STATENS VEGVESEN REGION SØR RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 2 1 Innledning 2 2 Forskrifter og grenseverdier 3 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner 3 3 Underlag og metode 3 3.1 Trafikktall 4 4 Resultater 4 Vedlegg 5 OPPDRAGSNR. A084703 DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 27.05.2016 UTARBEIDET Saeed Mehdizadeh KONTROLLERT Trond Iver Pedersen GODKJENT Saeed Mehdizadeh
2/5 RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL Sammendrag Der er gjort støyberegning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for utbedring av rv. 9 på strekningen Bjørnarå Optestøyl i Bykle kommune. Parsellen ligger syd i Bykle kommune, er ca. 5 km lang og går hovedsakelig gjennom skogsterreng. Det er 8 boliger i nærheten av rv. 9 som kan påvirkes av planen. Beregninger viser at 5 boliger vil få forbedret støyforhold etter utbedring av rv. 9. Støyforhold på de resterende 3 boliger vil være omtrent uendret. 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen region sør utført beregninger og vurderinger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for utbedring av rv. 9 på strekningen Bjørnarå Optestøyl i Bykle kommune. Parsellen ligger syd i Bykle kommune, er ca. 5 km lang og går hovedsakelig gjennom skogsterreng. Dagens veg har varierende bredde, uten midtlinje. Dagens horisontal- og vertikalkurvatur er ikke tilfredsstillende. ÅDT er oppgitt til 850 kjt/døgn i 2014, 12% lange kjøretøy. Det er ingen særskilt fartsgrense på strekningen. Oversikt over planområdet er vist i Figur 1. Figur 1 Oversikt over planområdet
RV. 3/ RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL 3/5 2 Forskrifter og grenseverdier 2.1 Utendørs lydnivå, støysoner Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) angir støysonene som skal kartlegges. Utdrag av kriterier for soneinndeling er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå (uten refleksjoner fra egen fasade). Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå Vei Lden 55 db Lden 65 db L den er det gjennomsnittlige støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg på henholdsvis kvelds- og nattestid. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. 3 Underlag og metode Beregningene er gjort med nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (Nord96) i støyberegningsverkstøyet CadnaA versjon 4.6. Beregningshøyde for støysonekartet er satt til 2 meter over bakkenivå for å synliggjøre støyforhold på uteplass. Det beregnes i rutenett med størrelse 5 5 meter. Grunnlag for beregningene er digitalt kartgrunnlag fra oppdragsgiver, datert 13.05.2016. Beregningspunkt på fasade er satt til antatt aktuell vindushøyde i hver etasje. Markdempingsfaktor er satt til 1, myk mark. Refleksjoner opp til andre orden er tatt med i beregningene. Det er tatt hensyn til vegens helningsgradient i støyberegningene.
4/5 RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL 3.1 Trafikktall Benyttede trafikktall er mottatt fra oppdragsgiver og gitt i Tabell 2. Trafikkdata gjelder for både dagens og framtidig situasjon. Tabell 2 Trafikktall benyttet i beregningene i Løten kommune. Veg ÅDT 2014 ÅDT 203 5 Hastighet (km/t) Andel tunge kjøretøy Trafikkfordeling RV9 BJØRNARÅ OPTESTØYL 850 1130 80 12 Riksveg For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med fordeling av trafikken i de ulike periodene av døgnet. Her er det brukt typisk trafikkfordeling for riksveger og byveger som er beskrevet i veilederen til T-1442/2012 (M-128). Tabell 3 Fordeling av trafikktall over døgnet Periode Riksveger Byveger Dag (07-19) 75% 84% Kveld(19-23) 15% 10% Natt(23-07) 10% 6% Det knyttes alltid noe usikkerhet til trafikktall og framskrivinger. Det skal imidlertid være store endringer i trafikktallene før det får vesentlig betydning for støynivåene. F.eks. vil en dobling av ÅDT gi 3 db økt støynivå. 4 Resultater Det er foretatt beregninger av støynivå på uteområder og ved fasader med utgangspunkt i trafikktall gitt i Tabell 2. Tegning X001 og X002 viser støyforhold på planområdet for henholdsvis dagens og framtidig situasjon. Tabell 4 viser en oversikt over støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål hvor høyeste fasadenivåer er L den 55 db for minst én av vurderingssituasjonene. Det er 8 boliger i nærheten av rv. 9 hvorav 5 boliger vil få forbedret støyforhold. Støyforhold på 3 boliger vil stå underet. Eksempelvis viser Figur 2 vertikalt støysonekart på profilnummer 750 meter ved eiendom 18/2 der støynivå ble redusert opptil 3 db på grunn av endering i veggeometeri etter utbygning av ny rv.9.
RV. 3/ RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL 5/5 Tabell 4 Sammenligning mellom høyeste fasadenivåer. Bolig Gnr. Bnr. Profilnr. Dagens geometri Høyeste fasadenivåer Framtidig geometri =Framti dig geo.- Dagens geo. Adrresse 18 1 550 62 61-1 Setesdalsvegen 4002 18 2 750 63 60-3 Bjørnarådalen 8 18 2 800 59 57-2 Bjørnarådalen 8 18 10 1000 55 51-4 Setesdalsvegen 4001 18 5 1050 58 58 0 Setesdalsvegen 4003 17 47 4850 49 48-1 Optestøyl 5 17 19 4950 62 62 0 Setesdalsvegen 4012, 4754 Bykle 17 22 5150 52 52 0 Setesdalsvegen 4013 a) Dagens gnr./bnr. 18/2 b) Framtidig Figur 2 Vertikalt støysonekart ved profilnummer ca. 750 meter. Det ble beregnet i rutenett med størrelse 1 1 meter. Vedlegg Støysonekart X001, dagens situasjon Støysonekart X002, framtidig situasjon