Side: 1 av 7 Utarbeidelse av Risiko- og sårbarhetsanalyse tilknyttet Kvinnherad kommunes arealplan Prosjektbeskrivelse 1. BAKGRUNN Høsten 2007 startet Kvinnherad kommune en prosess for å få gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) tilknyttet kommunens arealplaner. Norconsult AS ble engasjert av kommunen til dette oppdraget. Arbeidet består av en fire-trinns prosess. Trinn 1 fareidentifikasjon ble fullført høsten 2007. Trinn 2 var en verifikasjon- og utvikling av et beslutningsgrunnlag for hvilke utredningstema som Kvinnherad kommune bør utrede i en ROS-analyse. Verifikasjonen ble fullført juni 2008. Trinn 3 er utarbeidelse av "Prosjektbeskrivelse for fremtidig ROS-analyse" (dette dokumentet), mens trinn 4 er selve ROS-analysen. Denne prosjektbeskrivelsen (trinn 3) utgjør grunnlaget for tilbudsinnbydelse for trinn 4. 2. FORUTSETNINGER Kvinnherad kommune ønsker et fremtidsrettet regime for risiko- og sårbarhetsanalyse tilknyttet kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker derfor at analysen skal være gjennomført i tråd med ny Plan og bygningslov (plandelen). Loven er vedtatt i Stortinget, men pr. dags dato ikke trådt i kraft. (forventet iverksettelse i løpet av 2009). DSBs nye veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (DSB, september 08) skal også legges til grunn. I veiledningen legges det opp til at en ROS-analyse på dette nivået skal være en oversiktsanalyse som identifiserer risiko og eventuelt legger føringer om fremtidig bruk av arealet. Planlegging etter ny plan og bygningslov skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. ( 3-1 h). Loven stiller krav om gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser i 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. For arealer hvor det blir avdekket potensiell risiko, skal disse merkes som hensynssoner i kommunens arealdel. Hensynssonene legges oppå arealbruk-kategoriene og stiller krav til at det for eksempel gjennomføres nærmere undersøkelser av området (f.eks. rasfare) for det bygges ut. Om hensynssoner i ny Plan og bygningslov, 11-8:
Side: 2 av 7 Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor sonen, jf. 1-6,. Disse forutsetningene legger ikke begrensninger på hvor detaljerte analyser kommunen gjennomfører på nåværende tidspunk, jf. 3 beskrivelse av mål. 3. MÅL Kommunens mål med en ROS-analyse knyttet til kommuneplanens arealdel, er utarbeidelse av en oversiktsanalyse som avdekker potensielle farer. Der det foreligger data, eller data kan fremskaffes med enkle/ få ressurser, skal det gjøres grundigere analyse. Resultater fra ROS-analysen skal presenteres i eksisterende kartverk i kommunen (GIS). Et delmål for arbeidet med oversiktsanalysen er å utvikle sjekklister som kan brukes i planarbeidet (reguleringsplaner) for å sjekke ut samfunnssikkerhetsforhold i det aktuelle planområdet. 4. GJENNOMFØRING OG FREMDRIFTSPLAN Kommunen fyller inn med sine målsetninger, krav og behov. (eks. spesifikke krav til kartdata, mv). 5. DE ENKELTE AKTIVITETER Gjennom fareidentifikasjon og verifikasjon har Kvinnherad kommune kommet frem til at følgende hendelsestema er aktuell for ROS-analyse for Kvinnherad kommune: Naturforhold Kritisk infrastruktur Næringsliv (virksomheter) Beredskap (utrykningstid, brannvann, mv.) Tilsiktede handlinger Spesielt sårbare objekter I tabellen på de neste sidene finnes en mer utfyllende beskrivelse av hva kommunen ønsker utredet innenfor de ulike temaene.
Side: 3 av 7 Naturforhold Skred (jord, stein, leire, snø og fjell) Flom Stormflo Det er foretatt kartlegging av noen områder i kommunen mhp. faren for steinsprang. Nasjonale data som kan brukes: Data til kartfesting av Leire/ fareområder kvikkleire Ansvarlig for nasjonale data NGU Vestlandet ikke kartlagt. Data til kartfesting av Stein- og snøskred Ansvarlig for nasjonale data NGU. Finnes data for Vestlandet dataene er ikke detaljerte nok til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i et området. Kartlegging er gjort for målestokk 1:50000 www.skrednett.no Data til kartfesting av Historiske skred Ansvarlig for nasjonale data NGU. Etablert for hele landet og omfatter skredulykker som man har fått opplysninger om. NVE har foreløpig ikke kartlagt faren for flom i Kvinnherad kommune. For fremtidig havnivåstigning og stormflo kom Klimatilpasning Norge, i oktober 08, med en rapport som gir estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Nivå for Det er flere områder i kommunen som kan bli utsatt for skred. Den type skred det er størst fare for er løsmasseskred, sørpeskred og steinsprang. Det finnes også leireområder i kommunen. Kommunen opplever som regel små snødybder og faren for snøskred er naturlig begrenset i lavlandet. Det må gjøres en ytterligere kartlegging av potensielle fareområder for snøskred, jord- og steinras. Det er flere elver og bekker i kommunen hvor flom kan oppstå. Deriblant mange grunne elver/bekker som fort kan tettes igjen ved f.eks. trefall. Kommunen har også flere områder med større elver med tilhørende elvesletter. Disse er: Mauranger Gjerde, Ænes, Fureberg, Rosendal, Omvikedalen, Uskedalen, Oppsangervannet Husnes, Guddalsdalen, Handalandselva, Åkraelva og Hegglandsdalen. Historisk sett har det vært noen flomhendelser i kommunen. Det er lang strandlinje i kommunen og det ønskes å få fastsatt terskelverdier for dagens stormflo nivå. De fleste boligene i kommunen ligger i strandsonebelte. Konsekvenser av fremtidig havnivåstigninger for Kvinnherad utredes. Resultater presenteres i rapport, skredsoner kartfestes i kommunens kart. Kartlegging og analyse presenteres i rapport. Flomsoner kartfestes i kommunens kart. Terskelverdier og konsekvenser for dagens stormflo nivå presenteres i en rapport. Konsekvenser av fremtidig havnivåstigning
Side: 4 av 7 Kvinnherad er med i rapporten. Stormflo (både dagens nivå og fremtidige) samt fremtidig havnivåstigning Ekstremnedbør Matre er et av Norges mest nedbørsrike områder. Radonutsatte områder Kritisk infrastruktur Forsyningssikkerhet energi Kommunen har god dekning når det gjelder tosidig strømforsyning. To store kraftprodusenter er lokalisert i kommunen og det er et kort overføringsnett. Sårbarhet i avløpsanlegg Ved store nedbørsmengder er det flere området hvor overvannsledningene ikke klarer å ta unna nedbøren og vannet flommer over. Sårbarhet i transportsektoren Kommunen har 9 ferjekaier og mange tunneler. De største tunnelene er Folgefonntunnelen og Halsnøytunnelen. Det finnes omkjøringsmuligheter for de fleste tunnelene i kommunen. Åkra, Hesvik og Gjetningsdalen er de områdene i kommunen som ligger i enden av en vei og dermed ikke har noen Foreligger data på området (2000/2001). Kommunen er godt rustet til å takle mye nedbør. Men enkelte områder bør like vel ses på jf. hendelsen i Hatlestad terrasse og punktet som omfatter skred. Kommunen har flere elver som går i bebygde strøk og kan flomme opp ved mye nedbør. Er ikke kartfestet Halsnøy har bare ensidig forsyning (2000 innbyggere, sykehjem og industribase er lokalisert her.) Videre kan strømforsyningen være problematisk på Varaldsøy, Fjelbergøy og Bergundøy. Spesielt viktig å ha et nært samarbeid med kraftleverandørene om forsyningssikkerhet ved utbygging. Konsekvens for de områdene av kommunen som kun har ensidig forsyning bør vurderes. Noen plasser i kommunen går overvann og kloakk i samme ledning, noe som gjør at kloakk kan strømme opp på overflaten ved store nedbørsmengder, dette bør kartlegges. Økt utbygging (asfaltering) øker også avrenningsproblematikken. Analyse av årsaker og sannsynligheter for evt. stegning og konsekvenser dersom noen av de sentrale samferdselsårene blir stengt omkjøringsmulighet. Trafikksikkerhet Utarbeide sjekklister til bruk i reguleringsplanarbeid Kartlegging og analyse Radonutsatte områder Vurderingene Resultatene fra vurderingene presenteres i rapport Vurderingene Sjekkliste
Side: 5 av 7 Kritisk infrastruktur (generelt) Næringsliv (virksomheter) Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for akutt forurensing Transport av farlig gods (land/sjø) Dambrudd Det er flere kraftstasjoner med tilhørende damanlegg i kommunen. Mauradalen kraftstasjon Kvinnherad energi, Blåfalli Sunnhordaland kraftlag, Mauranger Statkraft videre finnes det en del mindre dammer i kommunen. Skipsfart (innvirkning på eventuell sjønærbebyggelse) Ansvarlig for data til kartfesting DSB. Kan levere data til kommuner som forespør disse for aktiv bruk i ROS-analyser. Dataene viser anlegg som lagrer og/eller bruker farlig stoff som definert i Brann- og eksplosjonsvernloven. DSB kan også levere data om avgrensingslinjer for områder med begrensninger på aktivitet pga. risiko for eksplosjon eller eksplosjonsartet brann. Det finnes noe data hos DSB, jf. deres kartleggningsarbeid, usikkerhet om dekningsnivået for Kvinnherad kommune. Kraftselskapene og dameiere skal ha foretatt dambruddsbergninger og konsekvenser av dette. Kystverket har tilgjengelig AIS informasjon mv. Utarbeide sjekkliste og kart som kan brukes i arealplanleggingen for å sikre at arealplanlegging ikke har negativ innvirkning på kritisk infrastruktur. Samarbeid med brannvesen om kartlegging av særskilte brannobjekter. Kommunen har en virksomhet som er omfattet av storulykkesforskriften, Sør-Norge Aluminium AS (SØRAL). Brannvesenet ønsker å kartfeste bensinstasjonene i kommunen. Brann og eksplosjonsfare i større transformatorstasjoner og viktige knutepunkt i forsyningsnettet er aktuelt å kartlegge samt avmerke disse i kommunens kartverk. Kommunen har ikke kommet med noen spesielle virksomheter i denne omgang. Kystverket har etablert nødhavn i Høylandsbygd. (Beredskapsregion Nord Rogaland/ Sør Hordaland.) Nødhavnen er kategorisert som godt egnet for å ta i mot skip uten forurensingsfare, egnet for skip med forurensingsfare og uegnet for å ta imot skip med brann og eksplosjonsfare. Det er ikke noen spesielle forhold i kommunen som gjør at det er mer transport av farlig gods her enn andre plasser. Det er ingen gjennomfartsårer i kommunen. Ved hjelp av dambruddsberegninger og dambruddskart bør konsekvens for kommunen vurderes. Kommunen ønsker å kartfeste hvit sektor og skipsleder på kart. Dette har vært problematisk i forhold til lokalisering av oppdrettsanlegg. Kommunen opplever at de skipsleder som er merket på kart Sjekkliste og kartfeste sårbare objekter innen kritisk infrastruktur. Kartlagte brannobjekter presenteres i rapport samt Utredes og Vurderinger på et overordnet nivå presenteres i en rapport. Konsekvenser presenteres i en rapport. Dambruddsberegninger og foreliggende dambruddskartkartfestes i kommunens kartverk. Farleder
Side: 6 av 7 ikke stemmer overens med faktisk farled. Ønsker om mulig å få AISdata over hvor skipstrafikken går og merke dette av på kart. Elektromagnetiske felt Utredes med bakgrunn i informasjon og råd fra Statens strålevern og NVE. Forurensning (ekskl. akutt) (støy, luft, lys mv.) Spesielt støysoner fra vegtrafikk, virksomheter og skytebaner. Støv fra trafikk og industri. I tillegg til støy fra vegtrafikken har kommunen to skytebaner og en motorsportbane hvor det er utført støykartlegging etter gammel modell. Forurensning i grunn Beredskap (utrykningstid, brannvern mv.) Utrykningstid Slukkevannskapasitet Tilsiktede handlinger Spesielle virksomheter som kan bli utsatt for tilsiktede handlinger SFTs database om forurenset grunn er en viktig kilde. Pålegg fra SFT til virksomheter er en viktig kilde. Kommunen må selv fremskaffe data for eventuell visning i kart. Kommunen må selv fremskaffe data for eventuell visning i kart. Kommunen ønsker å beregne støy fra veinettet. Det vurderes om det skal gjøres nye støymålinger og beregninger fra skytebanene og motrorsportbanen. Det er også to steinknuseanlegg i kommunen. Avfallsområder/deponier/forurenset grunn (industrivirksomhet) kartfestes i kommunens kart. Forurensing i sjø/innsjø kartfestes i kommunens kart. Det er pr. i dag planlagt for fremtidig industri i et område som har vært brukt til avfallsdeponi bør vurderes nærmere. Områder som ikke har dekning i henhold til lovverket bør utredes. Det vil være vanskelig å kartfeste utrykningstid for brannvesen og ambulanse i kommunen. Brannvesenet har mange lokasjoner med forskjellige styrker og bemanning. For store deler av kommunen har brannvesenet dekning som er i henhold til kravene i lovverket. Områder som har dårlig slukkevannskapasitet pr. i dag bør utredes og Slike virksomheter bør, dersom det finnes i kommunen, kartfestes slik at etablering av sårbare objekter kan unngås i umiddelbar nærhet. Kvinnherad har flere knutepunkt i overføringsnettet for energi og kraftstasjoner som kan være aktuelle lokaliteter for tilsiktede handlinger. Kommunen må selv fremskaffe data for eventuell Eventuelle fareområder Støymålinger presenteres i rapport, støysoner Kartfestes i kommunens kartverk. Områder med forurenset grunn lagt ut for fremtidig etablering utredes og vurderes. Vurdering av hvilke områder dette gjelder og mulige konsekvenser Områder bør vurderes kartfestet. Presenteres i form av kart. Eventuelle objekter
Side: 7 av 7 visning i kart. Utover dette er det ikke fremkommet andre virksomheter/ lokaliteter. Spesielt sårbare objekter Naturvernområder Andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder utarbeides sjekkliste og kart som kan brukes i arealplanleggingen. Biomangfold og rødlistede arter. Sykehjem, eldreboliger, skoler og barnehager Viktige offentlige bygninger Kulturminner Kommunen ønsker at det utarbeides en sjekkliste som kan brukes i arealplanleggingen. administrasjonsbygg, andre bygninger med viktige funksjoner Sjekkliste og kart biologisk mangfold. Sjekkliste Kartfestes Utarbeides sjekkliste og kart som kan brukes i arealplanleggingen.