Plan- og dispensasjonspraksis

Plan- og dispensasjonspraksis Statlige signaler

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: Medvirke til kommunal oppfølging av arealpolitiske mål i St.meld. nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Medvirke til at St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder legges til grunn for utvikling av byer og tettsteder, og bidra til å sikre at byområder utvikles med utgangspunkt i samordnede areal- og transportplaner. sikre at kommunale planer ivaretar allemannsretten og utøvelse av det allmenne friluftslivet, herunder overvåke og kontrollere at utviklingen av strandsonen er i samsvar med nasjonale mål. Arealpolitiske mål St.melding nr 21, kap. 11: Strategisk mål: Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. Nasjonale resultatmål: Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Villreinens leveområder skal sikres. Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres, og spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og ha fått en særskilt forvaltning innen 2010. Etablering av arealkrevende energianlegg skal skje gjennom samordnede planprosesser der bruker- og miljøinteresser er vurdert. Strandsonen skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikres god tilgjengelighet for allmennheten. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport og gode, tilgjengelige utearealer. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Regjeringserklæringen fra Soria Moria har en målsetting om at det skal utarbeides fylkesdelplaner for småkraftutbygging, bl.a. som rammeverk for ev. kommunal planlegging. Fylkesmannen i Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: følge opp vanndirektivet i regional planlegging. bidra til å sikre vassdragene gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Fra St.meld. 21: I Europa er gjenværende urørte vassdrag og intakt vassdragsnatur for en stor del begrenset til Norden og Nord-Russland. Norsk vassdragsnatur er svært variert og mangfoldig, noe som gir Norge et særlig internasjonalt ansvar. Vannressursene med kantvegetasjon og tilgrensende arealer må forvaltes slik at de er til mest mulig glede og nytte for befolkningen, og slik at ressursene og det biologiske mangfoldet ivaretas. Utbyggingspresset langs enkelte vann og vassdrag kan være like stort som i strandsonen langs sjøen, samtidig som det ofte er store frilufts-, natur- og kulturlandskapsinteresser knyttet til disse områdene. Regjeringen vil: Etablere en helhetlig arealpolitikk for vassdragsbeltene og sikre en plan- og dispensasjonspraksis som ivaretar nasjonale og regionale interesser. Bidra til bevaring av vassdragslandskapet som en ressurs for friluftsliv, for det biologiske mangfoldet og i forhold til forurensning og erosjon. Styrke plan- og bygningsloven som redskap for å sikre drikkevanns- og grunnvannsressurser. Det er behov for en mer offensiv, helhetlig og langsiktig arealpolitikk i og langs vassdrag. Det skal legges til rette for en økosystembasert og bærekraftig flerbruk. Planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser kan ofte være nødvendig. En aktiv bruk av plan- og bygningsloven for avveiing av verne- og utbyggingsinteresser er særlig viktig og krevende i disse områdene. Helhetlig vannplanlegging skal skje i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Fylkesmannen er utpekt som vannregionmyndighet og vil ha koordineringsansvaret for at det utarbeides vannregionplaner. Vannplanleggingen skal benytte systemet i plan- og bygningsloven som prosesslov. Eksistereende lovgivning skal ligge til grunn for gjennomføringen av tiltak. Forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett skal om kort tid sendes på alminnelig høring, jf. kap. 6. Både kommunale arealplaner, vannregionplanene som skal utarbeides i henhold til rammedirektivet for vann, samt tiltak etter vannressursloven, forurensningsloven mv. vil være sentrale for avklaring og sikring av nedbørsfelt og drikkevannskilder. Fylkesmannen er i ferd med å forta en klassifisering av vassdragene i h.h.t. EU s rammedirektiv, - som grunnlag for bl.a. kommunal planlegging. I h.h.t. vannressurslovens 11 skal det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Kommunen kan bestemme bredden på dette beltet. Dette bør vurderes i forbindelse med kommuneplanleggingen.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: følge opp planlegging av fjellområder slik at disse forvaltes på en bærekraftig måte der næringsmessig utnytting, naturverdier og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. I denne sammenheng må fylkesmannen medvirke til at utbygging av fritidsboliger skjer i samsvar med hovedprinsippene nedfelt i St.meld. nr 21 (2004-2005). Planlegging av fritidsbebyggelse (St.melding 21, kap. 11.4) Regjeringen mener at hovedprinsippene for utbygging av fritidsboliger bør avklares gjennom kommunale og regionale planprosesser. Målet bør være å sikre store sammenhengende naturområder og viktige naturverdier og kulturmiljøer, og å sette utbygging av fritidsboliger inn i en helhetlig regional- og næringspolitisk ramme. Kommunene bør legge vekt på følgende forhold ved planlegging av fritidsbebyggelse: 1. Det skal trekkes klare grenser for områder med nasjonale interesser der hyttebygging bør unngås. Utbygging bør ikke skje i følgende områder: Store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag (50-100 meters belte). Truede naturtyper med rikt biologisk mangfold, sjeldne eller unike økosystemer. Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer. Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil gi press mot sårbare naturverdier. Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige grøntdrag, viktige kultur- og naturlandskap. Viktige reindriftsområder og landbruksområder. Viktige kulturminner og kulturmiljøer. Rasområder og øvrige fareområder. Områder i nedslagsfelt for vannverk. 2. Bygging av fritidsboliger bør avklares i kommuneplan og reguleringsplan, der det legges vekt på: Sikring av viktige landskaps-, natur- og kulturvernverdier og allmennhetens muligheter til ferdsel og flerbruk. Næringsmessige mål, organisering og bruk av utbyggingsavtaler. Antall, størrelse, standard og holdning til bruksendringer for de enkelte deler av kommunen. Opprydding i eldre, ikke gjennomførte hytteplaner. Løsninger for energibruk, vann/avløp, veger, parkering og motorferdsel m.v. Aktiv deltakelse i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, grunneiere, næringsliv og myndigheter.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: bidra til å implementere den europeiske landskapskonvensjonen i kommunal og regional planlegging. St.meld.nr 21: Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004. Den blir nå iverksatt i alle land som har ratifisert eller godkjent den. Norge godkjente konvensjonen som det første landet 23. oktober 2001. Konvensjonens formål er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og organisere europeisk samarbeid om dette. Konvensjonen omfatter alt landskap, også by- og tettstedslandskapet. Konvensjonen handler i liten grad om landskapsvern etter naturvernloven eller kulturminneloven. Den største utfordringen ligger i «hverdagslandskapet» - der folk bor og arbeider til daglig. Landskapskonvensjonen legger stor vekt på at befolkningen aktivt kan delta i påvirkningen av omgivelsene, gjennom informasjon og medvirkning i planprosesser. Landskapet er også en svært viktig ressurs for reiselivet, og endringsprosessene i landskapet vil ha stor betydning for framtidig næringsutvikling og bosetting. Landskapskonvensjonen forplikter Norge til å: Vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket. Integrere landskap i politikk på områder med direkte eller indirekte innvirkning på landskap (arealpolitikk, næringsutvikling, sosiale forhold, kultur og kulturminner, naturvern m.v.) Forbedre de faktiske kunnskapene om landskap i Norge. Utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter. Bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater. Gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken. Legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: bidra til integrering av verneplanarbeidet i planleggingen. Se til at nasjonal politikk for inngrepsfrie områder blir ivaretatt, jf. arbeidsmål 2.2 i St.prp.nr 1 (2004-2005) ivareta hensynet til det biologiske mangfoldet og unngå fragmentering og nedbygging av viktige leveområder for truede eller sårbare arter og naturtyper. I h.h.t St.prp. nr 1 er arbeidsmål 2.2. å Sikre at dei naturområda med urørt preg som er att blir tekne vare på. Indikator for arbediet er: Areal av inngrepsfrie naturområde. Regjeringen vil (St.meld. nr 21) Styrke kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven som samordnende verktøy for arealforvaltning og verdiskaping i LNF-områdene. Legge til rette for økt samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører i forvaltningen av fjellog utmarksområder. Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. Stimulere til utbygging av vindkraft som viktig bidrag til miljøvennlig fornybar energi, gjennom samordnet behandling etter plan- og bygningsloven og energiloven. Ta større hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv i planleggingen. Legge økt vekt på landskap i arealforvaltningen, i samsvar med forpliktelsene i den europeiske landskapskonvensjonen. Legge til rette for at kommunene kan utarbeide en samlet strategi for å ta vare på viktige landbrukslandskap og verne om dyrka og dyrkbar jord.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a.: påse at regjeringens politikk på barne- og ungdomsområdet følges opp i kommunenes planlegging, herunder at barnerepresentantordningen er gjennomført i kommunene og at viktige arealer for barns oppvekstmiljø sikres i planleggingen. sørge for at de nasjonale målene og gjeldende regelverk for lokal luftkvalitet og støy blir gjort kjent og ivaretatt Fylkesmannen har fremmet en rekke innsigelser der det i byene legges opp til konsentrert boligbebyggelse, eller blandet formål uten angivelse av omfang på boligdelen, på arealer som tidligere for eksempel har vært regulert til kontor- og næringsformål. Også støy har ofte vært innsigelsesgrunnlag. I h.h.t. T-1442: Retningslinje for støy i arealplanlegging kreves helhetlig planlegging og avklaring av områder for bygging i støyømfintlig sone dersom dette skal kunne gjennomføres. Må i tilfelle forankres i h.h.t. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a. medvirke til at St.meld. nr 40 (2002-2003) om Nedbygging av funksjonshemmende barrierer følges opp slik at hensynet til universell utforming og tilgjengelighet for alle ivaretas i planleggingen. bidra til at helsehensyn i sterkere grad trekkes inn i samfunnsplanleggingen. I følge regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet T 1440 skal tilgjengelighet for alle bygge på følgende 5 prinsipper: 1. Alle viktige samfunnsområder omfattes Lokale og regionale myndigheter har selvstendig ansvar bl.a. gjennom forvaltingen av Plan- og bygningsloven. 2. Sektorene har ansvaret 3. Statens innsats skal være koordinert Fylkesmannen har ansvaret 4. Medvirkning på alle nivå Lovfesting av fylkeskommunale og kommunale råd for funksjonshemmede (?) 5. Virkningene skal evalueres Årlig rapport fra et faglig uavhengig dokumentasjonssenter, inkludert virkn. av handlingsprogrammet for perioden 2002-2004 186 mill avsatt i 2005 65 mill av budsjettet er nye tiltak, 40 mill til jernbaneverket 20 mill er stimuleringsmidler over MDs budsjett MD er koordinerende departement Totalrammen for relevante budsjettposter er 18 mrd. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede vil være naturlige ressursbanker og kontakter for utvikling og gjennomføring av prosjektene. St.melding nr 16 (2002 2003): Resept for et sunnere Norge om Folkehelsepolitikken: Helhetstenkning skal gjennomsyre både planer og aktiviteter. Dette betyr at folkehelsesaker må ha en naturlig plass i kommunenes planer. Det er et krav at medlemskommunene etablerer en tverrfaglig koordineringsgruppe som ivaretar det interne helse- og miljøarbeidet og sørger for at ulike fagfolk arbeider sammen. Nettverksmedlemskapet innebærer også en forpliktelse til å samarbeide aktivt med frivillige organisasjoner og næringslivet lokalt. Sentralt i arbeidet er å integrere miljø- og helsehensyn i areal- og transportpolitikken, bl.a. ved å begrense negative konsekvenser av transport som støy, luftforurensning og trafikkulykker, og ved å fremme hverdagsaktivitet gjennom bedre tilrettelegging for syklister og gående. Grunnlaget for en balansert ivaretakelse av disse hensynene er lagt gjennom et Pan-europeisk program for transport, miljø og helse som ble vedtatt i Geneve i juli 2002.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a. bidra til å oppfylle nasjonale mål for vindkraftutbygging og legge til rette for at avklaring av egnede arealer for vindkraft behandles i kommunal og regional planlegging veilede og bidra til kompetanseoppbygging overfor prioriterte kommuner med sikte på å bygge opp under og forsterke måloppnåelsen og synliggjøre kommunenes handlingsrom på plan- og miljøområdet og samarbeide med fylkeskommunen om dette fylkeskommune har vedtatt å iverksette arbeidet med en samlet plan for vindkraft. Fylkesmannen bidrar vil bidra i dette, og i det pågående arbeidet med sammenlignende konfliktvurdering av vindkraftverk. I følge Soria-Moria-erklæringen vil regjeringen bl.a. gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern at lokale og regionale folkevalgte organer skal gis økt myndighet i naturforvaltningen.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal bl.a. ved usikkerhet om planer eller tiltak kan få vesentlige virkninger, skal fylkesmannen på forespørsel fra ansvarlig myndighet bistå med sikte på avklaring. Fylkesmannen skal på eget grunnlag selv vurdere dette spørsmålet i forbindelse med oppstart av plan- eller søknadsarbeid. Fylkesmannen skal videre vurdere om plan- eller utredningsprogrammet ivaretar nasjonale eller vesentlige regionale hensyn vurdere den juridiske holdbarheten av kommuneplaner med bestemmelser. innen den frist kommunen setter fremme innsigelse der kommunale planer ikke er i samsvar med nasjonale interesser gjennomføre mekling i innsigelsessaker etter behov, i samsvar med rundskriv T- 5/95 Retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker.

Fylkesmannens embetsoppdrag regional planlegging (foreløpig for 2005/06) Fylkesmannen skal spesielt for 2006: Fylkesmannen skal aktivt formidle innhold i rundskrivt-5/99 Tilgjengelighet for alle og se dette i sammenheng med ny bestemmelse om tilgjengelighet i 4 i) i forskrift om konsekvensutredninger. Gjennom aktiv veiledning og i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene ha en offensiv oppfølging av strandsonen. Fylkesmannen skal om nødvendig ivareta hensynet til strandsonen ved bruk av innsigelse og ved behandling av dispensasjoner. Det skal etableres kystsonenettverk i hele landet, og fylkesmannen vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Fylkesmannen skal også være støttespiller for kommuner som ønsker å utvikle universell utforming som strategi og styrke nettverk og erfaringsformidling mellom kommuner på dette området. I følge embetsoppdraget skal fylkesmannen videre ta initiativ til utvikling av strategi for arbeidet med universell utforming i fylket i samarbeid med fylkeskommunen og fylkets råd for funksjonshemmede. fylkeskommune er blant de fylkeskommunene i landet som har kommet lengst på dette området. Flere kommuner har etablert kommunale råd for funksjonshemmede. Det er etabler kystsonenettverk også for Nord-Norge, med sekretariat hos Fylkesmannen i

Strandsonen pressområde 1 av rikspolitisk interesse å bevare friluftsinteressene i 100-metersbeltet (vernet i Plan- og bygningsloven) årlig 100 150 søknader om dispensasjon over 90% innvilget i 2003 manglende rapportering og saksbehandlingsrutiner Disp-søknader fordelt på regioner - 01.06.03-01.07.04 Sum Y Helgeland Sum I Helgeland Sum S-Salten Sum N-Salten SUM Ofoten Sum LoVe 0 10 20 30 40 50 60 Strandsonen Andre Oversikt basert på mottatte saker fra kommunene

Kostra-tall I følge 2003-rapporten fra Fylkesmannen ble 100 av i alt 109 søknader innvilget dette året. Sjekk av mangelfull rapportering viser at totaltallet søknader trolig var oppe i 140. > KOSTRArapporteringen har vært mangelfull.

Hva har Fylkesmannen gjort? Brev av 8.2.05 til kommunene om behandling av dispensasjoner Brev av 9.2.05 til 10 kommuner som ikke hadde sendt dispensasjonssaker på høring i 2003. Iverksetting av regional kartlegging til friluftsformål (Saltenregionen i gang) Ortofoto av store deler av fylket Klager og innsigelser

Brev om behandlingsmåten av 8.2.05 Signaliserer forenkling ved at Fylkesmannen bare svarer der det er merknader. Krav til kommunene om opplysninger, vurderinger av konsekvenser og angivelse av særlig grunn Om kommunens behandling - presisering av vilkår når trenger ikke saken sendes. Om Fylkesmannens behandling som fagmyndighet og klagemyndighet Fylkesmannens forhold til særlige grunner Brev av 8.2.2005 gjelder bl.a. fylkesmannens nye rutiner for behandling av oversendte dispensasjonssøknader. Dersom kommunen ikke har mottatt svar innen 1 måned har Fylkesmannen ingen merkander. Opplysninger som Fylkesmannen trenger 1. Hva det blir søkt om, med en tilfredsstillende konkretisering av omfang. 2. Geografisk plassering av tiltaket på: - kartutsnitt i 1:50000 - ajourført detaljkart i for eksempel 1:5000 - kommuneplankart eller kart over plan det dispenseres fra (kommuneplankart kan erstatte kartutsnitt i målestokk 1:50.000). 3. Nærmere angivelse av hva det blir søkt om dispensasjon fra (LNF-formålet i arealdelen med bestemmelser og/eller bygge og deleforbudet i strandsonen langs sjøen, en reguleringsbestemmelse m.v.). 4. Kommunen må gi faglige opplysninger og vurderinger av forhold som er aktuelle for det konkrete tiltaket. Her inngår landbruksfaglig uttalelse, naturfaglig uttalelse, allmennhetens friluftslivsinteresser, kulturminner og vurdering av estetikk med hensyn på bygninger og landskap. 5. Kommunen må så langt som mulig opplyse hvilke særlige grunner som ligger til grunn for at dispensasjon kan vurderes. Herunder bør kommunen redegjøre for forhold som tilsier at den aktuelle saken ikke vil skape presedens, og derved svekke kommunens plangrunnlag som styringsredskap.

Brev til 10 syndebukker 9.2.05 Adressater = kommuner som har sendt rapport om bygging i strandsonen i 2003 (6) og kommuner som verken har sendt rapport eller saker på høring for 2003 (4). Presisering av kravet om at bl.a. statlige myndigheter skal høres.

Regional kartlegging av friluftsområder Samarbeid med regionrådene / friluftsrådene Basert på DN-handboka (nr 25-2004) Finansiering av regionalt sekretariat med skjønnsmidler Kommunal egenandel = arbeidsinnsats Salten friluftsråd i gang

Ortofoto Store deler av er dekt med ortofoto Gir et godt visuelt vurderingsgrunnlag (tidligere friluftskartlegging må tas med en klype salt) Aktuelt å utvikle data om tilgjengelighet fra ortofoto (dessverre fortsatt på beddingen)

Klager innsigelser Når 1. det er konflikter i forhold til særskilt registrerte verdier 2. når det administrativt synliggjøres konflikter som det politisk ikke tas hensyn til, og vurderinger av kart og ortofoto støtter opp om administrasjonens vurderinger Tidspress gjør befaring vanskelig og det er derfor ikke klaget på andre dispensasjoner, selv om topografisk beliggenhet virker konfliktfylt

Strandsonen videre oppfølging Embetsoppdraget pålegger Fylkesmannen å følge med og bruke innsigelse / klage om nødvendig Ortofoto og ny kartlegging av friluftsområder gir kommunene og Fylkesmannen bedre vurderingsgrunnlag Kystsonenettverket vil bidra til mer riktig, og trolig strengere, vurdering av dispensasjonssaker. Det bør fortsatt være letter å få gjennomført tiltak i strandsonen dersom det skjer etter helhetlig plan. Kystsonenettverket for Nord-Norge består foreløpig av juridisk og miljøfaglig kompetanse fra Fylkesmannsembetene i, Troms og Finnmark. En viktig utfordring vil være å komme fram til retningslinjer for mest mulig enhetlig praksis. Fylkesmannen i vil i større grad følge med på kommunenes dispensasjonspraksis, bl.a. ved å se på utfallet av saker der Fylkesmannen har hatt merknad. Det vises i denne sammenhengen til rundskriv T 1382 Kommuneplanens arealdel, der det går fram at det som alminnelig antakelse ikke foreligger særlig grunn for dispensasjon dersom statlige eller fylkeskommunale etater går mot at det skal gis dispensasjon.l

Betydningen av kommuneplan / overordnet plan Overordnede planer (kommuneplaner/kommunedelplaner) er nødvendig for å sikre kommunalt kontrollert og helhetlig arealforvaltning. Planene må være politisk forankret, så det ikke dispenseres uten at det foreligger særlig grunn og planen undergraves Det legges spesielt stor vekt på overordnede planer i strandsonen, langs vassdrag, i fjellområder og i inngrepsfrie områder. Forbudet mot bygging og deling i strandsonen skal fungere som retningslinje for kommunenes planlegging (MD s strandsonebrev av 8.2.2003) Overordnede planer er nødvendig også for å sikre grøntstruktur i byer og barn og unges oppvekstmiljø, samordnet areal- og transportplanlegging og ev. avklaring av områder hvor det kan lokaliseres støyømfindtlig bebyggelse.

Fylkesmannens rolle Gi innspill og veilede planarbeidet. Generelt innspill til kommuneplanens arealdel og strategisk del fins på fylkesmannens hjemmeside (www.fylkesmannen.no/nordland/planlegging) Gi uttalelse og ev. fremme innsigelse / klage. Fylkesmannen ønsker i størst mulig grad å fokusere på helhetlig planlegging, for at private tiltakshavere kan ledes til områder der de viktigste konfliktene er avklart på forhånd. for at ikke egen og kommunenes kapasitet skal bli spist opp av ressurskrevende bit for bit -planlegging og dispensasjonsbehandling. Embetsoppdraget pålegger fylkesmannen å ha en offensiv oppfølging av strandsonen.