1 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2002: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2002: 9,582 mill kroner Forbruk: 9,735 mill kroner Mål for programmet Programmet skal bygge opp kompetanse og frambringe ny kunnskap om viktige trekk i samfunnsutviklingen som belyser forholdet mellom idrett, samfunn og frivillig organisering. Det overordnede målet er todelt: 1) å utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det norske samfunn, samt å bygge opp forskningsmiljøer med høy akademisk kompetanse på feltet; 2) å benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med hensyn til endringer i det sivile samfunn og frivillig organisering i skjæringsfeltet mellom stat og marked, slik som profesjonalisering, kommersialisering, offentlig og privat tjenesteyting. Aktivitetsrapport Programmet er halvveis i sin periode. I 2002 ble det igangsatt elleve nye prosjekter, og åtte prosjekter er avsluttet i løpet av året. Tema Ant Disp. beløp Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning 8 2 833 Det organiserte idrettslivet 3 2 101 Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning 2 1 441 Idrettsanlegg og idrettsutøvelse 5 1 349 Idrettspolitikk 3 770 Anti-doping 4 1 256 Sum 25 9 750 Fag Disp. beløp Institusjon Disp. Støtteformer Ant Disp. beløp beløp Sosiologi 4 728 NIH 2 531 FoU-prosjekt 17 5 749 Fellesfag samfunnskunnskap 1 338 Høgsk. i Telemark 1 332 Dr. gradsstipend 11 3 493 Økonomi 272 ISF 1 196 Post doc stipend 1 468 Sosialpsykologi 412 BI 1 169 Informasjon & formid. 325 Fellesfag medisin/helse 428 NOVA 671 Prog. adm. utgifter 708 Sosialantropologi 180 Telem.forsk.-Bø 570 Annet 49 Historie 180 UiB 468 Tverr/flerfag samf + andre fag 2 212 UiO 428 Høgsk. i Finnmark 420 NTNU 412 NIBR 281 Høgsk.i S-Trønd. 272 Sum 9 750 9 750 10 792 Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 6,8 2,2 9,0 Post doc stipend - 0,8 0,8
2 Tidlig i programmet ble det utpekt kjernemiljøer for fire av temaområdene: Norges idrettshøgskole for Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning og Det organiserte idrettslivet; Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø for Idrettsanlegg og idrettsutøvelse og Idrettspolitikk. Kjernemiljøene har bl a nettverksfunksjoner i forhold til andre forskermiljøer. Programstyret har noe blandete erfaringer med hvordan kjernemiljøfunksjonen har fungert. Fordi kapasiteten ved Idrettshøgskolen innen temaområdet Det organiserte idrettslivet er svekket, har programstyret redusert ambisjonene for kjernemiljørollen for dette temaområdet. Programstyret har konsentrert bevilgningene til et relativt lite antall miljøer, men har utvidet antall miljøer gjennom de nye prosjektene som ble gitt støtte fra 2002 på grunnlag av utlysningen i 2001. Sosiologi er den dominerende disiplinen, med nær halvparten av bevilgningene. Kompetanseoppbygging står sentralt i programmet, jf målformuleringen innledningsvis. Fjorten doktorgradsstipendiater og en postdoktorgradsstipendiat var i 2002 knyttet til programmet. Fire av stipendiatene er kvinner. Det relativt lave antall årsverk gjennomført av stipendiatene skyldes at flere har hatt permisjon i løpet av året. Programstyret har tidligere arrangert felles forsker- og brukerseminarer. Fordi det ikke var lett å møte begge målgruppers behov i ett arrangement, valgte programstyret i 2002 å avholde separate forsker- og brukerseminarer, noe som viste seg vellykket. Forskerseminaret ble avholdt i mai 2002 og brukerseminaret i november. Når det gjelder internasjonalisering har programmet gitt støtte til kjernemiljøet ved Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking-Bø for å engasjere to utenlandske forskere i II-stillinger. Det er også gitt støtte til kjernemiljøet ved Norges idrettshøgskole for å arrangere en internasjonal workshop om Football History and Culture. Videre oppmuntrer programstyret stipendiater til å legge inn utenlandsopphold, og gir tilleggsfinansiering til dette. Programstyret ga i 2002 støtte til oppstart av et større komparativt prosjekt om idrettspolitikk. Programstyret har gjennomgått betydelige endringer i løpet av året. Programstyreleder har trådt ut og ytterligere to programstyremedlemmer har sluttet. Programstyret består ved utgangen av 2002 av seks personer, tre forskere og tre brukere. Resultatrapport Vitenskapelig produksjon Antall i hele perioden Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee 5 Artikler i andre vitenskapelige tidsskrifter og antologier 8 Bøker (monografier, lærebøker, antologier (red.)) 4 Publiserte foredrag fra internasjonale faglige møter/kongresser 10 Andre rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter ca 25 Formidling Allmennrettede og brukerrettede formidlingstiltak ca 15 Oppslag om prosjektet i media ca 15 Doktorgrader Menn Kvinner Avlagte doktorgrader 10000 11111 00
3 Samlet vurdering av programmet Resultatmessig er programmet i rute med hensyn til vitenskapelig publisering. Når det gjelder målene knyttet til kompetanseoppbygging gjennom doktorgradsutdanning, er det for tidlig å vurdere hvor godt disse vil bli innfridd. Flere stipendiater har levert inn doktorgradsavhandling, eller er like før avslutning. Igangsetting av nye prosjekter i 2002 har tilgodesett temaområdet Idrettsanlegg og idrettsutøvelse, som har vært et relativt svakt dekket temaområde. Andre temaområder der programstyret har hatt ønske om å styrke forskningsinnsatsen er Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning og Anti-doping. For sistnevnte område tok programstyret initiativ til metodisk avklaring av hvilke spørsmål det er mulig å få svar på gjennom surveyunder-søkelser, noe som førte til at enkelte tema falt ut. For førstnevnte område har programstyret oppsøkt miljøer som kan tenkes å være interessert i framtidig forskning, og dette arbeidet vil bli fulgt opp i 2003. Planer for 2003 Programstyret vil bruke deler av året til å avklare hvordan disponible midler skal prioriteres i forhold til områder og tema som er svakt dekket. Følgende tema danner aktuelle satsningsområder for siste del av programperioden: 1. Offentlig politikk overfor frivillige aktiviteter. Hvilke virkemidler bør offentlige myndigheter ta i bruk overfor frivillige sammenslutninger? Frivillige aktiviteter har ofte en egenart som skiller dem fra markedsbasert og offentlig virke. Det er viktig at offentlige virkemidler er utformet slik at de fremmer, og ikke hemmer frivillig egenart. Programstyret ønsker derfor å starte forskning som kan gi økt innsikt i forholdet mellom statlige virkemidler og frivillig egenart. Dette er et tema som strekker seg ut over idrettsfeltet, men som også har stor relevans for dette. 2. Bredde- og prestasjonsorientert idrett. Norsk idrett preges av to målsettinger, nemlig ønsket om å få fram eliteutøvere på nasjonalt og internasjonalt nivå, og ønsket om å skape meningsfull fritid for barn og unge. Programstyret ønsker å igangsette forskning som viser hvordan idretten selv forholder seg til disse to målsettingene. 3. Idretten som helseforebyggende virkemiddel. Forebygging av helseproblemer er de siste årene blitt et sentralt offentlig satsningsområde. Med rundt 13 000 lokale lag er idretten et relevant virkemiddel for helseforebyggende aktiviteter. Programstyret ønsker å initiere forskning som kan belyse idrettens potensiale som helseforebyggende instrument nærmere. 4. Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning. Norsk idrett skaper grunnlag for næringsmessige og kommersielle interesser. I noen sammenhenger er disse vevd sammen med ideelle og allmennyttige idrettsaktiviteter. Programstyret ønsker mer kunnskap om idrett som å kartlegge omfanget av slike koplinger, og få svar på hvordan de påvirker idrettens innhold og utforming. 5. Anti-doping. Arbeidet med å gjøre norsk idrett dopingfri står sentralt. Gjennom samarbeid med Norges idrettsforbund og statlige aktører vil programstyret finne fram til tema som er egnet for forskningsmessig belysning på dette feltet. I forbindelse med initiering av forskning ønsker programstyret å stimulere til internasjonalt samarbeid, bl a gjennom støtte til komparative prosjekter og utenlandsopphold.
4 Programstyret har startet arbeidet med strategi for gjenværende programperiode og vil i den forbindelse gjennomføre en revisjon av programplanen. Som ledd i strategiarbeidet ser programstyret det ønskelig å klarlegge muligheter for et utvidet finansieringsgrunnlag for programmet,. De mest aktuelle finansieringskildene, i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet, er Justisdepartementet (antidoping), Helsedepartementet (helseaspektet ved idrett) og Barne- og familiedepartementet (frivillig organisering). Som ledd i arbeidet med strategien vil programstyret også drøfte erfaringene med kjernemiljøer. Programstyret har sett det som viktig at kjernemiljørollen både skal innebære en nettverksfunksjon i forhold til andre miljøer, og gi grunnlag for forankring av temaområdet i institusjonen etter at programmet er avsluttet. Programstyret vil også åpne for atskilte, nettverksbaserte koplinger mellom prosjekter der dette er hensiktsmessig. Programstyret vil arrangere forskerseminar mot slutten av 2003, mens neste brukerseminar først vil finne sted 1. halvår 2004. Eksempler fra forskningen To forskningsmiljøer har sammen analysert norsk idrettspolitikk. Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke forholdet mellom idretten og de politiske myndigheter på så vel nasjonalt som lokalt plan. Prosjektet har satt søkelyset både på myndighetenes behov for at ressursbruken er i samsvar med idrettspolitiske mål, og på idrettsorganisasjonenes behov for autonomi. Prosjektet har resultert i boka Idrett og politikk - kampsport eller lagspill? Fotball er benyttet som case i et prosjekt om idrett som næring. Prosjektet har foregått i et samarbeid mellom et regionalt institutt og en høgskole. Med utgangspunkt i økonomisk teori har man utviklet analyser over sentrale utviklingstrekk når det gjelder norsk fotballnæring, utviklingstrekk som i stor grad har sin bakgrunn i det internasjonale reguleringsregimet innen fotball. Forskningen har resultert i flere brukerrettede rapporter med analyser og nøkkeltall for toppfotballen. På grunnlag av forskningen er det også utviklet et utdanningstilbud ved den aktuelle høgskolen, rettet mot fotballnæringen, og boka Kampen uten ball er blitt gitt ut. Et prosjekt som har sett på norske idrettslag og deres medlemmer, har resultert i interessante data. Noen funn: Norske idrettslag er relativt små; mer enn en tredjedel av lagene har færre enn 50 medlemmer; godt over halvparten har mindre enn 100 medlemmer; bare 2,5 prosent har over 1000 medlemmer. På den annen side har de ti prosent største lagene 44 prosent av medlemmer, mens de lagene som har 100 eller færre medlemmer bare har om lag tolv prosent av medlemmene. Videre viser det seg at det er omtrent like mange særidrettslag som fleridrettslag. Fleridrettslagene organiserer i gjennomsnitt 4,3 idretter. Når det gjelder økonomi, hadde gjennomsnittlaget i 1999 en omsetning på kr 450 000, men 45 prosent lå lavere enn kr 100 000. Kommersielle inntektskilder utgjorde i snitt 55 prosent av totalinntektene, medlemsavgiftene 29 prosent, offentlige tilskudd 7 prosent, mens overføringer fra idrettsforbund ikke utgjorde mer enn 1,2 prosent. Av 100 lag er det bare 15 som mottar overføringer fra NIF. Et doktorgradsprosjekt har tatt for seg forståelsen av friluftslivet som sosiokulturelt fenomen. Prosjektet tegner et motbilde til den ellers vanlige oppfatningen, at friluftslivet bør forstås som noe i all hovedsak enhetlig, tradisjonelt orientert og vedvarende i norsk samfunn og kultur.
5 Doktorgradsavhandlingen skisserer en forståelse av friluftslivet ut fra idealer om personlig identitet og natursyn, som kan variere over tid: Ved overgangen til 1900-tallet var friluftslivets hovedprosjekt å forme nasjonens egenart. I mellomkrigstiden var det å overvinne klassemotsetninger i et polarisert samfunn, i etterkrigstiden å forme den nye velferdsstaten. Fra 1970-årene ble friluftslivet forsøkt trukket inn i det rasjonelle samfunnets planlegging med henblikk på å gi befolkningen helse og trivsel og gjøre friluftsgodene tilgjengelige for alle. I følge avhandlingen mangler vår egen tid et felles sosialt prosjekt. Friluftslivet preges av kryssende tendenser: Det er blitt et virkemiddel for skolen og andre samfunnsinstitusjoner, det er et forvaltningsområde innenfor samfunnsapparatet og det er ikke minst et produkt på markedet. Avhandlingen gir en empirisk basert forståelse av mangfoldet innen norsk friluftsliv, og de mange forskjellige ideologiske konstruksjoner og ambisjoner som er blitt knyttet til det. Avhandlingen vektlegger friluftslivet ikke bare som et sosiokulturelt formet fenomen, men også som et formende og kulturskapende fenomen. Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Idrett og politikk - kampsport eller lagspill? Bok 82-7674-882-1 Idrettens bevegelser. Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn Bok 82-7099-351-4 Kampen uten ball Bok 82-7935-057-8