Lokalmedisinsk senter i Sandefjord



Like dokumenter
L S: S : H i H sto t ri r kk

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Pasientforløp kols - presentasjon

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Helsetjenester for eldre

Helse, velferd og omsorg

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr Prosjektleder Inge Falstad

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter

Samhandling for et friskere Norge

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov Kjersti Toppe

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør

Helsetjeneste på tvers og sammen

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Prosjektansvarlig: Kjartan Tosterud

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Frisklivs- og mestringssenter

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Prosjekt Fremtidsrettet rehabilitering

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Regional plan for revmatologi Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og XX kommune

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

Stokke Kommune. Delavtale nmellom Stokke kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

FORMÅL. Møtebok , vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr.

Friskliv. Vi samler trådene

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Pasientsentrert helsetjenesteteam

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

samhandlingen mellom kommuner og

Samhandling for et friskere Norge

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Samhandlingsreformen -

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen

Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Hverdagsrehabilitering

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato Planlagt sluttdato Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Transkript:

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011

Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord dedikert til helseformål Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen Økende press påp oppgaver i helse og sosialsektor Felles utfordringer i kommunene - sammen er vi sterkere Søkt og fått f tiskuddsmidler fra Helsedirektoratet

Stortingsmelding 47 (2008-2009 2009) Fremtidens helseutfordringer Pasienters behov for koordinerte tjenester er ikke godt nok ivaretatt For lite innsats påp forebygging av sykdom BEON prinsippet Behov for mer helhetlig tenking og samordnet innsats

Lokalmedisinsk senter Ingen klar definisjon St.meld. nr. 47 (2008-2009) 2009) "Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted til rett tid" omtaler ulike former for "lokalmedinske sentra" som skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering før, f istedenfor og etter sykehus.

Noe av det som skal kjennetegne et godt lokalmedisinsk senter er at: det tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, f istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert påp sammenhengende pasientforløp (prosesser som tar utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede) det legger stor vekt påp egenmestring og tidlig intervenering gjennom sekundær-/terti /tertiærforebyggende rforebyggende tjenester. Dette inkluderer rehabilitering samt læringsl rings- og mestringstjenester det legger vekt påp tverrfaglig tilnærming målgruppene kan inkludere blant annet rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt

Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS) Ca 20 senger pr 20.000 innbyggere Kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Tett kobling til legevakt, fastleger og hjemmebaserte tjenester (min. for hensiktsmessig driftsenhet) 4 plasser observasjon 5 plasser behandling 3 plasser hab-/rehabilitering 4 plasser lindrende behandling 4 trygghetsplasser Fordeling måm vurderes for hvert senter ut fra lokale behov. Også dagtilbud og kortere konsultasjoner Kan vise/sannsynliggjøre økonomisk effekt av de tre første f typene Arbeid i tverrfaglige team Personell: Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer ringsfysiologer,

Mandat Utrede grunnlaget for å etablere et felles lokalmedisinsk senter for kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord påp sykehustomta i Sandefjord i samarbeid med Sykehuset i Vestfold Kartlegge behov og muligheter Prosjektperiode januar 2011 april 2012

Prosjektets målm Kartlegge pasientgruppen over 60 år r og deres behov for samordnet og integrerte helsetjenester på tvers av forvaltningsnivå Utarbeide forslag til hvordan de tre kommunene kan samarbeide og samhandle med Sykehuset i Vestfold om felles pasienter ved etablering av lokalmedisinsk senter Utarbeide forslag til modell for drift og finansiering av et lokalmedisinsk senter

Prosjektorganisasjon Prosjekteier Ordførere i Andebu, Stokke og Sandefjord Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansegruppe

Valg av tjenesteinnhold Tiltak før f r /istedenfor = forebygge, tidlig innsats sykehusinnleggelse Etter sykehus Begge deler? = sluttbehandling, rehabilitering

Rett behandling på rett sted til rett tid De som har behov for spesialisthelsetjenester skal sikres innleggelse i sykehus De som ikke trenger spesialisthelsetjeneste behandles i kommunen Utarbeide klare inklusjon - og eksklusjonskriterier sammen Et tillegg til eksisterende tiltak i omsorgstrappa - et manglende vekslingsfelt mellom kommune og sykehus

Prosjektet skal inneholde en beskrivelse av: Målgrupper Tverrfaglig kompetansebehov Flytskjema som beskriver pasientforløp Driftsmodell, rutiner og prosedyrer Forslag til interkommunale avtaler Forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene og sykehuset i Vestfold

Brukerne får f r lokalt helsetilbud av god kvalitet Arena for kompetanseoverføring ring mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste Styrker samhandling mellom kommune og sykehus Roligere miljø- bedre for eldre med lav forvirringsterskel Reduserer presset påp spesialisthelsetjenesten

Interkommunalt samarbeid gir: Økt evne til å ta påp seg større og mer krevende oppgaver Økt mulighet til å styrke rekruttering av helsepersonell gir mer robuste fagmiljøer Mindre sårbarhet s for ivaretakelse av pasienter med kostnadskrevende behandling Økt evne til å utvikle nye tjenestetilbud som krever utstyr og kompetanse