Pensjonsanalyse. for

Pensjonsanalyse for Versjon 1.3 2. februar 2015 Gabler AS Postboks 1818 Vika, 0123 Oslo Tlf: (+47) 24 13 07 00 NO 950 842 393 MVA www.gabler.no 1

2

Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 4 2 Oppsummering... 4 2.1 Engangseffekter... 5 2.2 Årlige effekter... 6 2.3 Konklusjon... 7 3 Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon... 8 3.1 Offentlig tjenestepensjon... 8 3.2 Ny uførepensjon fra 01.01.2015... 10 3.2.1 Kort om den gamle uføreordningen i offentlig tjenestepensjon:... 10 3.2.2 Ny uføretrygd i Folketrygden... 10 3.2.3 Forskjell mellom gammel og ny uførepensjon... 11 3.3 Stavangers valgmuligheter... 13 3.4 Premieutjevning... 14 3.5 Pensjonskasse administrative forhold... 15 3.5.1 Organisering av pensjonskasse... 16 3.5.2 Drift av pensjonskasse i egen regi... 18 3.5.3 Kjøp av tjenester... 19 3.5.4 Pensjonskassens styre... 20 3.5.5 Krav til kompetanse... 20 3.5.6 Oversikt over pensjonskasser med offentlig tjenestepensjon... 21 4 Reassuranse (katastrofedekning)... 22 5 Kostnadsdriverne i pensjonsordningen... 23 5.1 Pensjonskostnad og pensjonspremie... 23 5.2 Kostnadsdriverne i en pensjonsordning... 26 6 Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse... 28 6.1 Engangseffekter... 28 6.1.1 Kursreserve... 29 6.1.2 Merverdi på obligasjoner som holdes til forfall (HTF-reserve)... 30 6.1.3 Bortfall av opptjent egenkapital... 30 6.1.4 Finansieringsforpliktelser i en fellesordning... 31 6.1.5 Etableringskostnader... 31 6.2 Reservebehov for Stavanger pensjonskasse... 32 6.2.1 Levetidsgrunnlag... 32 6.2.2 Beregningsrente... 33 6.2.3 Premietariff for uførhet... 33 6.2.4 Premiereserven samlet vurdert... 33 6.2.5 Egenkapitalbehov... 34 6.2.6 Nye regler for livselskap og pensjonskasser fra 1.1.2016 Solvens II... 35 6.3 Demografisk analyse... 36 6.3.1 Demografi basert på bestandsdata FNO-uttrekk... 36 6.3.2 Demografi basert på KLP kvartalsrapport... 38 6.3.3 Demografi basert på Gabler indekser... 38 6.3.4 Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter... 40 6.3.5 Uførehistorikk... 41 6.3.6 Effekter av ny uførepensjon fra 2015... 42 6.3.7 AFP og tidligpensjon... 44 6.3.8 Tidligpensjoneringsmønster... 45 6.3.9 Administrasjonskostnader... 45 6.4 Totalregnskap for pensjonsordningen... 47 6.5 Finansavkastning... 49 6.5.1 Historisk avkastning i livselskap og pensjonskasser... 49 6.5.2 Symmetriske interesser i en pensjonskasse... 51 6.6 Finansieringsmodeller og bufferkapitalbehov ved etablering av egen pensjonskasse... 53 6.6.1 Inndekking av kapitalbehovet ved overføring av eiendom... 55 6.6.2 Økonomiske effekter... 55 6.7 Forventet fremtidig avkastning... 56 7 Liste over illustrasjoner og figurer... 57 3

1 Innledning Gabler har fått i oppdrag av Stavanger kommune å gjøre en «Vurdering av fordeler og ulemper ved etablering av egen pensjonskasseløsning i Stavanger kommune». Analysen skal være med på å danne grunnlag for kommunens vurderinger omkring fremtidig organisering av Stavanger kommunes tjenestepensjonsordning. Beregninger og estimater i pensjonsanalysen er basert på følgende data: Data mottatt fra Stavanger kommunes pensjonsleverandør, KLP (bestandsdata, kontoføringer, kvartalsrapporter mv) Markeds og regnskapsstatistikk fra Finans Norge Årsrapporter KLP Egne erfaringsdata og markedsinformasjon fra anbudsprosesser 2 Oppsummering I valget mellom forsikret løsning med premieutjevning i KLP eller etablering av egen pensjonskasse er det følgende forhold som styrer de økonomiske konsekvensene: Avkastning på pensjonsmidlene - Kan påvirkes gjennom forvaltningsstrategi og risikobærende evne Uførefrekvens og tidligpensjonering - Kan påvirkes gjennom selskapets personalpolitikk Demografiske forskjeller - Begrenset påvirkning Administrasjonskostnader - Kostnadseffektiv drift Stavanger har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP. Valgmulighetene for Stavanger er begrenset til avtale med premieutjevning i KLP eller etablering av egen pensjonskasse. Vi har sett på forhold som har økonomisk betydning ved valget mellom å kjøpe en pensjonsforsikring med premieutjevning i KLP eller å etablere egen pensjonskasse. En eventuell etablering av egen pensjonskasse innebærer økonomiske engangseffekter og årlige kostnadseffekter. Vi har nedenfor beskrevet de effekter som er identifisert og kvantifisert. Pensjonsrettighetene til de ansatte blir ikke påvirket av om ordningen er forsikret eller er i en pensjonskasse, men kostnadene for Stavanger som arbeidsgiver vil være påvirket. I en forsikret ordning vil forsikringsselskapet stå for all administrasjon og forvaltning og Stavanger må betale kostnader etter selskapets pristariff og får den avkastning selskapet oppnår for alle kunder på pensjonsmidlene. 4

2.1 Engangseffekter Lovverket setter minstekrav til hvilke finansielle betingelser (levetidsgrunnlag og beregningsrenter) et livselskap og en pensjonskasse kan benytte. I utgangspunktet er disse reglene de samme for livselskap og pensjonskasser. Imidlertid har det etablert seg en praksis i Finanstilsynet som sier at en pensjonskasse som tilbyr offentlig tjenestepensjon ikke skal ha høyere beregningsrente enn 3%. Beregningsrenten i pensjonskasser ble 1.1.1994 satt ned fra 4 % til 3 %, mens den for livselskaper ble redusert fra 4 % (KLP: 3,4%) til 3 % 1.1.2004. Fra 1.1.2012 fikk både pensjonskasser og livselskaper pålegg om at ny opptjening skal være etter en grunnlagsrente på 2,5 %. Fra 1.1.2015 blir grunnlagsrenten for ny opptjening redusert til 2%. Ytterligere reduksjon forventes 1.1.2016 på grunn av den historisk lave rentenivået på 10-års statsobligasjoner. Forskjellen i beregningsrenten på 0,4%-poeng mellom pensjonskasser og livselskap for perioden fra 1994 til 2004 medfører at det ved flytting fra KLP til en pensjonskasse kreves at en finansiering av en økt premiereserve. Gabler estimerer at finansieringsbehovet vil ligge i området NOK 78-117 mill. Finansiering kan gjøres ved å trekke på kursreserver og tilleggsavsetninger dersom disse er store nok. Tilleggsavsetningene (NOK 192 mill pr 31.12.2013) kan brukes til dette. Kommunen kan finansiere den økte premiereserven med en premieinnbetaling (pluss arbeidsgiveravgift) eller ved å trekke på premiefond. Imidlertid er dette ikke finansielt sett optimalt, da finansiering fra kursreserver og tilleggsavsetninger er mer effektivt da dette ikke krever noen innbetaling. Stavanger må innbetale egenkapital i pensjonskassen anbefalt om lag NOK 350 mill. Hoveddelen av egenkapitalinnskuddet kan være tinginnskudd (eiendommer), mens minst 10% av samlet egenkapital bør være kontantinnskudd. Stavanger kommune har et oppsamlet egenkapitaltilskudd i KLP på NOK 114 mill pr 31.12 2013 som blir tilbakebetalt kommunen ved etablering av egen pensjonskasse. Netto egenkapitalfinansiering blir da NOK 236 mill. Ved en flytting fra KLP vil man etter dagens regler tape eventuelle kursreserver opp til 2% av samlede midler. KLP hadde pr 31.12 2013 bygget kursreserver på 4,5% av premiereserven - for Stavanger oppgitt i kontoføring til samlet NOK 160 mill. Flytteverdien utgjør NOK 71 mill (NOK 160 mill fratrukket 2% av premiereserven). Dette med fører et «tap» ved flytting på NOK 88 mill. Finanstilsynet besluttet at det med virkning fra 01.01.2014 ble innført et nytt dynamisk dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livselskaper og pensjonskasser. Dette er fordi det gamle beregningsgrunnlaget ikke tok høyde for at levealderen stadig øker i befolkningen. Det nye dødelighetsgrunnlaget har økt avsetningsbehovet betydelig. Tilsynet har åpnet for en syvårig opptrappingsplan. Alle kunder i KLP er ferdig oppreservert pr 31.12 2013. Høsten 2013 kom det pålegg at alle livselskap skulle finansiere 20% av oppreserveringsbehovet fra egenkapitalen over maksimum 7 år. Den beste løsningen for kommunen ville være at 20%-andelen ble trukket direkte fra den opptjente egenkapitalen da denne ikke følger med ved flytting. KLP kan også benytte årsresultatet som normalt ville være tilført premiefondet til å finansiere 20% av oppreserveringsbehovet. Det er usikkert hvordan dette gjennomføres i KLP, men er avskrivning over 7 år må forventes. Det må også påregnes etableringskostnader for pensjonskassen og kostnader i forbindelse med eventuelle eiendomstransaksjoner. (F.eks. må det ved overføring av eiendommer betales en dokumentavgift på 2,5 %). 5

2.2 Årlige effekter Gabler har analysert medlemsdata og kontoføring 2010 2013. Hensikten har vært å estimere kostnader forbundet med premieutjevning i KLP. Kontoføringen viser at kommunen har lavere underliggende reell premie enn det KLP premien skulle tilsi. Kommunen har vært netto bidragsyter til premieutjevning over perioden på NOK 475 mill. (NOK 119 mill per år i gjennomsnitt). Dette representerer den faktiske historiske effekt av å være med i premieutjevningsfellesskapet i KLP. Effekten av premieutjevning vil svinge over tid, men det er viktig å finne de forhold som forventes å spille inn i fremtiden. Stavanger vil være blant de større offentlige pensjonskassene i Norge. Tradisjonelt har offentlige kommunale pensjonskasser hatt relativt sett høyere kostnader enn i KLP. Dette skyldes at pensjonskassene selv produserer en rekke tjenester fremfor å konkurranseutsette dem. Etablering av nye offentlige pensjonskasser forventes å ha lavere administrasjonskostnad enn i KLP basert på oppnådde priser i markedet. Forventede resultat fremstilles i tabellen nedenfor. Antatt årlig kostnadseffekt i forhold til dagens løsning Differanse egen kasse KLP Merknad «Normalpremie» -36 Uførepremie -14 AFP65 / 85-årsregel +/- 0 Scorer bedre enn premieutjevningsfelleskapet på «G-indeks» 1 Lavere uføreuttak enn fellesskapet gir lavere kostnad i egenregi 2 Stavanger har relativt likt samlet uttak sammenlignet med utjevningsfellesskapet i KLP SAMLET EFFEKT PREMIE -50 Årlig effekt forventes å variere Administrasjonskostnad Kapitalforvaltning og Rentegaranti -10 Basert på pris fra og erfaringstall for pensjonskasser. ESTIMERT TOTALEFFEKT -60 Estimert årlig redusert gjennomsnittskostnad med egen pensjonskasse i forhold til KLP 1 Stavanger har rimeligere samlet demografisk sammensetning enn fellesskapet og derfor en lavere individuell forsikringsteknisk premie sammenlignet med utjevnet premie. 2 Effekten i besparelser i forhold til KLP på lavere uføreuttak vil reduseres noe frem i tid ved innføring ny uførepensjonsmodell og tilsvarende lavere samlet uførekostnad (se kap 6.3.6) 6

Figur 1 Oppsummering antatte årlige effekter ved etablering av egen pensjonskasse Det er ikke innregnet effekter som følge av at kommunen kan velge en investeringsstrategi som avviker fra KLP s strategi. Dette kan gjøres ved å legge til grunn en annen allokeringen mellom aksjer, obligasjoner og eiendom enn det KLP gjør. En høyere risikoutnyttelse vil kunne lede til høyere forventet avkastning og dermed høyere premiefond og lavere innbetaling av premier (og lavere arbeidsgiveravgift). Dersom kommunen øker pensjonskassens risikobærende evne ved økt egenkapital, vil også selve avkastningen på denne egenkapitalen lede til reduserte premiebetalinger. En kommunal pensjonskasse med høy egenkapital vil få reduserte premieinnbetalinger over tid. 2.3 Konklusjon De indikatorer som er analysert peker i sum på forventede fremtidige årlige reduserte premier ved drift av egen pensjonskasse for Stavanger. Årlig redusert premie er estimert til NOK 60 mill. Det må avklares hvilke eiendommer som eventuelt kan brukes til å stille egenkapital og økt reservebehov ved en eventuell etablering av egen pensjonskasse. Samlet anslag i analysen er at Stavanger ved etablering av egen pensjonskasse vil måtte foreta engangsinnbetaling av egenkapital på om lag NOK 236 mill utover frigjort egenkapital i KLP samt direkte etableringskostnader (NOK 0,3 0,6 mill) og eventuelle dokumentavgifter (2,5% av verdien på overført eiendom) i forbindelse med tinginnskudd. Stavanger kan forvente en årlig gjennomsnittlig besparelse på om lag NOK 60 mill ved drift av egen pensjonskasse. Kostnadseffektene vil variere årlig som følge av tilfeldige variasjoner og utviklingen i Stavanger sammenlignet med aktuelt fellesskap i KLP. 7

3 Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 3.1 Offentlig tjenestepensjon Stavanger har i dag offentlige tjenestepensjonsordninger i forsikringsselskapet KLP. Alle opptjente pensjonsrettigheter er fullt fondert på tariff K2013 fra 01.01 2014. Tariffavtalen regulerer ytelsene som det enkelte medlem har krav på ved oppnådd alder, evt. uførhet, etterlatte pensjon og barnepensjon. Figur 2 Illustrasjon av dagens folketrygd. Gjelder fullt til 1953-kullet Hovedtrekkene ved en offentlig pensjonsordning er at den sammen med folketrygden, skal gi en garantert livsvarig pensjonsytelse på minimum 66% av sluttlønn ved fylte 67 år. (Dette gjelder ansatte født før 1959. Ansatte født etter 31.12.1958 har ingen garanti for at samlet pensjon skal utgjøre 66 % av sluttlønn, jf. tarifforhandlingen i offentlig sektor i 2009). Krav til full tjenestetid er 30 år. Kortere tjenestetid og mindre enn full uførhet gir avkortning av pensjonen. Det tas hensyn til deltidsprosent. Det tas også hensyn til medlemstid hos andre arbeidsgivere som har offentlig tjenestepensjonsordning (overføringsavtalen). Ny folketrygd har innført levealdersjustering, dvs. at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjusteringen Figur 3 Illustrasjon av ny folketrygd. Gjelder fullt fra 1963-kullet gjennomføres ved hjelp av et forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943 kullet. 8

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Ny opptjeningsmodell Dagens opptjeningsmodell 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Ny folketrygd blir gradvis innfaset med 1953-kullet som det siste med bare gammelt system og 1963-kullet som det første med bare nytt system. 0 % 1948 1951 1954 1957 1960 1963 Årskull Figur 4 Innfasing av ny folketrygd 0 % Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Alderpensjon Kan ta ut folketrygden fleksibelt i alder 62 75 år (livsvarig) Kan velge å ta ut offentlig tjenestepensjon (må ha sluttet i det offentlige) mellom 62 75 år Reguleres med lønnsøkningen minus 0,75 % Levealdersjustering, Full alderspensjon oppnås ved 30 år opptjening hvis du går av med alderspensjon Uførepensjon (obs nye regler, jf nye regler i folketrygden) Lik alderspensjon i folketrygden (lønn på uføretidspunktet + årlig regulering av grunnlaget fram til 67 år) Uførepensjonen i tjenestepensjonen er under omlegging Uførepensjonen vil øke, men bli skattet som lønnsinntekt nettoeffekten blir omtrent lik Barnetillegg for barn under 18 år Etterlattepensjon 9 % av medlemmets pensjonsgrunnlag Barnepensjon Gjelder barn som er forsørget inntil fylte 20 år hvis forsørger dør 15% av pensjonsgrunnlaget Tidligpensjon AFP62-64 tilsvarer folketrygd + 20.400kr AFP65 lik alderspensjon 85-årsregel lik alderspensjon Figur 5 Oversikt over ytelsene Nytt er også at regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1.5 i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 %. Regulering av uførepensjon og ektefellepensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Etter 67 år fratrekkes 0,75 %. Stavanger har utjevnet premie i KLP som innebærer at betalt premie er et beregnet gjennomsnitt av kostnadene for alle KLPs offentlige kunder og ikke det beløpet som avsettes på kontraktene til Stavanger. 9

3.2 Ny uførepensjon fra 01.01.2015 Forslag til ny uføreordning i offentlig sektor fra 01. 01. 2015 Forslaget tar sikte på å videreføre en god uføreordning for offentlige ansatte og skal være lettere å forstå enn den gamle ordningen. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 15.12. 2014. Bakgrunnen for forslaget er at Stortinget har vedtatt en ny uføretrygd i Folketrygden, og det er vedtatt at skattereglene for uføreytelser skal legges om. Disse endringene skal gjelde fra 2015. Også dagens uførepensjonister vil bli omfattet av de nye skattereglene. For at disse skal beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere, vil de få en høyere uføretrygd fra Folketrygden. 3.2.1 Kort om den gamle uføreordningen i offentlig tjenestepensjon: Tjenestepensjonsordningen er en såkalt bruttoordning, det vil si at det først beregnes en bruttopensjon som deretter reduseres (samordnes) med pensjon fra Folketrygden. Brutto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene ved full tjenestetid (normalt 30 år) er i dag 66 % av pensjonsgrunnlaget for inntekter opp til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Når tjenestetiden er kortere enn 30 år, og når gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 %, reduseres pensjonen forholdsmessig. Det medberegnes imidlertid tjenestetid som kunne ha vært oppnådd om vedkommende hadde vært frisk og kunne fortsatt i stillingen fram til aldersgrensen for stillingen. Alle med uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon som forsørger barn under 18 år, kan ha krav på et tillegg til uførepensjonen. For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av brutto tjenestepensjon. Total bruttopensjon inkl. barnepensjon er dog maksimert til 90 % av pensjonsgrunnlaget. 3.2.2 Ny uføretrygd i Folketrygden Uføretrygden som er vedtatt i Folketrygden, beregnes som 66 % av beregningsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Samtidig er beregningsgrunnlaget for uføretrygden nå mye likere beregningsgrunnlaget for uførepensjonen i tjenestepensjonen. Dette åpner for å forenkle og legge om beregningen av uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon til en nettoordning. Dette betyr en utforming av et direkte tillegg til uføretrygden fra Folketrygden og følgelig uten samordning. 10

Hovedpunktene i forslaget til ny uførepensjon for offentlig tjenestepensjon er: Uføreordningen blir en nettoordning slik at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnes som et direkte tillegg til uføretrygden fra Folketrygden. Uførepensjonen skal utgjøre 3 % av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 6 G og i tillegg et beløp på 0,25 G som er uavhengig av tidligere inntekt. Dette kommer i tillegg til uføretrygden fra Folketrygden, som utgjør 66 % av lønn opp til 6 G. For inntekt i intervallet 6 12 G, der Folketrygden ikke gir noen utbetaling, settes satsen i tjenestepensjonsordningen til 69 %. Det inntektsuavhengige beløpet på 0,25 G skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 % av pensjonsgrunnlaget. Uføre som forsørger barn får et barnetillegg på 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn. Samlet barnetillegg begrenses til 12 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Se for øvrig Prop. 202 L (2012-2013) 3.2.3 Forskjell mellom gammel og ny uførepensjon Figurene nedenfor illustrerer forskjellen på gammel og ny uføredekning. Grønt areal er Folketrygdens bidrag og blått felt er tjenestepensjonsordningens (TPO) bidrag. 100% Gammel uføretrygd % av pensjonsgrunnlag 100% Ny uføretrygd % av pensjonsgrunnlag 80% 80% 60% 60% 40% 40% 20% 20% 0% 1G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G Grunnpensjon Tilleggspensjon Gammel TPO UP 0% 1G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G Folketrygd Fast 0,25G TPO variabel Tabell 1 Sammenligning gammel og ny uførepensjon Figurene under viser at brutto utbetalt samlet uføreutbetaling før skatt øker for alle inntektsnivåer. Etter skatt vil personer med tidligere inntekt mellom 4 og 10G få noe økt ytelse, de med tidligere inntekt over 10G vil få noe redusert ytelse etter skatt. Tabell 2 Sammenligning av gammel og ny uførepensjon før og etter skatt (enslig 100% ufør) tidligere inntekt i G 11

Hva medfører omleggingen for den enkelte person? Når en vurderer nivået på dagens nye uførepensjon med dagens ytelse, må det tas hensyn til at skatteregler endres. Ny uføretrygd i Folketrygden er vedtatt og skattereglene for uføreytelser er vedtatt endret. For å kompensere endringene i skattereglene, må følgelig ytelsen før skatt økes noe. Generelt vil mange ulike forhold påvirke beregningen av uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordningen og ytelsen fra Folketrygden: uføregrad, tidligere lønnsnivå, stillingsprosent, inntektskarriere, arbeidsinntekt ved siden av uførepensjon, trygdetid osv. Kort oppsummert tar dagens nye ordning sikte på at ytelsen etter skatt skal ligge på omtrent samme nivå som i dagens modell. Forslaget som er fremmet i ovennevnte proposisjon har enkelte skisser og økonomiske beregninger (kap. 8) på hvordan ny uførepensjon vil virke for den enkelte person. For de spesielt interesserte henvises det derfor til denne proposisjonen. Hva omleggingen medfører for avsetningen til uførepensjonen i offentlig sektor (SPK, KLP og Pensjonskasser) Folketrygdens utgifter til uføreytelser til personer med offentlig tjenestepensjon vil øke markert. Gjennomsnittlig økning i uføreytelsen fra Folketrygden er beregnet til å være i området 20 25 %. Skatteinntektene vil dog også øke markert, dels på grunn av økningen i ytelsen, men også pga. endringen av skattesystemet. På et overordnet nivå vil offentlig sektors nettoutgifter ikke påvirkes i særlig grad. Imidlertid vil utbetalingen fra den offentlige tjenestepensjonen gå ned. Dette skyldes primært at uføreytelsen fra Folketrygden i gjennomsnitt øker mer enn det som er nødvendig for å kompensere for skatteøkningen. Reduksjonen av løpende utbetalinger vil skje gradvis over tid ettersom eksisterende uføre ved utgangen av 2015 vil få samme utbetaling som før 2015, så lenge de mottar uførepensjon (overgangsreglene). Ovenstående kompliseres noe ved at for dem som kombinerer uførepensjonen med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden vil tjenestepensjonen måtte yte et større tilskudd enn tidligere. 12

3.3 Stavangers valgmuligheter Et tabellarisk oppsett av valgmuligheter for den offentlige pensjonsordningen er som følger: Premieprinsipp Risikofellesskap Død, uførhet, langt liv 85-årsregel Brutto-garanti Overføringsavtale mv Egenkapital Figur 6 Stavangers valgmuligheter Private livselskap Det er p.t. ingen private livselskap som tilbyr offentlig tjenestepensjon KLP Premieutjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i KLP KLP har etterinnkallingsrett av premie ved behov Full risikoutjevning Full utjevning av årets kostnad Må skyte inn egenkapital. Får ikke eierskap til opptjent egenkapital Felles kommunal pensjonskasse 3 Premieutjevning mellom deltagerne i felleskassen (HTA-krav) Full risikoutjevning mellom deltagerne (HTA- krav) Full utjevning av årets kostnad mellom deltagerne (HTA- krav) Må skyte inn egenkapital. Kan bruke virksomhetens eiendommer Egen pensjonskasse Ingen premieutjevning med andre Full egenrisiko, men kan reassurere Full egenrisiko Må skyte inn egenkapital. Kan bruke virksomhetens eiendommer Stavanger kommune har derfor begrensede muligheter for å plassere sin pensjonsordning. Av forsikringsselskaper som fremdeles tilbyr offentlig tjenestepensjon er det kun KLP tilbake. Eneste alternativ til KLP er nå etablering av egen pensjonskasse eller felles pensjonskasse. De siste årene har syv kommuner etablert/vedtatt etablering av egen pensjonskasse: Fjell (2006), Molde (2008), Lørenskog (2011), Harstad (2013) og Tromsø, Bærum, Asker (2014). Alle syv kommuner har valgt en løsning hvor alle pensjonskassens funksjoner, utenom daglig leder, er satt ut til en ekstern leverandør såkalt «nøkkelferdig kasse» 4. Flere kommuner og energiselskaper er i ulike faser av prosess med å vurdere etablering av pensjonskasse. 3 Det er p.t. ingen kommuner som har etablert felles pensjonskasse. 4 Ulike driftsmodeller er beskrevet nærmere i kapittel 3.5.2 13

Pensjonsrettighetene til de ansatte blir ikke påvirket av om ordningen er forsikret eller er i en pensjonskasse. Administrasjon av medlemsregister og oppdateringer av pensjonsrettigheter stiller de samme krav til kommunen. Korrekte medlemsdata er avhengig av at kommunen melder endringer forløpende. I en forsikret ordning vil forsikringsselskapet stå for all administrasjon, all forvaltning av pensjonsmidlene og egenkapitalinnskuddet og all forsikringsrisiko tilknyttet levetid, dødsfall og uførhet. Stavanger må betale en samlet pris uten forhandlingsrett på lik linje med andre kunder i livselskapet. En forsikret løsning er spesielt viktig for små kommuner som ikke har tilstrekkelig finansiell kompetanse til selv å fatte beslutninger om kapitalforvaltning eller forsikringsrisiko. En pensjonskasse gir kommunen mulighet til selv å velge administrasjonsløsning, nivå på pensjonsmidler og egenkapital, forvaltningsrisiko og forsikringsrisiko. Kommunen vil forhandle med flere leverandører for å kunne etablere fordelaktige løsninger for kommunen. I en stor kommune har det liten hensikt å forsikre dødsfall og uførhet. En stor kommune trenger ikke inngå avtaler om garantert avkastning på pensjonsmidler. Forsikret løsning i et livsforsikringsselskap er en enkel løsning. Enkle løsninger er ofte ikke tilstrekkelige transparente. Kommunen har ingen innflytelse på de valg som gjøres. Forsikringsselskapet bestemmer alle vilkår og åpner ikke for valg. Det betyr at pensjonsmidlene som bygger seg opp i livselskapet kan være for høye eller for lave sammenliknet med det en pensjonskasse ville ha bygget opp basert på kommunens instruks. Valget mellom de to løsningene blir ofte et valg mellom en standard løsning lik for alle og skreddersøm tilpasset kommunens egne forutsetninger. 3.4 Premieutjevning Premieutjevningsprinsippet finnes i HTA vedlegg 5 kap. 13.2. Disse prinsipper gjelder for Stavangers kontrakter i KLP. 13-2 Premiebetaling 1. Premie Pensjonsrettighetene skal i sin helhet være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse, jfr. HTA pkt. 2.1.6. Rettighetene skal være forsikringsmessig dekket ved at det innbetales en årlig premie for den del av pensjonsytelsene som er forsikringsbare og en engangspremie når forsikringstilfellet inntrer for de ytelser som ikke lar seg forsikringsteknisk beregne før forsikringstilfellet inntrer, benevnt ikke-forsikringsbare ytelser. Den ordinære årspremie skal utjevnes i den enkelte forsikringsgivers fellesordning, basert på pensjonsgrunnlaget. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i forsikringsgivers fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G-regulering skal utjevnes i en fellesordning i forhold til premiereserven. Administrasjonstillegget i premien skal utjevnes i en fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Forsikringsgivers fellesordning for utjevning av alle premieelementene skal utgjøres av samtlige kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. Egne pensjonskasser skal utjevne premieelementene innen sitt dekningsområde. 14

3.5 Pensjonskasse administrative forhold En pensjonskasse må ha konsesjon fra Finanstilsynet for å være godkjent. I den forbindelse må det utarbeides en rekke formelle dokumenter. Dokumentene omfatter bl.a selskapsvedtekter, forsikringsvilkår, konsesjonssøknad og et driftsbudsjett for de første tre år. Nedenfor er to figurer som gir en beskrivelse av hovedstrukturen for offentlige pensjonskasser. Beskrivelse av ytelsen og pensjonsrettighetene er nedfelt i pensjonskassens avtale med sponsor og eventuell tariffavtale. Figur 7 Hovedstruktur for offentlig tjenestepensjon Figur 8 Avtalestruktur for en pensjonskasse 15

Lover og forskrifter detaljregulerer driften av en pensjonskasse. Regelverket er omfattende og til dels ganske komplekst og ofte i en vanskelig språkdrakt. I tabellen nedenfor er en opplisting av noen sentrale lover og forskrifter. I tillegg finnes det rundskriv fra Finanstilsynet. Listen er ikke uttømmende, men gir en indikasjon på rammebetingelsene til en pensjonskasse. For fullstendig oversikt henvises til www.lovdata.no Lover: Forsikringsvirksomhetsloven Lov om foretakspensjon Forsikringsavtaleloven Folketrygdloven Trygderettsloven Samordningsloven Aksjeloven Lov om Statens pensjonskasse Forvaltningsloven Regnskapsloven Offentlighetsloven Foreldelsesloven Lov om finansieringsvirksomhet Kommuneloven Personopplysningsloven Skatteloven Hvitvaskingsloven Finanstilsynsloven Forskrifter: Samleforskrifter til forsikringsvirksomhetsloven Kapitalforvaltningsforskriften Aktuarforskriften Opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring Årsregnskapsforskriften Kapitaldekningsforskriften Forskrift til skatteloven Hvitvaskingsforskriften Forskrift til finanstilsynsloven IKT-forskriften Figur 9 Oversikt over lover og forskrifter som regulerer pensjonskasser For aktuarene er forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter svært sentral. For pensjonsberegnere er HTA, folketrygdloven og samordningsloven svært viktig. På investeringssiden er det lover og forskrifter om kapitalforvaltning. Pensjonskassen skal årlig utarbeide en investeringsstrategi som godkjennes av pensjonskassens styre. For dem som arbeider med regnskap er årsregnskapsforskriften svært viktig. 3.5.1 Organisering av pensjonskasse Figur 10 på neste side viser hovedfunksjonene i en pensjonskasse. En grei hovedinndeling til forståelse vil være at pensjonskassen er delt i pensjonsforpliktelser overfor medlemmene, såkalte passivafunksjoner (gult), og i avsatte midler til forvaltning, såkalte aktivafunksjoner (rødt). Disse funksjonene må imidlertid avstemmes mot hverandre, noe som gjøres i stresstester og i likviditetsstyringen. Hovedfunksjoner som arbeider både med aktiva og passiva siden er skissert med 16

grønt. Sentralt i pensjonskassen er et IT-system som holder oversikt på medlemsføringen. Systemet utfører vedlikehold og registrering av pensjonskassens aktive medlemmer, ulike typer av pensjonister og de oppsatte rettighetene. Lønnssystemet er koblet opp mot dette IT-systemet. Hovedmålsettingen med en pensjonskasse er å foreta rettmessig utbetaling av pensjoner i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser. Det som leder opp mot en utbetaling, er å foreta riktig pensjonsberegning. Dette krever også kunnskaper om folketrygden og samordningsavtalens bestemmelser. Pensjonskassens ansvarlige aktuar er underlagt aktuarforskriften og skal etterse at pensjonskassen drives på en forsikringsteknisk forsvarlig måte, samt at det også utarbeides en forsikringsstrategi. I aktuarfunksjonen ligger ansvar for å inneha riktige tariffer og for øvrig forholde seg til de lover og regler som gjelder for en pensjonskasse. Funksjonen krever stor grad av rådgiving overfor pensjonskassens ledelse. Figur 10 Hovedfunksjoner i en pensjonskasse 17

Eller skissert på en annen måte: Figur 11 Fullt tjenestespekter for en "nøkkelferdig" pensjonskasse 3.5.2 Drift av pensjonskasse i egen regi For å forestå drifting av en pensjonskasse, må det være en forståelse av hvilke funksjoner som skal utøves og man må ha den nødvendige kompetanse. Etablerte offentlige pensjonskasser har enten en nøkkelferdig leveranse uten egne ansatte eller egen bemanning. Alle innkjøp på aktivasiden (fonds, aksjer) skjer som oftest etter råd og anbefalinger fra en investeringsrådgiver. Pensjonskassen må ha fastlagt sin egen investeringsstrategi og sørge for at alle plasseringer er i henhold til denne. For passivatjenester kan funksjonene deles opp (som nevnt over) i medlemsføring, pensjonsberegning og aktuartjenester. Pensjonskasser med egen drift har skaffet seg tilgang til et IT-system hvor det foretas medlemsadministrasjon. Dette for å holde oversikt og foreta vedlikehold på de aktive, pensjonister og de oppsatte rettighetene. Dette er nok den enkleste funksjonen å ha i eget hus. Det kreves imidlertid en integrasjon mellom pensjonssystemet og lønnssystemet. Pensjonsberegning kan utføres i eget hus, dette krever dog gode kunnskaper hos pensjonsberegner. Fagmiljøet kan ofte bli veldig begrenset og sårbart for sykdom, ferieavvikling mv. Det er mulig å inngå avtale med pensjonskonsulentselskaper om bistand i driftskritiske faser. Alle pensjonskasser må ha tilknyttet seg et konsulentselskap som har ansvarshavende aktuar. Dette er en tjeneste som alle pensjonskasser kjøper eksternt. Det er kun livsforsikringsselskapene som har egen ansvarshavende aktuar ansatt. Aktuarene er underlagt aktuarforskriften og skal påse at pensjonskassen driftes på en forsikringsteknisk forsvarlig måte. Administrasjon/regnskap er en tjeneste det er mulig å ha i eget hus. De må imidlertid nevnes at en pensjonskasses regnskap er noe spesiell i sin begrepsbruk og utforming og fordrer en spesialkompetanse. Regnskapet er splittet i en selskapsdel (selskapsporteføljen) og en kundedel (kollektivporteføljen) og føringer og disponeringer må læres. Sentralt i årsdisponeringen er regnskapets resultatanalyse, som utføres av aktuar, og følger et detaljert regelverk i forsikringsvirksomhetsloven. De sist etablerte offentlige pensjonskassene har vært av typen "nøkkelferdige pensjonskasse", dvs. at man har eget styre og at alle øvrige tjenester kjøpes. Dette har vært innkjøp av aktuar, 18

administrasjon, pensjonsberegning og utbetaling, medlemsregister, nettjeneste, kapitalforvaltning, regnskap og GKRS/NRS-beregninger (pensjonskostnadsberegninger). Vår tilrådning vil være å starte opp som en «nøkkelferdig pensjonskasse» og etter hvert som kunnskap og forståelse av driften av en pensjonskasse øker, kan man se om noen funksjoner skal bringes inn i eget hus. 3.5.3 Kjøp av tjenester Som nevnt over kan hele spekteret av pensjonskassetjenester kjøpes eksternt, da benevnt som nøkkelferdig pensjonskasse. Imidlertid er det viktig å understreke at ansvaret for en pensjonskasses drift ikke kan delegeres eller settes ut. Det er pensjonskassens styre som bærer det formelle ansvaret og som stilles til ansvar overfor Finanstilsynet. Vi legger til grunn for våre kostnadsestimater de kunnskaper Gabler har om markedet, og de priser som har vært tilbudt i anbudsprosesser de seneste år. For øvrig er pensjonskassers årsregnskap tilgjengelig i Brønnøysund og flere er tilgjengelig via internett. Disse kan også om nødvendig gjøres til gjenstand for mer detaljerte analyser. 19

3.5.4 Pensjonskassens styre En vanlig formulering i selskapsvedtektene om valg av styremedlemmer er følgende: «Pensjonskassen ledes av et eget styre på fem medlemmer med personlige vararepresentanter. Fire styremedlemmer med personlige vararepresentanter oppnevnes av Stavanger, hvorav minst ett styremedlem med personlig vararepresentant skal ikke ha tilknytning til pensjonskassen eller til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen. Ett styremedlem med personlige vararepresentant oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, blant innskuddspliktige medlemmer og pensjonister i pensjonskassen. Styret velger selv sin leder» Ovenstående beskrivelser gir en skisse av pensjonskassers drift. Det er ønskelig at daglig leder (og styremedlemmene) innehar kunnskaper om de mest sentrale områder og interesse for en pensjonskasses drift. I valg av kompetanse er nok kunnskaper om aktiva tjenester dvs. kapitalforvaltning den mest kritiske, passivatjenestene er nok mer «commodity» og skal bare virke etter et på forhånd fastsatt årshjul for leveranser (eg. aktuarleveranser). 3.5.5 Krav til kompetanse Rundskriv fra Finanstilsynet vedr vurdering av egnethetskrav Finanstilsynet avga 13.2.2012 rundskriv 5/2012 om vurdering av egnethetskrav. I dette rundskrivet samordner Finanstilsynet rutinene for egnethetsvurdering av ledelsen i foretak under tilsyn. Rundskrivet erstatter det forrige rundskrivet om egnethetsvurderinger (Rundskriv 29/2001). Som vedlegg til rundskrivet er det standardskjemaer som skal brukes ved søknader om konsesjon og ved meldinger om endringer i ledelsen. Se evt. http://www.finanstilsynet.no/global/venstremeny/rundskriv_vedlegg/2012/1_kvartal/rundskriv_5_2012.pdf For tilnærmet alle virksomheter under tilsyn av Finanstilsynet er det stilt krav til at styremedlemmer, daglig leder eller annen person som faktisk leder virksomheten, skal oppfylle visse egnethetskrav. Kravet kommer i utgangspunktet til uttrykk ved at søknad om tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet avslås dersom noen av de nevnte personene: Ikke kan antas å ha den nødvendige erfaringen til å utøve stillingen eller vervet, Er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte (hederlig vandel), eller I stilling eller ved utøvelse av andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte (skikkethet). I rundskrivet heter det at etter at en konsesjon er gitt, er det foretaket som har plikt til å påse at lovens krav til egnethet er oppfylt. For pensjonskasser, og kanskje spesielt for pensjonskasser med intern daglig leder kan denne egenkontrollen være problematisk. Ref. også forsikringsvirksomhetsloven 2-1 Konsesjon. Regelverket er følgelig innrettet mot hva som ikke godtas av misligheter hos daglig leder og styret, og er ikke spesifikk på hvilke kunnskaper/kompetanse som bør innehas. Vår erfaring fra diverse styrer er at det tar tid for styremedlemmer å opparbeide seg nødvendige kunnskaper til å understøtte daglig leder i dennes problemstillinger. 20

3.5.6 Oversikt over pensjonskasser med offentlig tjenestepensjon Der er 34 pensjonskasser med offentlig tjenestepensjon: Navn Forvaltningskapital i NOK mill pr. 311212 Oslo Pensjonsforsikring (Oslo kommunes pensjonskasse organisert som et livselskap) 56 395 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 11 171 Bergen kommunale pensjonskasse 10 762 Trondheim kommunale pensjonskasse 8 307 Stavanger kommunale pensjonskasse ca. 4 750 Kristiansand kommunale pensjonskasse 3 795 Norges Banks pensjonskasse 3 642 Vestre Viken pensjonskasse 3 590 Drammen kommunale pensjonskasse 3 120 BKK pensjonskasse 2 821 Skien kommunale pensjonskasse 2 528 Bodø kommunale pensjonskasse 2 249 Hafslund offentlige pensjonskasse 2 238 Sandnes kommunale pensjonskasse 2 219 Arendal kommunale pensjonskasse 2 008 Agder Energi pensjonskasse 1 767 Skagerak Energi pensjonskasse 1 730 Sandefjord kommunale pensjonskasse 1 668 Haugesund kommunale pensjonskasse 1 600 Halden kommunale pensjonskasse 1 369 Moss kommunale pensjonskasse 1 586 Molde kommunale pensjonskasse 1 314 Harstad kommunale pensjonskasse (etablert 0101 2013) 1 200 Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 1 291 Lørenskog kommunale pensjonskasse 1 263 E-CO Energi pensjonskasse 941 Fjell kommunale pensjonskasse 625 Elverum kommunale pensjonskasse 594 Stokke kommunale pensjonskasse 528 Flekkefjord kommunale pensjonskasse 493 Haugaland Kraft pensjonskasse 396 Andebu kommunale pensjonskasse 211 Hålogaland Kraft AS pensjonskasse 164 Bodø Energi pensjonskasse 152 Vest-Telemark Kraftlags pensjonskasse 92 21

4 Reassuranse (katastrofedekning) Forsikringsvirksomhetsloven 6-8 sier følgende om gjenforsikring / reassuranse: «Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske stilling. Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer og for at disse blir fulgt opp» Forsikringsselskap og pensjonskasser har samme regelverk så langt det passer. Nær samtlige pensjonskasser Gabler er aktuar for (private og offentlige) har inngått en katastrofereassuranse (ikke-proporsjonal). Dette innebærer at om 2 eller flere av pensjonskassens medlemmer blir uføre (evt. dør) i en og samme ulykke og at dette vil avstedkomme en stor reserveavsetning, vil pensjonskassen kunne reassurere seg mot det. Vanligvis er det en egenandel og en maksimums utbetaling fra reassuranseselskapet knyttet til en slik avtale. Pensjonskassen har selv frihet til å fastsette grensene ut fra egne (evt. aktuars) betraktninger. Prisen pr. år vil reflektere hva som er reassurert. En mindre utbredt reassuransetype er proporsjonal reassuranse. Her avgir pensjonskassen en viss prosent av premien, men får ved uførhet og død dekket samme prosentvise andel av reserveavsetningen/utbetalingen. Avgitt premie er mye høyere i proporsjonal reassuranse enn i ikkeproporsjonal, men til gjengjeld vil også erstatningen bli høyere. Pensjonskassen vil være eksponert mot katastrofer av typen Ulykker på sportsarena Viking Stadion (Viking) og DNB Arena (Oilers) Fergeulykker i lokal transport spesielt morgen og ettermiddag Annen kollektiv transport Samling av ansatte på konferansehotell og tilhørende transport Ulykker i forbindelse med bygninger med mange ansatte Den viktigste risikoen er uføreskader som følge av slik hendelser. 22

5 Kostnadsdriverne i pensjonsordningen 5.1 Pensjonskostnad og pensjonspremie Pensjonskostnad (regnskapsført kostnad) er årets periodisering av nåverdien av beregnet samlet fremtidig pensjon. Fremtidig pensjon tar utgangspunkt i en beregning av de fremtidige årlige pensjonsutbetalingene. Pensjonsutbetalingene avhenger av selve pensjonsplanens definisjoner av pensjon samt forutsetninger om f.eks. levetid og lønn og G utvikling. Pensjonsutbetalingene fordeles mellom hvor lenge den ansatte har vært ansatt (opptjent pensjonsforpliktelse), årets ansettelse (årets opptjente pensjonsforpliktelse) og all forventet fremtidig ansettelse (fremtidig opptjening). Deretter diskonteres de fordelte pensjonsutbetalingene til i dag for å finne verdien uttrykt i dagens kroneverdi. Beregning av pensjonsverdiene bygger på følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente, forventet avkastning på pensjonsmidler, lønnsutvikling, regulering av løpende pensjon og regulering av Folketrygdens grunnbeløp Aktuarmessige forutsetninger: Demografiske faktorer (alder, kjønn, dødelighet, uførhet), frivillig avgang mv. Pensjonspremie (det som faktisk innbetales - likviditet) er den innbetaling som er nødvendig for at endringen i de til enhver tid påløpte pensjonsrettigheter skal være finansiert i henhold til et gitt regelverk. Det er reglene for livsforsikringsvirksomhet som bestemmer et minstekrav til finansiering. Beregning av de påløpte pensjonsrettigheter avviker fra beregningen av de opptjente pensjonsforpliktelsene. Premieberegningen tar ikke høyde for fremtidig lønnsøkning eller regulering av pensjonsrettighetene og minstekrav til diskonteringssatsen (beregningsrenten, grunnlagsrenten) fastsettes av Finanstilsynet. Finanstilsynet fastsetter grunnlagsrenten basert på et mål for soliditet. Fastsettelsen er omdiskutert og Finansdepartementet har flere ganger overkjørt Finanstilsynets vurderinger. For Stavanger er grunnlagsrenten for premieberegning 3,4% frem til 01.01. 2004, 3% frem til 01.01. 2012 og 2,5% deretter. Finanstilsynet bestemte nettopp (26.06. 2014) at grunnlagsrenten skal reduseres til 2,0% for opptjening fra 01.01. 2015. Jo lavere grunnlagsrente, desto høyere premie. Reduksjonen fra 3% til 2,5% medførte ca. 12 % høyere årlig premie. Reduksjon i grunnlagsrente påvirker ikke pensjonskostnaden. En lav grunnlagsrente har en likviditetseffekt ved at dagens premieinnbetaling øker, men vil samtidig gi bedre renteresultat og høyere overskudd i fremtiden. Effekten av grunnlagsrenteendringen er den samme uavhengig av om ordningen er i egen pensjonskasse eller i et livselskap. Premien tar også hensyn til dødelighet, uførerisiko mv, men ikke turnover 23

Ved hver lønnsregulering beregnes ny årlig premie for den nye, høyere rettigheten. I tillegg må det innbetales en engangspremie for å dekke differansen mellom ny og gammel premie for opptjent medlemstid. Figur 12 Illustrasjon av sparing og utbetaling i en pensjonsordning Figuren med «pensjonspyramiden» over viser de grunnleggende mekanismer i en pensjonsordning. Høyden på pyramiden representerer hvor mye midler som må være oppspart ved pensjonering. Dette bestemmes av pensjonsnivå, tiltredelsesalder, pensjonsalder og forventet levealder. Grunnlagsrente (avkastning) bestemmer hvor mye av oppsparingen som må innbetales årlig og hvor mye årlig avkastning på kapitalen bidrar med. Når den ansatte får en lønnsjustering, medfører dette at pensjonsnivået øker (høyden på pyramiden øker). Dette illustreres i figuren på neste side. Hvert år med lønnsøkning gir en ny og brattere oppsparingskurve 24

Figur 13 Illustrasjon av effekten av lønnsøkning Hvis vi beveger oss frem til pensjonsalder og betrakter oppsparingskurven fra toppen av pyramiden i figur 14, vil vi se en «hengende» rød premieinnbetalingskurve som følge av alle tidligere lønnsreguleringer. Den rette grå linjen representerer pensjonskostnadsberegningene som tar hensyn til fremtidig lønnsvekst. Figur 14 Illustrasjon av forskjellen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie 25

5.2 Kostnadsdriverne i en pensjonsordning Virksomhetens pensjonskostnader påvirkes av flere forhold og på flere nivåer. Grunnleggende for kostnadene er de pensjonsytelser som er avtalt av tariffpartene og samordningskostnadene i forhold til Folketrygden. Disse ytelsene bestemmes igjen av lønn, ansettelsestid og deltidsfaktor. Ytre forhold som regulering av Folketrygdens grunnbeløp, «G» og det generelle rentenivået har stor betydning. Jo lavere rentenivå, desto dyrere blir pensjonsordningen. Regulering av G påfører kostnader til regulering av oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling. Figur 15 Oversikt over de ulike kostnadsdriverne i en kommunal pensjonsordning Forholdet mellom G-regulering, rentenivå og lønnsvekst påvirker også kostnadene. Alders og kjønnsfordeling spiller en begrenset rolle for kostnadene og kan heller ikke påvirkes i særlig grad. Den viktigste faktoren som virksomheten kan påvirke er pensjoneringsalder. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalder bestemmes av: Særaldersgrenser Uføretilfeller Uttak av tidligpensjon (AFP + 85-årsregel) Stavanger kan ved en aktiv arbeidsgiverpolitikk bidra til at ansatte står lengre i jobb. 26

Figur 16 Illustrasjon av uføretilfelle Figuren over illustrerer en person som blir ufør ved 55 år i stedet for å pensjoneres ved 67 år. Det medfører at oppsparingstiden reduseres fra 32 år til 20 år og forventet utbetalingstid øker fra 15 til 27 år. Dette kan innebære en merkostnad på mellom NOK en og to millioner. 27

6 Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse Følgende faktorer har økonomisk betydning ved valg av pensjonsløsning: Engangseffekter o Kursreserver mellom 0 og 2% o Over/underverdier i «hold til forfall» -obligasjoner o Over/underverdier i eiendomsporteføljen o Egenkapitalbehov Årlige effekter o Demografi og lønn (utjevnet premie egenregi) o Uføreutvikling o Tidligpensjonering o Administrasjonskostnader/rentegarantikostnad o Finansavkastning 6.1 Engangseffekter Overføring av midler ved bytte av leverandør eller omdanning til egen pensjonskasse KLP har opplyst følgende om pensjonsmidlene i Stavanger kommune «Konsern» pr 1.1.2014: Pensjonsmidler Mill kroner Folkevalgte Sølvberget Parkeringsselskap Byggdrift SVG - Private Stavanger Kommune SUM "Kons ern " Premie-res erve 42,5 44,0 17,3 199,3 8,4 104,9 3 774,3 4 190,7 Premiefond 1,0 0,0 0,3 3,6 0,0 1,6 16,2 22,8 Beregnet andel langt liv 2,0 2,4 0,7 6,6 0,6 4,4 190,6 207,2 Natur og idrettsservice Tilleggsavs etninger 1,6 1,8 0,6 7,5 0,4 3,6 177,0 192,5 Andel kurs res erver 1,6 1,7 0,7 7,5 0,3 4,0 144,3 160,1 FLYTTEVERDI 48,7 49,9 19,6 224,6 9,8 118,5 4 302,3 4 773,3 Andel oppsamlet egenkapitaltils - 1,2 0,5 5,4 0,2 2,9 104,7 115,0 kudd TOTALT 48,7 51,1 20,0 230,1 10,0 121,4 4 407,0 4 888,2 Figur 17 Oversikt over pensjonsmidler i Stavanger kommune «konsern» Kommunen har i tillegg pensjonsmidler i Sykepleierordningen og i Statens Pensjonskasse. Pensjonsmidlene er basert på regnskapsmessige verdier. Det er en rekke forhold som gir avvik mellom den faktiske underliggende markedsverdien av pensjonsmidlene og flytteverdien av pensjonsmidlene. Kursreserver Merverdi på obligasjoner som holdes til forfall (HTF-reserve) Opptjent egenkapital Fremtidige forpliktelser/fordringer på fellesordningen 28

Dette er tallfestet for den delen som henføres til Stavanger kommune. I tabellen fremgår verdien av pensjonsmidlene dersom kommunen fortsetter pensjonsordningen i KLP og dersom kommunen flyttet ordningen fra KLP til en pensjonskasse. Pens jons midler Mill kroner Bli værende Flytt Premiereserve 3 774,3 3 774,3 Premiefond 16,2 16,2 Beregnet andel langt liv 190,6 190,6 Tilleggsavsetninger 177,0 177,0 Andel kurs res erver 144,3 64,7 Henførte pensjonsmidler 4 302,3 4 222,6 Andel opps amlet egenkapitaltils kudd 104,7 104,7 HTF Obligasjoner MV-RV 80,1 - Opptjent EK 101,6 - Risikoutjevning 2,3 - Midler ikke henført 184,0 - - - Fremtidig forpliktelse til fellesordning (340,0) - Samlet verdi 4 146,2 4 222,6 Gevinst ved utflytting - 76,4 - - Kursreserve flyttetap (79,6) - HTF flyttetap (80,1) - Opptjent EK flyttetap (101,6) - Risikoutjevning (2,3) - Flyttetap (263,6) - Fremtidig forpliktelse til fellesordning 340,0 76,4 Figur 18 Pensjonsmidler i Stavanger kommune ved å bli værende eller flytte fra KLP 6.1.1 Kursreserve Kursreserven uttrykkes normalt som % av forsikringsmessige avsetninger. Kursreserven tilsvarer forskjellen mellom markedsverdi og historisk kost på omløpsmidler som innregnes i regnskapet til markedsverdi. Kursreserven påvirkes av svingningene i markedet. Dersom historisk kost er større enn markedsverdien, settes kursreserven til 0. Livselskapet kan i meget stor utstrekning påvirke nivået på kursreserven. Ved årets slutt vil livselskapet vurdere om det er behov for å realisere hele eller deler av kursreserven. Kursreservens flytteverdi er 100% av kursreserven utover 2% forsikringsforpliktelser (premiereserve, tilleggsavsetning, premiefond). Alt annet like vil det være fordelaktig for livselskapet å utsette realisering så lenge som mulig for å best mulig kunne utnytte at kunden skal tape mest mulig ved fraflytting (innlåsing). Denne form for innlåsing har en finansiell kostnad for kunden. Ved en flytting fra KLP vil man etter dagens regler tape eventuelle kursreserver opp til 2% av samlede midler. KLP hadde pr 31.12 2013 bygget kursreserver på 4,5% av premiereserven. For Stavanger kommune Konsern ble det oppgitt NOK 160,1 mill. i kontoføringen. For Stavanger kommune utgjør kursreserven NOK 144,3 mill. Flytteverdien utgjør NOK 64,7 mill. (NOK 144,3 mill. fratrukket 2% av premiereserven og premiefond). Dette med fører et «tap» ved flytting på NOK 79,6 mill. Det vil være faktisk kursreserve på flyttetidspunktet som avgjør hvor store midler som eventuelt holdes tilbake. 29

6.1.2 Merverdi på obligasjoner som holdes til forfall (HTF-reserve) Obligasjoner som skal eies til forfall kan innregnes i livselskapets regnskap basert på» effektiv rente metode» (amortisert verdi). Den amortiserte verdien vil avvike fra obligasjonens markedsverdi. Forskjellen mellom markedsverdi og regnskapsmessig verdi er en merverdi (HTF-reserve). Merverdien inngår ikke i flytteverdien. Den uttrykkes normalt som % av forsikringsforpliktelsene. HTF-reserven kan være både en oververdi (rentefall) eller underverdi (rentestigning). Livselskapet kan ikke påvirke nivået på HTF-reserven direkte da den kun påvirkes av svingningene i rentenivået. Livselskapet påvirker kun hvor mye obligasjoner som skal klassifiseres som hold-til forfall og om hele porteføljen skal realiseres. HTF-reserven inngår ikke i regnskapet, men størrelsen opplyses i en note til årsregnskapet, eller normalt som en opplysning i kvartalsregnskapet. Den medfører at et forsikringsselskap kan føre opp aktiva til høyere verdi enn markedsverdien. Dersom HTF-reserven er sterkt negativ, og dette fører til fraflytting, kan livselskap omklassifisere hold-til-forfall obligasjoner til omløpsmidler og således henføre tapet direkte til kundene. Dersom livselskapet har tapt penger på andre investeringer samtidig som rentenivået faller, så kan også hold-til-forfall obligasjoner omklassifiseres (jfr. at Storebrand gjorde dette i desember 2008). Lån og obligasjoner som skal holdes til forfall blir ikke regnskapsført til markedsverdi, selv om disse eiendelene kunne vært regnskapsført slik. Imidlertid har det betydelige fordeler for et livselskap å klassifisere investeringer slik at en slipper å innregne til markedsverdi. De reelle svingningene i verdi blir dempet og finansiell avkastning fremstår som mer stabil. Forskjellen mellom markedsverdi og regnskapsverdi er en buffer som både kan være negativ og positiv. Dersom renten stiger vil bufferen bli negativ og det kan være lønnsomt å flytte. Dersom rentene faller blir bufferen positiv og det blir mindre lønnsomt å flytte. Når rentenivået har vært lavt over en årrekke vil HTF obligasjoner være kjøpt på lave rentenivå. En plutselig renteoppgang kan da lede til negativ merverdi. Dersom HTF-reserven er positiv, er en fraflytting negativ i den forstand at kommunen får utbetalt mindre enn verdiene av de underliggende obligasjonene. Dersom kommunen blir værende, vil kursgevinsten over tid henføres til kommunen. Pr 31.12.2013 utgjør KLPs HTF-reserve NOK 5,7 milliarder. En fordeling av denne merverdien til Stavanger kommune utgjør om lag NOK 80,1 mill. Merverdien er ikke innregnet i kontoutskriften. 6.1.3 Bortfall av opptjent egenkapital Opptjent egenkapital fordeles ikke ut på de enkelte kunder i KLP. Kapitalen betales heller ikke ut ved fraflytting. Stavanger får ikke med seg andel av opptjent egenkapital i KLP ved flytting. Stavanger får et «tap» av andel opptjent egenkapital i KLP på NOK 101,6 mill. pluss tap av risikoutjevning på NOK 2,3 mill. 30

6.1.4 Finansieringsforpliktelser i en fellesordning Stavanger deltar i KLPs fellesordning for kommuner og kommunale virksomhet. Finansieringen av årets opptjening gjøres på basis av en fordelingsnøkkel basert på fellesskapets forventede opptjening i prosent av fellesskapets lønnsmasse. En slik fordelingsnøkkel vil lede til at noen kommuner betaler mer enn det opptjeningen i kommunen skal tilsi og noen betaler mindre. KLP er administrator av fellesordningen og KLP har kunnskap om hvordan fordelingsnøkkelen slår ut for hver enkel deltaker i fellesordningen. Imidlertid opplyser ikke KLP i sine rapporter eksplisitt hvordan hver enkelt deltaker inngår tjener/taper på fellesordningen. Dette er å anse som innside-informasjon. En deltaker i fellesordningen vil betale inn mer/mindre enn sin egen opptjening i år og i årene fremover. En prognose for hvordan fellesordningen vil utvikle seg og hvordan hver enkelt kommune vil utvikle seg relativt til alle andre kommuner er en komplisert oppgave. I mangel av bedre metoder, så beregner Gabler kostnaden ved fellesordning som forskjellen i opptjening i dag multiplisert med en gjennomsnittlig tidsperiode for hvor lenge forskjellen vil vedvare. Den enkleste metoden hadde vært at KLP opplyste om disse forhold. Gabler har beregnet kommunens opptjening i % av kommunens lønnsgrunnlag for 2014 basert på FNO uttrekk. Gabler har også vurdert dette mot andre «indekser». Gablers vurdering tilsier en forskjell på 0,9% sammenliknet med KLPs opptjening for 2014. Det er da ikke medregnet mulige gevinster som følge av lavere uførhet i Stavanger. KLP opplyste om 9,33% forsikringspremie og med fratrekk av 0,5% (fremgår av prisene for 2014) for kostnader, er opptjeningen i fellesordningen 8,8%. Gabler estimerte 7,9% for Stavanger og dermed en forskjell på 0,9%. Det er lagt til grunn en periode på 15 år og rente lik lønnsvekst. Et pensjonsgrunnlag på NOK 2.500 mill. tilsier en faktor på 13,6% av dagens pensjonsgrunnlag og dermed en nåverdi på NOK 340mill. for fremtidige merpremier til fellesordningen. Beregningen på 7,9% baserer seg på de kalibrerte tallene. Denne finansieringsforpliktelsen vil opphøre dersom Stavanger oppretter en egen pensjonskasse. 6.1.5 Etableringskostnader Det påløper etableringskostnader ved oppstart av egen pensjonskasse. Normalt kjøpes ekstern bistand til den formelle etableringsprosessen. Kostnader til dette ligger erfaringsmessig på mellom NOK 0,3 0,6 mill. Det er ingen offentlige gebyrer ved etablering av en pensjonskasse 31

6.2 Reservebehov for Stavanger pensjonskasse Ved etablering av egen pensjonskasse må avsetning for opptjente pensjonsrettigheter beregnes etter pensjonskassens egen premietariff. I dag er avsetninger beregnet etter KLPs premietariff. Premietariffen skal gjenspeile realistisk forventede fremtidige hendelser i forhold til død, uførhet, langt liv med videre. Premietariffen skal også være innenfor de minstekrav som Finanstilsynet bestemmer. Finanstilsynet har bestemt minstekrav for levetid (K2013) og beregningsrente (3%, 2.5%, 2%). Den viktigste tarifforutsetningen som kan avvike fra premietariffen hos KLP og i egen pensjonskasse er forventet uførefrekvens. Det er pensjonskassens styre som beslutter premietariffen etter innstilling fra pensjonskassens ansvarshavende aktuar. 6.2.1 Levetidsgrunnlag Livselskapenes premietariffer var frem til 01.01 2014 basert på dødelighetstabeller fra 2005 med en tilleggsreservering for «langt liv». Det var allment akseptert at forventet levealder ville bli høyere enn dette grunnlaget tilsa, men verken livselskapene, deres revisor eller Finanstilsynet ønsket å rette opp denne soleklare feilmålingen før 1.1.2014. Et fremtidig robust solvens system (Solvency II) for pensjon tilsier at forutsetninger om levetid må etableres på systematiske statistiske metoder. En kunne ikke lenger skjule de statistiske realitetene. Finanstilsynet besluttet å innføre minstepriser på kollektive pensjon med virkning fra 2014. De nye minsteprisene økte avsetningsbehovet betydelig. Finanstilsynet gir mulighet for en opptrappingsplan på syv år hvor overskudd vil bli brukt til oppreservering. (Finanstilsynet legger til grunn at minst 20% av midlene skal dekkes av livselskapet/egenkapitalen). Dette setter krav til økte premier og høyere forsikringstekniske avsetninger for å ha tilstrekkelige midler til å dekke fremtidige forpliktelser. Vi har til venstre satt opp en kalibrering 5 av premiereserver i KLP i henhold til mottatt «FNO-fil». finne feil og unøyaktigheter i de data som er oversendt. Samlet sett treffer beregningene godt. Ved en eventuell flytting til egen pensjonskasse vil disse kalkylene bli nøye gjennomgått. Kalkylen er først og fremst et verktøy for å Gabler regner med at kommunen vil motta ca. NOK 31 mill. høyere premiereserve enn det som er nødvendig. Dersom premiereserven som mottas er høyere enn det en pensjonskasse ville krevd, så vil det overskytende bli tilført premiefondet. Deretter kan det beregnes premiereserver på det premiegrunnlaget pensjonskassen vil benytte. I den videre analysen benyttes Gablers estimerte premiereserver. 5 Gabler får opplysninger om enkeltpersoner. Basert på disse opplysningene vil Gabler forsøke å gjenskape KLPs premiereserve. Da Gabler ikke har full innsikt i KLPs metoder, må Gabler forsøke forskjellige metoder for å komme så nær KLPs premiereserve som mulig. Dette omtales som «kalibrering» 32

6.2.2 Beregningsrente I prinsippet skal et livselskap og en pensjonskasse behandles likt i henhold til de offentlige regelverket. En pensjonsordning kan flyttes fra et livselskap/pensjonskasse til et annet livselskap/pensjonskasse uten at det fremtvinger endringer i beregningsrenten. Imidlertid har Finanstilsynet etablert en egen særregel for etablering av kommunale pensjonskasser som tilsier at den kommunale pensjonskasse må ha 3% beregningsrente der hvor KLP har 3,4% beregningsrente. Det vil dermed være behov for økt premiereserve på den del av reserven i KLP som er avsatt på 3,4% (ca. NOK 2.300 mill). Økt reservebehov er estimert 3,7% samlet premiereserve for kommunen noe som tilsvarer NOK 154mill. Tilleggsavsetningene (NOK 177 mill.) kan anvendes til å dekke denne økningen. Den reduserte beregningsrenten vil ikke lede til krav om økt premieinnbetaling. Kommunen kan imidlertid velge å innbetale en premie fremfor å redusere tilleggsavsetningene. Dersom kommunen ønsker å opprettholde tilleggsavsetninger for å ha bedre finansiell fleksibilitet, så er det rimeligere å øke egenkapitalen. Dette skyldes at premieinnbetalingen også leder til arbeidsgiveravgift. 6.2.3 Premietariff for uførhet Premien for uførhet er satt høyt i KLP. KLP har de fleste kommuner i Norge, med unntak av de største kommunene. Når en pensjonskasse etableres kan det være gjort analyser som tilsier at uførheten er lavere/høyere enn det gjennomsnittet som KLP forsikrer. I KLP har alle kunder samme beregningsgrunnlag. Pensjonskasser har lagt til grunn en annen uføretariff enn den som KLP bruker. Analysen av mottatte data tilsier også at en lavere uførepris er relevant for kommunen. 6.2.4 Premiereserven samlet vurdert Dersom vi endrer uføretariffen og har satt ned beregningsrenten fra 3,4% til 3%, så blir samlet effekt en økning på 0,4% av premiereserven. Økt reservebehov er estimert til NOK 19mill. Vi kan nå sammenlikne de tre modellene basert på årets normalpremie. Det er ikke tatt hensyn til reguleringspremien. Pensjonskassen kan etableres på basis av 3% grunnlagsrente og en redusert uføretariff. 33

Gabler har kalibrert KLPs premiereserver til NOK 4.222 mill. En overgang til pensjonskasse kreve NOK 4.241 mill i premiereserve, en økning på NOK 19 mill. Kommunen vil ikke måtte finansiere økt premiereserve som følge av overgang til pensjonskasse. Det vil ikke bli krevd innbetaling av premier. Det vil bli en liten reduksjon i tilleggsavsetningene. 6.2.5 Egenkapitalbehov Stavanger må stille med egenkapital i pensjonskassen. En pensjonskasse er underlagt regler om minstekrav til egenkapital. Pr 1.1.2015 er reglene bestemt av det høyeste av: Kapitaldekningskrav 6 : Eiendeler * risikovekt * 8% Solvens I krav: 4% av forsikringsforpliktelsene I tillegg til minstekravene er det etablert stresstester som måler pensjonskassens risikoevne. Disse målingene skal avspeile hva pensjonskassen burde ha i kapital, men det er ikke et legalt krav. Pensjonskassen testes f.eks. om den kan motstå et fall på 40% i aksjer eller endringer i rentenivået, kredittrisiko og valuta. Minstekravet blir således 4% av forsikringsforpliktelsene. Kommunen bestemmer hvor mye kapital den ønsker og investeringsstrategien tilpasses denne begrensningen. Ved økte investeringer i aksjer må en legge til grunn økt kapitalbehov. Kommunen er kjent med denne type stresstester fra eget finansreglement. Nivået på egenkapital fastsettes basert på kommunens risikovilje og tilgang til finansiering av egenkapital. Innskutt egenkapital er en langsiktig eiendel i kommuneregnskapet. Innbetaling av egenkapital belastes ikke med arbeidsgiveravgift og det inngår ikke i premieavviket eller pensjonsmidlene. KLP har ca 5,5% egenkapital som prosent av premiereserven KLP har også tatt opp ansvarlige lån i markedet (1,5%) slik at KLP har kapital på ca. 7%. Avkastning på egenkapital tilføres premiefond og behov for økt egenkapital finansieres ved årlige innskudd fremfor å tilbakeholde avkastning. Dette er en effektiv måte å redusere premiebetaling og arbeidsgiveravgift. Gabler anbefaler et langsiktig nivå på om lag 8%/9% eller ca. NOK 350 mill. ved oppstart og løpende innbetalinger som følge av vekst i premiereserven. Det er rimelig å forutsette en årlig vekst på minst 10%. En årlig vekst på 10% de neste 3 årene burde tilsi en egenkapital på 450mill ved oppstart, eller ca. 10%-12% av premiereserven ved oppstart Etter ca. 3 år bør egenkapitalens nivå revurderes minst hvert 3 år. Stavanger kommune har et oppsamlet egenkapitaltilskudd i KLP på NOK 114 mill pr 31.12 2013 som blir tilbakebetalt kommunen ved etablering av egen pensjonskasse. Netto egenkapitalfinansiering ved egen pensjonskasse blir ca. NOK 236 mill til NOK 336 mill. avhengig av finansiering av fremtidig kapitalvekst. Egenkapitalbehovet i egen pensjonskasse (og i KLP) vil øke i takt med økte premiereserver i ordningen som følge av årlig sparepremie, lønnsregulering og G-regulering. Hoveddelen av egenkapitalen kan være tinginnskudd (eiendommer), mens minst 10% av samlet egenkapital bør være kontantinnskudd. 6 Risikovektede eiendeler er basert på kredittrisikoen på den enkelte eiendel. Aksjer har risikovekt 100%. Statsobligasjoner vekter 0% slik at det ikke er kapitalkrav på disse investeringene. Kommunale obligasjoner vekter 20%. 34

Kapitalbehov Finansiert Gjenstår NOK 450 mill for det neste 3 årene NOK 114 mill ved salg av eierandel i KLP NOK 336 mill i finansieringsbehov 6.2.6 Nye regler for livselskap og pensjonskasser fra 1.1.2016 Solvens II Regelverket for livselskap og pensjonskasser er under betydelig endring. Endringene er avledet fra EU lovgivningen Solvency II, som skal være implementert i Norge innen 1.1.2016. Regjeringen har lagt frem en lovproposisjon for Stortinget og denne er nå til behandling i Finanskomiteen, og det ventes et forslag innen utgangen av februar. Det foregår også høringer om forskrifter til den nye loven. KLP er et gjensidig selskap. Det betyr at alle som er kunder i KLP har akseptert at de «plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet». Det er således en risiko for at KLP vil kreve inn ny egenkapital som følge av Solvens II. KLP vil få 10 års frist til å oppfylle betingelsene. Gabler antar at KLP gradvis vil innkalle ny egenkapital. KLP har ikke kommunisert til sine kunder at de planlegger innkalling av ny egenkapital. Den nye lovgivningen har også skapt usikkerhet om KLP som finanskonsern. Kombinasjonen av et gjensidig selskap som eier en bank, kan ligge utenfor det regelverket som Stortinget nå diskuterer. Dersom dette skulle bli en realitet, må KLP omorganiseres. Sannsynligheten for at Stortinget skulle endre KLP er lav. 35

6.3 Demografisk analyse Nedenfor er en oversikt over nøkkeldata oppgitt fra KLP og hentet fra overførte medlemsdata. KLP (31.12.2013) Stavanger (basert på FNO-fil) fra KLP Stavanger Folkevalgte Gjennomsnittsalder 44,22 år 38,88 47,20 Pensjonsgrunnlag pr aktiv ansatt 301 315 283 063 534 354 Pensjonsgrunnlag pr årsverk 416 315 306 369 607 221 Samlet pensjonsgrunnlag 2 519 264 775 10 687 087 Snitt aktuell deltid 72,28% 92,39 % 88,00 % Uføreandel 13,72% 7,89 % 0,00 % Uføreandel årsverk 10,67% 8,03 % 0,00 % Kvinneandel 76,45% 77,01 % 30,00 % Antall aktive 223 705 8223 (39,61 %) 20 (45,45 %) Antall fratrådte 8900 (60,39 %) 24 (54,55 %) Nedenfor er tilsvarende data fra KLPs kvartalsrapport for 4. kvartal 2013. Vi observerer at det er avvikende nøkkeldata i forhold til mottatt fil og kvartalsrapport når det gjelder deltid og uførhet. På grunn av den tariffbestemte premieutjevningen i KLP vil Stavangers profil på demografi og lønn innvirke på om Stavanger har en underliggende kostnad som er høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Kommuners og virksomheters aldersprofiler endrer seg over tid. For eksempel øker gjennomsnittsalderen i sum for norske kommuner. Det som blant annet påvirker den enkelte virksomhets aldersprofil er gjennomsnittsalder på nyansatte og uttak av tidligpensjon. Varig avvik på disse elementer medfører varig avvik fra gjennomsnittsprofilen. 6.3.1 Demografi basert på bestandsdata FNO-uttrekk Gabler har beregnet premier og reserver (før lønnsendringer og G-regulering) basert på uttrekk fra KLP s databaser pr 1.1.2014. Dette er beste data som kan benyttes før en eventuelt tar i bruk de data som skal gjelde ved en faktisk overføring. 36

Dette gir et komplett forsikringsteknisk oppgjør for 2014. Vi kan studere dette for de aktive. Mill kr Budsjett 2014 Aktive I % lønnsgrunnlag Reserve IB 1 392,4 55,3 % Premie 198,9 7,9 % Risiko uførhet -74,6-3,0 % Risiko død -3,1-0,1 % Risiko levetid 3,5 0,1 % Beregningsrente 42,3 1,7 % Utbetaling -4,4-0,2 % Reserve UB 1 555,0 61,7 % Lønnsgrunnlag 2 519,3 100,0 % Reservene er kalibrert så godt det lar seg gjøre (98%) mot KLPs oppgitt tall på 1.425mill. Gabler har ikke direkte tilgang til KLPs beregningsgrunnlag men har kalibrert dette på basis av tidligere erfaringer med KLP data. Premien utgjør 199 mill på kalibrert basis. Vi har også tallfestet den forventede verdien av nye uføretilfeller (basert på KLPs uførepriser) til ca. 75mill. Dersom uføretariffen endres vil også uførepremien reduseres kraftig. Opptjeningen faller fra 199mill til 151mill. Gabler har ikke opplysninger om hvilke resultatet fellesordningen samlet sett har på uførhet og hvor mye som dermed blir tilbakeført via overskudd til medlemmene i fellesordningen. I fellesordningen blir overskudd fordelt likt til alle kundene, også de som ikke har bidratt til overskuddet. 37

6.3.2 Demografi basert på KLP kvartalsrapport Basert på de demografiske opplysninger i kvartalsrapporten kan vi estimere verdien av forskjellen mellom KLP-Total og Stavanger kommune. Gjennomsnittlig premiegrunnlag for aktive i Stavanger er ca. 93% lavere enn KLP-Total. Lavere pensjonsgrunnlag gir lavere ytelser alt annet like. Alder for de ansatte er lavere. Lavere alder gir lavere opptjening på grunn av renteeffekten. Lavere alder gir også lavere ytelser på grunn av levealdersjustering. Kvinneandelen er noe høyere og det gir høyere opptjening fordi kvinner levere lengre enn menn. Basert på en slik modell blir opptjening ca. 89% av KLP-Total eller 7,8% av pensjonsgrunnlaget. Årlig besparelse er ca. 1% av pensjonsgrunnlaget. 6.3.3 Demografi basert på Gabler indekser Gabler har gjort beregninger av alle kommuner i Norge basert på innrapporterte data til PAIregisteret. I tillegg til PAI-dataenes 144 variabler, har Gabler lagt inn generelle forutsetninger på G- regulering og tjenestetid. Beregningene er relevant for Stavanger fordi det er kommunenes gjennomsnittlige pensjonskostnader som vil bestemme nivået på gjennomsnittspremien i KLP. Lønn Alder Antall menn Antall kvinner Tjenestetid Lønnsregulering Stillingsprosent Stillingsprosent Resultatet av beregningene gir hver kommune en «G-indeks». I figuren nedenfor er gjennomsnitt av alle kommuner som nullpunkt. Figuren på neste side viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene. Stavanger ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittskommunen på G-indeks. 38 Stavanger

Figur 19 G-Indeks alle kommuner (% av pensjonsgrunnlaget) G-indeksen indikerer en estimert «demografieffekt» for Stavanger med underliggende lavere kostnader i størrelsesorden NOK 36 millioner årlig i forhold til fellesskapet i KLP 7. 7 Gjennomsnitt observert forskjell i belastet premie og forsikringsteknisk avsatt premie i kontoføringen for 2010-2013 er på NOK 93 mill. Dette indikerer at et anslag på NOK 36 millioner årlig i «demografieffekt» må ansees å være konservativt. 39

6.3.4 Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter Figurene nedenfor viser medlemmene i Stavangers pensjonsordning etter alder og medlemsstatus basert på mottatte data sammenlignet med en typisk kommunal profil. Figur 20a viser at Stavanger har en aldersspredning med en klar overvekt av medlemmer over 40 år, mens kommuneprofilen, figur 20b, har relativt sett noe høyere andel ansatte over 40 år. Det er færre andel med oppsatte rettigheter for yngre medlemmer hos Stavanger sammenlignet med en typisk kommune. I en egen pensjonskasse står Stavanger risiko for å måtte dekke utbetaling av uførepensjon eller tidligpensjon for den oppsatte rettigheten. Med utjevnet premie i KLP betaler Stavanger en bruttogarantipremie for å finansiere slike hendelser. Stavanger har ansvaret for G-regulering av de oppsatte pensjonsrettene uavhengig av pensjonsløsning. 800 700 600 500 400 Oppsatt Ufør Særalder Førtid Alderspensjon Aktiv 300 200 100 0 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 Figur 19a Medlemmer etter status Stavanger kommune 250 200 150 100 Oppsatte Uføre Særalder Førtid Alderspensjonist Aktiv 50 0 18 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 73 76 79 82 88 92 Figur 20b Medlemmene av pensjonsordningen etter status «typisk kommunal profil» 40

Antall uføre (årsverk) 6.3.5 Uførehistorikk Uføre- og tidligpensjoneringsmønster er det området hvor virksomheter gjennom sin personalpolitikk har størst påvirkning på pensjonskostnadene. Dette er også et område hvor forsikret løsning med premieutjevning og egen pensjonskasse skiller seg fra hverandre. For uttak av AFP62-64 kan Stavanger velge om man vil ta kostnadene selv eller om man ønsker å utjevne kostandene med andre kunder i KLP. For uførhet og all annen tidligpensjon vil besparelser komme Stavanger til gode i egen pensjonskasse, mens det er utjevningsfellesskapet som får kostnadseffektene dersom Stavanger har en forsikret løsning. Vi har analysert utførehistorikken til Stavanger. I figuren nedenfor vises uføretilfellene for Stavanger for perioden 2002-2013. Den grønne stiplede linjen viser forventet årlig antall uføretilfeller for aktive og oppsatte basert på uføretariff IR73. Livselskapene gir et påslag på minimum 30% (heltrukket linje) på tariffen for offentlig sektor. Den røde kurven viser faktiske uføretilfeller i Stavanger som varierer mellom 31 og 76 ufør årlig (i årsverk). Tarifforventningene er justert for endring i antall ansatte i Stavanger det enkelte år. Vi ser at Stavanger har betalt for om lag 112 uføreårsverk årlig, mens trendlinjen viser forventet uføreuttak på 60 uføreårsverk årlig. 120,00 100,00 Aktiv + oppsatt IR73Aktiv + oppsatt 112 80,00 IR73x1,3 Aktiv + oppsatt Trendlinje 76 60,00 54 55 62 40,00 40 42 40 45 41 44 46 31 20,00-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 21 Uføreutvikling Stavanger (årsverk) Gjennomsnitt forventet uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen for nye uføre i Stavanger er estimert til NOK 49.000 for aktive og NOK 20.000 for oppsatte. Uføreuttaket i Stavanger vært har ligget om lag 20-25 årsverk lavere enn tariff-forutsetningene i KLP.. Dersom denne tendensen vedvarer vil Stavanger kunne forvente om lag NOK 14 mill i reduserte uførekostnader i forhold til dagens uførepremie ved etablering av egen pensjonskasse 8. Dersom det 8 Estimatet legger til grunn lik uføresannsynlighet for aktive og oppsatte og gjennomsnitt utbetalingstid på 15 år. 41

Endring i sikret uførepensjon lave uføreuttaket holder seg fremover vil hele uføreresultatet i regnskapet tilbakeføres til sponsor i en pensjonskasse, mens det i en forsikret ordning deles mellom alle kundene (også de med negativt individuelt resultat). 6.3.6 Effekter av ny uførepensjon fra 2015 Stortinget vedtok i 2011 at fra 2015 vil nye uførepensjonister motta 66 % av sluttlønn fra Folketrygden for inntekt opp til 6G. Ytelsene til uføre økes vesentlig for inntekter opp til 6G, men skal nå skattlegges som lønn slik at forventet nettoeffekt vil være liten. For uføre med tidligere inntekt over 7G vil ny uførepensjon fra Folketrygden være lavere enn dagens uførepensjon. Uføreordningene i offentlige tjenestepensjoner foreslås som nettoordninger som kommer på toppen av uføretrygden fra Folketrygden. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom gammel og ny uføredekning fra tjenestepensjonsordningen (i prosent av lønnsgrunnlag) for Stavanger. Figuren viser også antall ansatte i Stavanger på hvert lønnsnivå i G hvor hovedtyngden ligger på 5G i lønn det er ved lønnsnivå 5-6G at reduksjon i kostnader er størst. Differanse gammel og ny TPO UP 40% 2500 30% 20% 10% 0% -10% -20% 1G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G 163 552 638 1488 2209 770 309 131 57 24 4 4 Ansatte gruppert etter lønn i G 2000 1500 1000 500 0 Differanse ny-gml Antall årsverk i hver lønnsgruppe Ny TPO UP Gammel TPO UP I figuren under er differansene uttrykt i forhold til faktisk lønnsgrunnlag for Stavanger. Sikret uførepensjon etter gammel modell er NOK 416 mill, som reduseres til NOK 244 mill etter ny uførepensjonsmodell, en reduksjon på NOK 171 mill (41 %). 42

NOK millioner Differanse gammel og ny TPO UP 200 150 100 50 0-50 1G 2G 3G 4G 5G 6G 7G 8G 9G 10G 11G 12G -100-150 Ansatte gruppert etter lønn i G Differanse Kr TPO gammel UP Kr TPO ny UP Finansdepartementet har gjort et grovt anslag på hvor mye omleggingen vil kunne påvirke den løpende utbetalingen av uførepensjon fra KLP, gitt dagens antall uføre. Beregningene indikerer at de løpende (årlige) utbetalingene av uførepensjon vil reduseres med anslagsvis NOK 900 kroner i KLP. Tabellen nedenfor viser den kostnadsmessige effekten for arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon i KLP. Endring i utbetaling fra tjenestepensjonsordningen Uførepensjon UP Ytelse fra Folketrygd: Arbeidsavklaringspenger AAP Ingen ytelse Uførepensjon (UP) -47% +35% +9% Totaleffekten avhenger av samlet fordeling mellom antall år med AAP (inntil 4 år) og UP i ordningen. Dette vil være et resultat av samlet alder ved UP og reaktiveringsrate for AAK. Dersom uføre i gjennomsnitt lever 25 år etter uførhet (4 år AAP + 21 år UP) og 50% reaktivering på AAP etter 2 år vil samlet effekt for KLP være estimert til 29% redusert utgift: (2 x 35% + 4 x 35% + 21 x (-47%))/27 = -29% Ny uførepensjon i Folketrygden vil gi noe lavere faktisk kostnadsreduserende effekt for Stavanger isolert i forhold til fellesordningen i KLP fordi uføreuttaket i Stavanger er lavere enn i KLP. 43

6.3.7 AFP og tidligpensjon Figur 22 nedenfor viser andelen som har tatt ut tidligpensjon målt i forhold til alle medlemmer i aktuell aldersgruppe. Det er høyere uttak i Stavanger sammenlignet med utjevningsfellesskapet i KLP når det gjelder AFP65. Datamaterialet mottatt fra KLP viser at det ikke er noen som tar ut tidligpensjon på 85- årsregel i Stavanger, mens det er 5,8% som tar ut tidligpensjon etter 85-årsregel i KLP. Samlet tidligpensjonsuttak i KLP for AFP65/85-årsregel er 14,3%. Stavanger har dermed samlet 1,3%-poeng lavere uttak enn fellesskapet i KLP på premieelementet. Det er relativt likt uttak av AFP62 i Stavanger sammenlignet med KLP. I forhold til vurdering mellom forsikring med utjevnet premie og egen pensjonskasse er det AFP65/85-årsregel som er mest relevant, da AFP62 kan finansieres individuelt uavhenging av modell. Gjennomsnittsutbetaling til nye AFP65-pensjonister i Stavanger er estimert til NOK 256.000. Andel AFP-uttak i % av alle 62-66 klp Stavanger AFP 65 8,50% 13,03% AFP 62 7,50% 8,36% Antall med AFP i prosent av alle i samme aldersgruppe i Stavanger (aktive, uføre og særalder/85-årsregel) Figur 22 Sammenligning andel AFP pensjonister Gabler legger til grunn at det samlet sett med tidligpensjon etter AFP65 og 85-årsregel ikke vil være nevneverdig forskjell mellom kostnader i KLP og egen pensjonskasse. 44

6.3.8 Tidligpensjoneringsmønster Figuren nedenfor viser fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonerte, samt årsaken til å være pensjonert (Uførhet, 85-årsregel/særalder eller AFP) for Stavanger. Når man sammenligner Stavanger med utjevningsfellesskapet i KLP er det noen forskjeller: 33 % av de over 62 år er uføre i Stavanger mot 28,1 % i KLP. 39,2 % er yrkesaktive i Stavanger mot 37% i KLP-fellesskapet. Det er færre som tar ut pensjon før 67 år i Stavanger sammenlignet med KLP. (35% i KLP mot 27,8% i Stavanger) Årlig pensjonsutbetaling fra pensjonsordningen for en AFP65-pensjonist er om lag NOK 200.000 høyere enn for en uførepensjonist. Det er derfor kostnadsmessig gunstig å ha uføre over 62 år dersom alternativet til dette ville vært tidligpensjon. Figur 23 Sammenligning status på ansatte mellom 62 og 67 år. 6.3.9 Administrasjonskostnader I henhold til kontoføringene for 2013 fra KLP for de to offentlige pensjonsordningene ble Stavanger fakturert NOK 19 418 938 i administrasjons- og forvaltingskostnader fordelt som i tabellen nedenfor. Det er faktisk belastet NOK 6 002 725 for administrasjon av pensjonistene dette er ikke fakturert, men trukket av administrasjonsreserven. Det er en pengestrøm som tapper pensjonsmidlene. 45

Kostnadene i KLP basert på kontoføring 2013 gir følgende kostnadsbilde: A Administrasjonskostnader - fakturerte 6 806 462 B Forvaltingskostnader - fakturerte 2 917 272 C Pris for rentegaranti - fakturert 5 524 362 D Forhåndsfakturert administrasjonsreserve 4 170 842 E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte 19 418 938 F Forbrukt administrasjonsreserve (ikke fakturert) 6 002 725 G Faktisk belastede administrasjons- og forvaltingskostnader (A+B+C+F) Tabell 3 Kostnader i KLP basert på kontoføring 2013 De rene fakturerte administrasjonskostnader utgjør A + E i tabellen over = NOK 10 977 304. Dette tilsvarer ca. 0,26 % av premiereserven i KLP som var NOK 4,2 milliarder pr 31 12 2013. Basert på vår markedserfaring vil en «nøkkelferdig» pensjonskasse av samme størrelse ha en vesentlig lavere administrasjonskostnad. 21 250 821 De synlige kapitalforvaltningskostnadene i KLP utgjør 0,07% av forvaltningskapitalen. Gabler legger til grunn at kapitalforvaltningskostnadene i en pensjonskasse vil ligge mellom 0,15 0,20 % av forvaltningskapitalen avhengig av aktivafordeling og om man velger aktiv forvaltning eller indeksforvaltning. Rentegarantikostnaden i KLP på NOK 5,5 millioner. (C i tabellen) ville i en pensjonskasse i praksis være lik 0 da midlene ikke forsvinner ut av ordningen, men inngår i teknisk resultat i en pensjonskasse og overskudd/underskudd tilføres/belastes egenkapitalen i pensjonskassen. For en kommune vil det være fordelaktig å betale liten eller ingen rentegarantipremie og i stedet dekke eventuelle underskudd fra egenkapitalen. Dette er fordi kommunen ikke er skattepliktig. I en pensjonskasse kommer i tillegg årlige utgifter til styrehonorar mv. på om lag NOK 0,5 mill. Samlet sett vil direkte kostnader ved å drifte egen pensjonskasse forventes å ligge på om lag NOK 10-12 mill årlig, en besparelse på NOK 9 11 mill. I KLP kommer i tillegg årlig egenkapitaltilskudd på 0,3% av reserven (NOK 12,5 mill). 46

6.4 Totalregnskap for pensjonsordningen Totalregnskap for pensjonsordningen gir en historisk oversikt over om kunden har vært en netto bidragsyter eller mottager i forsikringsfellesskapet. Rene kostnader og finansavkastningsforskjeller er holdt utenom. Det er nedenfor satt opp et regnskap for Stavangers pensjonsordninger i KLP som om det var en bankkonto. Totalavkastningen vil da være: Inngående balanse - Utbetalte pensjoner + Forfalt premie - Administrasjonskostnader +/- Overførte reserver + Avkastning = Utgående balanse Det beregnes så en gjennomsnittssaldo og en totalavkastning på pensjonsmidlene. For å isolere den forsikringsmessige effekten beregnes differansen mellom oppnådd totalavkastning og oppgitt bokført avkastning. Figur 24A Effekt av forsikringsfellesskap 2011-2013 Stavanger kommune Dersom totalavkastningen er høyere enn bokført avkastning blir Stavanger tilført midler fra felleskapet. Dersom totalavkastningen er lavere, subsidierer Stavanger fellesskapet, og ville hatt økonomisk fordel av egen pensjonskasse. En kunde kan bevege seg på begge sider av denne skalaen fra år til år. Stavanger er en stor kommune og det er derfor forventet at resultatene vil være relativt stabile over tid. Oversikten i figuren over viser de faktiske beløp i henhold til kontoføringsinformasjonen og årsoppgjørene som Stavanger har bidratt med til det forsikringsfelleskapet selskapene har vært en del av i KLP. Regnestykket viser at Stavanger har et akkumulert «tap» ved forsikring i KLP på NOK 498 47

mill for perioden 2010-2013 9. Når den samme analysen anvendes for de ulike enheter med egen kontoføring, er bildet annerledes. De fleste mindre enhetene i kommunen har en totalavkastning som er høyere enn bokført avkastning. Stavanger Byggdrift skiller seg ut ved at det er tilført 19 millioner i reserver på grunn av forsikringshendelser. I sum hadde enhetene inklusive folkevalgte en akkumulert gevinst på 25 millioner for 2013 som er illustrert i figuren nedenfor. Figur 253B Effekt av forsikringsfellesskap 2013 Stavanger kommunes enheter Gjennomgangen av kontoføringene understreker en av de grunnleggende forskjellene mellom forsikret løsning og egen pensjonskasse. I en egen pensjonskasse vil man til enhver tid kunne redegjøre for pensjonskassens eiendeler og pengebevegelser ned til hver enkelt krone. Kvaliteten på kontoføringene har blitt bedre med årene, og etter at overskuddsdelingen i livsforsikring ble avskaffet ved at ny forsikringsvirksomhetslov ble innført i 2008, har kontoføringen blitt mer fullstendig. Når det gjelder regnskapsføring av pensjonsforpliktelser (NRS-beregninger) kan Stavanger med egen pensjonskasse velge bedre tilpassede forutsetninger enn i fellesordningen i KLP, noe som kan bidra til lavere regnskapsførte pensjonsforpliktelser. 9 Talloppstillingen legger til grunn at posten «overførte premiereserver gjennom året» (av KLP definert som: summen av effekten av tariffomregninger, fusjoner og flytting gjennom året samt refusjoner som mottas fra andre pensjonsinnretninger) er midler som ikke stammer fra noen av Stavangers utjevningsordninger i KLP, men tilføres fra eksterne kilder. Selv om alle overførte reserver hadde vært generert innenfor utjevningssystemet ville Stavanger kommune likevel hatt et netto «tap» ved forsikring på NOK 196 mill for perioden 2010-2013. 48

6.5 Finansavkastning Livsforsikringsselskapene hadde i 2013 fordel av positiv utvikling i finansmarkedene. God utvikling i aksjemarkedene førte til bedret avkastning for både kunder og selskap. De globale aksjemarkedene steg, samtidig som risikopåslagene for obligasjoner ble redusert. På den annen side nådde de lange risikofrie rentene svært lave nivåer i løpet av året. Dette skaper på sikt en utfordring for selskapene med å oppfylle rentegarantien som er stilt overfor mange av deres kunder. Innenfor offentlig pensjon har tøffe rammevilkår og hard konkurransesituasjon ført til at både DNB og Storebrand har besluttet å avvikle sin virksomhet. KLP er nå det eneste livselskapet som tilbyr offentlig tjenestepensjon. 6.5.1 Historisk avkastning i livselskap og pensjonskasser Tabellen under viser forvaltningskapital og verdijustert avkastning i 2013 for de fem største norske livsforsikringsselskapene. Livsforsikringsselskap Forvaltningskapital Verdijustert avkastning KLP 339,6 mrd. 6,7 % DNB Livsforsikring 290,7 mrd. 5,1 % Storebrand Livsforsikring 249,2 mrd. 4,6 % Nordea Livsforsikring 73,3 mrd. 5,9 % Sparebank 1 Livsforsikring 33,1 mrd. 8,1 % Gjennomsnittlig avkastning blant de fem var 6,1 prosent. Sparebank 1 Livsforsikring leverte det sterkeste avkastningsresultatet, fulgt av KLP. Livsforsikringsselskap Kundebuffer Aksjeandel KLP 7,4 % 16,9 % DNB Livsforsikring 3,3 % 7,7 % Storebrand Livsforsikring 4,5 % 12,4 % Nordea Livsforsikring 4,5 % 7,6 % Sparebank 1 Livsforsikring 7,8 % 13,5 % Rentegarantien gjør at livselskapene må beskytte egenkapitalen for årlige tap. Dette fører til at livselskapene ofte vil opptre medsyklisk i aksjemarkedet, hvor de vekter seg ned i aksjer ved fallende aksjekurser, og vekter seg opp i aksjer ved stigende aksjekurser. Som en konsekvens av et sterkt år i aksjemarkedene ble kundebufferne ytterligere styrket hos de fleste selskapene, bortsett fra KLP hvor kundebufferen falt fra 7,9% til 7,4%. Samtidig har flertallet av selskapene økt aksjeandelen noe, bortsett fra DNB og Nordea som har redusert aksjeandelen med omtrent ett prosentpoeng. Sparebank 1 og KLP er selskapene med høyest kundebuffer, hvilket gjør dem noe bedre skodd enn de andre aktørene til å ta risiko og stå imot nedturer i aksjemarkedet. Man ser en tydelig sammenheng mellom kundebuffer og aksjeandel, hvor aksjeandelen hos livselskapene er lavere dess lavere kundebufferen er. 49

Avkastning Sammenligner man livselskapenes verdijusterte avkastning med pensjonskassenes (private og kommunale) verdijusterte avkastning over tid ser man at pensjonskassene i snitt har levert noe bedre resultater enn livselskapene har gjort. Dette illustreres i figuren under. 15% Historisk avkastning i pensjonsforetak 10% 5% 6,8 % 5,7 % 0% -5% -10% Private og kommunale pensjonskasser Snitt pensjonskasser Livselskap Snitt livselskap Kilde: Finans Norge/Finanstilsynet 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Man ser at pensjonskassene har levert en årlig meravkastning i forhold til livselskapene på 1,1 prosentpoeng. Som en tommelfingerregel sier man at 1 % årlig meravkastning betyr 20 % lavere årlig pensjonspremie. Dersom man sammenligner de kommunale pensjonskassenes verdijusterte avkastning med de største livselskapene, ser bildet noe annerledes ut. Figuren nedenfor viser indeksert utvikling i verdijustert avkastning for snittet av kommunale pensjonskasser og de største livselskapene tilbake til 2003. 200,0 190,0 180,0 170,0 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Indeksert verdiutvikling pensjonsforetak, 2003-2013 Storebrand DNB KLP Kommunale pensjonskasser Kilde: Finans Norge/Finanstilsynet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 50