konkurranseområdet eies i dag av Vestfold fylkeskommune. Det regulerte arealet består av flere enkelteiendommer, som alle er i fylkeskommunens eie. Sammenføyning vil først bli foretatt når detaljreguleringen er vedtatt av kommunestyret. 2.5.5 Kommunaltekniske anlegg Det er vedlagt et eget kart som vedlegg til anbudsgrunnlaget som viser de kommunaltekniske anleggene i konkurranseområdet. 2.5.6 Grunnforhold Grunnforholdene er meget variable og generelt dårlige. Over korte avstander varierer dybden til fjell fra 5 til 40 meter. Grunnundersøkelser viser at det må forventes 1 til 2 meter med fyllmasse og leirig tørrskorpe over bløt leire som i stor grad er kvikk (evt meget sensitiv leirig silt). Det har forekommet grunnbrudd og utglidninger flere steder langs Kanalen. For alle andre konstruksjoner enn lette bygg med stor stivhet, må det forventes behov for pelefundamentering, med skjøtbare betongpeler med bæring på fjell eller i faste masser direkte over

SIDE 12 AV 32 fjell. Det må forutsettes en gjennomsnittlig pelelengde på 45 meter for den delen av området som ligger nærmere skipsleden (sjøbunn lavere enn c-4,0) enn 100 meter. For øvrig på det påregnes pelelengder på ca 20 meter. Det vil være nødvendig med geoteknisk oppfølging av pelerammingen. Av hensyn til stabiliteten bør det unngås mudring i sjøen dypere enn c-7,5, og unngå graveskråninger brattere enn 1V:1,5H. Det må forventes at selv moderate tilleggsbelastninger på grunnen fra oppfylling eller annen belastning over et større område, vil gi setninger over tid. For utearealene må det vurderes oppfylling over ekstremt sjønivå (c+1,9 pluss en signifikant bølgehøyde på 0,2 meter)), eller om det kan være tilstrekkelig å beskytte områdene med en voll. Innenfor en avstand på 100 meter fra skipsleden må terrenget ikke belastes dersom en ikke på grunnlag av grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser kan oppnå en sikkerhetsfaktor på minst 1,5. I forbindelse med friområdet og museet kan det være nødvendig med et betongdekke som fundamenteres med stålrørspeler eller tilsvarende. Det må påregnes is-tykkelser i Kanalen som vil kreve isbryting, noe som vil føre til belastninger i strandlinjen og på konstruksjoner ute i sjøen. 2.5.7 Forurensing i grunnen Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i to faser (MiljøBistand 2005, AF Decom 2006). I fase 2 konkluderes det med at det er påvist et jevnt og svært moderat nivå av tungmetaller og enkelte PAH-komponenter i løsmassene, og i tillegg enkelte forekomster av oljekomponenter. AF Decom vurderer at forurensningen er akseptabel innenfor den planlagte arealbruken. Vurderingen er videre at løsmassene kan benyttes fritt internt på eiendommen, enten under bygg eller grøntarealer samt ferdselveier i området. Evt overskuddsmasser må leveres til godkjent deponi. 2.5.8 Byggehøyder Reguleringsplanen angir en byggehøyde for skoleprosjektet på c+22,3 m inklusive alle eventuelle tekniske installasjoner på taket. Laveste gulvnivå skal ikke ligge under c+2,3 m. 2.5.9 Bebygd areal Reguleringsplanen tillater at Byggeområde, offentlig undervisning bebygges med inntil T-BRA = 14.900 m 2. (NB! Tillatt bruksareal) 2.5.10 Byggegrenser Den generelle byggegrensen mot Banebakken er 15 meter målt fra senterlinje vei. For øvrig er byggegrensen 4 meter fra eiendomsgrenser og formålsgrenser, som vist i reguleringsplanen. 2.5.11 Riving og sanering av eksisterende bebyggelse Alle eksisterende bygninger og konstruksjoner i konkurranseområdet vil være revet til byggestart. Riving besørges og bekostes av selger av eiendommen (Format Eiendom). 2.5.12 Støy/vibrasjoner Veitrafikk Støyvurderinger (Multiconsult 2006) viser at støyen fra dagens trafikk i Banebakken innebærer at det meste av skoletomten vil ligge i gul eller rød støysone. Støy fra den beskjedne nyskapte trafikken fra den nye skolen kan neglisjeres. Det må påregnes strenge lydisolasjonskrav til vinduer som vender mot Banebakken. For de øvrige fasadene kan det også bli nødvendig med vinduer med noe forbedret lydisolasjon i forhold til normal byggestandard.

SIDE 13 AV 32 Industrivirksomhet Det er foretatt støymålinger av virksomheten til nabobedriften Parker Scanrope (Rambøll 2007). Målingene viser at med dagens drift (dvs 2007) hos Parker Scanrope at ca ¼ av skoletomten vil ligge i gul støysone på grunn av industrivirksomhet. En mindre del av skoletomten nærmest Scanrope vil ligge i rød støysone på grunn av industrivirksomhet. De dominerende støykildene ved dagens (2007) drift er kjøring og arbeid med gaffeltrucker, mens rondellene og skipsanløp vurderes å bidra med lite støy på skoletomten. Det anbefales å vurdere dempetiltak som ekstra fasadeisolering mot vest, syd og øst. 2.6 Trafikk 2.6.1 Funksjonsdeling i gatenettet Det er tre gatetyper i influensområdet: Hovedvei/hovedgate (Rv 308), samlegate (Banebakken og Solveien), og adkomstgate (Bispeveien). Det skal ikke gjøres endringer i funksjonsdelingen i gatenettet. 2.6.2 Kjøremønster og kryssregulering Det er toveis trafikk i alle gater i influensområdet. Bispeveien er stengt for innkjøring fra Banebakken Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. Banebakken og Solveien er forkjørsregulert. Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. Det vil bli anlagt en ny rundkjøring i Banebakken, som gir adkomst til den nye skolen, den eksisterende skolen, Parker Scanrope, og industriarealene mellom Parker Scanrope og den nye skolen, kfr reguleringsplanen. 2.6.3 Fartsgrenser Det vil bli foreslått at fartsgrensen settes ned til 40 km/t på en strekning forbi den nye skolen. Statens vegvesen har signalisert et ønske om dette. 2.6.4 Kantparkering Det er i dag forbud mot kantparkering i Banebakken. Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. 2.6.5 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikken vil bli avviklet på fortauene langs Banebakken. Fortauene vil bli utbedret i forbindelse med byggeprosjektet. Det vil bli anlagt et hevet gangfelt i tilknytning til busslommene i Banebakken. 2.6.6 Kollektivtrafikken Det er god kollektivdekning med rutebusser i området, og at det vil være et begrenset behov for rene skolebusser. I dagens situasjon er det satt opp 1 skolebuss til Færder videregående skole om morgenen, og ingen om ettermiddagen. Det skal settes av plass til snumulighet for buss inne på skoleområdet, og det etableres to busslommer i stedet for den ene eksisterende på østsiden av Banebakken (kfr reguleringsplanen).

SIDE 14 AV 32 3 ORIENTERING OM SAMSPILLMODELLEN Utbyggingen av Færder videregående skole er vedtatt gjennomført i en partneringmodell. Den partneringmodellen byggherre ønsker å benytte bygger på et samspill mellom byggherre, brukere, prosjekterende og utførende. Modellen baserer seg på en partnerskapstanke, hvor en fokuserer på den kompetansen de forskjellige aktører i et byggeprosjekt besitter og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. Modellen baserer seg også på et prinsipp om åpen bok der det skal være full åpenhet, gjennomsiktighet og tilgang til alle dokumenter for alle parter. Det er også viktig å ha forståelse for hvordan noen nøkkelbegreper skal brukes for å unngå misforståelser: Byggeier og bestiller: Bestiller av prosjektet, i dette prosjektet Fylkesrådmann representert ved direktør for Utdanningsavdelingen. Byggherre: Bestillers kontraktspartner og representant i samspillalliansen med likeverdig forhold til de andre i samspillalliansen, representert ved Skoleutbyggingsprosjektet, SKUP Videre er det krav til modellen at den skal: fokusere på felles interesser og samhandling utnytte alle aktørers kompetanse i samhandling felles økonomistyring som kan redusere endringer og redusere konsekvenser ved endring redusere konflikter i gjennomføringen Fylkeskommunens byggherrerådgiver PTL Kristiansand AS har mye erfaring med å gjennomføre samspillprosjekter. Lignende modeller som den som skal gjennomføres ved denne utbyggingen har vært gjennomført/gjennomføres på følgende prosjekter: HABU, Sørlandet sykehus, Kristiansand Kvadraturen skolesenter, Kristiansand BUP, Sørlandet sykehus, Kristiansand Vest-Agder Klinikken, Sørlandet sykehus, Kristiansand Tunballen skole, Songdalen kommune Gjøvik videregående skole, Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule, Oppland fylkeskommune Riksarkivet Kringsjå, Statsbygg Torstad Ungdomskole i Asker Thor Heyerdahl videregående skole, Larvik Presteheia sykehjem og omsorgsboliger, Kristiansand Kulturhus Sauda Rådhuskvartalet i Kristiansand Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Pågår Pågår Pågår Pågår Generell beskrivelse av modellen: Vestfold fylkeskommune ønsker en samspillmodell med tidlig medvirkning for å oppnå tidlig samhandling med de aktørene som i størst grad kan og vil påvirke prosjektforløpet og prosjektresultatet. Det er en grunnleggende holdning at arkitekter, entreprenører og rådgivere i samhandling kan optimalisere et prosjekt. I samspillkonseptet for Færder videregående skole skal fylkeskommunen, bruker, arkitekt, rådgivere, entreprenører og eventuelt leverandører danne en samspillallianse. Alliansen forplikter seg til sammen

SIDE 15 AV 32 å gjennomføre prosjektet i henhold til et sett bestemmelser nedfelt i en 3-delt samspillavtale. Avtalens del I samspillavtalen (intensjonsavtale) - inngås mellom samspillalliansen og fylkeskommunen (byggeier) og del II - leveranse- og oppgjørskontrakten - mellom de utførende/rådgivere og fylkeskommunen. Samspillavtalen del III: Leveranse og oppgjørsdel som omhandler ansvar i garantiårene, inngås mellom utførende/rådgivere i samspillalliansen og fylkeskommunen i forbindelse med overtakelsen. Samspillalliansen mellom arkitekter, rådgivere og utførende varer til de 5 garantiårene er avsluttet. Sentrale forutsetninger i samspill; - Kvalitetsdimensjonene fokuseres og det settes felles mål. - Prosjektrammene for tid og økonomi holdes under kontroll. De sentrale grepene i samspill: - Utførende/rådgivere/arkitekter kontraheres etter andre kriterier enn kun pris fordi aktørenes forståelse for og metoder for prosjektgjennomføring direkte påvirker kvalitet og pris. Definering og detaljering av tildelingskriterier og vekting av disse gjøres i forhold til utfordringene i det konkrete prosjekt. - Utførende/rådgivere/arkitekter inngår en forpliktende avtale seg imellom som på best måte tilfredsstiller de grunnleggende prinsippene i samspillmodellen. - Samspillalliansens ansvarsområder og grensesnittet mot byggeier som bestiller og byggherre som alliansepartner og medvirker detaljeres og implementeres i prosjektorganisasjonen og dens organisasjons- og kvalitetssystem. - Det legges til rette for gode og konfliktfrie samarbeidsformer. - Det innføres nye arbeidsmetoder for å sikre at potensialet i modellen utløses - Aktørene sørger for tilgjengelig og riktig kompetanse gjennom hele prosjektet. - Det legges til rette for god brukermedvirkningsprosess der bruker ansvarliggjøres - Det arbeides mot felles mål og med fokus på suksesspåvirkere og virkemidler. Organisering Organiseringen i en samspillmodell skiller seg fra tradisjonell modell ved at det opprettes en samspillallianse. Denne er prosjektets øverste organ relatert til forhold som hører inn under dens ansvarsområde (ref. styringsnivåene kommentert under). Alle aktørene er likt representert i samspillalliansen. Se vedlegg Samspill organisasjonsprinsipper. Det som er viktig er hvordan man organiserer arbeidsprosessen. Her er utredningsstrukturen sentral. Dette gjøres ved at samspillalliansen bestiller utredninger som utføres av tverrfaglige grupper internt eller eksternt i alliansen som innstiller på løsning. Samspillalliansen samlet velger løsning på bakgrunn av utredninger. Samspillalliansen kan velge å delegere større eller mindre oppgaver til andre organer. Økonomiske rammer og incitamentsystem. Den økonomiske rammen for prosjektet vil bli definert som en målsum som vil bli avklart i forbindelse med forprosjektet og byggeiers godkjenning av dette. Del 2 av samspillavtalen vil ha en kontraktsbundet incitamentsdel i forhold til målsum. Som et utgangspunkt legges det opp til at incitamentavtalen vil gi en 50/50 fordeling mellom fylkeskommunen og arkitekter, utførende og rådgivere. Et element i anbudskonkurransen er anbyders innspill relatert til incitamentregimet og dette vil endelig bli avklart i kontraktsforhandlinger. Det vises til samspillavtalen del I og II, kommentert under og sin helhet vedlagt.

SIDE 16 AV 32 SAMSPILLAVTALEN. Samspillavtalen Del I: Samspillavtale mellom byggeier og samtlige alliansepartnere, både utførende, arkitekt og rådgivere i tillegg til brukere og byggherren (SKUP). Regulerer samarbeidet (nedtoner varslingsregelen) Angir mål og suksesskriterier Angir oppgjørsform og incitamentsprinsipper Definerer byggeierens sanksjonsmuligheter overfor de utførende innen alliansen Angir krav til sikkerhetsstillelser Skisserer hovedprinsipp og dokumenter for kontraktdel II og III Samspillavtalen er utarbeidet etter prinsippet om at "vi vil bruke vår kompetanse og våre ressurser til kreativitet, gode gjennomarbeidede løsninger mm framfor varslinger og andre typer posisjoneringer".. Samspillavtalens del 1 er en avtale om å utarbeide et forprosjekt med en målpris, og med en intensjon om å gjennomføre byggeprosjektet som beskrevet i forprosjektet. Ved videreføring av byggeprosjektet vil del 1 fortsatt være en overbyggende avtale for gjennomføringen. Samspillavtalen Del II: Leveranse- og oppgjørsdel, inngås mellom samspillalliansen, (eksklusiv byggherre og brukere) og byggeier. Spesifiserer kontraktmålsum og forutsetningene for denne Presiserer det solidariske ansvar for gjennomføring prosjektering og produksjon Regulerer leveransene og kontraktmålsumoppgjøret Presiserer forutsetninger relatert hevning av avtale Presiserer garantiansvarsforhold Samspillavtalen Del III: Leveranse og oppgjørsdel for samspillalliansens, (eksklusiv byggherre og brukere)ansvar i garantiårene, inngås mellom samspillalliansen og byggeier i forbindelse med overtakelsen. Spesifiserer forutsetninger knyttet til håndtering av alliansens oppgaver og ansvar i garantitiden. Presiserer alliansens solidariske ansvar for retting av forhold i garantitiden som tilligger alliansen, herunder prinsipper for ansvarsavklaring bestiller - alliansen og alliansen - allianseaktører. Presiserer forutsetninger knyttet til tilbakeholdelse av et omforent beløp fra sluttoppgjøret for håndtering av forhold som må rettes og som har sin årsak i disposisjoner og valg vedtatt av samspillalliansen. Under er noen typiske suksesspåvirkere opplistet. Erfaringsmessig er det flere risiko- og suksesspåvirkere i et prosjekt. Det er her forsøkt å fokusere på en del sentrale suksesspåvirkere som alliansen bør og skal fokusere på i prosjektgjennomføringen. 1. Tilgjengelig og riktig kompetanse i hele prosjektets lengde. 2. Gode og planlagte samspillprosesser, samspillsystemer og samspillarenaer der partnerne ansvarliggjøres. 3. Økonomiforståelse og økonomistyring med omforent fokus på ansvar, oppgaver, prosess, system og person. 4. Fokusering på drifts- og vedlikeholdskostnader og kost-nytte effekter.

SIDE 17 AV 32 5. Tett på ledelse i alle deler av organisasjonen og i prosessene 6. Felles, omforent og implementert kvalitetsplan for hele samspillalliansen 7. Optimalisering av ressursbruk i verdiskapende prosesser og i administrative prosesser Mål og virkemidler. Etablering av felles mål og valg av virkemidler for å oppnå målene er sentrale elementer i en samspillprosess. Prosjektet Færder videregående skole vil ved oppstart gjennomføre en prosess for å forsøke å få etablert disse målene snarest. Det vil også bli satt fokus på teambygging som et element for samspillalliansen å arbeide godt sammen. Sentrale grensesnitt økonomiansvar og styring. Samspillalliansens og byggeierens ansvarsområder er viktige å holde styr på uansett gjennomføringsmodell. Prinsippene for samspill er vist i vedlegget - Styringsnivå I og II. 4 KRAV TIL SKOLEPROSJEKTET 4.1 Prosjektrammer 4.1.1 Økonomi Prosjektet skal kunne realiseres innenfor prosjektets økonomiske rammer. 4.1.2 Areal Prosjektet har en netto arealramme på 10 911 (NTA). Arealoversikten som er vist i rom- og funksjonsprogrammet bygger på meget grundige vurderinger gjennom en svært omfattende programmeringsprosess. Nettoarealet i konkurranseprogrammet skal derfor ikke overskrides i konkurransen. Arealet er den viktigste styringsparameteren for prosjektkostnadene. Overskridelse av denne er ikke ekskluderende, dersom anbyder kan redegjøre for at dette er gunstig i forhold til prosjektets totaløkonomi (investering og drift). Deltakerne i konkurransen skal ha som mål å løse skoleprosjektet innenfor en brutto arealramme på maksimalt 14 950 m2 BTA. Dette inkluderer fasiliteter til kroppsøving med en bruttoarealramme på 1350 m2 BTA. Hvis Sports- og aktivitetsparken, som skal vises på illustrasjonsplanen, blir besluttet realisert høsten 2009, skal skolens kroppsøvingslokaler bygges på område B. Kroppsøvingslokalene skal derfor plasseres på en slik måte at disse arealene kan tas ut av skolebygningen uten at det reduserer kvaliteten på prosjektet. NB! Arealer for å oppgradere kroppsøvingsarealene til flerbrukshall/arena for 2000 tilskuere er ikke inkludert i ovenstående arealer. Det er en del av konkurransens oppgave å vise denne funksjonen på en illustrasjonsplan og visualiseringer. 4.1.3 Framdrift Skoleprosjektet skal kunne realiseres innenfor vedtatte framdrift med ferdigstilt skoleprosjekt til skolestart høsten 2013. 4.1.4 Konkurranseområdet Skoleprosjektet inklusive kroppsøving skal løses innenfor byggeområde A. Dersom deltakerne likevel går ut over byggeområdet, skal dette begrunnes spesielt. Hvis skoleprosjektet plasseres utenfor skoletomta gir dette oppdragsgiver mulighet til å diskvalifisere forslaget og ikke betale ut honorar.

SIDE 18 AV 32 Konkurranseområdet 4.1.5 Byggehøyder Prosjektet skal løses innenfor den maksimale byggehøyden på C+22,3m. Laveste gulvnivå skal ikke ligge under C+2,3, på grunn av flomfare. Dersom deltakerne likevel går over maksimal, eller under minimal høyde, skal dette begrunnes spesielt. 4.1.6 Rom og funksjonsprogram Prosjektet skal dimensjoneres for 760 elever og ca 160 ansatte med arbeidsplass på skolen. Rom og funksjonsprogrammets prinsipper, forutsetninger, hovedorganisering og funksjonsdiagram samt organisering og innhold i hver av de fysiske enhetene skal løses i prosjektet. Det samme gjelder programmets krav til utearealer. Sammen med krav som er stilt i dette anbudsgrunnlag er dette de funksjonelle krav som stilles til prosjektet. 4.1.7 Utvidelsesmuligheter Skoleprosjektet skal kunne utvides med inntil 20 % som reservearealer i et mulig byggetrinn 2. Dette skal vises tydelig på utomhusplanen. 4.1.8 Illustrasjonsplan Det skal som en del av konkurransen utarbeides en illustrasjonsplan med tilhørende visualiseringer. Formålet med illustrasjonsplanen er å vise den nye skolen i sammenheng med omkringliggende

SIDE 19 AV 32 tomtearealer, og en byplanmessig utvikling av denne bydelen. Illustrasjonsplanen skal ta for seg følgende funksjoner/arealer: Eksisterende skoletomt område B Det er startet opp en interkommunal utredning for å gjøre en vurdering av mulighetene til å etablere en større flerbrukshall eller Sports- og aktivitetspark i nær tilknytting til Færder VS. Et grovt funksjons- og arealprogram for Sports- og aktivitetsparken er vedlagt anbudskonkurransen. Sports- og aktivitetsparken skal ikke prosjekteres i detalj, men kun vises på illustrasjonsplan med tilhørende visualiseringer. Området for illustrasjonsplan Kystkultursenteret område C Kystkultursenteret er nabo til Færder VS, og er en stiftelse med visjon om å ivareta Tønsbergs identitet som en kysthistorisk by. Kystkultursenteret har en avtale med Tønsberg kommune og bedriften Parker ScanRope om å oppføre 100 meter av den historiske repslagerverkstedet Reperbanen. Denne skal plasseres på tomtearealer som skal fylles ut i kanalen. Reperbanen er regulert med formål Allmennyttig formål - museum som en del av reguleringsplanen for Færder VS. Reperbanen skal ikke prosjekteres i detalj, men kun vises på illustrasjonsplan med tilhørende visualiseringer. Dette prosjektet er nærmere beskrevet i vedlegg. Det er regulert et friområde som en del av kystkultursenteret. Etablering av disse nye arealene er ikke en del av den økonomiske rammen for skoleprosjektet. Formålet med dette er å etablere en forbindelse mellom skoletomta og den planlagte byggingen av Reperbanen. Kystkultursenteret planlegger ferdigstillelse av sitt reperbaneprosjekt samtidig med skolen.

SIDE 20 AV 32 I en langsiktig utvikling av Tønsberg by kan man tenke seg muligheten at det kan etableres en sammenhengende gangforbindelse fra kanalbroa og til den nye gangbroa over kanalen. Teie hovedgård del av område D Teie hovedgård er en patrisiergård på Nøtterøy ved Tønsberg fra 1803, bygget av Mathias Føyn. Den er regnet som en av landets fineste empirebygninger i mursten og er fredet. I middelalderen hadde Oslo-biskopen sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner etter et middelaldersk kapell. Teie hovedgård eies av Tønsberg kommune og benyttes i dag som kommunal kulturskole. Bygningene og den tilhørende parken er bevaringsverdige og det skal ikke planlegges noe på dette området. Teie hovedgård brukes i dag av Tønsberg kulturskole til administrasjon og undervisning. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at siktlinjer til Teie hovedgård skal ivaretas ved byggingen av den nye skolen. Reguleringsbestemmelsene presiserer ikke hvilke siktlinjer dette dreier seg om. 4.2 Tekniske krav 4.2.1 Generelt Tekniske krav til prosjektet framkommer av det tekniske program som ble vedtatt som en del av Byggeprogrammet. Teknisk program er vedlagt som en del av anbudsgrunnlaget. En detaljert kravspesifikasjon og beskrivelse vil bli utformet av samspillalliansen i felleskap. 4.2.2 Energi Vestfold fylkeskommune er tilknyttet et energiprogram i samarbeid med Enova for å redusere det samlede energiforbruket på de nye skolene. Skoleprosjektet skal ved sitt energibehov være et referanseprosjekt blant videregående skoler på nasjonalt nivå. Skoleprosjektet skal ha et energibehov på maksimalt 2100 kwh/bruker/år tilsvarende ca 130 kwh/m2/år. Det er under etablering fjernvarme i Tønsberg sentrum. Det forutsettes at den nye skolen skal benytte fjernvarme som primær energikilde. 4.2.3 Eksisterende VA-anlegg Skoleprosjektet skal i størst mulig grad unngå å komme i konflikt med eksisterende kommunaltekniske anlegg. 4.2.4 Universell utforming Vestfold Fylkeskommune har krav til at alle fylkeskommunale anlegg skal være utformet med tanke på universell utforming for alle med nedsatt funksjonsevne av en eller annen type. Krav i plan og bygningsloven og veiledninger fra Deltasenteret, www.shdir.no/deltasenteret, skal legges til grunn for prosjektet. 4.2.5 Miljø Det å ta miljøhensyn og gjennomføre et miljøriktig byggeprosjekt kan tolkes forskjellig. Med miljøriktig bygg menes i dette dokumentet: - Et ressurseffektivt bygg, hvilket innebærer at energi, materialer og vannressurser utnyttes effektivt. - Et bygg som gjennom sin tilblivelse, drift og avskaffelse fører til minst mulig utslipp av helse og miljøskadelige stoffer. - Et bygg hvor helseplager for personer som skal oppføre, bruke, vedlikeholde og rive bygget kan forebygges og unngås

SIDE 21 AV 32 4.2.6 Utomhusarealer Utomhusarealene skal i størst mulig grad tilrettelegges for offentligheten som park og/eller plass. Det skal i tillegg legges til rette for at utomhusarealene kan brukes som en aktiv del av undervisningen. Rom- og funksjonsprogrammets arealer med overdekkede arbeidsplasser utendørs, og materiallager, garasjer, vaskehall etc. skal løses innenfor konkurranseområdet. Disse arealene skal ha gode adkomstveier og være tilpasset øvrige skolearealer. Skoleprosjektet skal utformes slik at viktige gangforbindelser og siktlinjer ivaretas. Alle områder skal ha karakter som offentlig plass. Alle uteområder skal utformes med tanke på universell utforming slik at de er tilgjenglige for alle aldersgrupper og mennesker med alle typer av nedsatt funksjonsevne. Det skal som en del av konkurransen prosjekteres en gang- og sykkelvei med 3 meters bredde i det regulerte friområdet. Utomhusområdene skal opparbeides med krav til høy kvalitet for å kunne motstå en høy grad av slitasje. Det skal videre legges stor vekt på at utearealene utfordrer til fysisk aktivitet, både i og utenfor skoletiden. Konkurranseforslaget skal vise materialbruken, møblering inklusive utstyr for sykkel- og mopedparkering, beplantning, belysning, plassering og utforming av varelevering med tilhørende manøvreringsareal, og parkeringsanlegg på bakken. 4.3 Trafikk 4.3.1 Prinsippløsninger Arbeidet med reguleringsplan har resultert i at noen prinsipielle løsninger for trafikksituasjonen i konkurranseområdet allerede er valgt. De løsningene som er vist på reguleringsplanen skal løses som en del av prosjektet. Dersom deltakerne likevel avviker fra disse løsningene, skal dette begrunnes spesielt. Prosjekter som avviker fra disse løsningene kan risikere ikke å bli rangert i juryens arbeid. 4.3.2 Adkomster Reguleringsplanen viser en adkomst via en ny rundkjøring som skal etableres syd for skoletomten. Dette skal være hovedadkomsten til skolen. I en tilgrensende reguleringsplan er det vist en adkomst nordvest for skoletomten. Denne adkomsten kan ha funksjon som gang- og sykkeladkomst og økonomiadkomst til skolen. 4.3.3 Parkering Parkering skal dimensjoneres med utgangspunkt i en restriktiv holdning til parkering. Skoleprosjektet skal ha 100 parkeringsplasser for biler plassert innenfor konkurranseområdet. Det skal planlegges med 35 parkeringsplasser for mc/moped, og 160 plasser for sykler. 4.3.4 Kollektivtrafikk Prosjektet skal løse trafikkmønster og oppstillingsplasser for 2 skolebusser innenfor konkurranseområdet. 4.3.5 Av- og påstigning/kiss&ride Det skal tilrettelegges for kiss&ride-trafikk innenfor konkurranseområdet.

SIDE 22 AV 32 5 KRITERIER FOR BEDØMMING Evalueringskomiteen gjennomfører sin evaluering på grunnlag av anbudsgrunnlaget med tilhørende vedlegg, og de svar som er avgitt i forbindelse med spørsmål knyttet til avklaringer i anbudsgrunnlaget. I kapittel 6 Krav til innlevert materiale er det nærmere redegjort for hvordan og i hvilket format anbudet skal besvares. Følgende kriterier legges til grunn for bedømmingen av konkurransen: Skoleprosjekt (60 %) Hovedgrep Arkitektonisk konsept Illustrasjonsplan som viser forhold til omgivelsene. Utearealer Trafikk og kommunikasjoner Pedagogisk grep Hovedorganisering og intern kommunikasjon Hovedbaser og fellesfunksjoner Universell utforming Arealeffektivitet Byggekostnad Endringspotensial Pris (20 %) Tilbudt timepris og påslagsprosenter Prosjektgjennomføring (20 %) Tilbudt personell Organisasjonsplan og kontraktforhold Delkriteriene er listet opp i uprioritert rekkefølge. Evalueringskomiteen vil særlig legge vekt på å finne fram til et arkitektonisk og pedagogisk visjonært, men samtidig utviklingsdyktig og realiserbart prosjekt.

SIDE 23 AV 32 5.1 Utkast til skoleprosjekt (vekting 60 %) 5.1.1 Hovedgrep Et godt konsept som svar på et krevende rom og funksjonsprogram er nøkkelen til et vellykket prosjekt. En overbevisende idé, både når det gjelder funksjon og rammebetingelser, er i seg selv en styrke for et prosjekt som skal utvikles gjennom en samspillmodell. Et robust hovedgrep med enkelhet og som styrke vil tåle å bli bearbeidet. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - Et godt plankonsept med en overbevisende løsning av anbudsgrunnlaget, spesielt rom- og funksjonsprogrammet. - En vurdering om prosjektet klarer å fange hele spennet fra detaljer til et helhetlig skoleanlegg. - En vurdering om konseptet er robust nok til å beholde sin kvalitet i forhold ytre påvirkningene gjennom prosjektets alle faser. 5.1.2 Arkitektonisk utforming Det er viktig at skoleprosjektet har et sterk arkitektonisk uttrykk, uten at dette går ut over de krav som er stilt i rom- og funksjonsprogrammet. Skoleprosjektet skal kunne opprettholde sin arkitektoniske styrke gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen. Det arkitektoniske uttrykket skal bidra til at Færder videregående skole framstår som et landemerke, som samtidig harmonerer med de omgivelser den er plassert i. (illustrasjonsplanen) Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - Et sterkt arkitektonisk uttrykk der Færder videregående skole framstår som et landemerke i Tønsberg. - Et arkitektonisk uttrykk som tåler en endringsprosess i planleggingen. - Et arkitektonisk uttrykk som tåler en levetid på 50 år. - Et arkitektonisk uttrykk som harmonerer med sine nærmeste omgivelser. 5.1.3 Forhold til omgivelsene Skoleprosjektet vil bli plassert på en tilnærmet flat tomt med varierende omgivelser rundt seg. Mot nord ligger kanalen med en mulig utfylling i framtiden. Mot vest et stort industriområdes med en bedrift som produserer industritau. Mot øst ligger den tomta hvor Færder VS avd. Teie er plassert, og Teie hovedgård med sine bevaringsverdige bygninger og parkområder. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - At det nye skoleprosjektet klarer å forholde seg til sine omgivelser på en positiv og kreativ måte - At prosjektet skal skape et løft for nærmiljøet, og inngå som en framtidig og pågående utvikling av sørsiden av kanalen. - At skoleprosjektet er utformet slik at det ikke får store negative konsekvenser for de berørte naboer. - At Sport- og aktivitetsparken er plassert og løst på en slik måte at den har god kontakt med skolen, og ivaretar verdien av område B for en framtidig utnyttelse. 5.1.4 Utearealer For byens befolkning vil utearealet tilknyttet Færder VS med idrettsfasiliteter være viktig. Utearealet representerer en stor åpen tilgjengelig ressurs for bydelen som vil kunne skape aktiviteter hele året. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - Et godt og tydelig landskapsarkitektonisk hovedgrep. - At utearealene klarer å skape gode offentlige rom, og gode løsninger for skolens eget behov.

SIDE 24 AV 32 - At det er skapt aktiviserende utearealer i sammenhengen mellom skoleanlegget og omkringliggende områder. Dette kombinert med en god trafikkløsning vil bidra til å løfte kvaliteten i hele nærmiljøet. 5.1.5 Pedagogisk grep Kilden til det gode pedagogiske grepet er beskrevet i rom og funksjonsprogrammet, men det gjenstår å gi dette en fysisk struktur som bærer med seg skolens visjoner. Likeverd, felles identitetsbygging og tilhørighet er svært viktige integrasjonselement mellom utdanningsprogrammene, som skal reflekteres i den fysiske strukturen. Det pedagogiske grepet skal kunne ta opp i seg de forandringer som hele tiden skjer innenfor organisering av videregående opplæring. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - At rom og funksjonsprogrammet er omdannet til en fysisk struktur som oppfattes som én skole, ikke som enkeltdeler eller en oppløst struktur. - At det et skapt likeverd mellom de ulike studieprogrammene med hver sin fysiske og faglige historie. - At strukturen klarer å styrke elever og ansattes tilhørighet til skolen i en felles hverdag. - At løsningen klarer å heve seg over de detaljerte funksjonsbeskrivelsene i rom- og funksjonsprogrammet for lett å kunne tilpasses til løpende endringer av skolens undervisningstilbud. 5.1.6 Hovedorganisering og intern kommunikasjon Rom og funksjonsprogrammet beskriver en hovedorganisering av skoleprosjektets funksjoner. Denne organiseringen er tett knyttet opp til skolens visjoner og prosjektets målsettinger. En av nøklene for at denne modellen skal være funksjonell er at man har klart å integrere intern kommunikasjon som en del av konseptet ved å basere seg på flerfunksjonelle trafikksoner. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - At hovedorganiseringen er videreført i prosjektet på en god måte som gjenspeiler de tanker som ligger bak valget av denne modellen. - At hovedorganiseringen tillater flyt mellom hovedbaser for å oppnå fleksibilitet. - At fellesarealer må ha sentrale og naturlige plasseringer i plankonseptet. - At hovedorganiseringen skal gjøre det mulig med adgangskontroll og en naturlig soneoppdeling av skoleprosjektet. - At kommunikasjonsarealer har den samme flerfunksjonaliteten som de andre arealene. 5.1.7 Hovedbaser og fellesfunksjoner Pedagogikken spiller på individtilpasning og varierte læringsmåter. Dette betinger et fleksibelt og multifunksjonelt bygg, der de fysiske læringsarenaene må være tilsvarende, fra de små samtale- og grupperom, via bookingavhengige undervisningsrom til de større, frie læringsarenaer for individuelt studiearbeid til bookingavhengige undervisningsrom og auditorium med mer. Det vil under evalueringen bli lagt vekt på følgende: - At løsningen av hovedbasene gjenspeiler rom og funksjonsprogrammets beskrivelse og tilfredsstiller krav til individtilpassing og varierte læringsmåter. - At den enkelte hovedbase skal utformes i henhold til sin egenart, men samtidig inngå som en integrert del av det store pedagogiske grepet. - At rom og funksjonsprogrammets mål om sambruk og fleksibilitet må videreføres ned til detaljerte planløsninger.