Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU



Like dokumenter
GANGHASTIGHET. Indikator på helse og funksjon

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Eksempel på digital løsning

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Samleskjema for artikler

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Kurs i Stressmestring

Statusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Rehabilitering hva virker??

The Trondheim Hip Fracture Trial

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Rehabilitering av voksne med CP

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Slagrehabilitering 2013

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Bred geriatrisk utredning og behandling

Geriatri. Jurek 2016

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Innovasjon hva er kriteriene?

Risør Frisklivssentral

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Årsaker til fall hos eldre

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fysisk aktivitet for personer med demens

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.


Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Helsetjeneste på tvers og sammen

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Invitasjon. OSLO september konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. Foto: OUS / Anders Bayer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Ergoterapi og demensutredning

Hensikten med evaluering av hverdagsrehabilitering er todelt:

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Tavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE

Transkript:

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1

Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en å evaluere Praktisk egnethet Tolkbarhet, ressursbruk og toleranse hos testperson Responsiveness Evne til å fange opp endring over tid 2

Ulike aspekt av funksjon og helse ulike verktøy «Objektive» tester: Medisinske tester Fysisk funksjonstester Kognitiv funksjon Aktivitetsmålere Selvrapportert funksjon og helse: Helserelatert livskvalitet Depresjon Frykt for å falle Fatigue Helseøkonomi: Tjenesteforbruk Reinnleggelser Sykehjem Fall/død Qualisys (kvalitetsjusterte leveår) Prosess, endrings verktøy: Målsetting, evaluere mål Sikre brukermedvirkning 3

Selvrapportert funksjon vs. «objektive» tester Liten sammenheng ml. fysiske tester og selvrapportert funksjon Hos eldre er selvrapportert helsestatus relativt stabil over tid, samtidig som funksjonsmål viser redusert funksjon Selvrapport påvirkes av ytre faktorer, psykologiske og emosjonelle faktorer Farag I, 2012 4

Jeg er like rask som før, men det tar lengre tid! Arne Næss 5

«Can do and do do»? Forutsetninger og begrensninger Aktivitet og deltagelse 6

Tidsaspekt Kortidseffekt, langtidseffekt av tiltak Ulike mål fanger opp effekt på ulike tidspunkt Skrøpelige eldre trenger lengre tid 7

Målgruppe - Frailty 8

Målgruppe - sårbare eldre Clegg,Rockwood, Lancet 2013 9

Markører for sårbarhet (Frailty) Redusert deltagelse/aktivitetsnivå (reise, dra på hytten, gå i marka, sosialt) Redusert utendørsmobilitet (redd for føre, distanse, lyskryss/trafikk, offentlig transport) Mild kognitiv svikt redusert initiativ, motivasjon (Lettere «stresset» av ting utenom rutine, økonomi, innkjøp, hygiene) Langsom, ustø gange Redusert muskelstyrke/power Redusert energinivå/fatigue Gjentatte infeksjoner Fall Vekttap uten klar årsak, sarcopeni Svingende funksjon 10

11 Liu-Ambrose 2012

Ganghastighet predikerer: Død Funksjonstap Sykehusinnleggelser, institusjonsbehov Demens Fall 12

Vitalitets tegn 13 Lusardi 2012

How fast does the Grim Reaper walk? Stanaway FF, Gnjidic D, Blyth FM, Le Couteur DG, Naganathan V, Waite L, et al. How fast does the Grim Reaper walk? Receiver operating characteristics curve analysis in healthy men aged 70 and over. BMJ 2011;343:d7679. 14

Lusardi 2009, oversatt og bearbeidet av Mona Aaslund 2012 15

Responsiveness Klinisk meningsfull endring: 0.1 m /sek På tvers av studier, ulike populasjoner, ulike gangtester og ulike måter å beregne responsiveness på Chui et al. 2012 Endring på 0.1 m/sec gir 12% økt overlevelse Studenski et al 2011 En reduksjon i hastighet på mer enn 0.15 m/sek pr år var forbundet med økt fallrisiko Quach et al. 2011 16

Klinisk relevans En bedring på 0.1 m/sek er klinisk relevant og betyr effekt av tiltak, bedret helsetilstand og funksjon En reduksjon på 0.1 m/sek er varsko om redusert helse, fallende funksjon behov for utredning 17

Klinisk nytte Kategorisering av målgrupper Identifisere risiko grupper Relateres til ADL og mobilitet, beskrive funksjon Følge helsetilstand, fange opp endring og sette inn tiltak raskt Måle effekt av rehabilitering og forebyggende tiltak. 18

Klinisk nytte - Informasjonsoverføring Intuitivt mål, formidlingsverdi Klare grenseverdier, lett å tolke Egnet til bruk på tvers av tjenestenivå Sykehus Rehabilitering Poliklinisk Hjemmeboende 19

Ganghastighet i vanlig tempo Robust mål Enkelt mål Sensitivt måi 20

Ikke et spesifikt mål Sier ikke noe om hva som er årsak eller hvilke tiltak som er relevante Indikerer behov for videre utredning Sier ikke hvilke tiltak som evt. har hatt effekt Sier noe om den tverrfaglige pakken 21

Short Physical Performance Battery www.grc.nia.nih.gov/branches/ledb/sppb/index.htm 22 SPPB 22

2. Ganghastighet 1 p: < 0.46 m/sec 2 p: 0.46-0.65 m/sec 3 p :0.66-0.83 m/sec 4 p: > 0.83 m/sec 23

24

3. Reise seg fra stol 5 reps 25 SPPB 25

Sit-to-Stand Grunnleggende funksjon for å mestre hverdagsaktiviteter Gir informasjon om: Styrke, power Balanse kontroll Evne til planlegging Ta instruksjon Kapasitet 26

Short Physical Performance Battery (SPPB) Poeng skala basert tid 0-4 på hver delskala (basert på quartiler), 12 beste totalscore Gir en score for de som ikke klarer deler av testen Ganghastighet kan rapporteres som eget mål Tolkning Risiko for funksjonsvikt: 10 poeng Funksjonssvikt, ADL : 8 poeng Klinisk meningsfull endring 1 poeng 27

Praktisk gjennomførbarhet: Krever minimalt med utstyr og plass Lite tidskrevende Egnet gjennom hele tiltakskjeden Relativt uavhengig av funksjonsnivå Krever lite opplæring 28

SPPB el ganghastighet? Deltester med relevans for hverdagsaktiviteter: Reise og sette seg (styrke i bena, evne til å planlegge, balansekontroll) Statisk balanse (evne til å holde en stilling) Gange (generell helse og dynamisk balansekontroll) Totalscore gir noe bedre prediksjonsevne enn ganghastighet alene Krever lite ekstra innsats og gir tilleggsinformasjon Ganghastighet kan/bør rapporteres som eget mål 29

30

31

Nettressurser: Ganghastighet: http://fysioterapeuten.no/fag-og-vitenskap/fagartikler/foretrukketganghastighet-testen-som-forteller-alt-om-eldre-mennesker Ganghastighet(Studenski): http://www.youtube.com.watch?v=mrdv6ndlome SPPB: http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-geriatrisk-forening/nyheter/2013/sppb-panorsk SPPB: http://fysioterapeuten.no/fag-og-vitenskap/fagartikler/norsk-oversettelse-av-short- Physical-Performance-Battery-SPPB Short Physical Performance Battery(SPPB):http://www.grc.nia.nih.gov/branches/ledb/sppb/ 32

Oppsummering! Behov for konsensus om noen basis kartleggingsverktøy, basert på klare definisjoner av målgruppe og hensikt med tiltak. Ganghastighet er egnert til: til å identifisere sårbare grupper (før etablert funksjonssvikt) til å fange opp endring i helse og funksjons på et tidlig stadium rask igangsetting av tiltak til evaluere effekt av tiltak (tverrfaglig innsats) til kommunikasjon på tvers av nivå og fag SPPB gir nyttig tilleggsinformasjon med liten ekstra innsats 33

Takk for oppmerksomheten! 34